PROSPEKT I FORBINDELSE MED GARANTERT FORTRINNSRETTSEMISJON
PROSPEKT I FORBINDELSE MED GARANTERT FORTRINNSRETTSEMISJON
Tilbud om deltakelse i garantert fortrinnsrettsemisjon med utstedelse av 1 000 000 nye egenkapitalbevis i Grong Sparebank til tegningskurs NOK 110 per egenkapitalbevis.
Eiere av egenkapitalbevis per utløpet av 20. april 2022 som er registrert i Euronext Securities Oslo per utløpet av 22. april 2022 vil motta tegningsretter i fortrinnsrettsemisjonen.
TEGNINGSPERIODE FOR FORTRINNSRETTSEMISJONEN
Fra 2. juni 2022 kl. 09:00 til og med 17. juni 2022 kl. 16:30 (norsk tid)
HANDEL I TEGNINGSRETTER
Fra 2. juni 2022 kl. 09:00 til og med 13. juni 2022 kl. 16:30 (norsk tid)
TEGNINGSRETTER SOM IKKE ER BENYTTET TIL Å TEGNE NYE EGENKAPITALBEVIS I BANKEN ELLER ER SOLGT INNEN UTLØPET AV TEGNINGSPERIODEN, VIL VÆRE UTEN VERDI OG BORTFALLE UTEN KOMPENSASJON TIL EIEREN.
TILRETTELEGGER
31. mai 2022
VIKTIG INFORMASJON
Vennligst se kapittel 12 "Definisjoner og ordliste" for en nærmere forklaring av definerte begreper i dette prospektet ("Prospektet"), som også får anvendelse på Prospektets forside.
Prospektet er utarbeidet av Grong Sparebank ("Banken") i henhold til Verdipapirhandelloven og tilhørende lovgivning, herunder Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni 2017 om prospekt som skal offentliggjøres ved tilbud av verdipapirer til offentligheten eller ved opptak til handel på regulert marked ("Prospektforordningen") for å gi informasjon om Banken og dens virksomhet i forbindelse med (i) tilbud om deltakelse i en garantert fortrinnsrettsemisjon med utstedelse av 1 000 000 nye egenkapitalbevis i Banken ("Nye Egenkapitalbevis") med pålydende NOK 100 til tegningskurs NOK 110 ("Tegningskursen") per Nye Egenkapitalbevis ("Fortrinnsrettsemisjonen"). I forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen vil det utstedes inntil 1 000 000 tegningsretter til eiere av egenkapitalbevis per utløpet av 20. april 2022 som registrert i Euronext Securities Oslo per utløpet av 22. april ("Tegningsretter"). Prospektet er kontrollert og godkjent av Finanstilsynet den 31. mai 2022 i samsvar med Prospektforordningen artikkel 20 og er gyldig i 12 måneder fra godkjennelsestidspunktet etter Prospektforordningen artikkel 12.
Fortrinnsrettsemisjonen er nærmere beskrevet i dette Prospektet, se særlig kapittel 4 "Om Fortrinnsrettsemisjonen".
Banken har gitt informasjonen i dette Prospektet for å gi informasjon om Banken og informere Eksisterende Egenkapitalbeviseiere (som definert i kapittel 4.2) og andre potensielle tegnere av Nye Egenkapitalbevis om Fortrinnsrettsemisjonen.
Henvendelser vedrørende Prospektet skal rettes til Banken eller til tilretteleggeren som er Norne Securities AS ("Tilretteleggeren"). Ingen andre personer er autorisert til å gi informasjon om Banken i tilknytning til Fortrinnsrettsemisjonen eller Prospektet.
En investering i Banken er forbundet med risiko. Potensielle investorer oppfordres til å gjennomgå og vurdere risikofaktorene inntatt i kapittel 2 "Risikofaktorer" i tillegg til øvrig informasjon i Prospektet før det foretas en investeringsbeslutning. En investering i Banken egner seg bare for investorer som forstår risikofaktorene forbundet med denne type investering og som tåler et tap av hele eller deler av investeringen. Informasjon i Prospektet skal ikke anses som juridisk, forretningsmessig eller skattemessig rådgivning. Investorer må foreta sin egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene er egnet for den aktuelle investor. Hver potensielle investor bør konferere med egen juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridiske, forretningsmessige eller skattemessige råd.
TEGNINGSRETTER SOM IKKE ER BENYTTET TIL Å TEGNE NYE EGENKAPITALBEVIS I BANKEN INNEN UTLØPET AV TEGNINGSPERIODEN, ELLER ER SOLGT FØR HANDEL I TEGNINGSRETTER AVSLUTTES DEN 13. JUNI 2022 KLOKKEN
16.30 (NORSK TID), VIL VÆRE UTEN VERDI OG BORTFALLE UTEN KOMPENSASJON TIL EIEREN.
Distribusjon av Prospektet er underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Med unntak av kontroll og godkjenning av prospektet fra Finanstilsynet som nevnt over, er det ikke gjort tiltak for å tillate distribusjon av Prospektet i noen jurisdiksjon hvor særskilte tiltak kreves. Enhver som mottar Prospektet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, slike restriksjoner. De Nye Egenkapitalbevisene tilbys bare i jurisdiksjoner hvor tilbud av de Nye Egenkapitalbevisene (i henhold til utøvelse av Tegningsretter eller på annen måte) lovlig kan gjøres, og bare til personer som lovlig kan motta slikt tilbud.
Det kan ha forekommet endringer i forhold som påvirker Banken etter datoen for Prospektet ("Prospektdatoen"). Distribusjon av Prospektet skal ikke under noen omstendighet anses å gi uttrykk for at informasjonen i Prospektet er korrekt på et tidspunkt etter datoen for Prospektet, eller at det ikke senere har skjedd endringer i Bankens forhold. Banken har ikke til hensikt, og påtar seg ingen forpliktelse til, utover det som kreves av lov, å oppdatere eller korrigere informasjon i Prospektet. I henhold til Verdipapirhandelloven § 7-1 jf. Prospektforordningen artikkel 23 vil enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av de Nye Egenkapitalbevisene, og som fremkommer mellom tidspunktet for godkjennelsen av Prospektet og tidspunktet for når tegningsperioden for de Nye Egenkapitalbevisene avsluttes, fremgå av et tillegg til Prospektet.
Prospektet er underlagt norsk rett, og eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Prospektet vil være underlagt norske domstoler med Trøndelag tingrett som verneting.
Important information to investors outside of Norway
The distribution of this prospectus (the "Prospectus") into jurisdictions other than Norway may be restricted by law. Persons into whose possession this Prospectus comes should inform themselves about and observe any such restrictions. Any failure to comply with these restrictions may constitute a violation of the securities laws of any such jurisdiction.
This Prospectus is not for distribution, directly or indirectly, in or into the United States (including its territories and possessions, any State of the United States and the District of Columbia), Canada, Australia, Japan or Hong Kong or any other jurisdiction where such distribution is not lawful. This Prospectus does not constitute or form a part of any offer or solicitation to purchase or subscribe for securities in the United States or in any other jurisdiction where such offer or solicitation would be unlawful.
The contemplated issue of ordinary equity certificates ("Equity Certificates") in Grong Sparebank (the "Rights Issue"), the exercise or sale of subscription rights contemplated to be issued in the Rights Issue (the "Rights") and the subscription or purchase of Equity Certificates or Rights are subject to specific legal or regulatory restrictions in certain jurisdictions. Grong Sparebank assumes no responsibility in the event there is a violation by any person of such restrictions.
The Equity Certificates mentioned herein have not been, and will not be, registered under the U.S. Securities Act of 1933, as amended, (the "Securities Act") or with any securities regulatory authority of any state or other jurisdiction in the United States, and may not be offered or sold within the United States except to QIBs in reliance on an exemption from the registration requirements of the U.S. Securities Act, or outside the United States in compliance with Regulation S.
This Prospectus is subject to Norwegian law, and any dispute arising in respect of this Prospectus is subject to the exclusive jurisdiction of the Norwegian courts with Trøndelag district court as legal venue in the first instance.
GDPR (The General Data Protection Regulation) and the Norwegian Data Protection Act of 15 June 2018/Data Protection
As data controllers, the Manager processes personal data to deliver the products and services that are agreed between the parties and for other purposes, such as to comply with laws and other regulations. The personal data will be processed as long as necessary for the purposes, and will subsequently be deleted unless there is a statutory duty to keep it. For detailed information on the Manager’s processing of personal data, please review the Manager’s privacy policy, which is available on its website or by contacting the Manager. The privacy policy contains information about the rights in connection with the processing of personal data, such as the access to information, rectification, data portability, etc. If the applicant is a corporate customer, such customer shall forward the Manager’s privacy policy to the individuals whose personal data it discloses to the Manager.
Information to distributors
Solely for the purposes of the product governance requirements contained within: (a) EU Directive 2014/65/EU on markets in financial instruments, as amended ("MiFID II"); (b) Articles 9 and 10 of Commission Delegated Directive (EU) 2017/593 supplementing MiFID II; and (c) local implementing measures (together, the "Product Governance Requirements"), and disclaiming all and any liability, which any "manufacturer" (for the purposes of the Product Governance Requirements) may otherwise have with respect thereto, the Equity Certificates have been subject to a product approval process, which has determined that they each are: (i) compatible with an end target market of retail investors and investors who meet the criteria of professional clients and eligible counterparties, each as defined in MiFID II (the "Positive Target Market"); and (ii) eligible for distribution through all distribution channels as are permitted by XxXXX XX (the "Appropriate Channels for Distribution"). Distributors should note that: the price of the equity certificate may decline and investors could lose all or part of their investment; the Equity Certificates offer no guaranteed income and no capital protection; and an investment in the Equity Certificates is compatible only with investors who do not need a guaranteed income or capital protection, who (either alone or in conjunction with an appropriate financial or other adviser) are capable of evaluating the merits and risks of such an investment and who have sufficient resources to be able to bear any losses that may result therefrom. Conversely, an investment in the Equity Certificates is not compatible with investors looking for full capital protection or full repayment of the amount invested or having no risk tolerance, or investors requiring a fully guaranteed income or fully predictable return profile (the "Negative Target Market", and, together with the Positive Target Market, the "Target Market Assessment"). The Target Market Assessment is without prejudice to the requirements of any contractual, legal or regulatory selling restrictions in relation to the Rights Issue. For the avoidance of doubt, the Target Market Assessment does not constitute: (a) an assessment
of suitability or appropriateness for the purposes of XxXXX XX; or (b) a recommendation to any investor or group of investors to invest in, or purchase, or take any other action whatsoever with respect to the Equity Certificates. Each distributor is responsible for undertaking its own target market assessment in respect of the Equity Certificates and determining appropriate distribution channels.
INNHOLDSFORTEGNELSE
2.1. Utviklingen i verdipapirmarkedet, økonomisk utvikling og endring i
2.2. Forretningsmessig risiko 16
2.3. Annen risiko relatert tIl egenkapitalbevisene 20
3.2. Tredjepartsinformasjon 22
3.3. Fremtidsrettede uttalelser 22
4. OM FORTRINNSRETTSEMISJONEN 23
4.1. Formålet med emisjonene 23
4.2. oversikt over Fortrinnsrettsemisjonen 23
4.3. Xxxxxxxx for egenkapitalbevis i Emisjonene 32
4.4. Levering av Nye Egenkapitalbevis i Emisjonen 33
4.6. Euronext Securities Oslo-registrering og registrering på Euronext Growth Oslo 34
4.7. Rettigheter tilknyttet de Nye Egenkapitalbevisene 34
4.8. Vedtektsfestet eierandelskapital etter emisjonene 34
4.13. Fysiske og juridiske personers interesser i Fortrinnsrettsemisjonen 35
4.14. Deltakelse fra større egenkapitalbeviseiere og medlemmer av Bankens styre, ledelse
eller tilsynsorganer i Fortrinns-rettsemisjonen 35
4.15. Rådgivere i Fortrinnsrettsemisjonen 35
4.16. Lovvalg og jurisdiksjon 36
5.3. Visjon og forretningsidé 38
5.4. Selskapsstruktur og Datterselskaper 41
5.8. Ledelse og styrings- og kontrollorganer 45
5.14. Forskning og utvikling 67
5.15. PATENTER, LISENSER, MV 67
6. KONKURRANSE OG STRUKTUR I BANKNÆRINGEN 71
6.1. Bank og finanssektoren i Norge 71
7.2. Nærmere beskrivelse av regnskapstallene 79
7.3. Kapitalisering, ansvarlig kapital og gjeldsforpliktelser 81
7.4. ALTERNATIVE RESULTATMÅL ("APM") 84
7.5. Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling 85
8. EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE 87
8.1. Eierandelskapital - oversikt 87
8.3. Konvertible lån og tegningsrettigheter 87
8.8. Regler om pliktig tilbud 88
8.9. Regler om tvangsinnløsning av egenkapitalbevis 88
8.10. Flaggepliktige handler 88
8.11. Offentlige oppkjøpstilbud 88
8.12. Største egenkapitalbeviseiere i grong Sparebank 88
9. RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER 91
9.1. Beskrivelse av egenkapitalbevis som verdipapir 91
9.2. Lovregulering av sparebanker 95
10. SKATTEMESSIGE FORHOLD 103
10.1. Innledning 103
10.2. Generelt 103
10.3. Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge 103
10.4. Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet 104
11. ANNEN INFORMASJON 106
11.1. Dokumenter til gjennomsyn 106
11.2. Kryssreferanseliste 106
12. DEFINISJONER OG ORDLISTE 108
VEDLEGG
Vedlegg 1: Vedtekter 103
Vedlegg 2: Tegningsblankett for Fortrinnsrettsmisjonen 108
Sammendraget består av innholdskrav som angitt i Prospektforordningen artikkel 7.
Del A — Introduksjon | |
Navn og ISIN på verdipapirene | Egenkapitalbevisene som utstedes i Fortrinnsrettsemisjonen vil få samme ISIN som eksisterende egenkapitalbevis i Grong Sparebank, ISIN NO 0010636491. |
Identitet og kontaktinformasjon til utsteder, inkludert LEI- nummer | Utsteders navn er Grong Sparebank, Xxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxx. Bankens hjemmeside er xxxxx://xxxxx-xxxxxxxxx.xx, og det er mulig å kontakte Banken på telefon 00 00 00 00 og e-post xxxxxxxxx@xxxxx-xxxxxxxxx.xx Grong Sparebank har LEI-nr. 5967007LIEEXZX66T412. |
Identitet og kontaktdetaljer til prospektmyndigheten som har kontrollert og godkjent prospektet | Finanstilsynet, org. nr. 000 000 000, er prospektmyndighet og har besøksadresse Xxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx, telefonnummer 00 00 00 00 og e-postadresse xxxx@xxxxxxxxxxxxxx.xx |
Dato for godkjenning av prospektet | Prospektet ble godkjent av Finanstilsynet 31. mai 2022. |
Advarsler | Investor advares herved om følgende: a) Dette sammendraget bør leses som en innledning til Prospektet. b) En eventuell beslutning om å investere i verdipapirene bør baseres på investors vurdering av hele Prospektet. c) Investor kan tape hele eller deler av den investerte kapitalen. d) Dersom et krav i forbindelse med opplysningene i Prospektet bringes inn for en domstol, kan den investoren som er saksøker i henhold til nasjonal rett, måtte betale kostnadene for å oversette Prospektet før rettergang innledes. e) Erstatningsansvar påhviler bare personene som har framlagt sammendraget, herunder eventuelle oversettelser av det, men bare dersom sammendraget er villedende, unøyaktig eller i uoverensstemmelse med de andre delene av Prospektet, eller dersom det ikke, lest sammen med de andre delene av Prospektet, gir nøkkelopplysninger for å hjelpe investorer når de vurderer om de skal investere i egenkapitalbevisene utstedt i Fortrinnsrettsemisjonen. |
Del B – Nøkkelinformasjon om utsteder | |
Hvem er utsteder av verdipapirene? | |
Foretaksnavn | Utsteders foretaksnavn er Grong Sparebank. Konsernet består av morbanken Grong Sparebank og følgende heleide datterselskaper eller tilknyttede selskap: - Boli Eiendomsmegling AS - IN-Vest AS - Namdal Investor AS - Forsikring Helgeland AS |
Jurisdiksjon, selskapsform, LEI- nummer og hvilken lovgivning utsteder er underlagt | Banken er en norsk sparebank, etablert i Norge, og registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 000 000 000. Bankens LEI-nr. er 5967007LIEEXZX66T412. Banken er etablert i henhold til og underlagt bestemmelsene i Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Banken opererer i Norge og reguleres av norsk rett. |
En beskrivelse av utsteders hovedvirksomhet | Banken hadde per 31. desember 2021 en forvaltningskapital på omkring NOK 7,9 mrd og en forretningskapital på NOK 10,7 mrd. Banken har fem kontorer i henholdsvis Grong, Namsos, Steinkjer, Mosjøen og Rørvik. Grong Sparebank driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Virksomheten er inndelt i to segmenter: privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Bankens aktivitet er i all hovedsak begrenset til norddelen av Trøndelag og sørdelen av Helgeland. For privatmarked, tilbyr Banken flere utlån, herunder de fleste lånetyper som annuitetslån og serielån med flytende og fast rente. Til næringslivet |
tilbyr Banken kassekreditter, lån, garantier mv. I tillegg tilbys forsikringsprodukter, fond og andre spareprodukter. | |||
Største egenkapitalbeviseiere og direkte/indirekte kontroll | Så vidt Banken er kjent med, har ikke Banken per Prospektdatoen eiere som eier over 5 % av egenkapitalbevisene utstedt i Banken. Banken er per dato for Prospektet ikke kjent med at noen, eller noen konsolidert gruppe, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer Banken. Det er for øvrig ikke mulig å kontrollere en sparebank. | ||
Nøkkelpersoner | Bankens ledergruppe består av Xxx Xxxxxx Xxxxx, Xxxxx Xxxxxxx, Xxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx, Xxx Xxxx Xxxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx. | ||
Revisor | Bankens revisor er KPMG AS, org. nr. 935 174 627, og med forretningsadresse Xxxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx. | ||
Hva er utsteders finansielle nøkkeltall? | |||
Utvalgte historiske finansielle nøkkeltall | Tabellene nedenfor viser Bankens konsoliderte (i) resultatregnskap, (ii) balanser, og (iii) kontantstrømoppstillinger per 31. desember 2021 og 31. desember 2020. Tallene er hentet fra Bankens reviderte årsregnskap. | ||
Resultatregnskap (konsern) | |||
Revidert Revidert | |||
(NOK millioner) 31.12.2021 31.12.2020 | |||
Renteinntekter og lignende inntekter | 179,3 | 200,1 | |
Rentekostnader og lignende kostnader | -47,3 | -71,3 | |
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 132,0 | 128,8 | |
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 67,8 | 62,4 | |
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | -2,8 | -3,0 | |
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 16,8 | 16,5 | |
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 3,4 | 12,2 | |
Andre driftsinntekter | 0,9 | 2,2 | |
Netto driftsinntekter | 86,2 | 90,3 | |
Lønn og andre personalkostnader | -57,2 | -56,2 | |
Andre driftskostnader | -49,6 | -48,4 | |
Av-/nedskrivninger, verdiendringer og gevinst/tap på ikke-finansielle eiendeler | -8,6 | 7,1 | |
Sum driftskostnader | 115,4 | 97,5 | |
Resultat før tap | 102,8 | 121,6 | |
Kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer | 5,7 | -14,0 | |
Resultat før skatt | 108,5 | 107,5 | |
Skatt på ordinært resultat | 22,7 | 20,1 | |
Resultat av ordinær drift etter skatt | 85,9 | 87,4 | |
Balanse (konsern)
Konsern inkl foreløpig disponering | Revidert | Revidert | ||
(NOK millioner) | 31.12.2021 | 31.12.2020 | ||
Kontanter og fordringer på sentralbanker | 76,2 | 6,4 | ||
Netto utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 73,5 | 196,4 | ||
Netto utlån til og fordringer på kunder | 6 848,7 | 6 099,5 |
Rentebærende verdipapirer | 546,7 | 626,5 | |
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 287,4 | 257,9 | |
Eierinteresser i tilknyttede selskaper | 2,2 | 2,2 | |
Eierinteresser i konsernselskap | 9,4 | 9,4 | |
Immaterielle eiendeler | 1,9 | 3,7 | |
Varige driftsmidler | 46,3 | 4,7 | |
Andre eiendeler | 18,5 | 14,6 | |
Sum Eiendeler | 7 910,8 | 7 221,3 | |
Innskudd og andre innlån fra kunder | 5 456,3 | 5 115,0 | |
Xxxxx stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 327,3 | 1 151,7 | |
Finansielle derivater | 0,3 | 0,7 | |
Annen gjeld | 42,7 | 22,2 | |
Betalbar skatt | 23,3 | 19,1 | |
Avsetninger | 43,8 | 0,9 | |
Ansvarlig lånekapital | 95,5 | 70,3 | |
Xxx Xxxxx | 6 989,2 | 6 379,9 | |
Egenkapitalbeviskapital | 297,2 | 297,2 | |
Overkurs og kompensasjonsfond | 1,0 | 1,0 | |
Fondsobligasjon | 70,0 | 55,0 | |
Sum innskutt egenkapital | 368,2 | 353,2 | |
Utjevningsfond | 73,2 | 55,0 | |
Gavefond | 0,7 | 0,2 | |
Grunnfondet | 450,4 | 407,2 | |
Fond for urealiserte gevinster | 29,2 | 25,8 | |
Sum opptjent egenkapital | 553,5 | 488,2 | |
Sum Egenkapital | 921,7 | 841,4 | |
Sum Xxxxx og Egenkapital | 7 910,8 | 7 221,3 | |
Kontantstrømoppstilling (konsern)
Konsern | Revidert | Revidert | ||
(NOK millioner) | 31.12.2021 | 31.12.2020 | ||
Netto utbetaling av lån til kunder | -743,6 | -353,1 | ||
Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 175,0 | 192,3 | ||
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 341,3 | 372,8 | ||
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -24,5 | -47,2 | ||
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner | - | - | ||
Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner | -0,8 | -0,2 | ||
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | 81,5 | -122,9 | ||
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 5,1 | 7,6 | ||
Netto provisjonsinnbetalinger | 65,1 | 59,3 | ||
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | - | -0,6 | ||
Utbetalinger til drift | -100,2 | -100,1 | ||
Betalt skatt | -19,2 | -18,2 |
Utbetalte gaver | - | -0,1 |
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | -220,3 | -10,2 |
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | -1,8 | -0,3 |
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 0,3 | 30,0 |
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -25,3 | -78,8 |
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | - | 0,9 |
Utbytte fra langsiktige investeringer i verdipapirer | 16,8 | 16,5 |
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | -10,1 | -31,6 |
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | 350,6 | 280,0 |
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld | -175,0 | -290,0 |
Utbetaling av leieforpliktelse | ||
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -15,3 | -21,1 |
Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån | 25,1 | 0,3 |
Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -2,6 | -2,6 |
Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital | 40,0 | - |
Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital | -25,0 | - |
Renter på fondsobligasjon | -2,8 | -2,9 |
Utbytte til egenkapitalbeviseierne | -17,8 | -20,8 |
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | 177,2 | -57,0 |
Netto kontantstrøm for perioden | -53,2 | -98,8 |
Likviditetsbeholdning 1. januar | 203,1 | 301,9 |
Likviditetsbeholdning 31.12 | 149,9 | 203,1 |
Forbehold i revisjonsberetning | Revisor har ikke inntatt forbehold i sine revisjonsberetninger for regnskapsårene som omfattes av dette Prospektet. |
Hvilke hovedrisikofaktorer er spesifikke for utsteder? | |
Hovedrisikofaktorer spesifikke for utsteder | • Risiko for at Bankens inntjening, resultater og evne til å få tilgang til kapital kan påvirkes som følge av negativ utvikling i regional og nasjonal økonomi, • Risiko for at Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillitt i markedet, noe som vil kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling (Omdømmerisiko), • Risiko for at Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter (Konkurransesituasjon), • Banken er underlagt særskilte rammebetingelser som innebærer kostnader og begrensninger for Bankens virksomhet. Dette inkluderer blant annet kapitalkrav. Bankens rentemargin og egenkapitalavkastning vil kunne utsettes for ytterligere press. • Risiko for at Bankens motparter ikke oppfyller sine forpliktelser (kredittrisiko), herunder tap på Bankens utlån og tap som følge av reduksjon av verdien av eller likviditeten i Bankens sikkerhetsobjekter. |
• Likviditetsrisiko for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. • Risiko for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser, herunder for Bankens beholdning av verdipapirer (markedsrisiko). • Risiko for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser, eksempelvis ved svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil i Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. (Operasjonell risiko). • Risiko for marginpress på Bankens rentenetto. • Risiko for at Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter (konkurransesituasjon). • Risiko knyttet til tap av nøkkelpersonell eller manglende evne til å beholde eller tiltrekke seg kompetanse som er nødvendig for virksomheten. • Risiko for at Banken kan bli påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til dette/disse selskap(ene) (eierrisiko). • Risiko for uventede svingninger i inntekter og kostnader i ulike forretnings- eller produktsegmenter. • Systemrisiko som følge av avhengigheter mellom finansforetak. • Risiko i forbindelse med mulige fremtidige strategiske transaksjoner. • Risiko for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter (compliance-risiko). | |
Del C – Nøkkelinformasjon om verdipapirene | |
Hva er hovedtrekkene til verdipapirene som tilbys? | |
Beskrivelse av type og klasse verdipapir som tilbys og/eller noteres, samt ISIN | Prospektet gjelder tilbud om tegning av Egenkapitalbevis utstedt av Grong Sparebank med ISIN NO 0010636491. Banken har kun utstedt én klasse Egenkapitalbevis. Tegningsrettene som skal utstedes i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen vil ha ISIN NO 0012493917. |
Valuta benyttet i tilbudet | Tegningskursen i Fortrinnsrettsemisjonen er angitt i norske kroner (NOK). |
Antall Egenkapitalbevis utstedt og pålydende verdi | Banken har per Prospektdato (før Fortrinnsrettsemisjonen) utstedt 2 972 475 Egenkapitalbevis à NOK 100 fullt innbetalt. |
En beskrivelse av de tilbudte verdipapirenes rettigheter | Egenkapitalbevisene som tilbys i Fortrinnsrettsemisjonen vil ha like rettigheter fra og med registrering i Foretaksregisteret, herunder rett til utbytte som måtte bli besluttet utdelt av generalforsamlingen etter registreringen. Egenkapitalbevisene vil videre være fritt omsettelige. |
Verdipapirenes prioritet i utsteders kapitalstruktur ved insolvens, samt hvilken innvirkning vedtak om krisehåndtering under direktiv 2014/59/EU (BRRD) kan få på investeringen | Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser krisehåndteres eller avvikles gjennom offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 20. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet. Prioritetsrekkefølgen i en sparebank er slik at grunnfondet, gavefondet og utjevningsfondet vil bli nedskrevet forholdsmessig først i tilfelle av avvikling av en sparebank eller ved underskudd i sparebanken. Deretter nedskrives overkursfondet og kompensasjonsfondet. Alle fond i sparebanken – også de som egenkapitalbeviseierne ikke har eierrett til – må med andre ord være tapt i sin helhet før vedtektsfestet eierandelskapital kan angripes. Egenkapital skrives ned før fondsobligasjoner, ansvarlig lån og annen gjeld. Gjennomføringen av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU (BRRD), inntatt i Finansforetaksloven kapittel 20, kan resultere i at investorer taper sine investeringer dersom Banken blir krisehåndtert eller avviklet. Et sentralt hensyn etter BRRD er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved krisehåndtering / avvikling. BRRD åpner for såkalt "bail- in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital. |
Restriksjoner knyttet til omsettelighet | Utover eierbegrensninger og godkjenningskrav ved erverv over visse terskler, hvilket gjelder alle sparebanker, er Bankens Egenkapitalbevis fritt omsettelige. |
Utbyttepolitikk | Grong Sparebank har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir en god og stabil avkastning på Bankens samlede egenkapital. Banken vil, gjennom sin eierpolitikk, bidra til at egenkapitalbeviset fremstår som et attraktivt og likvid finansielt instrument som gir egenkapitalbeviseierne konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondet i samsvar med deres relative andel av Bankens egenkapital. Ved fastsettelse av størrelsen på kontantutbytte og gaver vil det bli tatt hensyn til Bankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behovet for egenkapital. Dersom det i et enkelt år ikke er resultatmessig dekning for et konkurransedyktig utbytte, vil det likevel søkes utbetalt et konkurransemessig utbytte ved overføring av nødvendige midler fra utjevningsfondet. |
På hvilken markedsplass vil verdipapirene bli omsatt? | |
Notering av verdipapirene | Bankens egenkapitalbevis er tatt opp til handel på Euronext Growth Oslo. |
Foreligger det en garanti knyttet til verdipapirene? | |
Informasjon om verdipapirene er tilknyttet noen garanti | Egenkapitalbevisene er ikke tilknyttet noen garanti. Fortrinnsrettsemisjonen er imidlertid garantert av et garantikonsortium (tegningsgaranti), se beskrivelse i D6 nedenfor i sammendraget. |
Hvilke hovedrisikofaktorer er spesifikke for verdipapirene? | |
Spesifikke risikofaktorer knyttet til verdipapirene | Egenkapitalbevisene utstedt av Banken er utsatt for blant annet følgende risikofaktorer: • Generell negativ utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet • Utbyttepolitikk da denne vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning • Begrenset anledning for utenlandske Egenkapitalbeviseiere til å delta i fremtidige emisjoner • Adgangen til å saksøke Banken kan være begrenset etter norsk lov |
Del D – Nøkkelinformasjon om tilbudet | |
På hvilke vilkår kan jeg investere i verdipapirene, og hva er tidsplanen for tilbudet? | |
Vilkårene for tilbudet | Under følger et sammendrag av de viktigste vilkårene for Fortrinnsrettsemisjonen: Størrelse 1 000 000 Nye Egenkapitalbevis. Brutto ca. NOK 110 millioner. emisjonsproveny Tegningskurs NOK 110 per Egenkapitalbevis. Rett til å tegne Egenkapitalbeviseiere i Banken ved utløpet av 20. april 2022, slik de fremkommer av ESO per utløpet av 22. april 2022, og som lovlig kan delta i Fortrinnsrettsemisjonen, blir tildelt omsettelige tegningsretter som gir fortrinnsrett til tegning og tildeling av egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis i Banken. Hver Tegningsrett vil gi rett til å tegne og bli tildelt ett nytt egenkapitalbevis. Tegningsperiode 2. juni 2022 klokken 09.00 til 17. juni 2022 klokken 16.30 (norsk tid) Tegningsprosedyre Egenkapitalbevis i Banken må tegnes ved å innlevere korrekt utfylt Tegningsblankett til Tilretteleggeren eller ved tegning gjennom Nornes online tegningsportal. Tildeling Tegnere som innehar tegningsretter slik de fremkommer av ESO per utløpet av 22. april 2022, vil ha fortrinnsrett til tildeling i |
Fortrinnsrettsemisjonen. Hver tegningsrett gir fortrinnsrett til tildeling av ett egenkapitalbevis. Det er adgang til overtegning og tegning uten tegningsretter, men det kan ikke gis noen garanti for tildeling for slike tegninger. Xxxxxxx vil få melding om tildeling omkring 20. juni 2022. | ||
Betaling | Betaling skal finne sted i to omganger, henholdsvis omkring 22. juni og 24. juni 2022 ved direkte belastning av tegners bankkonto som angitt i Tegningsblanketten. | |
Utstedelse | Forutsatt at korrekt betaling finner sted på Betalingsdagen, vil Egenkapitalbevisene bli overført til tegnerens ESO-konto omkring 30. juni 2022, etter at kapitalforhøyelsen i henhold til Fortrinnsrettsemisjonen er registrert i Foretaksregisteret som er forventet omkring 30. juni 2022. Det tas forbehold om at registrering kan ta noe lengre tid, hvilket vil påvirke utstedelsespunktet. | |
Levering | Forventet levering vil være omkring 30. juni 2022, forutsatt at kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Det tas forbehold om at registrering kan ta noe lengre tid, hvilket vil påvirke leveringstidspunktet. | |
Handel i Nye Egenkapitalbevis | Forventet omkring 30. juni 2022, forutsatt at kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Det tas forbehold om at registrering kan ta noe lengre tid, hvilket vil påvirke tidspunkt for handel i Nye Egenkapitalbevis. | |
Tentativ tidsplan | Tentativ tidsplan for Fortrinnsrettsemisjonen: Innen 2. juni 2022 Tegningsrettene vil bli registrert på den enkelte egenkapitalbeviseiers ESO-konto etter listen skrevet ut på registreringsdatoen. 2. juni 2022 Start tegningsperiode og handel i tegningsretter kl. 09.00. 13. juni 2022 Avslutning handel i tegningsretter kl. 16.30. 17. juni 2022 Avslutning tegningsperiode kl. 16.30. 20. juni 2022 Tildeling av nye egenkapitalbevis og distribusjon av tildelingsbrev. 22. juni 2022 Første betaling av de nye egenkapitalbevisene, ved automatisk belastning. 24. juni 2022 Andre betaling av de nye egenkapitalbevisene, ved automatisk belastning. Omkring 30. juni 2022 Ny firmaattest foreligger. Levering av de nye egenkapitalbevisene. | |
Netto proveny og kostnader ved Fortrinnsrettsemisjonen | Bruttoprovenyet i Fortrinnsrettsemisjonen vil utgjøre ca. NOK 110 millioner. Omkostningene i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen forventes å utgjøre ca. NOK 6,4 millioner og dekker bl.a. honorar til Tilretteleggeren og juridisk rådgiver, provisjon til Garantistene, utgifter til trykking og utsendelse av Prospektet, prospektavgift til Finanstilsynet, markedsføring, samt diverse andre kostnader i forbindelse med gjennomføringen av Fortrinnsrettsemisjonen. Nettoprovenyet fra Fortrinnsrettsemisjonen er således forventet å utgjøre ca. NOK 103,6 millioner. Omkostningene dekkes av Grong Sparebank og fratrekkes overkursen i Fortrinnsrettsemisjonen. Den enkelte tegner av Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen vil ikke bli belastet med noen omkostninger i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen, utover betaling av Tegningskurs. | |
Utvanningseffekt | Fortrinnsrettsemisjonen vil medføre en utvanning på ca. 25,2 % for Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som har blitt tildelt Tegningsretter og ikke benytter disse. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som blir tildelt Tegningsretter i Fortrinnsrettsemisjonen og utnytter disse fullt ut (men uten å overtegne eller kjøper ytterligere tegningsretter og tegner for disse) vil opprettholde sine relative eierandeler i Banken. | |
Hva er bakgrunnen for at dette prospektet er utarbeidet? | |
Bakgrunn for tilbudet | Formålet med Fortrinnsrettsemisjonen er å sikre Bankens evne til å fortsette som en solid, frittstående bank og samtidig være godt innenfor stadig strengere kapitalkrav fastsatt av myndighetene. |
Fulltegningsgaranti | Fortrinnsrettsemisjonen er garantert opp til bruottemisjonsprovenyet på NOK 110 millioner av et garantikonsortium bestående av totalt 24 garantister. Garantistene vil motta en garantiprovisjon på 2 % av garantert beløp. Hver Garantists garantiforpliktelse er bindende frem til det tidspunkt Garantisten har oppfylt garantiforpliktelsen eller Banken skriftlig har bekreftet at garantiforpliktelsen ikke vil gjøres gjeldende. Garantiforpliktelsen bortfaller automatisk dersom Banken ikke innen utløpet av 30. juli 2022 fremmer skriftlig påkrav om at garantiforpliktelsen gjøres gjeldende. Videre er Garantistenes garantiforpliktelse betinget av at en rekke andre forhold som er nærmere beskrevet i garantierklæringen og i Prospektet kapittel 4 er oppfylt. |
Beskrivelse av vesentlige interesser i tilbudet, herunder interessekonflikter | Tilretteleggerens honorar er betinget av at Fortrinnsrettsemisjonen fullføres, og Tilretteleggeren har dermed en interesse i gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen. NOK 110 millioner av Fortrinnsrettsemisjonen er på nærmere vilkår garantert fulltegnet og garantistene kan ha en interesse i tilbudet. |
Investeringer i Egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Nedenfor er beskrevet risikoforhold som anses særlig relevante og vesentlige for å vurdere risikoen knyttet til en investering i Egenkapitalbevis i Grong Sparebank. Eventuelle investeringer i Egenkapitalbevis i Grong Sparebank bør grundig vurderes mot risikofaktorene presentert i dette kapittelet, sammen med informasjon presentert i Prospektet for øvrig. Dersom én eller flere av risikofaktorene faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller egenkapitalbeviskurs kunne bli vesentlig negativt påvirket.
Banken har egne risiko- og kapitalstyringssystemer for å sikre forsvarlig drift og finansiell stabilitet, og samtidig å støtte opp om Bankens strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikofaktorene inntatt nedenfor er de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning for Banken.
2.1. UTVIKLINGEN I VERDIPAPIRMARKEDET, ØKONOMISK UTVIKLING OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER
2.1.1. Utviklingen i regional og nasjonal økonomi
Banken har sin virksomhet hovedsakelig i, og er dermed mest eksponert mot, utviklingen Norddelen av Trøndelag og Sørdelen av Helgeland.
Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge som påvirker disse områdene kan derfor ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom etterspørselen etter varer og tjenester faller, arbeidsløsheten øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens utlånsportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap.
2.1.2. Rammebetingelser og myndigheters handlinger
Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens inntekter, rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapportering, (v) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Relevant eksempler kan være skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav knyttet til bærekraft. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Innføring av nye kapitalkrav i henhold til forordning 2013/575/EU ("CRR") og direktiv 2013/36/EU ("CRD IV"), som er implementert i norsk rett gjennom forskrift 22. august 2014 nr. 1097 ("CRR/CRD IV-forskriften"), medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedet. For en nærmere beskrivelse av Bankens regulatoriske rammebetingelser se kapittel 9 Rammebetingelser for sparebanker.
Etter emisjonen forventer Banken at ren kjernekapitaldekning på morbanknivå vil anslagsvis øke fra 16,95 % til 19,65 % på tall pr 31. desember 2021. Konsolidert med samarbeidende grupper vil ren kjernekapitaldekning anslagsvis øke fra 16,38 % til 18,47 % på tall pr 31. desember 2021. Dette gir
en anslagsvis margin på 5,47 prosentpoeng til gjeldende myndighetskrav på 13 % inklusiv et bankspesifikt Pilar 2-påslag som gjelder på konsolidert nivå per 31. desember 2021. Myndighetskravet vil imidlertid øke til 16 % innen første halvår 2023, og dermed blir marginen til myndighetskrav 2,47 prosentpoeng. Selv om Banken forventer å ha en solid kapitaldekning etter gjennomføring av Emisjonen, kan det ikke gis noen garanti for at banken i uoverskuelig fremtid og til enhver tid vil holde seg innenfor gjeldende myndighetskrav til kapitaldekning.
Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning.
2.2. FORRETNINGSMESSIG RISIKO
2.2.1. Kredittrisiko
Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Banken har ca. 9,6 milliarder i utlån fordelt på ca. 2,3 milliarder på næringskunder og 7,3 milliarder på privatkunder.
Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån til private og små og mellomstore foretak lokalisert i Nordelen av Trøndelag og Sørdelen av Helgeland, særlig innenfor eiendomsdrift og landbruk. Banken kjenner markedet godt og innhenter nødvendig dokumentasjon som et ledd i kredittbehandlingen.
I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen. En mer detaljert oversikt over Bankens kreditteksponering, og en beskrivelse av Bankens systemer knyttet til håndtering av kredittrisiko, er gitt i punkt 5.17.1.
En betydelig andel av Bankens utlån er sikret ved pant i bolig- og næringseiendom, driftstilbehør, varelager og tilsvarende eiendeler. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
2.2.2. Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på Bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.
Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer eller spesifikke forhold knyttet til Banken.
Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er i det vesentlige dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig uttak av kundeinnskudd som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken.
Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Det oppstår derfor en likviditetsrisiko idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik løpetiden på Bankens utlån. Tidsgapet som oppstår medfører risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.
Banken har både myndighetsfastsatte og interne krav til likviditet og finansiering. Per 31. desember 2021 er Bankens LCR (liquidity coverage ratio) 148 % mot et myndighetskrav på 100 % og et internt krav på 115 %. Bankens NSFR (net stable funding ratio) er per 31. desember 2021 136 % mot et internt krav på 110 %. Selv om Banken for tiden vesentlig overoppfyller myndighetsfastsatte og interne krav knyttet til likviditet, kan det ikke gis noen garanti for at ikke kravene vil økes eller at Banken påføres tap eller av andre grunner opplever at likviditeten svekkes. Den typen virksomhet Banken driver medfører en iboende likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.
2.2.3. Markedsrisiko
Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser.
En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovektede balanse, som kan føre til økte kapitalkrav.
Banken er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer mellom utlån og lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke Banken i den grad de påvirker avkastningen på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet på Bankens utlån og innlån. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapirer. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke inntektene negativt.
Banken har investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og aksjekurser. En negativ utvikling i verdi på disse verdipapirene vil ha en negativ påvirkning på Bankens finansielle stilling og/eller driftsresultat.
2.2.4. Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker, samt eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil hos Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m.
Banken er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i en rekke ulike markeder og geografiske områder. Bankens virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse operasjonene effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig. Banken er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, manglende opprettholdelse av forsvarlige fullmakter, brudd på fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke begrenset til, virksomhetsreglene for bank, databeskyttelse og anti-hvitvaskingslover) og lover for de respektive markedene hvor Banken driver sin virksomhet.
Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig, kan dette ha en
vesentlig negativ effekt på Banken. Dersom operasjonell risiko som nevnt ovenfor skulle materialisere seg, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade og kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller driftsresultat.
Bankens operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Banken kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å gjøre tiltak for å beskytte Banken eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer.
Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som den ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.
Risikoen for at banker vil bli utsatt for, ellers brukes til, hvitvasking er betydelig. Risikoen for terrorfinansiering og/eller hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre utviklede markeder. Risikoen for hendelser som vedrører hvitvasking vil foreligge i alle finansinstitusjoner. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Banken, og kan resultere i negativ innvirkning på Bankens virksomhet i form av tap av kunder, rekrutteringsvansker, redusert inntjening og potensielle bøteleggelser og andre juridiske sanksjoner fra tilsynsmyndighetene.
2.2.5. Uventede inntekts- og kostnadssvingninger
Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter, herunder makroøkonomiske forhold, økte finansieringskostnader (inklusiv endring av kapitalkrav som kan medføre økt kapitalbindingseffekt for Bankens produkter) og redusert etterspørsel etter Bankens kjerneprodukter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto (differansen mellom rentekostnader og renteinntekter inklusive kredittprovisjoner) og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, formidling av andre finans- og forsikringsprodukter og lignende, er Bankens kostnader tilpasset disse kjerneaktivitetene. Per 31. desember 2021 var om lag ca. 60,49 % av Bankens inntekter knyttet til rentenetto (Netto rente og kredittprovisjonsinntekter) og ca. 39,51 % knyttet til øvrige nettodriftsinntekter ekskludert renteinntekter (provisjonsinntekter, utbytte mm.). Til tross for at Bankens kostnader er tilpasset Bankens kjerneaktiviteter, er det likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.
2.2.6. Marginpress
Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil frem til inngangen til 2020. Tiltakende press på utlånsmarginer ble frem til da kompensert av fallende markedsfinansieringskostnad og reduserte innskuddsrenter. Som en følge av betydelig rentenedsettelser i forbindelse med håndtering av Korona- krisen har konkurransen om utlånsvolum og presset på innskudd– og utlånsmarginene tiltatt, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter innenfor næringsutlån (som finansiering av næringseiendom). Styringsrenten ble hevet to ganger på relativt sett kort tid i 2021 og det er forventet at det vil komme ytterligere renteøkninger i 2022. Økt styringsrente har historisk styrket bankenes rentemarginer. Det kan likevel ikke garanteres at rentene vil stige eller at de ikke vil synke i tiden som kommer eller at økt styringsrente vil medføre bedre rentemarginer for Banken.
Bankens rentenetto målt mot gjennomsnittlig kvartalsvis forvaltningskapital var 1,73 % i 2021 mot 1,84 % i 2020 og 2,00 % i 2019. Fallende marginer og/eller fallende utlånsvolumer i fremtiden vil kunne påvirke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter negativt.
2.2.7. Konkurransesituasjon
Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på Bankens geografiske kjerneområder. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering i markedene hvor Banken driver virksomhet, som kan føre til økt konkurranse. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Banken er utsatt for betydelig konkurranse innenfor alle sine forretningsområder. Konkurranse kan øke i Bankens markeder som følge av reguleringer, teknologi eller andre faktorer. Økt konkurranse kan føre til at Banken mister markedsandeler eller får redusert lønnsomhet på sine produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på virksomheten sin økonomiske stilling og resultater.
Banken kan videre bli negativt påvirket av det reviderte betalingstjenestedirektivet, direktiv 2002/65/EF, (PSD2) som forventes å gi økt konkurranse mellom bankene og andre betalingstjenesteytere. Bestemmelser som gjennomfører deler av PSD2 trådte i kraft i norsk rett 1. april 2019, og det forventes at flere utenlandske konkurrenter vil kunne dra fordel av direktivet i det norske markedet ved at PSD2 gir tredjeparter tilgang til kontoinformasjon og adgang til formidling av betalingsordre direkte til kundens bankkonti uten bruk av bankkort/kredittkort. Andre betalingstjenesteytere vil dermed kunne tilby betalingsløsninger i konkurranse med bankene.
2.2.8. Strategisk risiko
Strategisk risiko er risiko for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger. Banken opererer innenfor utvalgte forretningsområder i hovedsak begrenset til området Nordelen av Trøndelag og Sørdelen av Helgeland. Som en del av Bankens fremtidige strategi kan Banken velge å gjennomføre strategiske transaksjoner (inkludert, men ikke begrenset til, oppkjøp, salg og inngåelse av joint venture-samarbeid) for enten å styrke driften eller trekke seg ut av et virksomhetssegment eller geografisk område. Det er ingen garanti for at Banken vil være i stand til å fullføre integreringen av eventuelle oppkjøpte enheter, fullføre salg, inngå joint ventures som planlagt eller å identifisere alle potensielle forpliktelser før transaksjonene er avsluttet. Enhver slik hendelse kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, finansielle situasjon, likviditet og/eller driftsresultat.
2.2.9. Risiko knyttet til samarbeidsarrangementer
Banken har eksisterende, og kan i fremtiden inngå nye, samarbeidsarrangementer med andre virksomheter som ledd i markedsføringen av Bankens tjenester, herunder Eika (nærmere beskrevet i punkt 5.4.1). Det kan ikke garanteres at slike samarbeider i fremtiden vil bli, eller fortsette å være, positive for Bankens utvikling. Bortfall eller redusert nytte av samarbeidsarrangementer i fremtiden vil kunne få en negativ innvirkning på Bankens vekst og/eller resultat.
2.2.10. Systemrisiko
Stor grad av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at Banken er spesielt utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet soliditet, hos andre finansforetak. Mislighold hos ett finansforetak kan medføre likviditetsproblemer, tap eller mislighold hos andre finansforetak. Dette som følge av kredittyting, handel, clearing eller andre relasjoner mellom finansforetakene. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på kredittverdighet hos en motpart kan føre til likviditetsproblemer for Banken. Dette kan refereres til som "systemrisiko" og kan få en vesentlig negativ effekt på de finansielle mellomleddene, for eksempel clearing agencies, clearing houses, banker, verdipapirforetak, og ytelser hos dem som Banken samarbeider med og er avhengig av i den daglige virksomhet. Systemrisikoen kan ha vesentlige negative effekter på Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på driftsresultat, på likviditet og/eller framtidsutsikter.
2.2.11. Compliance-risiko (etterlevelse)
Compliance-risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
Et omfattende og komplekst regelverk for å drive bankvirksomhet stiller store krav til styring og kontroll av Banken. Nye regulatoriske krav til hvordan Banken opererer, eller endringer i slike, kan innebære betydelige kostnader for Banken for å sikre etterlevelse. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet. Manglende etterlevelse av lover og forskrifter vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.
Endringer i standarder for utarbeidelsen av regnskap eller endringer i Finanstilsynets tolkninger av standardene, kan medføre ulik oppfatning mellom Banken og myndigheter med hensyn til anvendelse av slike standarder. Slike endringer kan påvirke Bankens rapporterte finansielle stilling og/eller resultater.
Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister, søksmål og andre prosesser i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for flere usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak. Det vises til punkt 5.19.
2.3. ANNEN RISIKO RELATERT TIL EGENKAPITALBEVISENE
2.3.1. Utbyttepolitikk
Tidspunkt for, og størrelsen på, fremtidige utbetalinger av utbytte fra Egenkapitalbevisene vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning slik disse er definert i lov og forskrifter. Banken oppfatter at det er en forventning blant investorer i egenkapitalbevis at egenkapitalbevisene skal søke å gi direkteavkastning i form av utbytte. Endringer i Bankens utbyttepolitikk kan ha negativ effekt for Egenkapitalbevisenes direkteavkastning og derved også for kursutvikling og attraktivitet for Bankens egenkapitalbevis i verdipapirmarkedet.
2.3.2. Utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet
Kursen på Egenkapitalbevisene vil kunne påvirkes av den generelle utviklingen i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Egenkapitalbevisene vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.
Prissetting av Egenkapitalbevisene vil også kunne påvirkes av likviditeten i markedet for Bankens egenkapitalbevis. Handelen i Egenkapitalbevisene er preget av relativt begrenset omsetning noe som tidvis vil kunne føre til at enkelthandler innenfor en kort tidshorisont kan gi sterke positive eller negative kursutslag.
2.3.3. Utbytteutvanning
Bankens årsoverskudd blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i samsvar med eierbrøken. Så lenge overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som gaver på samme nivå som utbyttet til eierandelskapitalen, vil dette legges til grunnfondskapitalen og således medføre at grunnfondskapitalens relative andel av neste års utbytte blir større og Egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet.
2.3.4. Begrenset omsettelighet
Selv om Egenkapitalbevisene utstedt av Grong Sparebank er tatt opp til handel på Euronext Growth Oslo og er fritt omsettelige, foreligger det ingen garanti for at egenkapitalbevisene vil kunne selges til akseptable priser eller i det hele tatt. Eksisterende egenkapitalbeviseiere og potensielle nye investorer må følgelig være forberedt på at egenkapitalbevisene tidvis kan være utfordrende å omsette, spesielt ved større volum.
3.1. ANSVARSERKLÆRING
Styret i Grong Sparebank er ansvarlig for informasjonen i Prospektet. Styret i Banken erklærer herved at opplysningene i Prospektet så langt de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre Prospektets betydningsinnhold, og at styret i Banken har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.
31. mai 2022
Xxxxx Xxxxx (styrets leder)
Xxxxxx Xxxxx (styrets nestleder) | Xxxxxxx Xxxxxx (styremedlem) |
Xx Xxxxxx Xxxxx (styremedlem) | Xxxxx Xxxxxxx (styremedlem) |
Xxxxx Xxxxxx (styremedlem) | Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxx (styremedlem) |
3.2. TREDJEPARTSINFORMASJON
Det er enkelte steder i Prospektet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.
Banken har gitt informasjonen i dette Prospektet for å gi informasjon om Banken og informere Egenkapitalbeviseiere og potensielle tegnere av nye Egenkapitalbevis om Emisjonen. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Prospektet. Tilretteleggeren gir ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Prospektet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti fra Tilretteleggeren. Enhver gjengivelse eller distribusjon av Prospektet, fullstendig eller delvis, og enhver formidling av informasjon i Prospektet eller bruk av slik informasjon for andre formål enn å vurdere en investering i de nye Egenkapitalbevisene, er forbudt. Tilretteleggeren fraskriver seg ethvert ansvar i tilknytning til Prospektet.
3.3. FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER
Dette Prospektet inneholder fremtidsrettede uttalelser ("Fremtidsrettede Uttalelser"), herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretningsstrategi, planer og mål. Alle Fremtidsrettede Uttalelser som er inntatt i dette Prospektet er basert på informasjon tilgjengelig for Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Prospektet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre Xxxxxxxxxxxxxxx Uttalelser i Prospektet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.
Banken kan ikke gi noen forsikring om at Fremtidsrettede Uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver fremtidsrettet uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede Uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i Fremtidsrettede Uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til informasjonen som inntatt i blant annet kapittel 4 ("Emisjonene"), kapittel 5 ("Om Grong Sparebank"), kapittel 8 ("Eierandelskapital og Egenkapitalbeviseiere") og kapittel 9 ("Rammebetingelser for sparebanker").
3.4. OM PROSPEKTET
Prospektet er kontrollert og godkjent av Finanstilsynet, som kompetent myndighet etter verdipapirhandelloven jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 ("Prospektforordningen"), den 31. mai 2022 og er gyldig i 12 måneder fra godkjennelsestidspunktet. Finanstilsynet har ikke kontrollert og godkjent riktigheten eller fullstendigheten av opplysninger som gis i Prospektet. Finanstilsynets kontroll og godkjennelse knytter seg utelukkende til at utsteder har inntatt beskrivelser i henhold til en definert liste med innholdskrav og at Prospektet oppfyller standardene til fullstendighet, forståelighet og konsistens slik det fremgår av Prospektforordningen, og utgjør under ingen omstendighet Finanstilsynets godkjennelse av Banken som utsteder som sådan eller Bankens egenkapitalbevis. Finanstilsynet har heller ikke foretatt noen form for kontroll eller godkjennelse av selskapsrettslige forhold som er beskrevet i eller på annen måte omfattet av Prospektet. Investorer må foreta en selvstendig vurdering av egnetheten av en investering i de tilbudte egenkapitalbevisene.
4.1. FORMÅLET MED EMISJONENE
Gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen har bakgrunn i kravene til ren kjernekapital som Banken er underlagt, samt Grong Sparebanks målsetting om fortsatt god og balansert vekst i sitt markedsområde. Banken ønsker derfor å gjennomføre Fortrinnsrettsemisjonen for å sikre Bankens evne til å fortsette som en solid og selvstendig bank og samtidig være godt innenfor kapitalkravene. Fortrinnsrettsemisjonen forventes å øke Bankens rene kjernekapitaldekning med ca. 2,1 prosentpoeng basert på Bankens beregningsgrunnlag per 31. desember 2021.
4.2. OVERSIKT OVER FORTRINNSRETTSEMISJONEN
Fortrinnsrettsemisjonen er et tilbud fra Grong Sparebank om å utstede 1 000 000 Nye Egenkapitalbevis i Banken til en Tegningskurs på NOK 110 per Nye Egenkapitalbevis, hvilket tilsvarer et samlet bruttoproveny på ca. NOK 110 millioner. De Nye Egenkapitalbevisene vil utstedes i henhold til Finansforetaksloven jf. Allmennaksjeloven.
Bankens egenkapitalbeviseiere per utløpet av 20. april 2022, slik de fremkommer i Euronext Securities Oslo etter normalt T+2 oppgjør per utløpet av 22. april 2022, ("Eksisterende Egenkapitalbeviseiere") vil bli tildelt omsettelige Tegningsretter som hver gir fortrinnsrett til å tegne og bli tildelt ett Nytt Egenkapitalbevis. Se punkt 4.2.7 "Tegningsretter" for en beskrivelse av Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som ikke lovlig kan delta i Fortrinnsrettsemisjonen. Overtegning og tegning uten Tegningsretter er tillatt, men det kan ikke gis noen garanti for at Nye Egenkapitalbevis i Banken vil bli tildelt på bakgrunn av slike tegninger i Fortrinnsrettsemisjonen.
Fortrinnsrettsemisjonen er på nærmere bestemte vilkår garantert fulltegnet av Garantistene som nærmere beskrevet i punkt 4.2.13 "Tegningsgaranti" nedenfor.
4.2.1. Vedtak om utstedelse av nye egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen
Den 20. april 2022 fattet Bankens generalforsamling følgende vedtak om å utstede egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen:
Eierandelskapitalen i Grong Sparebank forhøyes i samsvar med følgende:
a) Eierandelskapitalen forhøyes med NOK 100 000 000 ved utstedelse av 1 000 000 nye egenkapitalbevis.
b) Egenkapitalbevisenes pålydende er NOK 100.
c) Tegningskursen er NOK 110 per egenkapitalbevis.
d) Overkurs fordeles i henhold til finansforetaksloven § 10-14
e) Egenkapitalbeviseiere i banken ved utløpet av 20. april 2022, slik de fremkommer i Euronext Securities Oslo ("ESO", tidligere "VPS") per utløpet av 22. april 2022, har fortrinnsrett til tegning og tildeling av egenkapitalbevis i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis i banken. Egenkapitalbeviseiere som nevnt i foregående setning, vil motta tegningsretter. Tegningsrettene skal være fritt omsettelige og vil søkes notert på Euronext Growth Oslo i tegningsperioden som fremkommer av punkt g) nedenfor, likevel slik at noteringen og omsetning av tegningsrettene på Oslo Børs vil avsluttes fire dager før utløp av tegningsperioden. Antall tegningsretter som utstedes til den enkelte egenkapitalbeviseier vil rundes ned til nærmeste hele tegningsrett. Hver tegningsrett vil gi rett til å tegne ett nytt
egenkapitalbevis (forutsatt at rettighetshaveren kan tegne egenkapitalbevis, jf. bokstav e nedenfor). Overtegning og tegning uten tegningsretter er tillatt.
f) Egenkapitalbevisene kan ikke tegnes av egenkapitalbeviseiere eller andre som etter bankens vurdering er hjemmehørende i en jurisdiksjon hvor slikt tilbud om tegning ville være ulovlig eller (for andre jurisdiksjoner enn Norge) ville medføre plikt til prospekt, registrering eller lignende tiltak.
g) Et prospekt som skal godkjennes av Finanstilsynet i henhold til verdipapirhandelloven kapittel 7 og EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/1129 (om prospekter ved offentlige tilbud og notering på regulert marked (prospektforordningen)), skal utarbeides og offentliggjøres i tilknytning til kapitalforhøyelsen. Videre fordrer utstedelse av fortrinnsretter og gjennomføring av kapitalforhøyelsen godkjenning fra Finanstilsynet.
h) Egenkapitalbevisene tegnes ved å fylle ut online tegningsskjema via link på Bankens og Norne Securities AS sin hjemmeside eller ved å fylle ut, undertegne og returnere tegningsblanketten som vedlegges prospektet.
i) Tegningsperioden starter 2. juni 2022 kl. 09:00 og avsluttes 17. juni 2022 kl. 16:30. Dersom forutsetningene i g) over ikke er oppfylt i tide til å overholde denne tegningsperioden, skal tegningsperioden starte den andre virkedagen etter registreringstidspunktet og avsluttes 14 dager deretter. Tegninger fra garantister som følge av deres garantiforpliktelse i forbindelse med emisjonen skal likevel kunne aksepteres i inntil tre virkedager etter utløpet av den normale tegningsperioden.
j) Tildeling av egenkapitalbevis foretas av bankens styre. Følgende tildelingskriterier skal gjelde:
1. Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte og ervervede tegningsretter som har blitt gyldig utøvet i tegningsperioden.
2. Dersom ikke alle tegningsrettene utøves, vil tegnere som har benyttet tegningsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere egenkapitalbevis forholdsmessig basert på det antall tegningsretter som er utøvet av hver slik tegner. I den grad forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil banken foreta tildeling etter loddtrekning.
3. Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunkt (1) og (2), vil bli tildelt tegnere som ikke har utøvet tegningsretter. Tildeling vil bli forsøkt gjort forholdsmessig basert på de respektive tegningsbeløp, likevel slik at tildeling kan bli rundet ned til nærmeste 100 egenkapitalbevis.
4. Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunkt (1) til (3) vil bli tildelt tegnere som deltar i garantikonsortiet for emisjonen. Tildeling vil skje pro rata basert på garantiansvaret til den enkelte deltaker i garantikonsortiet.
k) Fristen for betaling for egenkapitalbevisene er 22. juni 2022, eller den femte virkedagen etter utløpet av tegningsperioden dersom denne utsettes i henhold til bokstav h) ovenfor. Hver tegner med norsk bankkonto skal ved utfylling av tegningsblanketten gi Norne Securities AS en engangsfullmakt til å belaste en angitt bankkonto for oppgjøret i samsvar med antallet tildelte egenkapitalbevis. Belastningen vil skje på eller omkring fristen for betaling. For tegnere uten norsk bankkonto skal betaling foretas i henhold til instruksjonene i tegningsblanketten vedlagt prospektet.
l) Egenkapitalbevisene skal gi rett til utbytte fra tidspunktet for registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret.
m) Et emisjonsproveny på NOK 110 millioner er garantert fulltegnet av et garantikonsortium. Garantistene er pro-rata, ubetinget og ugjenkallelig ansvarlig for de egenkapitalbevis som ikke blir tegnet og tildelt under emisjonen dersom det samlede provenyet fra tegninger utgjør mindre enn NOK 110 millioner i emisjonen, og skal overta og betale for et antall egenkapitalbevis tilsvarende differansen. Under ingen omstendighet svarer garantistene for tegnernes og/eller andre garantisters evne eller vilje til å betale for tildelte egenkapitalbevis. Kostnader i forbindelse med garantiprovisjon vil være 2 % av garantert beløp. Totale emisjonskostnader, inkludert garantiprovisjon, antas å være i størrelsesorden NOK 6,5 millioner millioner.
n) Bankens vedtekter § 2-2 endres til å reflektere bankens nye eierandelskapital etter fortrinnsrettsemisjonen.
4.2.2. Vilkår for gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen
Finanstilsynet godkjente kapitalforhøyelsen i Banken knyttet til Fortrinnsrettsemisjonen og utstedelse av tegningsretter den 27. mai 2022. Dersom Fortrinnsrettsemisjonen ikke er fulltegnet ved ordinære tegninger, er gjennomføringen av Fortrinnsrettsemisjonen betinget av at Garantiavtalene (som definert i punkt 4.2.13 "Tegningsgaranti") er fullt ut gyldig og i kraft.
Vennligst se punkt 4.2.13 "Tegningsgaranti" for en beskrivelse av tegningsgaranti, herunder betingelsene for og termineringsrettene knyttet til disse.
Dersom det blir klart at de ovennevnte betingelsene ikke vil bli oppfylt, vil Fortrinnsrettsemisjonen bli kansellert. Dersom Fortrinnsrettsemisjonen kanselleres, vil (i) samtlige Tegningsretter bortfalle og ikke lenger ha noen verdi, (ii) det vil ses bort fra enhver tegning eller tildeling av Nye Egenkapitalbevis, og
(iii) enhver betaling for slike Nye Egenkapitalbevis vil bli tilbakebetalt til tegnerne uten renter eller annen kompensasjon. Bortfallet av Tegningsrettene vil ikke ha noen innvirkning på gyldigheten av handler i Tegningsrettene, og investorer vil ikke motta noen refusjon eller kompensasjon tilknyttet Tegningsretter tildelt eller ervervet i markedet.
Informasjon om oppfyllelse eller manglende oppfyllelse av vilkårene for gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen vil publiseres ved børsmelding fra Banken som offentliggjøres gjennom Oslo Børs' informasjonssystem og på Bankens internettside (xxx.xxxxx-xxxxxxxxx.xx) så snart vilkårene
er oppfylt eller, dersom aktuelt, så snart det er klart at vilkårene ikke vil oppfylles.
4.2.3. Tidsplan for Fortrinnsrettsemisjonen
Tidsplanen nedenfor viser enkelte indikative nøkkeldatoer for Fortrinnsrettsemisjonen:
Siste handelsdag for Bankens egenkapitalbevis inklusive Tegningsretter 20. april 2022
Første handelsdag for Bankens egenkapitalbevis eksklusive Tegningsretter. 21. april 2022
Registreringsdato for rett til Tegningsretter 22. april 2022
Tegningsretter overført Eksisterende Egenkapitalbeviseieres ESO-konto..................... Innen 2. juni 2022 Første dag i Tegningsperioden 2. juni 2022
Første handelsdag for Tegningsrettene på Euronext Growth 2. juni 2022
Handel i Tegningsrettene avsluttes. 13. juni 2022
Tegningsperioden utløper 17. juni 2022
Tildeling av egenkapitalbevis 20. juni 2022
Utsendelse av tildelingsbrev 20. juni 2022
Betalingsdato 22. juni 2022
Registrering i Foretaksregisteret og levering av Nye Egenkapitalbevis..................omkring 30. juni 2022
4.2.4. Tegningskurs og emisjonsbeløp i Fortrinnsrettsemisjonen
Tegningskursen på NOK 110 per egenkapitalbevis innebærer en rabatt på ca. 29,9 % basert på siste markedskurs justert for utbytte og en rabatt på ca. 24,2 % basert på egenkapitalbevisenes teoretiske åpningskurs etter emisjonen uten tegningsretter, beregnet på grunnlag av siste markedskurs.
Ved fastsettelsen av Tegningskursen er det tatt hensyn til at Fortrinnsrettsemisjonen gjennomføres med fortrinnsrett for Eksisterende Egenkapitalbeviseiere. De Eksisterende Egenkapitalbeviseiernes gis tilbud om tegning av Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen og ved tilrettelegging for eventuelt salg av Tegningsretter. Tegningskursen representerer således ikke nødvendigvis Bankens styre eller Tilretteleggerens vurdering av de underliggende verdier i Grong Sparebank. Ved egenkapitalbevisets underliggende verdi vises det til egenkapitalbevisets bokførte verdi per 31.12.2021, korrigert for utbytte, på NOK 120,2. Tegningskursen er satt til NOK 110, noe som tilsvarer P/B 0,92.
Brutto emisjonsbeløp i Fortrinnsrettsemisjonen, før omkostninger, vil utgjøre ca. NOK 110 millioner.
4.2.5. Tegningsperiode for Fortrinnsrettsemisjonen
Tegningsperioden løper fra og med 2. juni 2022 kl. 09:00 til 17. juni 2022 kl. 16.30 (norsk tid).
Egenkapitalbevis som ikke er tegnet ved Tegningsperiodens utløp og således tildeles Garantistene, skal tegnes av Garantistene innen 3 bankdager etter dato for skriftlig påkrav fra Banken eller Tilrettelegger.
4.2.6. Registreringsdato
Egenkapitalbeviseiere som er registrert i Bankens egenkapitalbeviseierregister i ESO ved utløpet av
22. april 2022 ("Registreringsdatoen") vil motta Tegningsretter.
Forutsatt at levering av ervervede egenkapitalbevis foretas med ordinært T+2 oppgjør i ESO, vil egenkapitalbevis i Banken som erverves til og med 20. april gi rett til å motta Tegningsretter, mens egenkapitalbevis i Banken som erverves fra og med 21. april 2022 ikke vil gi rett til å motta
Tegningsretter.
4.2.7. Tegningsretter
Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vil bli tildelt Tegningsretter som gir fortrinnsrett til å tegne og bli tildelt Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen. Hver Eksisterende Egenkapitalbeviseier vil motta ca. 0,34 Tegningsretter for hvert egenkapitalbevis som er registrert på vedkommende Eksisterende Egenkapitalbeviseier ved utløpet av Registreringsdatoen. Antallet Tegningsretter tildelt den enkelte Eksisterende Egenkapitalbeviseier vil bli rundet ned til nærmeste hele Tegningsrett. Hver Tegningsrett vil gi rett til å tegne og bli tildelt ett Nytt Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen, forutsatt at innehaveren etter Bankens vurdering kan tegne egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lovgivning.
Tegningsrettene vil bli overført til de Eksisterende Egenkapitalbeviseiernes ESO-kontoer innen 2. juni 2022 og vil ha ISIN NO 0012493917. Tegningsrettene vil bli tildelt Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vederlagsfritt.
Tegningsrettene kan benyttes til å tegne Nye Egenkapitalbevis eller selges før utløpet av Tegningsperioden for tegningsretter den 13. juni 2022 klokken 16.30 (norsk tid). Ervervede Tegningsretter vil gi samme rett til å tegne og bli tildelt Nye Egenkapitalbevis som Tegningsretter eid av Eksisterende Egenkapitalbeviseiere på bakgrunn av registrert egenkapitalbevisbeholdning ved utløpet av Registreringsdatoen.
Tegningsrettene, inkludert ervervede Tegningsretter, må benyttes til å tegne Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen eller selges før utløpet av Tegningsperioden for tegningsretter (dvs. 13. juni 2022 klokken 16:30 (norsk tid)). Tegningsretter som ikke er utøvd eller solgt innen denne fristen vil være uten verdi og vil bortfalle uten noen form for kompensasjon til eieren. Vennligst vær oppmerksom på at en eier av Tegningsretter (enten de er tildelte eller ervervede) må følge prosedyrene beskrevet i dette Prospektet for tegning av Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen.
Tegningsretter tilhørende Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som bor i jurisdiksjoner hvor Prospektet ikke kan distribueres og/eller med lovgivning som, etter Bankens vurdering, forbyr eller på annen måte begrenser retten til å tegne Nye Egenkapitalbevis ("Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere"), vil først bli overført til slike Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseieres ESO-kontoer. Slik overføring utgjør ikke noe tilbud til Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere. Banken vil instruere Tilretteleggeren om å, så langt mulig, trekke tilbake Tegningsretter fra ESO-kontoer til Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere og selge slike Tegningsretter fra og med 2. juni 2022 til 6. juni 2022. Dette gjelder dog ikke egenkapitalbevis som eies gjennom finansielle mellommenn (nominees) hvor verken Banken eller Tilrettelegger vil foreta seg noe med hensyn til å trekke tilbake eller selge Tegningsretter. Det gis ikke noen garantier i forhold til hvorvidt Tilrettelegger vil kunne trekke tilbake og/eller selge Tegningsretter. Utover i de tilfeller som er nevnt ovenfor, vil verken Banken eller Tilrettelegger forestå salg av Tegningsretter som ikke er benyttet innen utløpet av Tegningsperioden. Banken vil ikke foreta øvrige handlinger overfor Egenkapitalbeviseierne med sikte på å informere om Fortrinnsrettsemisjonen.
Banken vil instruere Tilretteleggeren om, så langt det er kommersielt forsvarlig, å sørge for at Tegningsrettene trukket tilbake fra de Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiernes ESO-kontoer (og som ikke er eid gjennom finansielle mellommenn), selges på vegne av og til fordel for slike Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere i den nevnte perioden, forutsatt at (i) Tilretteleggeren er i stand til å selge Tegningsrettene for en pris som minst tilsvarer de forventede kostnadene tilknyttet salget, og (ii) den aktuelle Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseieren ikke innen kl. 16.30 (norsk tid) den 31.mai 2022 har dokumentert overfor Banken gjennom Tilretteleggeren at vedkommende har rett til å motta
Tegningsrettene trukket tilbake fra vedkommendes ESO-konto. I sistnevnte tilfelle skal Tilretteleggeren tilbakelevere Tegningsrettene til den aktuelle Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiers ESO-konto.
Et eventuelt proveny fra salget av Tegningsrettene vil etter fradrag for sedvanlige salgsomkostninger bli kreditert den aktuelle Diskvalifiserte Egenkapitaleiers bankkonto for utbyttebetalinger registrert i ESO, forutsatt at det nettoprovenyet den Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseieren er berettiget til overstiger NOK 100 Dersom en Diskvalifisert Egenkapitalbeviseier ikke har en bankkonto registrert i ESO, må vedkommende kontakte Tilretteleggeren for å motta provenyet. Dersom nettoprovenyet den Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseieren er berettiget til er lavere enn NOK 100, vil Banken beholde beløpet. Det kan ikke gis noen garanti for at Tilretteleggeren vil være i stand til å trekke tilbake og/eller selge Tegningsrettene med fortjeneste eller overhodet. Utover det som eksplisitt er beskrevet ovenfor, vil verken Banken eller Tilretteleggeren besørge noe salg av Tegningsretter som ikke er solgt før utløpet av Tegningsperioden.
4.2.8. Handel i Tegningsretter
Tegningsrettene vil være fritt omsettelige og vil kunne handles i perioden 2. juni 2022 kl. 09:00 til 13. juni 2022 kl. 16:30.
Personer som ønsker å handle i Tegningsretter, bør være oppmerksomme på at utøvelse av Tegningsretter for innehavere som er hjemmehørende i jurisdiksjoner utenfor Norge, kan være underlagt begrensninger eller forbud i henhold til gjeldende verdipapirlovgivning.
4.2.9. Tegningsprosedyrer for Fortrinnsrettsemisjonen
Tegning av Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen skjer ved innlevering av korrekt utfylt tegningsblankett ("Tegningsblanketten") til Tilretteleggeren i Tegningsperioden, eller, for norske statsborgere, via internett som nærmere beskrevet nedenfor.
Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vil motta Tegningsblanketter med informasjon om antall Tegningsretter tildelt dem og enkelte andre opplysninger knyttet til deres egenkapitalbevisbeholdning.
Xxxxxxx som ikke er Eksisterende Egenkapitalbeviseiere, må tegne egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen på en Tegningsblankett i den form som er inntatt i vedlegg 2 (som er tegningsblankett for Fortrinnsrettsemisjonen). Eksisterende Egenkapitalbeviseiere kan også velge å benytte denne Tegningsblanketten. Korrekt utfylte Tegningsblankett må være mottatt av Tilretteleggeren senest 17. juni 2022 kl. 16.30 (norsk tid) på følgende adresse eller e-post:
Jonsvollsgaten 2
5011 Bergen
Telefon: x00 00 00 00 00 E-post: xxxxxxxxx@xxxxx.xx
Xxxxxxx bosatt i Norge med et norsk personnummer/D-nummer (11 siffer) kan også tegne Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen gjennom Nornes online tegningsportal.
Verken Banken eller Tilretteleggeren kan holdes ansvarlige for forsinkelser i postgang, utilgjengelige telefakslinjer, internettlinjer eller servere, eller andre logistiske eller tekniske problemer, som
medfører at tegninger ikke mottas av Tilretteleggeren i tide eller overhodet. Banken og/eller Tilretteleggeren kan etter eget skjønn, uten melding til tegneren, forkaste Tegningsblanketter som mottas etter utløpet av Tegningsperioden, Tegningsblanketter som er ufullstendige eller inneholder feil, og tegninger som kan være ulovlige.
Tegninger er bindende og ugjenkallelige og kan ikke trekkes tilbake, annulleres eller endres av tegnere etter at de er mottatt av Tilretteleggeren. Ved å signere og innlevere Tegningsblanketten bekrefter tegnerne at de har lest Prospektet og er berettiget til å tegne egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen på de vilkår som der er fastsatt.
Overtegning (dvs. tegning av flere Nye Egenkapitalbevis enn det antall Tegningsretter tegneren har) og tegning uten Tegningsretter, er tillatt. Det kan imidlertid ikke gis noen garanti for at Nye Egenkapitalbevis vil bli tildelt på bakgrunn av slike tegninger i Fortrinnsrettsemisjonen.
Flere tegninger (dvs. tegninger på mer enn én Tegningsblankett) er tillatt. Vær imidlertid oppmerksom på at hver enkelt Tegningsblankett innsendt av samme tegner med samme antall Nye Egenkapitalbevis tegnet på begge Tegningsblankettene vil kun telles én gang, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt i en av Tegningsblankettene. Ved flere tegninger gjennom Nornes online tegningsportal eller ved tegninger som både gjøres i en tegningsblankett og gjennom Nornes online tegningsportal, vil samtlige tegninger telle.
4.2.10. Obligatoriske hvitvaskingsprosedyrer
Enhver tegner som ikke er registrert som eksisterende kunde av Tilrettelegger må bekrefte sin identitet overfor Tilrettelegger i samsvar med kravene i lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) av 1. juni 2018 nr. 23 og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsforskriften) av 14. september 2018 nr. 1324 (samlet benevnt "Hvitvaskingslovgivningen"), med mindre et unntak kommer til anvendelse. Slik legitimering må være foretatt innen utløpet av Tegningsperioden. Xxxxxxx som ikke har fullført den påkrevde identitetsbekreftelsen før utløpet av Tegningsperioden, vil ikke bli tildelt Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen.
Deltakelse i Fortrinnsrettsemisjonen er betinget av at tegneren har en ESO-konto. ESO- kontonummeret må angis i Tegningsblanketten. ESO-konto kan opprettes hos autoriserte ESO- kontoførere, som kan være norske banker, autoriserte verdipapirforetak i Norge, samt norsk avdeling av kredittinstitusjon etablert innenfor EØS. Utenlandske investorer kan imidlertid benytte ESO-konto registrert i en forvalters navn. Forvalteren må være autorisert av Finanstilsynet. Opprettelse av ESO- konto er i henhold til Hvitvaskingslovgivningen betinget av identitetsbekreftelse overfor ESO- kontofører.
4.2.11. Finansielle mellommenn
Fysiske eller juridiske personer som eier egenkapitalbevis eller Tegningsretter gjennom finansielle mellommenn (dvs. meglere og forvaltere), må lese dette punkt 4.2.11. Alle spørsmål vedrørende tidspunktet for, gyldigheten av, og formen på, instrukser som gis til en finansiell mellommann i forbindelse med utøvelse avgjøres av den finansielle mellommannen i samsvar med dennes normale kundebehandlingsprosedyrer, eller i henhold til underretning sendt til den enkelte Egenkapitalbeviseier.
Banken er ikke ansvarlig for handlinger eller unnlatelser foretatt av finansielle mellommenn som
Bankens Egenkapitalbeviseiere eier egenkapitalbevis gjennom.
Tegningsretter
Dersom en Eksisterende Egenkapitalbeviseier eier egenkapitalbevis registrert på en finansiell mellommann på Registreringsdatoen, vil den finansielle mellommannen normalt gi den aktuelle Eksisterende Egenkapitalbeviseier opplysninger om det totale antallet Tegningsretter som vedkommende egenkapitalbeviseier er berettiget til. Den aktuelle finansielle mellommannen vil normalt gi den enkelte Eksisterende Egenkapitalbeviseieren denne informasjonen i henhold til sine normale kundebehandlingsprosedyrer. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som eier egenkapitalbevis gjennom en finansiell mellommann, bør kontakte sin finansielle mellommann dersom de ikke har mottatt slik informasjon i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen.
Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som eier egenkapitalbevis registrert på en finansiell mellommann kan, i den grad det er tillatt i henhold gjeldende rett, instruere den finansielle mellommannen til å selge deres Tegningsretter som er overført til den finansielle mellommannen.
Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som eier egenkapitalbevis gjennom en finansiell mellommann, og som er Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere, vil ikke være berettiget til å utøve sine Tegningsretter. Dersom det er adgang til det etter gjeldende rett, kan imidlertid Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere anmode sin finansielle mellommann om å forsøke å selge de aktuelle Tegningsrettene. Som beskrevet i punkt 4.2.7, vil verken Banken eller Tilretteleggeren selge Tegningsrettene.
Tegningsperiode og periode for omsetning av Tegningsretter
Fristen for å gi instruks til en finansiell mellommann om tegning av Nye Egenkapitalbevis kan være tidligere enn utløpet av Tegningsperioden. Tilsvarende gjelder for fristen til å gi instrukser vedrørende omsetning av Tegningsretter, som følgelig kan være tidligere enn utløpet av perioden for omsetning av Tegningsretter. Fristene vil avhenge av den finansielle mellommannen. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som eier egenkapitalbevis gjennom en finansiell mellommann, rådes til å kontakte sin finansielle mellommann dersom de er i tvil med hensyn til frister.
Tegning
En Eksisterende Egenkapitalbeviseier som ikke er en Diskvalifisert Egenkapitalbeviseier, og som eier sine Tegningsretter gjennom en finansiell mellommann og ønsker å utøve Tegningsrettene, bør instruere den finansielle mellommannen i henhold til instruksene mottatt fra vedkommende mellommann. Den finansielle mellommannen har ansvar for å innhente instrukser for utøvelse av Tegningsrettene fra Egenkapitalbeviseierne og for å informere Tilretteleggeren om disse instruksene.
En fysisk eller juridisk person som har ervervet Tegningsretter som eies gjennom en finansiell mellommann, bør kontakte den aktuelle finansielle mellommannen for å få instrukser om hvordan Tegningsrettene skal utøves.
Betalingsmåte
En Eksisterende Egenkapitalbeviseier som eier Tegningsretter gjennom en finansiell mellommann, må betale Tegningskursen for de Nye Egenkapitalbevisene vedkommende får tildelt, i henhold til instruksene mottatt fra den finansielle mellommannen. Den finansielle mellommannen må betale tegningskursen på vegne av den Eksisterende Egenkapitalbeviseieren i henhold til instruksene i Prospektet. Betaling for de Nye Egenkapitalbevisene må gjøres til Tilrettelegger før eller på Betalingsdatoen (som angitt i punkt 4.2.12). Det kan derfor bli stilt krav om at den finansielle mellommannen må ha mottatt betalingen før Betalingsdatoen.
4.2.12. Tildeling av egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen og offentliggjøring av
resultat
Tildeling av egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen vil skje omkring 20. juni 2022 i henhold til følgende kriterier:
(i) Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte og ervervede tegningsretter som har blitt gyldig utøvet i perioden.
(ii) Dersom ikke alle tegningsrettene utøves, vil tegnere som har benyttet tegningsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere egenkapitalbevis forholdsmessig basert på det antall tegningsretter som hver av dem har utøvet. I den grad forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil banken foreta tildeling etter loddtrekning.
(iii) Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunktene (i) og (ii) vil bli tildelt andre tegnere som ikke har tegningsretter. Tildeling vil skje pro rata basert på antall tegnede egenkapitalbevis.
(iv) Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunkt (i) til og med (iii) vil bli tildelt deltakere i garantikonsortiet for emisjonen. Tildeling vil skje pro rata basert på garantiansvaret til den enkelte deltaker i garantikonsortiet.
Tegninger behandles likt ved tildelingen, uavhengig av hvilket tegningssted tegneren har benyttet.
Tegninger som er dekket av tegningsretter vil ikke kunne reduseres. Banken forbeholder seg retten til å runde av, se bort fra eller redusere enhver tegning av Nye Egenkapitalbevis som ikke er dekket av Tegningsretter.
Tildeling av færre Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen enn det tegnede antallet påvirker ikke tegnerens forpliktelse til å betale for de tildelte egenkapitalbevisene.
Endelig resultat av Fortrinnsrettsemisjonen forventes å bli publisert omkring 20. juni 2022 ved børsmelding fra Banken som offentliggjøres gjennom Oslo Børs' informasjonssystem og på Bankens internettside (xxxxx://xxxxx-xxxxxxxxx.xx) Melding om tildelte Nye Egenkapitalbevis og det korresponderende tegningsbeløpet som skal betales av den enkelte tegner, forventes å bli gitt i tildelingsbrev omkring 20. juni 2022. Det forventes at tegnere som har tilgang til investortjenester gjennom sin ESO-kontofører, vil kunne finne antallet Nye Egenkapitalbevis tildelt dem i Fortrinnsrettsemisjonen fra kl. 12.00 (norsk tid) den 30. juni 2022. Xxxxxxx som ikke har tilgang til investortjenester gjennom sin ESO-kontofører, kan kontakte Tilretteleggeren for å få informasjon om antallet Nye Egenkapitalbevis som er tildelt dem i Fortrinnsrettsemisjonen. Det vil normalt ikke være anledning til å handle Nye Egenkapitalbevis før levering av disse.
4.2.13. Tegningsgaranti
Banken inngikk i perioden 4.april til 6.april avtaler med deltakere i et konsortium ("Garantistene") om garanti for tegning opp til minimumstegningen av egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen ("Garantiavtalene").
Garantistene og deres respektive garantibeløp fremgår av tabellen nedenfor:
Etternavn/ Firma | Fornavn /kontaktperson | Adresse | Garantibeløp |
Invento Kapitalforvaltning AS | Xxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxx | 13 100 000 | |
Borea | Xxxxxx Xxx Xxxxxx | Xxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxx | 12 500 000 |
Kosli Holding AS | 7715 Steinkjer | 10 600 000 |
Jaras Invest As | Xxxxx Xxxxxxxxx | Xxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxx | 9 400 000 |
KLP | Xxxxxx Xxxxx-Xxxxxxx | P.B 400 Sentrum, 0103 Oslo | 6 000 000 |
Xxxx Xxxxxxxxx AS | Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx | Xxxxxxxxx 000, 0000 Xxxxxx | 5 900 000 |
Minor Invest AS | Xxxx Xxxx | Xxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxx | 5 800 000 |
VPF Eika Egenkapitalbevis | Xxxxx Xxxxxxx | PB 2349 Solli, 0201 Oslo | 5 500 000 |
POV Invest AS | Xxx Xxxx Xxxxxx | Xxxxxxxxxxxxxxxxx 000, 0000 Xxxxxxxxxx | 4 800 000 |
EFTF AS | Xxxx Xxxxxxxxx | Xxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx | 4 400 000 |
Xxxxx Xxxxxx Xxx | Dronningberget 14, 7517 Hell | 4 400 000 | |
Snota AS | N-Rishalla 00, 0000 Xxxxxxxxx | 4 200 000 | |
MP Pensjon | Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx | Xxxxxxxxx 00, 0000 Xxxx | 3 700 000 |
Opal Maritime AS | Xxxxxxx Xxxxxx | Gullvikbrekke 2, 7800 Namsos | 3 300 000 |
Hillex Finans AS | Xxxxx Xxxxx | Julsborg 1, 7607 Levanger | 2 400 000 |
Bergen Kommunale PK | Xxxxx Xxxxx | Xxxx Xxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxx | 2 400 000 |
Xxxxx Xxxxxxxxx | Sandvollanvegen 952, 7670 Inderøy | 2 000 000 | |
Xxxxxxx Xxxxxxx | Xxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxx | 2 000 000 | |
Xxx Xxxxxx Xxxxx | Grovamoen 14, 7870 Grong | 2 000 000 | |
Xxxx Xxxx | Xxxxxxxxx 744, 7870 Grong | 1 200 000 | |
GEO Holding AS | Xxxxx Xxxx | Postboks 39, 7801 Namsos | 1 100 000 |
Xxxxxxx Xxxxxx | Xxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxx | 1 100 000 | |
Xxxxx Xxxxx | Laksvegen 1125, 7870 Grong | 1 100 000 | |
Xxx Xxxx Xxxx | Xxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxx | 1 100 000 | |
Sum | 110 000 000 |
Garantistene har, pro rata og begrenset til deres respektive garantibeløp, forpliktet seg til å tegne eventuelle Nye Egenkapitalbevis som ikke tildeles andre tegnere i Fortrinnsrettsemisjonen. Garantiforpliktelsen er en tegningsgaranti, og Garantistene er ikke ansvarlige for betaling for Nye Egenkapitalbevis som tegnes av andre i Fortrinnsrettsemisjonen.
Dersom en Garantist eller dets heleide datterselskaper tegner og blir tildelt Nye Egenkapitalbevis på ordinær måte (dvs. uavhengig av garantiforpliktelsen) i Fortrinnsrettsemisjonen, og tegningsbeløpet for slike Nye Egenkapitalbevis blir betalt, kan Garantisten kreve at Garantistens garantibeløp reduseres tilsvarende.
Hver Garantists garantiforpliktelse er bindende frem til det tidspunkt Garantisten har oppfylt garantiforpliktelsen eller Banken skriftlig har bekreftet at garantiforpliktelsen ikke vil gjøres gjeldende. Videre er Garantistenes garantiforpliktelse i henhold til garantien betinget av at styret i Banken vedtar å fremme forslag til forstanderskapet i Banken om gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen.
Garantistene skal motta garantiprovisjon tilsvarende 2 % av Garantistenes respektive garantibeløp. Samlet garantiprovisjon utgjør således 2 % av det totale garantibeløp på ca. NOK 110 millioner, tilsvarende ca. NOK 2 200 000. Garantiprovisjonen skal betales av Banken innen syv virkedager etter at Fortrinnsrettsemisjonen er registrert i Foretaksregisteret.
Banken har per Prospektdatoen ikke inngått avtale om betalingsgaranti, men vil kunne vurdere å innhente slik garanti i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen.
4.3. BETALING FOR EGENKAPITALBEVIS I EMISJONENE
Oppgjør for egenkapitalbevis i Emisjonene forfaller til betaling den 22. juni 2022 ("Betalingsdatoene"). Betalingen må skje i henhold til instruksene nedenfor.
Tegnere som har norsk bankkonto
Xxxxxxx som har norsk bankkonto må, og vil ved undertegning av Tegningsblankett, gi Tilrettelegger en ugjenkallelig engangsfullmakt til å belaste en angitt bankkonto i en norsk bank for hele beløpet som forpliktes innbetalt for Nye Egenkapitalbevis som tildeles tegneren i Emisjonene. Den angitte bankkontoen forventes belastet på eller etter Betalingsdatoen. Tilrettelegger er kun berettiget til å belaste den angitte kontoen én gang, men forbeholder seg retten til å gjøre inntil tre debiteringsforsøk. Fullmakten vil gjelde for en periode på inntil syv virkedager etter Xxxxxxxxxxxxxxx.
Xxxxxxxx gir videre Tilrettelegger fullmakt til å innhente bekreftelse fra tegnerens bank på at tegneren har disposisjonsrett over den angitte kontoen, samt på at det er tilstrekkelige midler på kontoen til å dekke betalingen. Dersom det ikke er tilstrekkelige midler på kontoen, eller dersom det av andre grunner ikke er mulig å debitere kontoen når et debiteringsforsøk gjøres i henhold til fullmakten fra tegneren, vil tegnerens betalingsforpliktelse bli ansett for å være misligholdt.
Betaling gjennom engangsfullmakt er kun tilgjengelig for tegnere som er tildelt egenkapitalbevis i Emisjonene for et beløp som ikke overstiger NOK 5 millioner. Xxxxxxx som tegner seg for et beløp som overstiger NOK 5 millioner må kontakte Tilretteleggeren i forkant av slik betaling for ytterligere detaljer og instrukser.
Xxxxxxx som ikke har norsk bankkonto
Xxxxxxx som ikke har norsk bankkonto, må sørge for at betaling for Nye Egenkapitalbevis tildelt dem i Emisjonene skjer med tilgjengelige midler på eller før Betalingsdatoen. Xxxxxxxx må kontakte Tilretteleggeren i forkant av slik betaling for ytterligere detaljer og instrukser.
Forsinket betaling
Forsinket betaling belastes med gjeldende forsinkelsesrente i henhold til forsinkelsesrenteloven av 17. desember 1976 nr. 100, for tiden 8,50 % x.x. Xxxxxx tegneren ikke overholder betalingsforpliktelsen, forbeholder Banken og Tilretteleggeren seg retten til å la andre gjøre opp tegningsbeløpet på vegne av tegneren. Tegneren vil være fullt ut ansvarlig for å betale tegningsbeløpet for Nye Egenkapitalbevis som er tildelt tegneren, uavhengig av slik betaling fra andre. Den som har gjort opp tegningsbeløp på vegne av tegneren kan i henhold til Finansforetaksloven § 10-12, jfr. Allmennaksjeloven § 10-12 (4) overta de aktuelle egenkapitalbevis eller selge slike egenkapitalbevis for tegnerens regning og risiko, uten underretning til tegneren, fra og med den fjerde dagen etter Betalingsdagen dersom betaling ikke er mottatt fra tegneren den tredje dagen etter Betalingsdagen. Banken kan inndrive betaling for ethvert utestående beløp i overensstemmelse med norsk rett.
Tilbakebetaling av beløp som overstiger tegningsbeløp til tegnere
Dersom det blir relevant med tilbakebetaling til tegnere, vil tilbakebetaling skje til konto som er benyttet i forbindelse med debitering.
4.4. LEVERING AV NYE EGENKAPITALBEVIS I EMISJONEN
Banken forventer at kapitalforhøyelsen knyttet til Emisjonene vil bli registrert i Foretaksregisteret omkring 30. juni 2022, og at de Nye Egenkapitalbevisene vil bli levert til ESO-kontoene til de tegnerne som har fått dem tildelt, rundt samme dag. Registrering i Foretaksregisteret vil først skje når full innbetaling for de Nye Egenkapitalbevisene i Emisjonene er mottatt. Det tas forbehold om at registrering kan ta noe lengre tid, hvilket vil påvirke leveringstidspunktet.
Siste frist for registrering av kapitalforhøyelsen knyttet til Emisjonene i Foretaksregisteret, og dermed den påfølgende leveringen av de Nye Egenkapitalbevisene, er tre måneder fra utløpet av Tegningsperioden. Dersom vilkårene for gjennomføring av Emisjonene ikke er oppfylt eller emisjonsprovenyet ikke er fullt innbetalt innen utløpet av nevnte tremånedersperiode vil enhver betaling for Nye Egenkapitalbevis av tegnere i Emisjonene bli tilbakeført uten rentekompensasjon eller
annen kompensasjon.
4.5. VALUTA
Tegningskursen i Fortrinnsrettsemisjonen er angitt i norske kroner (NOK).
4.6. EURONEXT SECURITIES OSLO-REGISTRERING OG REGISTRERING PÅ EURONEXT GROWTH OSLO
Tegningsrettene i Fortrinnsrettsemisjonen vil bli registrert i Euronext Securities Oslo med ISIN NO 0012493917. De Nye Egenkapitalbevisene vil få samme ISIN som de eksisterende egenkapitalbevisene, ISIN NO 0010636491.
Bankens kontofører er DNB Markets, Registrars Department, en del av DNB Bank ASA.
Grong Sparebank er per dato for dette Prospektet registrert på Euronext Growth Oslo under tickerkoden "GRONG".
4.7. RETTIGHETER TILKNYTTET DE NYE EGENKAPITALBEVISENE
De Nye Egenkapitalbevisene vil være ordinære egenkapitalbevis i Banken, hvert pålydende NOK 100, og vil utstedes elektronisk i registrert form i henhold til Finansforetaksloven. Egenkapitalbevisene har ISIN-nummer NO 0010636491.
De Nye Egenkapitalbevisene vil være likestilt med eksisterende egenkapitalbevis i Banken og gi fulle eierrettigheter fra tidspunktet for registrering av kapitalforhøyelsen tilknyttet Fortrinnsrettsemisjonen i Foretaksregisteret, herunder rett til utbytte som måtte bli besluttet utdelt etter registreringen. Banken har kun én klasse med Egenkapitalbevis.
For en nærmere beskrivelse av rettigheter knyttet til egenkapitalbevisene, se kapittel 7 og 8. De Nye Egenkapitalbevisene vil, i likhet med de eksisterende egenkapitalbevisene, være utstedt i henhold til norsk rett.
4.8. VEDTEKTSFESTET EIERANDELSKAPITAL ETTER EMISJONENE
Før gjennomføringen av Fortrinnsrettsemisjonen utgjør Bankens vedtektsfestede eierandelskapital NOK 297 247 500 fordelt på 2 972 475 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100. Etter gjennomføringen av Fortrinnsrettsemisjonen vil ny vedtektsfestet eierandelskapital utgjøre NOK 397 247 500 fordelt på 3 972 475 egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100.
4.9. FORDELING AV OVERKURS
Overkursen (differansen mellom pålydende og tegningskurs) etter fradrag for omkostninger ved Emisjonene skal fordeles i samsvar med Finansforetaksloven § 10-14. Bestemmelsene om fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet i Finansforetaksloven § 10-14 relaterer seg til bokførte verdier og får anvendelse dersom tegningskursen er høyere enn bokført verdi per Egenkapitalbevis.
4.10. UTVANNING
Bankens totale eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler samlet) og gjeld (langsiktig og kortsiktig gjeld) per 31. mars 2022 som beskrevet i Bankens delårsregnskap for første kvartal i 2022 var henholdsvis NOK 8,1 milliarder og NOK 7,1 milliarder. Bokført egenkapital Egenkapitalbevis var per
31. mars 2022 NOK 128,86. Prisen per Egenkapitalbevis som ble utstedt i forbindelse med Emisjonene
var NOK 110.
Emisjonene vil medføre en utvanning på ca. 25,2 % for Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som har blitt tildelt Tegningsretter og ikke benytter disse. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som blir tildelt Tegningsretter i Fortrinnsrettsemisjonen og utnytter disse fullt ut (men uten å overtegne eller å utøve ervervede Tegningsretter) vil opprettholde sine relative eierandeler i Banken.
4.11. LOCK-UP REGULERINGER
Det er ikke inngått noen avtale om lock-up.
4.12. OMKOSTNINGER
Omkostningene i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen forventes å utgjøre ca. NOK 6,4 millioner. Kostnadene dekker honorar til Tilretteleggeren og juridisk rådgiver, provisjon til Garantistene, utgifter til trykking og utsendelse av Prospektet, prospektavgift til Finanstilsynet, markedsføring av Fortrinnsrettsemisjonen, samt diverse andre kostnader i forbindelse med gjennomføringen av Fortrinnsrettsemisjonen. Omkostningene dekkes av Banken og fratrekkes overkursen i Fortrinnsrettsemisjonen.
Basert på ovennevnte vil netto emisjonsproveny til Banken i Fortrinnsrettsemisjonen utgjøre ca. NOK 103,4 millioner.
Den enkelte tegner eller bestiller vil ikke bli belastet med noen omkostninger utover Tegningskursen for de tildelte egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen.
4.13. FYSISKE OG JURIDISKE PERSONERS INTERESSER I FORTRINNSRETTSEMISJONEN
Det vises til punkt 4.2.13 for en beskrivelse av Garantistene som sikrer fulltegning av egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen, samt deres krav på garantiprovisjon.
Tilretteleggeren har tidligere ytet, og vil i fremtiden kunne yte, investeringstjenester og andre tjenester til Banken som ledd i ordinær virksomhet, og vil i den forbindelse kunne motta vederlag. Tilretteleggeren og dens datterselskaper, ansatte og tillitsvalgte vil i egenskap av investorer kunne eie og omsette eksisterende egenkapitalbevis, motta, omsette og utøve Tegningsretter og tegne og omsette Nye Egenkapitalbevis utstedt i Fortrinnsrettsemisjonen. Tilretteleggerens honorarer, som er basert på en prosentsats av bruttoprovenyet i Fortrinnsrettsemisjonen, er delvis avhengig av at Fortrinnsrettsemisjonen fullføres og Tilretteleggeren har dermed en interesse i gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen.
4.14. DELTAKELSE FRA STØRRE EGENKAPITALBEVISEIERE OG MEDLEMMER AV BANKENS STYRE, LEDELSE ELLER TILSYNSORGANER I FORTRINNS-RETTSEMISJONEN
Det vises til punkt 4.2.13 for en nærmere beskrivelse av Garantistene i Fortrinnsrettsemisjonen. Utover dette er ikke Banken kjent med deltakelse fra større egenkapitalbeviseiere og medlemmer av Bankens styre, ledelse eller tilsynsorganer i Fortrinnsrettsemisjonen.
4.15. RÅDGIVERE I FORTRINNSRETTSEMISJONEN
Rådgivere for Fortrinnsrettsemisjonen er:
Norne Securities AS (Xxxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxx, Xxxxx)) er tilrettelegger i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen.
Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx AS, Pb. 1324 Vika, 0252 Oslo, er juridisk rådgiver for Grong Sparebank i
forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen.
4.16. LOVVALG OG JURISDIKSJON
Prospektet, Tegningsblanketten og vilkårene for Fortrinnsrettsemisjonen er underlagt norsk rett. Eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Prospektet eller Fortrinnsrettsemisjonen skal avgjøres av ordinære norske domstoler med Trøndelag tingrett som rett verneting.
5.1. INNLEDNING
Grong Sparebank er en norsk sparebank registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 000 000 000. Grong Sparebank er både Bankens kommersielle og legale navn. Virksomheten i Banken er underlagt norsk rett og i hovedsak regulert av Finansforetaksloven og Finansavtaleloven samt Allmennaksjeloven. Bankens hjemting er Trøndelag tingrett. Banken er registrert på Euronext Growth Oslo med ISIN NO0010636491. Bankens LEI-nummer er 5967007LIEEXZX66T412.
Besøksadressen for Grong Sparebanks hovedkontor er Xxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxx. Telefonnummer er x00 00 00 00 00. Postadresse er postboks 104, 7871 Grong.
Bankens nettside er xxxxx://xxxxx-xxxxxxxxx.xx. Informasjon på bankens nettside er ikke en del av dette prospektet med unntak av de delen av nettsidene som det henvises til i kapittel 11.2.
5.2. HISTORIKK
Grong Sparebank ble stiftet 7.april 1862. Det var behovet for en bank i prestegjeldet som følge av økt velstand blant innbyggerne. Etter sju måneders drift utgjorde innskuddskapitalen i Banken 1.415 spesidaler og 11 skilling, og ved utgangen til år 2021 utgjorde bankens forvaltningskapital 7 911 millioner kroner og 10 657 millioner inkludert EBK.
I 1955 ble en filial åpnet i Røyrvik, denne ble omgjort til bank i butikk-løsning i 2005. I 1975 fusjonerte Grong Sparebank og Lierne Sparebank. I de første årene etter fusjonen hadde Banken eget avdelingsstyre i Lierne. Banken fikk felles styre fra 1. januar 2000.
I 2005 etablerte Bankens seg med kontor i Namsos og i 2006 på Steinkjer.
I 2006 fusjonerte Grong Sparebank og Verran Sparebank (beliggende i Inderøy).
I 2012 gjorde Banken en offentlig emisjon ved førstegangsutstedelse av egenkapitalbevis. Det ble utstedt 500 000 egenkapitalbevis til kurs NOK 105.
I 2013 etablerte Banken seg på Rørvik i Nærøysund kommune.
I 2014 overtok Banken oppfølgingen av forsikringsporteføljen til Eika Forsikring på Helgeland og etablerte Forsikring Helgeland AS, hvor Banken har en eierandel på 34 %.
I 2015 kjøpte Banken opp eiendomsmeglingsselskapet Boli Eiendomsmegling AS. Selskapet etablerte seg sammen med Bankens kunderådgivere i Steinkjer og Namsos. Banken åpnet samme året en ny bankfilial i Mosjøen, hvor Banken er samlokalisert med et lokalt eid selskap innenfor Aktiv Eiendomsmegling.
I mai 2016 inngikk Banken en avtale med Danske Bank om overtakelse av en kundeportefølje i Bankens markedsområde.
I juni 2017 noterte Banken egenkapitalbeviset på Euronext Growth Oslo, tidligere Merkur Market, med tickeren GRONG.
Grong Sparebank eier sammen med 52 andre norske lokalt forankrede sparebanker Eika Alliansen. Eika Alliansen er en av Norges største finansgrupperinger
I 2020 kjøpte Banken 500 000 aksjer i Eika Gruppen. Aksjekjøpet bidro til at Banken fikk en tydeligere posisjon i samarbeidet.
I februar 2022 inngikk Banken og 18 andre Eika-banker en avtale med LOKALBANK-bankene om å kjøpe ut deres aksjer i Eika Gruppen AS. Grong Sparebank sin andel var 226 659 aksjer til pris NOK 242,50 per aksje. Etter kjøpet eier Banken 3,44 prosent av Eika Gruppen AS. Dermed er Grong Sparebank nå femte største eier i Eika Gruppen.
5.3. VISJON OG FORRETNINGSIDÉ
5.3.1. Visjon
«Vi skal være verdens beste lokalbank – der du er». Banken mener at verdens beste lokalbank må tilby alle kundene personlige rådgivere – som kjenner deg, din familie og din økonomi. Du skal få gode råd som er tilpasset dine behov. Når du ringer bankens kundeservice, skal du få rask og god hjelp. Banken skal videreutvikle sine digitale løsninger, slik at de fungerer for kundene i hverdagen. Xxxxxx skal også dele av sine ressurser til det beste for samfunnet rundt seg.
5.3.2. Forretningsidé
Bankens formål fremgår av vedtektene § 1-2 og lyder: "Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner".
Grong Sparebanks viktigste oppgave er å hjelpe personer og bedrifter å virkeliggjøre sine ideer og drømmer, og på den måten skape vekst og utvikling i Bankens kjernemarked.
Bankens fire kjerneverdier er Tilgjengelig, Ordentlig, Dyktig og Offensiv.
Banken jobber med samfunnsansvar og bærekraft for å styrke konkurransekraften, redusere risiko, tiltrekke seg gode kunder, investorer og dyktige ansatte samt øke nyskapingen og bidra til å utvikle og påvirke regionen som banken er en del av.
Miljø
Grong Sparebank har satt bærekraft som et viktig premiss for fremtidig strategi da Banken mener at finansbransjen vil spille en viktig rolle i arbeidet med å stoppe klimaendringene og bidra til ansvarlig næringsutvikling og gode lokalsamfunn.
Det viktigste bidraget Banken kan gi til økt bærekraft, er å bidra til økt bærekraft hos kundene. Gjennom rådgivning og utforming av produkter kan Banken bidra til mer ønsket atferd, både hos privat- og bedriftskunder. Dette har Banken brutt ned i noen overordnede bærekraftsmål for banken:
- Allokere kapitalen bærekraftig (innarbeide bærekraft i kreditt- og investeringspolicy)
- Innføre konkrete klima- og miljøstandarder som sentrale beslutningsfaktorer i alle kredittsaker
- Øke andelen grønne/bærekraftige produkt i Bankens funding
- Videreutvikling av eksisterende og nye grønne produkter og tjenester
- Øke kunnskapen om bærekraft hos Bankens ansatte
- Redusere eget karbonfotavtrykk med 10 % årlig, gjengitt i eget Klimaregnskap
Grong Sparebank ble like før jul 2020 sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift. Som Miljøfyrtårn-bedrift får Banken hjelp til å iverksette konkrete og lønnsomme bærekraftstiltak, som har stor betydning for virksomhetens konkurransekraft i årene fremover.
Banken kan i dag tilby fem grønne produkter. Det er grønt billån, grønt boliglån, grønt hyttelån, grønt rehabiliteringslån og grønt landbrukslån. Banken skal i løpet av 2022 se på muligheter for å utvikle flere grønne produkter.
Grønt billån
Lån med pant i bil med krav om at bilen er utslippsfri og maks 14 år når lånet er nedbetalt. Maksimal nedbetalingstid på lånet er 10 år. Grønt billån gir lavere etableringsgebyr og ekstra god rente i forhold til et ordinært lån med pant i bil.
Grønt boliglån
Grønt boliglån er et lån til en grønn bolig, dvs. en bolig med energimerke A eller B. Grønt boliglån gis inntil 85% av verdien av den grønne boligen og gir lavere rente enn ordinært boliglån.
Grønt hyttelån
Grønt hyttelån er et lån til en grønn fritidsbolig, dvs. en fritidsbolig med energimerke A eller B. Grønt hyttelån gis inntil 50% av verdien av den grønne fritidsboligen og gir lavere rente enn ordinært hyttelån.
Grønt rehabiliteringslån
Grønt rehabiliteringslån gis til lån til boliger som defineres som grønne fordi det har vært gjennomført tiltak som gir vesentlig bedring i energistandard, definert som:
a) Xxxxxx skal gjennomføre tiltak på boligen som medfører at boligen oppnår
a. Minimum 30% energibesparelse og
b. Sluttresultatet etter tiltakene gir energimerke D eller bedre
b) Kunden har gjennomført tiltak på bolig tidligere som har medført at boligen har oppnådd:
a. Økning i energimerke på boligen med to nivåer og
b. Boligen har et energimerke D eller bedre
Bankens tilbud om grønne næringslån er i hovedsak knyttet til miljømessige investeringer i landbruket, og til kjøp av el-varebil.
Grønt landbrukslån
Bonden investerer i nye bærekraftige løsninger. For å falle inn under låneordningen må kunden enten motta regionale miljøtilskudd fra Statsforvalteren, miljøtilskudd fra ENOVA, eller miljøtilskudd/lån fra Innovasjon Norge. Dette er typisk satsinger på flisfyringsanlegg i landbruket, bioenergianlegg, solceller på tak, fellessatsinger på gjødsellager.
Grønt varebillån
For å få dette gunstige lånet på kjøp av elvarebil må bedriften bruke Grong Sparebank som hovedbankforbindelse. Maksimal nedbetalingstid er 5 år.
Alle kredittsaker på BM må gjennom en ESG-vurdering.
Samfunn
Bankens samfunnsrolle er knyttet direkte til Bankens kjerneoppgaver: Sparing, kreditt, betalingsformidling, forsikring, disponering av kapital/investeringer mv.
Samfunnsansvaret strekker seg imidlertid enda lenger enn dette. Kunder, ansatte, myndigheter mv. har forventninger om at kompetanse- og ressurssterke virksomheter som Grong Sparebank tar et ansvar overfor fellesskapet ut over det å levere gode økonomiske resultater. Grong Sparebank bidrar derfor med betydelige midler for å utvikle lokalt kultur- og idrettsliv. Banken benytter betydelige ressurser på å delta sammen med både private og offentlige aktører for å bygge opp ny næringsvirksomhet, og tar ansvar for å bringe Bankens kompetanse inn i både grunnskole, videregående skole og høyskolesystemet.
Banken skal bidra aktivt til en positiv samfunnsutvikling i Bankens markedsområder gjennom å være en:
- Attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fokus på Bankens lokalsamfunn, korte og raske beslutningsveier, god kompetanse og høy servicegrad. Være med på å dytte bedrifter og enkeltpersoner i riktig retning ved å bidra med kunnskap som kan hjelpe bedriftene til å klare det grønne skiftet.
- Aktiv medeier/pådriver/samarbeidspartner i selskaper/organisasjoner som har til formål å øke bolyst og investeringsattraktiviteten i Bankens markedsområde.
- Støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Banken har i løpet av det siste året bidratt med ca. 2,5 millioner via gaver og sponsoravtaler til slike formål.
Selskapsstyring
Grong Sparebank sin selskapsstyring følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt den passer for en sparebank. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom Banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet:
- Et kompetent og uavhengig styre
- En organisasjonsstruktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll, herunder en effektiv risikostyring
- Likebehandling av egenkapitalbeviseierne og et balansert forhold til øvrige interessegrupper
- Overholdelse av lover, regler og etiske standarder
- Medarbeidere som skal kjennetegnes ved at de har en høy etisk standard
- En objektiv og uavhengig eksternrevisjon
- Innleid internrevisjon fra EY som sikrer en årlig evaluering av Bankens internkontroll og risikostyring
- Åpen og god kommunikasjon med media, offentlige myndigheter, kunder og andre interessenter
Utsikter for 2022
Utsiktene for 2022 tilsier fortsatt god økonomisk vekst og lav arbeidsledighet. Den største usikkerheten knytter seg til forhold i internasjonal økonomi som vekst, renter og internasjonal handel. Krigen i Ukraina kan, hvis den eskaleres i omfang, komme til å få stor betydning for den økonomiske stabiliteten.
I Norge knytter det seg spenning til utforming av både rentefastsetting med tilsvarende utslag på kronekurs.
Bankene antas å fortsatt ha moderat utlånsvekst og begrensede tap i 2022, selv om en normalisering av antall konkurser må påregnes i tiden fremover.
5.4. SELSKAPSSTRUKTUR OG DATTERSELSKAPER
5.4.1. Selskapsstruktur
Grong Sparebank er en av lokalbankene i Eika Alliansen, der Banken eier 3,44 % av aksjene i Eika Gruppen AS. Eika Gruppen leverer produkter og tjenester til bankene og er et forpliktende samarbeid mellom selvstendige lokalbanker. Samarbeidet gjelder produktsamarbeid og banksamarbeid (herunder kompetanseutviklende tiltak).
Eika Alliansen består av over 50 lokalbanker, inkludert Grong Sparebank. Eika Alliansen er en av fire dominerende grupperinger i norsk sparebankvesen, og er en betydelig aktør i norsk bank- og finansnæring. Eika bankene er viktige og lokale aktører. De er ofte den største finansielle aktøren i sitt marked, og blant de viktigste leverandørene av kapital i sine lokalsamfunn. Gjennom felles innkjøp og leveranse av tjenester fra Eika Alliansen oppnår Grong Sparebank stordriftsfordeler innenfor blant annet IT, betalingsformidling og andre banktjenester som virksomhetsstyring, kompetanseutvikling og distribusjon av finansielle instrumenter.
Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet. Den lokale kompetansen og profilen til Eika-bankene er viktige kvaliteter for Eika Alliansens samlede markedskraft.
Eika-bankene bidrar til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. De har landets høyeste kundetilfredshet og høyeste lojalitet i person- og bedriftsmarkedet blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Eika Gruppens produkter og løsninger har totalt en betydelig distribusjonskapasitet gjennom de over 50 medlemsbankene.
I tillegg til distribusjon gjennom aksjonærene, selges enkelte produkter og tjenester også direkte til private og institusjonelle kunder. Flere av produktselskapene i Eika Gruppen AS har distribusjonsavtaler med finansinstitusjoner utenfor Eika Alliansen.
Stordriftsfordeler
Eika Gruppen AS leverer tjenester og produkter som er for kostbare eller krevende for den enkelte lokalbank å produsere eller drive selv. På denne måten får kundene et like bredt tilbud hos en lokalbank som hos en stor forretningsbank.
Effektive IKT-løsninger, betalingsformidling og kompetanseutvikling bidrar sammen med de finansielle produktene til økt konkurransekraft både for den enkelte aksjonær og for Eika Gruppen AS. Utover disse fellestjenestene leverer Eika Gruppen AS tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Xxxx Gruppen AS med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
I desember 2020 undertegnet Eika Gruppen og TietoEvry en avtale om at de over 50 bankene i alliansen skal bytte IT-plattform fra SDC til TietoEvry. Det er en prosess som er planlagt ferdig i 2023. Eika Gruppen mener at de kommer til å spare rundt 40 prosent av IT-kostnadene, ved å bytte kjernebanksystem til TietoEvry.
Produktbredde
Eika Gruppen AS er en av de største aktørene i det norske markedet for salg av finansielle produkter og tjenester. Produktselskapene tilbyr en rekke produkter, som debet- og kredittkort, leasing, smålån (lån uten sikkerhet) og salgspantlån fra Eika Kredittbank AS, skade- og livsforsikring fra Eika Forsikring AS og fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Eika Kapitalforvaltning AS. I tillegg har konsernet eiendomsmeglerkjeden Aktiv Eiendomsmegling AS.
Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS
Eika Boligkreditt AS er et kredittforetak som er eid av 52 lokalbanker i Eika Alliansen og OBOS. Grong Sparebank tilbyr boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS der banken eier 2,65 %1 av aksjene per 31.03.2022. Eierskapet i Eika Boligkreditt AS skal reflektere andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS ved utgangen av foregående år.
Grong Sparebank i Eika Alliansen
Grong Sparebank har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet.
Gjennom Eika Alliansen oppnår Banken gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. I tillegg arbeider Xxxx Gruppen AS med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
5.4.2. Datterselskaper
Konsernet Grong Sparebank består av morbanken Grong Sparebank og datterselskapene Boli Eiendomsmegling AS og IN-Vest AS.
Boli Eiendomsmegling AS: Boli Eiendomsmegling AS er datterselskap av Grong Sparebank, der Banken eier 100 % av selskapet. Boli Eiendomsmegling AS er bankens eiendomsmeglerselskap og er samlokalisert med banken i Steinkjer, Namsos og Rørvik.
1 Eierskapet i Eika Boligkreditt rebalanseres årlig iht bankenes andel av overførte lån til boligkredittselskapet. Grong Sparebank vil i løpet av april 2022 øke sin eierandel til 3,01%.
IN-Vest AS: IN-Vest AS er datterselskap av Grong Sparebank, der Banken eier 100 % av selskapet. IN-Vest AS er et investeringsselskap. Et investeringsselskap plasserer penger i andre bedrifter gjennom aksjer, obligasjoner og eiendom for å skape fremtidig avkastning til aksjonærer og virksomheten. IN-Vest AS har som formål å opprettholde, utvikle og styrke virksomheter innen industri og annen næringsvirksomhet i Indre Namdal-regionen som omfatter kommunene Røyrvik, Namsskogan, Lierne, Grong, Høylandet og Snåsa.
5.5. ORGANISERING
Figuren under presenterer hvordan Banken er strukturert operasjonelt.
Adm Banksjef
Xxx Xxxxxx Xxxxx
Risk Manager
Xxxx Xxxx
Stab (9)
Øk/Finans, HR, IT, Depot, Bærekraft
Banksjef BM (7)
Xxx Xxxx Xxxxxxx
Banksjef PM
Xxxxxxx X Xxxx
Avdelingsleder
Forsikring (5)
Xxx Xxxxxxx Xxxxx
Avdelingsleder
Grong (5)
Xxxxxxx Xxxxx- Xxxxxxx
Avdelingsleder
Rørvik (4)
Xxxxxxx Xxxxxxx
Avdelingsleder
Namsos (7)
Xxxxxxx Xxxxxxx
Avdelingsleder
Steinkjer (6)
Xxx Xxxxxx
Avdelingsleder
Mosjøen (4)
Xxxxxxx Xxxxx
Leder Kundeservice
(10)
Xxx X Xxxxxxxxxxx
5.6. MARKED
Bankens geografiske markedsområde er norddelen av Trøndelag og sørdelen av Helgeland. Til personkunder og bedriftskunder tilbys et bredt spekter av finansielle tjenester. Bankens utlån til bedriftsmarkedet utgjør ca. 23,64 % av bankens totale utlån per 31.03.2022. Resterende er lånt ut til privatmarkedet og hovedsakelig til bolig.
Grong Sparebank driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet, noe som innebærer å ta imot innskudd og yte kreditt. Av utlånsprodukter tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån og serielån, med flytende og fast rente. Ovenfor næringslivet tilbys drifts- og kassekreditter, lån, garantier mv. Banken tilbyr forsikringsprodukter, leasing, fond og andre spareprodukter. Sammen med øvrige produkter fra Eika Gruppen AS har Banken tilgang på finansielle tilbud som markedet etterspør.
I området er det primærnæring som er største bransje. Tabellen under viser Bankens brutto utlån fordelt på ulike virksomhetsområder.
Grong Sparebank | |||||
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1.kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Primærnæringer | 813 | 773 | 819 | 789 | 682 |
Industri | 55 | 46 | 45 | 43 | 36 |
Bygg, anlegg | 000 | 000 | 000 | 194 | 151 |
Varehandel, hotell og restaurantdrift | 78 | 126 | 117 | 125 | 133 |
Transport | 27 | 31 | 26 | 35 | 50 |
Eiendomsdrift, finansiell xx.xx | 1 016 | 737 | 935 | 708 | 596 |
Xxxxx næring | 118 | 151 | 151 | 157 | 138 |
Sum næring | 2 308 | 2 047 | 2 301 | 2 051 | 1 787 |
Tabellen under viser Bankens brutto utlån fordelt etter geografisk område. Denne gir også en god beskrivelse på hvordan netto renteinntekter fordeles geografisk.
Grong Sparebank | |||||
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1. kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Trøndelag | 5.260 | 5.045 | 5 334 | 5 074 | 4 967 |
Nordland | 1.257 | 805 | 1 168 | 786 | 554 |
Øvrig | 398 | 339 | 365 | 269 | 266 |
Brutto utlån ekskl. EBK | 6.915 | 6 189 | 6 866 | 6 129 | 5 787 |
Tabellen under viser fordelingen på Bankens totale inntekter.
NOK tusen | 1.kv 2022 | 1.kv 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 35 533 | 31 027 | 132 016 | 128 817 | 130 735 |
Garantiprovisjon | 294 | 388 | 1 244 | 2 039 | 1 772 |
Fomidlingssprovisjoner | 542 | 548 | 2 368 | 2 567 | 2 689 |
Provisjoner fra Eika Boligkreditt | 4 621 | 4 422 | 20 035 | 15 679 | 11 804 |
Betalingsformidling | 3 565 | 3 211 | 14 571 | 14 127 | 14 939 |
Verdipapirforvaltning | 1 448 | 1 002 | 4 415 | 3 148 | 2 571 |
Provisjon ved salg av forsikringstjenester | 7 362 | 4 443 | 24 666 | 24 466 | 20 406 |
Andre provisjons- og gebyrinntekter | 74 | 57 | 530 | 362 | 371 |
Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle instrument | 44 408 | 731 | 3 440 | 12 152 | -1 542 |
Andre driftsinntekter | 333 | 145 | 901 | 2 229 | 86 |
Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 48 | 876 | 16 758 | 16 528 | 3 784 |
Totale inntekter | 98 228 | 46 730 | 220 944 | 222 114 | 187 615 |
5.7. ANSATTE
Banken hadde per dato for Prospektet 64 ansatte.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ansatte og årsverk.
Grong Sparebank | |||||
1.kv. 2022 | 1.kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 | |
Antall ansatte | 64 | 58 | 60 | 56 | 58 |
Antall årsverk | 62,6 | 57,4 | 58 | 55,2 | 51,6 |
5.8. LEDELSE OG STYRINGS- OG KONTROLLORGANER
Bankens ulike styrings- og kontrollorganer er alle etablert i henhold til norsk lovgivning. Figuren nedenfor viser en oversikt over Bankens styrings- og kontrollorganer per Prospektdato:
Selskapet har ikke kontrollkomité
Kontrollkomitéen
Xxx Xxxxx Xxxxx Xxxxx,
Xxxxxx Xxxxxx, Xxxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxx
KPMG
Valgkomite
Ekstern revisjon
EK-beviseiervalgte Offentligvalgte 23,5 % 23,5 %
Kunder 29,5 %
Ansatte 23,5 %
Generalforsamlingen 2022
Xxx Xxxxxx Xxxxx
Banksjef
Xxxxx Xxxxxxx, Xx Xxxxxx Xxxxx, Xxxxx Xxxxx
Revisjonsutvalg
Xxxxx Xxxxx, styreleder Xxxxxx Xxxxx, nestleder
Xxxxx Xxxxxx, Xxxxxxx Xxxxxx, Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxx, Xx Xxxxxx Xxxxx, Xxxxx Xxxxxxx
Styret
5.8.1. Eierstyring og selskapsledelse
Banken følger og oppfyller "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse" ("NUES- anbefalingen") så langt det passer hensyntatt at Banken er organisert som sparebank. Følgende unntak gjelder fra NUES-anbefalingen:
• Banken er organisert som sparebank i samsvar med Finansforetaksloven. Som sparebank avviker Bankens organisering NUES-anbefalingens punkt 6 som regulerer generalforsamlingen.
• Banken fraviker NUES-anbefalingens punkt 7. Alle medlemmer av valgkomiteen er valgt av de grupper som er representert i Bankens generalforsamling i samsvar med Bankens vedtekter.
• Banken fraviker NUES-anbefalingens punkt 14. Banken er delvis selveid, og kan derfor ikke overtas. Verdipapirhandelloven kapittel 6 om tilbudsplikt gjelder ikke for Egenkapitalbevis. Erverv av Egenkapitalbevis som utgjør kvalifisert eierandel forutsetter tillatelse fra Finansdepartementet i samsvar med Finansforetaksloven kapittel 6. Sparebanken har derfor ikke utarbeidet noen intern rutine for oppkjøpssituasjoner.
5.8.2. Generalforsamlingen
Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Per Prospektdato er generalforsamlingen sammensatt av fire grupperinger: kundene, egenkapitalbeviseierne, offenltigvalgte og de ansatte.
Generalforsamlingens sammensetning:
• Antall medlemmer 17
• Innskytervalgte medlemmer 5
• Ansattevalgte medlemmer 4
• Egenkapitalbeviseiervalgte medlemmer 4
• Offentligvalgte medlemmer 4
Generalforsamlingen består per Prospektdato av følgende medlemmer:
Navn | Innvalgt første gang | Utløp av valgperiode | Representant for: | Antall egenkapitalbevis |
Xxxxxx Xxxxxx | 2020 | 2024 | Kommune | 0 |
Xxxxxx Xxxxxx | 2020 | 2024 | Kommune | 0 |
Xxxxxx Xxxxxxxx | 2020 | 2024 | Kommune | 165 |
Xxxxxx Xxxxx | 2020 | 2024 | Kommune | 100 |
Xxx Xxxx Xxxx | 2020 | 2024 | Kunde | 30.010 |
Xxxxxx Xxxxxx | 2020 | 2024 | Kunde | 5.306 |
Xxx Xxxxx Xxxxx Xxxxx | 2020 | 2024 | Kunde | 0 |
Xxx Xxxx Xxxxxxx | 2020 | 2024 | Kunde | 0 |
Bendy May-Xxxx Xxxxxxxxxx | 2020 | 2024 | Kunde | 0 |
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxx | 2020 | 2024 | Egenkapitalbeviseierne | 13.420 |
Xxxxxxxx Xxxxx | 2020 | 2024 | Egenkapitalbeviseierne | 130.000 |
Xxx Xxxxxxxxx | 2020 | 2024 | Egenkapitalbeviseierne | 27.050 |
Xxx Xxxx Xxxxxx | 2020 | 2024 | Egenkapitalbeviseierne | 0 |
Xxxxx Xxxx | 2020 | 2024 | Ansatte | 1500 |
Xxx Xxxxxxxxx Xxxxx | 2020 | 2024 | Ansatte | 100 |
Xxxxx Xxx | 2020 | 2024 | Ansatte | 891 |
Xxxxxxxx Xxxx | 2020 | 2024 | Ansatte | 0 |
5.8.3. Styret
Styret i Banken skal bestå av inntil 7 medlemmer og 2 varamedlemmer. 5 medlemmer og 1
varamedlem velges av generalforsamlingen, mens 2 medlemmer og 1 varamedlem velges av og blant de ansatte i Banken. Styremedlemmene og varamedlemmene velges for to år av gangen. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder ved særskilte valg for ett år av gangen.
Styret leder Bankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler Banken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisasjon av bankens virksomhet, og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Per Prospektdato er følgende personer medlemmer av styret:
Navn | Styreposisjon | Innvalgt første gang | Utløp av valgperiode | Antall egenkapitalbevis |
Xxxxx Xxxxx | Styreleder | 2007 | 2023/2024 | 11 107 |
Xxxxxx Xxxxx | Nestleder | 2020 | 2023/2024 | 331 |
Xxxxxxx Xxxxxx | Xxxxxxxxxxx | 2018 | 2023 | 687 |
Xxxxx Xxxxxxx | Styremedlem | 2022 | 2024 | 0 |
Xxxxx Xxxxxx | Styremedlem | 2019 | 2023 | 0 |
Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxx | Styremedlem (Ansattvalgt) | 2022 | 2024 | 29 |
Xx Xxxxxx Xxxxx | Styremedlem (Ansattvalgt) | 2018 | 2024 | 5 929 |
Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse i forhold til medlemmene av styret.
Xxxxx Xxxxx (styreleder)
Har vært styreleder i Grong Sparebank siden 2007. Utdannet agronom og arbeider som gårdbruker. Har tidligere jobbet i Forsvaret og i Skatteetaten.
Xxxxxx Xxxxx (nestleder)
Xxxxxx Xxxxx er 36 år og kommer fra Lierne. Driver eget selskap som leverer tjenester hovedsakelig innenfor prosjektledelse og bedriftsutvikling, blant annet gjennom utviklingsselskapene T:lab AS og iNam AS. Har i stort sett jobbet med næringsutvikling og prosjektledelse etter endt befalsutdanning på Heimevernets befalsskole på Værnes. Han har tidligere jobbet blant annet i Steinkjer Næringsselskap AS som prosjektleder og rådgiver, og for Nord-Trøndelag fylkeskommune både som rådgiver i kulturavdelingen og prosjektleder i næringsavdelingen.
Øyvind har styreverv i innenfor startup-selskap, ordinære bedrifter, IKS, samvirkeforetak og frivillig sektor.
Xxxxxxx Xxxxxx (styremedlem)
Xxxxxxx Xxxxxx har Høgskoleutdannelse Høgskoleutdannelse innen økonomi, administrasjon og ledelse. Har de siste tre årene vært ansatt som økonomileder i Norbolig AS. Har tidligere mange år innen regnskapsbransjen, både fra regnskapskontor og innen fiskeindustri. Har også vært daglig leder/medeier i eget regnskapsfirma i 10 år og hatt ledende stillinger i ulike investeringsselskap.
Xxxxx Xxxxxxx (styremedlem)
Xxxxxx som regnskaps- og personalsjef i Statskog SF i Namsos. Har vært i stillingen siden 2018. Fra 2013 til 2018 var stillingstittel konsernregnskapssjef. Tidligere arbeidserfaring er fra EY og PWC som revisor i 10 år. Har styreverv i Xxxxxxx Xxxxxxx xxxxx i tillegg til verv i andre Statskog selskaper. Utdannet siviløkonom, med fordypning i strategi og ledelse, og statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole.
Xxxxx Xxxxxx (styremedlem)
Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Har vært ansatt i Jarasgruppen siden 2016 i roller som forretningsutvikler og CFO. Tidligere har han vært adm. dir. i NTS ASA, banksjef for Danske Bank i Nord-Trøndelag, markedssjef i Moelven Van Severen AS, controller i Statskog SF og bedriftskonsulent i DNB. Han har en rekke styreverv i tilknytning til Jarasgruppen.
Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxx (styremedlem ansatt)
Har vært ansatt i Grong Sparebank som Autorisert finansiell rådgiver siden 2015. Tidligere hatt samme stilling i SpareBank 1 SMN. Autorisert i sparing/plassering, kreditt, skadeforsikring og personforsikring.
Er også utdannet brannkonstabel og utrykningsleder fra Norges Brannskole og er deltids brannmann i Namdal Brann og Redning.
Xx Xxxxxx Xxxxx (styremedlem ansatt)
Xxxxxx i bank siden 1981, siste 6 år i Grong Sparebank, som rådgiver. Tidligere jobbet i Danske Bank, og innehatt mange ulike roller som: Banksjef Namsos både for bedriftsmarked og privatmarked, regionleder privatmarked i Nord-Trøndelag og mange år som Hovedtillitsvalgt for banken. Satt da i styret for den norske delen av Danske Bank, samt i styret for DDB Invest AS. Har også sittet i hovedstyret i Finansforbundet
Er nå hovedtillitsvalgt i Grong Sparebank, og er ansattrepresentant i styret.
5.8.4. Bankens ledelse
Ledelsen i Banken består per Prospektdato av følgende personer:
Navn | Posisjon | Antall EKB |
Xxx Xxxxxx Xxxxx | Adm. Banksjef | 37 435 |
Xxxxx Xxxxxxx | Banksjef økonomi og finans | 2 587 |
Xxx Xxxx Xxxxxxx | Xxxxxxxx bedriftsmarked | 4 462 |
Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx | Banksjef privatmarked | 1 237 |
Xxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx | Leder kundeservice og digital | 272 |
Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse i forhold til ledelsen.
Xxx Xxxxxx Xxxxx (Adm. banksjef)
Har vært adm. Banksjef i Grong Sparebank siden 2000. Tidligere jobbet som avdelingsleder hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som rådmann i Høylandet kommune og soussjef i Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond. Solum har hatt flere sentrale styreverv regionalt i Trøndelag, og nasjonalt innenfor finansbransjen. Han har tidligere hatt styreverv i Sparebankforeningen og Finans Norge. Han er i dag blant annet styreleder i NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk). Xxxxx er utdannet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet innen økonomi og samfunnsfag.
Xxxxx Xxxxxxx (Banksjef økonomi og finans)
Xxxxx Xxxxxxx startet i banken i 2013. Trapnes har jobbet som controller før han i 2017 ble økonomisjef. Leder for økonomi, finans og regnskap fra 2020. Banksjef økonomi og finans fra desember 2021. Xxxxxxx har en mastergrad i økonomi og administrasjon fra Handelshøgskolen i Bodø, med spesialisering innenfor finansiering og investering.
Xxx Xxxx Xxxxxxx (Banksjef bedriftsmarked)
Xxx Xxxx Xxxxxxx har erfaring fra Gjensidige Midt Norge. Ansatt i Grong Sparebank i 2001 og banksjef bedriftsmarked siden 2005. Xxxxxxx er utdannet fra Teknisk Fagskole i Trondheim.
Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx (Banksjef privatmarked)
Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx begynte i banken i 2005. Berg har blant annet jobbet som kunderådgiver og avdelingsleder privatmarked, før hun i 2013 ble banksjef PM. Xxxx har mastergrad i økonomi og administrasjon med spesialisering innenfor bedriftsøkonomisk analyse fra Trondheim Økonomiske
Høyskole. Har i dag verv som nestleder i styret i MNA.
Xxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx (Leder kundeservice og digital)
Xxx Xxxxxxx begynte i banken i 2011, og har jobbet som kundeservicemedarbeider og ansvarlig for bankens digitale flater – før hun ble leder for bankens kundeserviceavdeling i 2017. Hun har fagbrev i kontor og administrasjonsfag, samt utdanning innen ledelse og innovasjon fra BI.
5.8.5. Revisjons- og risikoutvalg
Styret har et revisjons- og risikoutvalg som er et underutvalg av styret, som består av tre styremedlemmer. De skal virke som et saksforberedende arbeidsutvalg og støtte styret i utøvelsen av sitt ansvar for regnskapsrapportering, revisjon, internkontroll og den samlede risikostyringen. Hensikten er å øke kvaliteten på styrets arbeid innen disse områdene. Revisjons- og risikoutvalget skal også vurdere revisors uavhengighet. Det er vedtatt egen instruks for revisjons- og risikoutvalget.
5.8.6. Interessekonflikter
Styret og ledelsen oppfyller "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse" med hensyn til styrets og ledelsens uavhengighet.
I de fem siste årene frem til Prospektets dato har medlemmene av styret og ledelsen innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper (med unntak av Banken):
Navn | Nåværende leder- og styreverv | Lederstillinger og styreverv de siste 5 år |
Ledelsen: | ||
Xxx Xxxxxx Xxxxx, Daglig leder | ||
Grong sparebank, Daglig leder | Sparebankforeningen i Norge, Styremedlem | |
In-Vest AS, Kontaktperson | Trønder-Avisa AS, Styremedlem | |
Harran Samfunnshus, Styremedlem | ||
In-vest AS, Styrets leder | AS Nord Trøndelag, Nestleder | |
Harran eiendom AS, Styrets leder | Namdalsavisa, Styrets leder | |
Boli eiendomsmegling AS, Styrets leder | AS Nord Trøndelag, Styrets leder | |
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS, Styrets leder | Trønder-Avisa AS, Styrets leder | |
Forsikring Helgeland AS, Styremedlem | Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS, Nestleder | |
Hø eiendom AS, Varamedlem | ||
Kreditorforeningen SA, Varamedlem | Heimdalshaugen Samdrift, Deltaker med delt ansvar | |
Xxx Xxxxxx Xxxxx, Innehaver | Sparebankforeningen i Norge, Styrets leder | |
Finans Norge, Styremedlem | ||
Finans Norge servicekontor, Styremedlem | ||
Xxx Xxxx Xxxxxxx, Banksjef BM | Holmen Byggutleie ANS, Daglig leder | Frøyningsdal Borettslag, Styremedlem |
Namsskogan Boligbyggelag, Styreleder | ØH Namsskogan AS, Styreleder | |
Håpnes Borettslag, Styreleder | Håpnes borettslag, Styremedlem | |
Frøyningsdal Borettslag, Styreleder | ||
Hø Eiendom AS, Styreleder | ||
Holmen Byggutleie ANS, Styreleder | ||
Namsskogan Fjellstyre, Styreleder | ||
Namsskogan Invest AS, Styreleder |
In-Vest AS, Styremedlem | ||
Namdal Investor AS, Styremedlem | ||
Namsskogan Snøscooterklubb, Styremedlem | ||
Inam AS, Xxxxxxxxxx | ||
Xxxxxx Byggutleie AS, Deltaker med fullt ansvar Fergemannsvegen Borettslag, Varamedlem | ||
Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx, Banksjef PM | Midre Namdal Avfallsselskap, nestleder | |
Boli Eiendomsmegling, Styremedlem | ||
In-Vest AS, Styremedlem | ||
Styret: | ||
Xxxxx Xxxxx, Styrets leder | ||
Leir Samdrift DA, Daglig leder | ||
Xxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxxxxx Veiums legat, Kontakt person | ||
Grong Sparebank, Styrets leder | ||
Xxxxx Xxxxx, Innehaver | ||
Leir Samdrift DA, Deltaker med delt ansvar | ||
Xxxxxx Xxxxx, Nestleder | ||
Xxxxxxx Xxxxx AS, Daglig leder | Liverten AS, Styremedlem | |
Lierne Lavvo Ligger Lag, Daglig leder | Grong Sparebank, Styremedlem | |
Xxxxxx Xxxxx Ligger Lag, Styrets leder | Grong Sparebank, xxxxxxxxxx | |
Xxxxxxx Xxxxx AS, Styrets leder | UE Alumni Nord-Trøndelag, Styremedlem | |
Grong sparebank, Nestleder | ||
Liverten AS, Nestleder | ||
Lierne Næringsforening, Styremedlem | ||
Biodrone AS, Styremedlem | ||
Lierne Nasjonalparksenter IKS, Varamedlem Oppgårn, SA, styreleder | ||
Xxxxx Xxxxxx, Styremedlem | ||
Stavsjøvegen Eiendom AS, Daglig leder | Xxxxx den godes gate 1 AS, Styremedlem | |
Namdal Investor AS, Kontaktperson | Xxxxxxxxxxxx 00 AS, Styremedlem | |
Namdal Investor AS, Styrets leder | Snack Namsos AS, Styremedlem | |
Smart-Control AS, Styrets leder | Xxxx Xxxxxxx AS, Styremedlem | |
Bankgården Grong AS, Styrets leder | Kirkegata 73 Levanger, Styremedlem | |
Aqua Kompetanse, Styrets leder | Sivavegen 14 AS, Styremedlem | |
Prestegårdsstien 5 AS, Styrets leder | Miljøtomta AS, Styremedlem | |
Hydromar AS, Styrets leder | Sivavegen 16 AS, Styremedlem | |
Anella AS, Styrets leder | HE-Plan Eiendom II AS, Styremedlem | |
Xxxxxxxx AS, Styrets leder | Førerkortsenteret AS, Styrets leder |
Xxxxxxxx 0 AS, Xxxxxxx leder | Forsikringsgården AS, Styremedlem |
Havbruksparken Utvikling AS, Styrets leder | Sivavegen 12 AS, Styremedlem |
AS Xxxxxxx, Xxxxxxxxxxx | Sivavegen 10 AS, Styremedlem |
Grong Sparebank, Styremedlem | Nøsthaugvegen AS, Styremedlem |
Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx AS, Styremedlem | Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx AS, Styrets leder |
J&S Eiendom AS, Styremedlem | Xxxxxxxxx 00 Xxxxxxxx, Xxxxxxx xxxxx |
Namsos Handelspark AS, Xxxxxxxxxxx | Xxxxxxxxxxxx 00 AS, Styrets leder |
Xxxxxxxxxx 00 AS, Styremedlem | Xxxx Xxxxxxx AS, Styrets leder |
Xxxxxxxxxx 00 AS, Styremedlem | AS Gilstad, Styrets leder |
Spillumstranda AS, Styremedlem | Xxxxx den godes gate 1 AS, Styrets leder |
Flatlab AS, Styremedlem | Sivavegen 8 AS, Styremedlem |
Xxxxxxxxxx Xxxxxx AS, Styremedlem | Namdal Investor AS, Styremedlem |
Stavsjøvegen Eiendom AS, Styremedlem | Bud og Hustad Forsikring Gjensidig, varamedlem |
Entertainment Invest AS, Styremedlem | Namdal Trafikkskole A/S, Styrets leder |
Verftsgata 30 AS, Styremedlem | Namdal Næringsforening, Styremedlem |
Sentrum Namsos Eiendom, Styremedlem | |
NMI Eiendom AS, Styremedlem | |
Xxxxx Xxxxxxx I AS, Styremedlem | |
Spillum Eiendom AS, Styremedlem | |
Xxxxx Xxxxxxx XX AS, Styremedlem | |
Xxxxxxxxxx 0 XX, Xxxxxxxxxxx | |
Xxxxx Xxxxx AS, Styremedlem | |
Xxxxx Xxxxxxx AS, Styremedlem | |
Industrihallene Eiendom AS, Styremedlem | |
Kulturhallene Eiendom AS, Styremedlem | |
Sivavegen AS, Styremedlem | |
Vestre Havn Bygg AS, Styremedlem | |
Namsos Handelspark III AS, Styremedlem | |
Xxxxx Xxxxxxx, Styremedlem | |
Vedfjellet AS, Styreleder | Statskog Energi Veiski AS, Styreleder |
Statskog Glomma AS, Styremedlem | Statskog Energi AS, Styremedlem |
Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx, Styremedlem | Namsos Barnehage SA, Styrmedlem |
Krutåga Kraft AS, Varamedlem | EWZ Stigafjellet Vind AS, Styremedlem |
Inatur Norge AS, Varamedlem | |
Xx Xxxxxx Xxxxx, Styremedlem | |
Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxx, Kontaktperson | |
Ungomshuset Solvoll BA, Styrets leder | |
Namas Vekst AS, Styrets leder | |
Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxx, Styrets leder | |
Skage Samvirkelag SA, Styrets leder | |
Grong Sparebank, Styremedlem | |
Ovehalla Realinvest AS, Varamedlem | ||
Xxxxxxx Xxxxxx, Styremedlem | ||
Grong Sparebank, Styremedlem | Engasveien Boligpark AS, Xxxxxxxxxxx | |
Xxxxxx Musikkforening, Styremedlem | Innovarena AS, Daglig leder | |
Sandnes Transport og Terminal AS, Styremedlem | ||
Strandgata Rørvik AS, Styremedlem | ||
Pkom AS, Styremedlem | ||
SS-Invest AS, Daglig leder | ||
SS-Invest AS, Styremedlem | ||
Skipsinvest AS, Daglig leder | ||
Namsos Invest AS, Styremedlem | ||
Namsos Invest AS, Daglig leder | ||
Skipsinvest AS, Styremedlem | ||
Bakkalandet Hotell AS, Styremedlem | ||
Ytre Namdal Verkstedsenter AS, Varamedlem | ||
Nærøysund Taxi AS, Styremedlem | ||
Innovarena AS, Styrets leder | ||
Sea-Side AS, Styremedlem | ||
Xxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx, Styremedlem | ||
Grong Sparebank, Styremedlem | ||
Xxxxx Xxxxxx Xxxxxx, Varamedlem | Grong Sparebank, Varamedlem | |
Grong jakt- og fiskeforening, Styremedlem | ||
Xxxxxx Xxxxx Lilfjell, Varamedlem | Grong Sparebank, Varamedlem | |
Ingen av medlemmene i Bankens ledelse, styre eller generalforsamling er i nær familie.
Bortsett fra de nærstående transaksjonene som er beskrevet i punkt 5.8.10, bekreftes det at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av styret, ledelse eller kontrollorganer har overfor Banken og deres private interesser og/eller andre forpliktelser.
Ingen medlemmer av styret, ledelsen eller kontrollorganer har kontrakter som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.
I 2020 solgte Banken bankbygget til Jaras Gruppen. Xxxxx Xxxxxx innehar flere verv i selskaper i Jaras Gruppen konsernet, men ingen eierinteresser.
Med unntak av ansattrepresentanter i styret og dets varamedlemmer, har ingen medlemmer av styret ansettelses- eller oppdragstakerforhold til Banken utover sine verv som tillitsvalgte. Ingen i ledelsen i Banken har oppdragstakerforhold til Banken utover sine ansettelsesforhold.
5.8.7. Vandel
Ingen av styrets medlemmer eller medlemmer av Bankens ledelse eller medlemmer av kontrollorgan har i løpet av de siste fem år:
• blitt domfelt for økonomisk kriminalitet;
• som ledende ansatt eller medlem av styre, ledelse eller kontrollorganer, vært involvert i konkurser, bobehandlinger eller avviklinger; eller
• vært gjenstand for eventuelle forvaltningsrettslige anklager og sanksjoner (herunder sanksjoner fra bransjeorganer), eller blitt fradømt retten til å delta som medlem av et selskapsstyre, ledelse eller kontrollorgan eller til å fungere som leder av et selskap.
5.8.8. Lønn og andre ytelser til ledende ansatte
Tabellen nedenfor viser lønns- og administrasjonskostnader i 2021:
Beløp i NOK tusen | Lønn | Andre ytelser | Opptjent bonus | Pensjon | Lån/kreditt |
Adm. Xxxxxxxx, Xxx Xxxxxx Xxxxx | 2 037 | 125 | 82 | 193 | 2 004 |
Banksjef økonomi og finans, Xxxxx Xxxxxxx | 965 | 24 | 51 | 104 | 1 551 |
Banksjef PM, Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx | 1 092 | 43 | 54 | 134 | 21 546 |
Banksjef BM, Xxx Xxxx Xxxxxxx | 1 097 | 125 | 55 | 133 | 1 725 |
Leder kundeservice, Xxx Xxxxxxxx Xxxxxxxxxxx | 814 | 10 | 46 | 62 | 4 088 |
Sum ledende ansatte | 6 005 | 327 | 288 | 626 | 30 914 |
Det avsettes driftspensjon for adm. banksjef for lønn over 12 G. Per 31.12.21 er det avsatt totalt NOK 0,33 millioner. I tillegg har adm. banksjef en avtale om 12 måneders etterlønn ved usaklig oppsigelse.
5.8.9. Godtgjørelse og andre ytelser til medlemmer av styret
Styret i Banken mottok totalt NOK 0,7 millioner i godtgjørelse for 2021, hvorav styrets leder mottok NOK 185 tusen.
Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styrets medlemmer. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Tabellen nedenfor viser honorar og andre ytelser for styremedlemmer ytet av Banken i 2021.
Navn | Ordinært honorar | Xxxxxxxx honorarer | Lån/kreditt |
Xxxxx Xxxxx | 140 | 45 | 3 570 |
Xxxxxx Xxxxx | 75 | 0 | 0 |
Xxxxx Xxxx | 75 | 0 | 0 |
Xxxxx Xxxxxx | 75 | 0 | 0 |
Xxxxxxx Xxxxxx | 75 | 15 | 0 |
Xx Xxxxxx Xxxxx | 75 | 0 | 1 200 |
May-Xxxx Xxxxxxxxx | 75 | 0 | 1 272 |
Xxxx Xxxx-Xxxxxx | 50 | 0 | 7 557 |
Samlede ytelser og lån til styret | 640 | 60 | 13 599 |
5.8.10. Transaksjoner med lån og sikkerhetsstillelse til nærstående parter
Tabellen nedenfor gir en oversikt over lån til Bankens ledelse og styret to siste år. Det er i oversikten angitt hvem som også er valgt inn som styremedlem i Grong Sparebank. Det har per Prospektets dato ikke skjedd noen vesentlige endringer siden 31. desember 2021.
Grong Sparebank | ||
Beløp i NOK tusen | 2021 | 2020 |
Rolle | Utlån | Garantier | Utlån | Garantier | |
Styret 2021 | |||||
Xxxxx Xxxxx | Styreleder | 3.570 | 0 | 3.922 | 0 |
Xxxxxx Xxxxx | Nestleder | 0 | 0 | 0 | 0 |
Xxxxx Xxxx | Xxxxxxxxxxx | 0 | 0 | 0 | 0 |
Xxxxx Xxxxxx | Styremedlem | 0 | 0 | 0 | 0 |
Xxxxxxx Xxxxxx | Xxxxxxxxxxx | 0 | 0 | 0 | 0 |
Xx Xxxxxx Xxxxx | Ansattes repr. | 1.200 | 0 | 1.200 | 0 |
May-Xxxx Xxxxxxxxx | Ansattes repr. | 1.272 | 0 | 1.337 | 0 |
Sum Styret 2021 | 6.042 | 0 | 6.459 | 0 | |
Styremedlemmer valgt inn i 2022 | |||||
Xxxxx Xxxxxxx | Styremedlem | 0 | 0 | 0 | 0 |
Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxx | Ansattes repr | 3.249 | 0 | 3.362 | 0 |
Ledelse | |||||
Xxx Xxxxxx Xxxxx | Adm. banksjef | 2.004 | 0 | 6.234 | 0 |
Xxxxx Xxxxxxx | Økonomisjef | 1.551 | 0 | 1.130 | 0 |
Xxx Xxxx Xxxxxxx | Xxxxxxxx BM | 1.725 | 0 | 1.725 | 0 |
Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx | Banksjef PM | 21.546 | 0 | 22.510 | 0 |
Xxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx | Leder kundeservice og digital | 4.088 | 0 | 2.321 | 0 |
Sum ledelse | 30.914 | 0 | 33.920 | 0 | |
Sum totalt | 40 379 | 0 | 36 956 | 0 | |
Transaksjoner med nærstående har samme betingelser som ovenfor ekstern tredjepart. Ledelse og ansatte i Banken har ansatterabatt på lån.
Ytterligere informasjon om nærstående transaksjoner kan finnes i Bankens årsregnskaper og delårsrapporter, herunder note 3 i Bankens rapporter for førstekvartal 2022 og 2021, samt note 22 i Bankens årsregnskaper for 2021 og 2020,
5.9. INNSKUDD OG UTLÅN
5.9.1. Innskudd
Tabellen nedenfor viser utviklingen i Bankens innskudd innenfor bedrifts- og privatmarked per 1. kvartal 2022 og 2021, samt siste tre regnskapsår.
Grong Sparebank | |||||
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1.kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Privatmarked | 3 573 | 3 215 | 3 794 | 3 579 | 3 359 |
Bedriftsmarked | 2 045 | 2 021 | 1 663 | 1 536 | 1 384 |
Innskudd fra innbyggere i Trøndelag utgjorde 79 % av Bankens totale innskudd per 31. desember 2021. Tabellen nedenfor gir en oversikt over Bankens fordeling av innskudd på geografisk område per
31. mars 2022.
Beløp i NOK millioner | 31.03.2022 | Prosentandel |
Trøndelag | 4 433 | 79,0 % |
Nordland | 528 | 9,4 % |
Øvrig | 647 | 11,6 % |
Sum innskudd | 5 608 | 100 % |
Vennligst se punkt 5.5 for beskrivelse av Bankens virksomhet.
5.9.2. Utlån
Per 31. mars 2022 var brutto utlån for Banken på NOK 6 916 millioner, hvorav NOK 4 608 millioner er utlån til privatmarkedet og NOK 2 308 millioner er utlån til bedriftsmarkedet.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i Bankens utlån inkludert EBK innenfor bedrifts- og privatmarkedet per 31. mars 2022 og tre siste regnskapsår.
Grong Sparebank | |||||
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1.kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
4 608 | 4 141 | 4 569 | 4 084 | 4 000 | |
Privatmarked | |||||
Bedriftsmarked | 2 308 | 2 047 | 2 301 | 2 051 | 1 787 |
2 870 | 2 444 | 2 746 | 2 358 | 1 851 | |
Eika Boligkreditt | |||||
Sum brutto utlån inkl. EBK | 9 786 | 8 632 | 9 616 | 8 494 | 7 639 |
Tabellen nedenfor viser en oversikt over Bankens utvikling i ordinære brutto utlån fordelt på produkter per 31. mars 2022 og siste tre regnskapsår.
Grong Sparebank | |||||
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1. kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Kasse-/drift og brukskreditter | 466 | 485 | 523 | 517 | 559 |
Byggelån | 139 | 111 | 130 | 146 | 157 |
Nedbetalingslån | 6.310 | 5.593 | 6 213 | 5 465 | 5 071 |
Sum brutto utlån | 6.915 | 6 189 | 6 866 | 6 129 | 5 787 |
Utlån i Trøndelag utgjorde 31. mars 2022 76,02 % av Bankens brutto utlån ekskl. EBK og kunder i andre fylker enn utgjorde ca. 23,98 %. Tabellen nedenfor gir en oversikt over Bankens fordeling av utlån på geografisk område per 31. mars 2022 og siste tre regnskapsår.
Grong Sparebank | |||||
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1. kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Trøndelag | 5.260 | 5.045 | 5 334 | 5 074 | 4 967 |
Nordland | 1.257 | 805 | 1 168 | 786 | 554 |
Øvrig | 398 | 339 | 365 | 269 | 266 |
Brutto utlån ekskl. EBK | 6.915 | 6 189 | 6 866 | 6 129 | 5 787 |
Eiendomsdrift og finans utgjorde 31. mars 2022 14,7 % av brutto utlån og 44,0 % av brutto utlån innen bedriftsmarkedet. Personmarkedet utgjorde 66,6 % av brutto utlån. Tabellen nedenfor gir en oversikt over Bankens utvikling i brutto utlån fordelt på kundegrupper og sektorer per 31. mars 2022 og tre siste regnskapsår.
Grong Sparebank | |||||
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1.kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Primærnæringer | 813 | 773 | 819 | 789 | 682 |
Industri | 55 | 46 | 45 | 43 | 36 |
Bygg, anlegg | 000 | 000 | 000 | 194 | 151 |
Varehandel, hotell og restaurantdrift | 78 | 126 | 117 | 125 | 133 |
Transport | 27 | 31 | 26 | 35 | 50 |
Eiendomsdrift, finansiell xx.xx | 1 016 | 737 | 935 | 708 | 596 |
Xxxxx næring | 118 | 151 | 151 | 157 | 138 |
Sum næring | 2 308 | 2 047 | 2 301 | 2 051 | 1 787 |
Personkunder | 4 608 | 4 141 | 4 569 | 4 084 | 4 000 |
Gebyramortisering | -4 | -6 | |||
Xxxxxx utlån | 6 915 | 6 189 | 6 866 | 6 129 | 5 787 |
Bankens kunder er i all hovedsak bosatt i Norge.
Vennligst se punkt 5.5 for beskrivelse av Bankens virksomhet.
5.10. TAP OG MISLIGHOLD Definisjon av mislighold
Banken har fra og med 1.1.2021 implementert ny definisjon av xxxxxxxxxx. Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
- Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PMog BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer.
o For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
- Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay – UTP).
- Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.
Ny definisjon av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearancemarkering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.
Eksponering ved mislighold (EAD)
EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.
Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid. Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.
Tap ved mislighold (LGD)
Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.
Personkunder
- Kunder med sikkerhet i fast eiendom
- Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
- Kunder uten registrert sikkerhet
Bedriftskunder
- Kunder med sikkerhet
- Kunder uten sikkerhet
Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.
Sannsynlighet for mislighold (PD)
Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.
Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Når kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk er kortere enn en gitt tidshorisont blir kun generisk modell benyttet. Når generisk modell medfører gjenpartsbrev til kunden (opplysninger om fysiske personer) og kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk er lengre enn en gitt tidshorisont blir kun adferdsmodell benyttet.
Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling.
Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Bisnode på alle norske foretak/husholdninger med konkurs/alvorlig betalingsanmerkning som utfallsvariabel.
For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap.
For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.
Med utgangspunkt i PD 12 mnd, beregnes misligholdssannsynlighet over engasjementets forventede levetid (PD liv) med en migrasjonsbasert framskrivning, samt justeringer for forventninger til fremtiden (omtalt nedenfor). Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller. Deler av frisk portefølje ekskluderes fra modellen og gis PD basert på policy-regler. Dette gjelder blant annet offentlig sektor og institusjoner.
Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2
Av migreringsreglene følger det at banken benytter et lavrisikounntak på 0,5 %.
Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.
Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.
- Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter
- Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager
Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden
IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.
Forventninger til fremtiden er tatt hensyn til gjennom PD-prognoser for henholdsvis PM- og BM- porteføljen i tre scenarier – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). PD-prognosene i de enkelte scenariene er gjennom en skjønnsmessig ekspertvurdering ledet av sjefsøkonom i Eika Gruppen. Det benyttes derfor ikke makroøkonomiske parametere direkte i framtidsforventningene, de er like fullt benyttet som grunnlag til vurdering av hvordan de forventes å påvirke fremtidige PD-prognoser. Makroøkonomiske parametere i basis-scenariet baserer seg på IMF sine prognoser fra oktober 2021 med justeringer etter skjønnsmessige vurderinger og generell makroøkonomisk utvikling frem mot utgangen av året 2021. Oppsidescenariet tar utgangspunkt i Eika sine egne fastsatte prognoser hvor eksterne kilder er benyttet som vurderingsgrunnlag.
Scenariene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70%, nedside 20% og oppside 10%. I alle tre scenariene antas økonomien å vende tilbake til et felles snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.
Tabellen viser fastsatte makrofaktorer for forventninger til framtiden for PM-porteføljen. En makrofaktor på 0,90 betyr at den enkelte kunde sin individuelle fastsatte PD forventes å være redusert med 10%, både for 12 måneders PD og livstids PD. Tilsvarende betyr en makrofaktor på 1,10 at den individuelle fastsatte PD økes med 10%.
Nedskrivninger i steg 3
Banken gjennomgår bedriftsengasjement over en viss størrelse tertialvis. Alle rammekreditter til bedriftskunder blir gjennomgått årlig. Store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. I tråd med Finanstilsynets anbefaling overføres alle engasjementer som er misligholdt i henhold til den nye mislighetsdefinisjonen til steg 3. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidig kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.
Dersom betalingsmisligholdet gjøres opp, og det er sannsynlig at kunden vil innfri sine betalingsforpliktelser, vil kunden friskmeldes etter en karensperiode på 90 dager. For kunder som har fått betalingslettelser (forbearance), er karensperioden 1 år.
Kredittrisiko
Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til “off-balance” finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.
Klassifisering
Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent.
5.10.1. Egenkapital og kapitaldekning
Bankens egenkapital består av grunnfond, fond for urealiserte gevinster, gavefond og utjevningsfond. I tabellen nedenfor gis det en oversikt over sammensetningen og utviklingen av egenkapitalen i Grong Sparebank for perioden 2019 til 31. mars 2022.
Beløp i NOK millioner | Egenkapitalbe vis | Overku rsfond | Fondsobli gasjon | Sparebanke ns fond | Utjevni ngsfond | Gave fond | FUG | Annen EK | Sum egenk apital |
Egenkapital 01.01.2019 | 253,56 | 1,62 | 0,00 | 342,10 | 18,74 | 0,09 | 0,00 | 0,00 | 616,11 |
Årets resultat | 53,70 | ||||||||
Egenkapital 31.12.2019 | 297,25 | 0,97 | 0,00 | 370,40 | 23,15 | 0,29 | 0,00 | 0,00 | 692,06 |
Årets resultat | 87,40 | ||||||||
Egenkapital 31.12.2020 | 297,2 | 1,0 | 55,0 | 407,2 | 55,0 | 0,2 | 25,8 | 0,0 | 841,39 |
Årets resultat | 85,50 | ||||||||
Egenkapital 31.12.2021 | 297,2 | 1,0 | 70,0 | 450,4 | 73,2 | 0,7 | 29,2 | - | 921,66 |
Kv. res per 31. mars 2022 | -0,1 | 59,5 | -26,8 | 1,0 | -0,8 | 32,90 | |||
Egenkapital 31.03.2022 | 297,2 | 0,9 | 70,0 | 509,9 | 46,4 | 1,7 | 29,2 | -0,8 | 954,56 |
Tabellen nedenfor viser en oversikt over ansvarlig kapital og kapitaldekning i Banken per 31. mars 2022 og tre siste regnskapsår.
Grong Sparebank | |||||
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1.kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Ren kjernekapital | 806 | 757 | 812 | 760 | |
Kjernekapital | 894 | 826 | 900 | 830 | |
Ansvarlig kapital | 1 013 | 915 | 1 017 | 919 | |
Beregningsgrunnlaget | 5 021 | 4 658 | 4 960 | 4 630 | |
Banken benytter standardmetoden ved beregning av minimumskravet til ansvarlig kapital. Dette innebærer at det brukes standardiserte lovbestemte risikovekter ved beregningen.
5.10.2. Finansiering av utlån og kreditter
Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra Bankens kunder. Banken har behov for finansiering utover kundeinnskudd og benytter derfor aktivt kapitalmarkedet for å dekke dette lånebehovet. Innskuddsdekningen (innskudd i % av utlån) er viktig for likviditeten, og Banken har en målsetting om å ha en høy innskuddsdekning for å redusere likviditetsrisikoen. Banken har etablert en egen policy for styring av likviditet. Xxxxxx har arbeidet bevisst med å skaffe langsiktig funding, bedre innskuddsdekning og sikre trekkrettigheter. Det er etablert rammer som begrenser Bankens kortsiktige likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Utlån skal finansieres med innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og langsiktig innlån.
Banken har kun en begrenset beholdning av Euro og SEK knyttet til noen av bankens minibanker. Valutarisioen anses som svært begrenset. Det foretas ikke sikring av valutarisikoen i kassebeholdningen pga. uvesentlighet.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i brutto utlån, innskudd og innskuddsdekning i Banken 31. mars 2022 og tre siste regnskapsår.
Grong Sparebank | |||||
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1.kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Brutto utlån ekskl. EBK | 6 915 | 6 189 | 6 866 | 6 129 | 5 787 |
Innskudd fra kunder | 5 617 | 5 236 | 5 456 | 5 115 | 4 742 |
Innskudds-dekning | 81,28 % | 84,6 % | 79,5 % | 83,5 % | 81,9 % |
Samlet forfall på bankens markedsfinansiering i ett enkelt kalenderår skal ikke overstige 8 % av bankens forvaltningskapital. Innenfor kalenderåret skal finansieringen fordeles slik at maks 4 % av Bankens forvaltningskapital forfaller innenfor et kvartal.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over Xxxxxxx samlede finansiering per 31. mars 2022 og tre siste regnskapsår.
Beløp i NOK millioner | 1. kv. 2022 | 1. kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Innskudd | 5 617 | 5 236 | 5 456 | 5 115 | 4 742 |
Xxxxx stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 293 | 1 152 | 1 327 | 1 152 | 1 160 |
Øvrig gjeld | 35 | 39 | 43 | 22 | 48 |
Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter | 12 | 13 | 24 | 19 | 17 |
Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser | 55 | 50 | 44 | 1 | 0 |
Ansvarlig lånekapital | 96 | 70 | 95 | 70 | 125 |
Sum gjeld | 7 108 | 6 560 | 6 989 | 6 380 | 6 093 |
Tabellen under gir en oversikt over utestående sertifikater og obligasjonslån i Banken de siste tre regnskapsår.
Grong Sparebank | ||||||
Beløp i NOK millioner | Pålydende | Bokført verdi | Pålydende | Bokført verdi | Pålydende | Bokført verdi |
ISIN | Beskrivelse | Lånedato | Forfall | 2021 | 2021 | 2020 | 2020 | 2019 | 2019 |
NO0010766645 | Obl.lån | 31.05.2019 | - | - | - | - | - | - | |
NO0010777816 | Obl.lån | 28.10.2019 | - | - | - | - | - | - | |
NO0010777832 | Obl.lån | 04.11.2016 | 04.11.2020 | - | - | - | - | 200 | 200 |
NO0010777840 | Obl.lån | 04.11.2016 | 04.11.2021 | - | - | 175 | 175 | 200 | 200 |
NO0010790488 | Obl.lån | 03.04.2017 | 03.04.2020 | - | - | - | - | 65 | 65 |
NO0010802333 | Obl.lån | 17.08.2017 | 17.08.2022 | 145 | 145 | 145 | 145 | 145 | 145 |
NO0010811086 | Obl.lån | 22.11.2017 | 22.04.2022 | 150 | 150 | 150 | 150 | 150 | 150 |
NO0010832082 | Obl.lån | 12.09.2018 | 12.09.2023 | 150 | 150 | 150 | 150 | 150 | 150 |
NO0010834674 | Obl.lån | 19.10.2018 | 19.04.2023 | 150 | 150 | 150 | 150 | 150 | 150 |
NO0010869571 | Obl.lån | 26.11.2019 | 26.11.2024 | 150 | 150 | 150 | 150 | 100 | 100 |
NO0010873961 | Obl.lån | 23.01.2020 | 23.04.2025 | 105 | 105 | 105 | 105 | - | - |
NO0010892763 | Obl.lån | 03.09.2020 | 03.09.2025 | 125 | 125 | 125 | 125 | - | - |
NO0011079220 | Obl.lån | 20.08.2021 | 05.04.2024 | 150 | 150 | - | - | - | - |
NO0011079238 | Obl.lån | 20.08.2021 | 20.08.2026 | 100 | 100 | - | - | - | - |
NO0011093742 | Obl.lån | 10.09.2021 | 10.03.2026 | 100 | 100 | - | - | - | - |
Tabellen under gir en oversikt over utestående ansvarlige lån og fondsobligasjoner i Banken de siste tre regnskapsår.
Grong Sparebank | |||||||||
Beløp i NOK millioner | Pålydende | Bokført verdi | Pålydende | Bokført verdi | Pålydende | Bokført verdi | |||
ISIN | Beskrivelse | Lånedato | Forfall | 2021 | 2021 | 2020 | 2020 | 2019 | 2019 |
NO0010841836 | Ansvarlig lånekapital | 25.01.2019 | 25.01.2029 | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 |
NO0010778020 | Ansvarlig lånekapital | 08.11.2016 | 08.11.2026 | - | - | 35 | 35 | 35 | 35 |
NO0010778012 | Fondsobligasjon | 08.11.2016 | 08.11.2099 | - | - | 25 | 25 | 25 | 25 |
NO0010852270 | Fondsobligasjon | 15.05.2019 | 15.05.2099 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
NO0011097222 | Ansvarlig lånekapital | 15.09.2021 | 15.10.2031 | 60 | 60 | - | - | - | - |
NO0011096547 | Fondsobligasjon | 15.09.2021 | 15.09.2099 | 40 | 40 | - | - | - | - |
Sum pålydende | 165 | 165 | 125 | 125 | 125 | 125 | |||
Underkurser | - | - | - | - | - | - | |||
Periodiserte renter | |||||||||
Sum bokførte sertifikater og obligasjonsgjeld | 165 | 165 | 125 | 125 | 125 | 125 | |||
Tabellen under viser årlige nedbetalinger av hovedstolene for Bankens obligasjonslån og gjeld til kredittinstitusjoner i perioden 2022 til og med 2031.
Beløp i NOK millioner | 2022 | 2023 | 2024 | 0000 | 0000 | 0000 | 2031 | Evig |
Sertifikat/Obligasjonslån | 295 | 300 | 300 | 230 | 200 | 60 | 70 | |
Gjeld til kredittinstitusjoner | ||||||||
Ansvarlig lånekapital/fondsobligasjons lån | 35 | 60 | 70 | |||||
Sum | 295 | 300 | 300 | 230 | 200 | 35 | 60 | 70 |
5.10.3. Arbeidskapital
Banken vurderer arbeidskapitalen som tilstrekkelig til å dekke Bankens nåværende behov, samt bankens behov for minst de neste tolv månedene. Denne vurderingen forutsetter ikke gjennomføring av emisjonen.
5.11. INVESTERINGER I VERDIPAPIRER OG ANDRE VESENTLIGE INVESTERINGER
5.11.1. Aksjeinvesteringer
Tabellen nedenfor viser anskaffelseskost og bokført verdi for Bankens aksjeinvesteringer de siste tre år.
Beløp i NOK tusen | 2021 | 2020 | 2019 | |||
Aksjer | Kostpris | Bokført verdi | Kostpris | Bokført verdi | Kostpris | Bokført verdi |
MedicaNatumin AB | 0 | 0 | 516 | 22 | 516 | 21 |
EBK AS | 137 418 | 136 312 | 113 061 | 114 730 | 108 316 | 108 315 |
Eika Gruppen AS | 84 333 | 105 345 | 84 333 | 100 483 | 6 723 | 6 723 |
Namdalshagen AS | 000 | 000 | 000 | 149 | 149 | 149 |
SDC af 1993 | 1 941 | 2 384 | 1 941 | 2 509 | 1 931 | 1 931 |
Factoring Finans AS | 1 000 | 375 | 1 000 | 438 | 1 000 | 1 000 |
Innovarena AS | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
Eika VBB AS | 5 712 | 9 803 | 5 175 | 6 621 | 5 175 | 5 175 |
Kvinesdal Sparebank | 985 | 837 | ||||
Sum aksjer | 231 553 | 255 368 | 207 175 | 225 952 | 125 795 | 125 151 |
Aksje- og pengemarkedsfond | ||||||
Dnb European Covered Bonds | 20 744 | 15 609 | 20 335 | 15 623 | 20 335 | 15 478 |
Dnb European OMF | 16 442 | 16 466 | 16 307 | 16 371 | 16 103 | 16 103 |
Sum aksje- og pengemarkedsfond | 37 186 | 32 075 | 36 642 | 31 994 | 36 438 | 31 581 |
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 268 739 | 287 443 | 243 817 | 257 946 | 162 233 | 156 732 |
Den 10. februar 2022 inngikk Banken og 18 andre sparebanker i Eika Gruppen AS avtale med LOKALBANK-bankene om å kjøpe ut deres aksjer i Eika Gruppen AS til kurs NOK 242,50 per aksje. Xxxxxxx ble senere gjenstand for en rebalansering av eierskapet blant alle bankene i Eika Gruppen AS, slik at Grong Sparebank endte opp med å kjøpe totalt 226 659 aksjer i Eika Gruppen AS i første kvartal 2022. Bankens totale antall aksjer i Eika Gruppen AS utgjør 850 002 etter transaksjonen, noe som tilsvarer en eierandel på 3,44 %. Banken er etter dette femte største aksjonær i Eika Gruppen AS. Banken har i første kvartal 2022 skrevet opp verdien av aksjene i Eika Gruppen AS til siste omsetningskurs. Verdiendringen føres over ordinært resultat og urealiserte gevinster balanseføres
under fond for urealiserte gevinster.
5.11.2. Investeringer i sertifikater og obligasjoner
Tabellen nedenfor viser anskaffelseskost for Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner de siste tre år.
Beløp i NOK tusen | 2021 | 2020 | 2019 |
Stat/statsgarantert | 154 896 | 108 410 | 96 842 |
Kommuner/fylke | 69 000 | 000 000 | 20 023 |
Obligasjoner med fortrinnsrett | 322 022 | 396 312 | 385 060 |
Sum rentebærende verdipapirer | 546 794 | 624 591 | 501 925 |
Herav børsnoterte | 0 | 0 | 0 |
Tabellen nedenfor viser bokført verdier av Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner de siste tre år.
Beløp i NOK tusen | 2021 | 2020 | 2019 |
Stat/statsgarantert | 153 818 | 107 994 | 96 492 |
Kommuner/fylke | 70 346 | 120 340 | 20 023 |
Obligasjoner med fortrinnsrett | 322 519 | 398 150 | 384 685 |
Offentlig eide foretak | |||
Banker/finansinstitusjoner | |||
Sum rentebærende verdipapirer | 546 683 | 626 484 | 501 200 |
Herav børsnoterte | 0 | 0 | 0 |
5.11.3. Øvrige investeringer
Banken har ingen øvrige vesentlige investeringer.
5.12. VIKTIGE KONTRAKTER
Banken solgte i 2020 bankbygget i Grong, med avtale om tilbakeleie. Banken forpliktet seg til å leie bygget i 15 år.
I 2020 ble det også kjent at Grong Sparebank i fellesskap med de øvrige bankene i Eika-gruppen gikk til oppsigelse av daværende kjernebankløsning og vil konvertere til nye løsninger i Tieto Evry i 2022/2023. Bytte av kjernebankløsning vil bidra til både en kostnadsreduksjon og en mer framtidsrettet kundedialog.
Utenom overnevnte har ikke Banken inngått noen kontrakter med vesentlig betydning for Banken de siste to år før offentliggjøring av Prospektet, men unntak av kontrakter inngått innenfor den normale virksomheten. Før offentliggjøring av Prospektet har ikke Banken inngått noen kontrakter, utover de som er inngått som del av den normale virksomheten, som innebærer vesentlige plikter eller rettigheter for Banken.
5.13. FORSKNING OG UTVIKLING
Banken driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sine produkter, tjenester og systemer.
5.14. PATENTER, LISENSER, MV.
Banken har ingen patenter, og har heller ingen lisenser av vesentlig betydning for Bankens virksomhet.
Banken innehar konsesjon som sparebank, og er avhengig av slik konsesjon for å kunne yte bankvirksomhet. For nærmere beskrivelse av rammeverket for sparebanker, se kapittel 9.
5.15. VARIGE DRIFTSMIDLER
Per 31. desember 2021 hadde Banken varige driftsmidler til en total bokført verdi av NOK 11,6 millioner. Tabellen nedenfor gir en oversikt over tomt og bygning, og inventar og utstyr eid av Banken de tre siste årene, fordelt som følger:
Bokført verdi i NOK tusen | Tomt og bygning | Inventar og utstyr | IFRS 16 Bruksrett | Sum |
Per 31.12.21 | - | 4 290 | 41 966 | 46 256 |
Per 31.12.20 | - | 4 705 | - | 4 705 |
Per 31.12.19 | 18 808 | 6 755 | - | 25 583 |
Banken har ingen planer om å investere i anleggsmidler utover ordinær drift og vedlikehold.
5.16. RISIKOSTYRING
5.16.1. Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og offentlig sektor, og er den vesentlige risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved kredittyting mot næringslivet, og er mer moderat for landbruk og personkunder. Banken søker å etablere god sikkerhet for de lån som ytes, og har avhengig av lånetype ulike typer sikkerhetsdekning i pantobjekter. Dersom verdier av sikkerheter ikke er riktig estimert, kan banken påføres tap.
Styret vurderer kvaliteten i utlånsporteføljen som god. Målt i brutto utlån inkl. EBK er utlånsporteføljen fordelt slik: (2020 tall i parantes). Lav risiko: 76,0 % (82,3 %) Middels risiko: 18,9 % (12,8 %) Høy risiko: 4,7 % (4,1 %) Misligholdt, tapsutsatt eller ikke klassifisert: 0,4 % (0,8 %) Fordelingen av BM- engasjementene etter bransjer er innenfor vedtatte rammer. Det er ingen engasjement som er større enn bankens rammer for store engasjement. Banken gjennomfører månedlig engasjementsoppfølging etter en rekke kriterier som er vurderes som indikasjon på økt risiko i et engasjement. Kundeansvarlig rådgiver gjennomgår slike engasjement og setter opp status. Kredittkomiteen beslutter deretter tiltak i månedlig kredittkomitemøte. Banken har siden mars 2020 gjennomført ekstraordinær overvåking av kredittporteføljen som påvirkes av Covid19. Det er holdt oversikt over kredittengasjement med behov for betalingslettelser eller andre tiltak. Det var på det meste i 2020 ca 300 engasjementer som var merket med Covid19-tiltak med et totalt brutto utlån på ca kr 800 mill. Pr 31.12.2021 er det 2 merkede engasjement med utlånsvolum på ca 8 mill. Det er i de 3 første kvartalene i 2021 foretatt kvartalsvis vurdering av økt tapspotensiale som følge av Covid19. Pr 31.12.2021 er skjønnsmessige nedskrivninger tilbakeført og erstattet av en beregnet nedskrivning i ECLmodellen.
5.16.2. Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at Banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser når disse forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med den konsekvens at Banken misligholder forpliktelsene til å innfri innskudd og gi lån.
Styret har vedtatt at banken skal ha en lav likviditetsrisiko og styrer denne gjennom rammer for bankens balansestruktur, forfallsspredning, størrelse på innskudd, og løpende likviditetsbeholdning. Styret etterstreber å ha en høy innskuddsdekning for å redusere likviditetsrisikoen. Ved utgangen av året er innskuddsdekningen 79,47 %, mot 83,46 % ved utgangen av 2020. En viktig del av likviditetsstyringen i banken er Eika Boligkreditt. Banken har til enhver tid en «likviditetsreserve» i form av at utlån kan overføres til EBK. Dette instrumentet kan også brukes i en generell krise, der banken kjøper OMF for et beløp som tilsvarer verdien av de overførte lånene. Banken får likviditet gjennom å stille OMF som sikkerhet for lån i Norges Bank. Banken har en ubenyttet trekkramme på 150 mill. til å dekke kortsiktige svingninger i likviditeten.
Grong Sparebank hadde LCR (Liqudity Coverage Ratio) på 148 ved årsslutt 2021 mot 136 ved årsslutt 2020, og 290 i 2019.
Det er stilt sikkerhet i Bankens eiendeler (obligasjoner/rentefond) for låneopptak i Norges Bank på til sammen NOK 536,6 millioner, som i sin helhet er ledig ved kvartalsskiftet.
Tabellen under gir en oversikt over restnedbetalingstid på gjelds- og egenkapitalsposter per 31. mars 2022. Beløpene i tabellen er kontraktsfestede nominelle kontantstrømmer, og vil derfor ikke være avstembare mot beløpene presentert som lån, finansielle derivater og innskudd i balansen.
Beløp i NOK tusen | < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | På forespørsel | Sum |
Gjeld til kredittinst. | 0 | ||||||
Innskudd fra kunder | 19 751 | 201 053 | 5 234 717 | 5 456 321 | |||
Obligasjons-gjeld | 295 774 | 1 031 548 | 1 327 322 | ||||
Øvrig gjeld | 109 794 | 109 794 | |||||
Ansvarlig lån | 95 471 | 95 471 | |||||
Fondsobligasjoner | 70 000 | 70 000 | |||||
Sum gjeld | - | 19 751 | 497 627 | 1 197 019 | - | 5 344 511 | 7 058 908 |
5.16.3. Markedsrisiko
Markedsrisikoen er først og fremst knyttet til beholdningen av aksjer, egenkapitalbevis og fondsandeler. Styret har fastsatt rammer for investeringer i de ulike verdipapirene og innført en maksimal grense for investeringer i enkeltpapirer.
Sensitivitetsanalyse for renterisiko
Renterisiko oppstår fordi rentebindingstiden for Bankens eiendeler og gjeld ikke er sammenfallende. Tabellen under gir en oversikt over renteendringstidspunkt for eiendels- og gjeldsposter 31. desember 2022. Nettoen på tabellen under viser forskjellen mellom eiendeler og gjeld som kan rentereguleres innenfor de gitte tidsintervallene.
Beløp i NOK tusen | < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.binding | Sum |
Kont./fordr. sentralbanker | 76 175 | 76 175 | |||||
Utl./fordr. til kredittinst. | 73 503 | 73 503 | |||||
Utlån til kunder | 6 819 836 | 5 192 | 23 691 | 6 848 719 | |||
Obligasjoner/ sertifik. | 156 346 | 369 486 | 20 861 | - 9 | 546 684 | ||
Finansielle derivater | 0 | ||||||
Øvrige eiendeler | 365 740 | 365 740 | |||||
Sum eiendeler | 156 346 | 7 189 322 | 26 054 | 23 691 | - | 515 409 | 7 910 821 |
Gjeld til kredittinst. | 0 | ||||||
Innskudd fra kunder | 5 254 468 | 201 853 | 5 456 321 | ||||
Obligasjonsgjeld | 555 000 | 770 000 | 2 322 | 1 327 322 | |||
Finansielle derivater | 250 | 250 | |||||
Øvrig gjeld | 109 794 | 109 794 | |||||
Ansvarlig lån | 95 000 | 471 | 95 471 | ||||
Sum gjeld | 650 000 | 6 024 718 | 201 853 | - | - | 112 822 | 6 989 158 |
Banken søker å ha en kontrollert renterisiko. Eventuelle fastrenteinnskudd eller utlån av vesentlig betydning sikres med inngåelse av renteswapper. Det er renteswapper på NOK 12 millioner til sikring av fastrenteutlån. I henhold til Bankens likviditetspolicy kan samlet renterisiko maksimalt utgjøre NOK 6 millioner.
Prisrisiko
Banken er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller til virkelig verdi over resultat.
Valutarisiko
Valutarisiko oppstår når man har eiendeler eller gjeld i utenlandsk valuta, der verdien eller forpliktelsen er avhengig av kursen på realisasjons- eller oppgjørstidspunktet. Banken har pr. 31. mars 2022 liten valutarisiko. Beholdningen av utenlandske valuta utgjorde NOK 0,19 millioner per 31. mars 2022.
5.16.4. Andre risikoformer
Det finnes flere andre typer risiko Banken løpende er utsatt for i sin virksomhet, herunder:
• Omdømmerisiko; Defineres som risikoen for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, kapitalmarked og myndigheter
• Forretningsrisiko; Defineres som risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings-
eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger og endret kundeatferd
• Strategisk risiko; Risiko for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Risikoformen aktualiserer behovet for å se fremover og sikre seg nødvendig kapital i forbindelse med igangsatte og planlagte satsninger
• Konsentrasjonsrisiko – andre risikoområder: Defineres som konsentrasjonsrisiko som kan oppstå innenfor andre risikoområder enn kreditt/motparter, samt mellom ulike risikoformer
Det kan ikke garanteres at Bankens risikosystemer beskrevet ovenfor vil være tilstrekkelige til å forhindre at slike risikofaktorer materialiseres eller at Banken eller investorer blir vesentlig negativt påvirket dersom slike risikofaktorer materialiseres.
5.17. KAPITALDEKNING
Banken hadde per 31. mars 2022 en kapitaldekning på 15,6 %, 17,4 % og 19,9 % i henholdsvis ren kjernekapital, kjernekapital og kapital. Konsolidert kjernekapitaldekning per 31. mars 2022 var på 16,1 %, 17,8 % og 20,2 % i henholdsvis ren kjernekapital, kjernekapital og kapital.
Minstekravene til kapitaldekning i pilar 1 er at ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital skal utgjøre henholdsvis 4,5 %, 6 % og 8 % av et risikovektet beregningsgrunnlag. I tillegg skal foretakene ha en bevaringsbuffer på 2,5 %, en systemrisikobuffer på 3 % og en motsyklisk buffer på mellom 0
% og 2,5 %. Per årsslutt 2021 utgjør motsyklisk kapitalbuffer 1,0 %, men dette kravet er varslet å øke til 2,5 % i løpet av første halvår 2022, med virkning ett år frem i tid. Systemrisikobufferen er også varslet å øke til 4,5 % ved utgangen av 2022. Samlet minimumskrav (pilar 1), utgjør per Prospektdato 11,0 %, men vil økes til 14 % innen første halvår 2023.
Bufferkravene skal oppfylles med ren kjernekapital. I tillegg kommer individuelt fastsatt krav i pilar 2 som skal dekke risikoer som ikke, eller kun delvis, er dekket av pilar 1-kravet. Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital. Bankens ansvarlige kapital består av grunnfond med andre fond tilordnet grunnfondskapitalen og tellende kjernekapital fra fondsobligasjonslån. Til fradrag i den ansvarlige kapitalen kommer blant annet utsatt skattefordel og enhver form for ansvarlig kapital i andre finansforetak utover nærmere angitte begrensninger i forhold til Bankens egen og det mottakende finansforetakets ansvarlige kapital.
Grong Sparebank mottok den 3.mars 2020 et pilar 2-krav fra Finanstilsynet på 2,0 %. Ved 2,0 % i pilar 2 krav, vil samlet krav til ren kjernekapital, forutsatt at øvrige kvoter for ansvarlig kapital er utnyttet, være 13,0 % per Prospektdato. Dette kravet vil imidlertid øke til 16,0 % innen første halvår 2023. Styret i Banken har videre fastsatt ledelsesbuffer på 1 prosentpoeng utover dette nivået, og vil søke tilpasse seg samlet nivå ved hjelp av Emisjonene og balanseendringer.
5.18. TVISTER
Banken har ikke vært part i, og er ikke kjent med at det er anlagt eller varslet, forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder saker som er anlagt eller varslet og som utsteder har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.
6. KONKURRANSE OG STRUKTUR I BANKNÆRINGEN
Norske banker ble, sammenlignet med banker i de andre europeiske landene, i langt mindre grad preget av den internasjonale bankkrisen. Selv om resultatet for 2008 var markant dårligere enn årene før, oppnådde sektoren som helhet positiv egenkapitalavkastning og ingen norske banker måtte innstille virksomhet som følge av krisen. I årene etter finanskrisen har det vært noe svekket lønnsomhet for sektoren generelt sammenliknet med årene før finanskrisen. Bakgrunnen er sammensatt, men mye skyldes lavere marginer på innskudd, utlån, samt tap.
Den internasjonale bank- og finanssektoren har de seneste 10-20 årene vært preget av fusjoner, oppkjøp og allianser. Strukturendringen har også omfattet det nordiske finansmarkedet, hvor det har vokst frem flere store nordiske aktører og nasjonale allianser. Regulatoriske endringer, endringer i teknologi, demografi og kundeadferd har vært noen av drivkreftene for de seneste årenes strukturelle endringer.
Nasjonale og internasjonale reguleringer av finansindustrien, akselerert som følge av finanskrisen, vil fortsette å prege banksektoren fremover. Dette kan medføre ytterligere strukturendringen innen sektoren fremover.
6.1. BANK OG FINANSSEKTOREN I NORGE
Antall banker har blitt kraftig redusert fra 1960 og frem til i dag. I 1960 var det 665 banker i Norge, mens ved utgangen av 2021 var 105 banker. Antall sparebanker er redusert med ca. 85 %, fra 597 i 1960 til 89 i 2021. Reduksjonen er blant annet et resultat av fusjoner av sparebanker for å danne større og mer slagkraftige enheter.
Type bank (antall) | 1960 | 1970 | 1980 | 1990 | 2000 | 2005 | 2007 | 2009 | 2013 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
Sparebanker | 597 | 493 | 332 | 142 | 130 | 126 | 123 | 119 | 108 | 105 | 100 | 99 | 95 | 93 | 89 |
Forretningsbanker | 68 | 40 | 23 | 22 | 22 | 21 | 21 | - | - | - | - | - | - | - | - |
Sum | 665 | 533 | 345 | 164 | 152 | 147 | 144 | 119 | 108 | 105 | 100 | 99 | 95 | 93 | 89 |
KILDE: SPAREBANKFORENINGEN, ANTALL SPAREBANKER PR ÅR FRA 1922,
XXXX://XXX.XXXXXXXXXXXXXXXXXXX.XX/XXXXXX-XX-XXXXXXXXXX/XXXXXX-XXXXXXXXXXX/
Til tross for at Norge har en relativt konsentrert banksektor, finnes det et stort antall banker sett i forhold til BNP og innbyggere. Dette skyldes sannsynligvis Norges geografi og demografi med bosetting og næringsvirksomhet spredd utover hele landet, noe som har gitt grunnlag for en rekke mindre lokale sparebanker. Sammenliknet med utlandet har Norge og Norden på den annen side et forholdsvis lavt antall kundekontorer. Høy aksept av ny teknologi som bank over internett eller mobiltelefon er sannsynligvis forklaringsfaktor til dette. Av de 20 største bankene i Norge har enkelte i praksis ikke filialnettverk og er i hovedsak til stede i markedet via andre kanaler.
Antall ekspedisjonssteder er redusert i de fleste land. Ved utgangen av 2018 hadde sparebankene og forretningsbankene henholdsvis 645 og 230 ekspedisjonssteder ifølge Finans Norge. Det totale antall spare- og forretningsbanksekspedisjonssteder i Norge har generelt hatt en fallende utvikling de siste årene fra totalt 1.887 ekspedisjonssteder ved utgangen av 1980 til 875 ekspedisjonssteder ved utgangen av 2018. Denne statistikken oppdateres ikke lenger etter 2018.
Ekspedisjons- steder (antall) | 1980 | 1985 | 1990 | 1995 | 2000 | 2005 | 2007 | 2009 | 2013 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
Sparebanker | 1 298 | 1 395 | 1 236 | 1 090 | 999 | 948 | 781 | 753 | 697 | 676 | 644 | 648 | 645 |
Forretnings- banker | 589 | 667 | 649 | 462 | 458 | 286 | 479 | 431 | 364 | 315 | 309 | 295 | 230 |
Sum | 1 887 | 2 062 | 1 885 | 1 552 | 1 457 | 1 234 | 1 260 | 1 184 | 1063 | 991 | 953 | 943 | 875 |
Ekspedisjons- steder (antall) | 1980 | 1985 | 1990 | 1995 | 2000 | 2005 | 2007 | 2009 | 2013 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
Sparebanker | 1 298 | 1 395 | 1 236 | 1 090 | 999 | 948 | 781 | 753 | 697 | 676 | 644 | 648 | 645 |
Forretnings- banker | 589 | 667 | 649 | 462 | 458 | 286 | 479 | 431 | 364 | 315 | 309 | 295 | 230 |
Sum | 1 887 | 2 062 | 1 885 | 1 552 | 1 457 | 1 234 | 1 260 | 1 184 | 1063 | 991 | 953 | 943 | 875 |
Utlandsandelen av det norske finansmarkedet har økt betydelig de siste årene, blant annet som følge av Nordeas oppkjøp av Christiania Bank og Kredittkasse, Danske Banks oppkjøp av Fokus Bank, Handelsbankens oppkjøp av Bergensbanken og Bolig- og Næringsbanken, samt SEBs oppkjøp av Privatbanken. Den islandske banken Glitnir kjøpte for en del år siden Kredittbanken og BNbank. Glitnir (morselskapet) ble imidlertid slått konkurs og Sparebank 1 alliansen overtok i 2009 store deler av virksomheten i Norge, herunder BNbank.
Som alternativ til fusjoner og oppkjøp har det i Norge vært en betydelig restrukturering av bankene i form av løsere samarbeidsformer gjennom allianser. Av de store alliansene er Eika-gruppen (tidligere Terra-gruppen) og SpareBank 1 alliansen. Banksektoren er på tross av dette fortsatt preget av mange mellomstore og mindre banker med sterk lokal forankring. Også store distrikts- og regionbanker har lykkes med å opprettholde selvstendighet, lokal forankring og konkurranseevne.
Sparebankene står sterkt i det norske finansmarkedet og fremstår som viktige regionale finanssentre og som en viktig del av det lokale og regionale bankvesen i Norge. Sparebanken er sterkt forankret i det norske samfunnet, og er en uvurderlig bidragsyter til den lokale økonomien og lokalsamfunn over hele landet.2
2 Kilde: xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xxx/xx/000-XXX-000/xxxxxx/Xxxxxxxxxxxxxxxxxx%000000.xxx
Dette kapittelet gir en oversikt over Bankens finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrøm for kvartalsregnskapet per 31. mars 2022 og kvartalsregnskapet per 31. mars 2021,
samt for regnskapsårene som ble avsluttet henholdsvis 31. desember 2021, 2020 og 2019.
For å få en mest mulig fullstendig oversikt over Bankens finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer bør informasjonen i dette kapittelet leses i sammenheng med Bankens ureviderte kvartalsrapporter og reviderte årsregnskaper for 2021, 2020 og 2019. Historisk finansiell informasjon i form av reviderte årsregnskap og kvartalsrapporter kan lastes ned fra Bankens internettside xxx.xxxxx-xxxxxxxxx.xx
Kvartalsrapporter er ikke reviderte.
Bankens kvartalsregnskap per 31. mars 2022 og 31. mars 2021 er ureviderte. Årsregnskap for 2021, 2020 og 2019 er revidert. Kvartalsregnskapene og årsregnskapene er inntatt i dette Prospektet ved henvisning, se kapittel 11.2 ("Kryssreferanseliste").
7.1.1. Regnskapsprinsipper
Bankens regnskap er utarbeidet i samsvar med IFRS i 2020 og 2021, for regnskapsåret 2019 er regnskapet utarbeidet i henhold til XXXXX.
Det vises for øvrig til "Regnskapsprinsipper" i Grong Sparebanks årsregnskap for 2021 for et sammendrag av Bankens regnskapsprinsipper.
7.1.2. Utvalgte nøkkeltall
Tabellen nedenfor gir en oversikt over utvalgte nøkkeltall per 31. mars i 2022 og i 2021, samt de tre siste regnskapsår.
Grong Sparebank | |||||
Nøkkeltall er annualisert der annet ikke er spesifisert | 1.kv. 2022 | 1.kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Resultat | |||||
Kostnader i % av inntekter | 32,69 % | 65,04 % | 52,88 % | 44,52 % | 56,73 % |
Egenkapitalavkastning* | 27,88 % | 7,30 % | 10,60 % | 11,96 % | 8,04 % |
Netto rentemargin hittil i år | 1,78 % | 1,70 % | 1,73 % | 1,84 % | 2,00 % |
Resultat per egenkapitalbevis | 8,81 | 2,17 | 12,73 | 13,32 | 8,48 |
* EK-avkastning etter beregnet skatt - Annualisert | |||||
Innskudd og Utlån | |||||
Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen | 33,4 % | 33,1 % | 33,5 % | 33,4 % | 30,9 % |
Andel av utlån til EBK av totale utlån | 29,3 % | 28,3 % | 28,6 % | 27,8 % | 24,2 % |
Innskuddsdekning | 81,2 % | 88,2 % | 79,4 % | 83,5 % | 81,9 % |
Nøkkeltall er annualisert der annet ikke er spesifisert | |||||
Konsolidert kapitaldekning | |||||
Ren kjernekapitaldekning | 16,05 % | 16,24 % | 16,38 % | 16,41 % | 16,66 % |
Kjernekapitaldekning | 17,81 % | 17,74 % | 18,14 % | 17,92 % | 18,31 % |
Kapitaldekning | 20,17 % | 19,65 % | 20,51 % | 19,85 % | 20,49 % |
Uvektet kjernekapital | 7,83 % | 8,15 % | 8,01 % | 8,33 % | 8,18 % |
Likviditet | |||||
LCR | 131 | 220 | 148 | 136 | 290 |
NSFR | N/A | 134 | 136 | 141 | 127 |
Forklaringer til tabellen over:
• Med kapitaldekning menes den ansvarlige kapitalen som andel av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget er en risikovektet balanse.
• Med kjernekapitalprosent menes den andelen av den ansvarlige kapitalen som er egenkapital og hybridkapital (fondsobligasjoner), inkl. eventuelle justeringer.
• Med LCR menes Liquidity Coverage Ratio, og refererer til andelen svært likvide eiendeler som holdes for å sikre Bankens løpende evne til å møte kortsiktige forpliktelser. LCR er et krav under Basel III der bankene er pålagt å holde et beløp av høykvalitets likvide eiendeler som er nok til å finansiere kontantstrømmer i 30 dager. LCR beregnes ved å dividere Bankens likvide eiendeler med dens totale netto kontantstrømmer, over en 30-dagers periode. Banken skal til enhver tid ha likviditetsreserve på minst 100%.
• Med NSFR menes Net Stable Funding Ratio, og refererer til en likviditetsstandard som krever at Banken har nok stabil finansiering til å dekke varigheten av dens langsiktige eiendeler. For både funding og eiendeler er langsiktighet i hovedsak definert som mer enn ett år. Banken må opprettholde et forhold på 100% for å tilfredsstille kravet i Basel III.
7.1.3. Resultatregnskap
Tabellen nedenfor viser Bankens reviderte resultatregnskap per 31. mars i 2022 og i 2021, samt reviderte resultatregnskap for de tre siste regnskapsår.
RESULTATREGNSKAP KONSERN | Urevidert | Revidert | |||
(NOK millioner) | 1. kv. 2022 | 1. kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Renteinntekter og lignende inntekter | 52,0 | 42,9 | 179,3 | 200,1 | 223,5 |
Rentekostnader og lignende kostnader | 16,5 | 11,9 | 47,3 | 71,3 | 92,8 |
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 35,5 | 31,0 | 132,0 | 128,8 | 130,7 |
Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning | 0,0 | 0,9 | 16,8 | 16,5 | 3,8 |
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 17,9 | 14,0 | 67,8 | 62,4 | 54,6 |
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | -0,7 | -0,7 | -2,8 | -3,0 | -3,5 |
Netto gevinst/tap på valuta og verdipapirer | 44,4 | 0,7 | 3,4 | 12,2 | 0,5 |
Andre driftsinntekter | 0,3 | 0,1 | 0,9 | 2,2 | 1,4 |
Netto andre driftsinntekter | 62,0 | 15,1 | 86,2 | 90,3 | 56,7 |
Netto driftsinntekter | 97,6 | 46,1 | 218,2 | 219,1 | 187,4 |
Lønn og generelle administrasjonskostnader | 16,4 | 14,5 | 57,2 | 56,2 | 88,4 |
Avskrivinger av varige driftsmidler | 1,9 | 2,2 | 8,6 | -7,1 | 4,9 |
Andre driftskostnader | 13,6 | 13,3 | 49,6 | 48,4 | 13,0 |
Sum driftskostnader | 31,9 | 30,0 | 115,4 | 97,5 | 106,3 |
Driftsresultat før tap og gev./nedskriving anl.m. | 65,7 | 16,1 | 102,8 | 121,6 | 81,1 |
Tap på utlån og garantier | -0,2 | -1,9 | -5,7 | 14,0 | 6,9 |
Nedskriving og netto gevinster av varige driftsmidler | -2,1 | ||||
Resultat før skattekostnad | 65,9 | 18,0 | 108,5 | 107,5 | 72,1 |
Skattekostnad | 5,4 | 3,7 | 22,7 | 20,1 | 18,4 |
Resultat for regnskapsperioden | 60,5 | 14,3 | 85,9 | 87,4 | 53,7 |
7.1.4. Balanse
Tabellen nedenfor viser Bankens balanse per 31. mars 2022 og tre siste regnskapsår.
BALANSEREGNSKAP | Urevidert | Revidert | |||
(NOK millioner) | 1. kv. 2022 | 1. kv. 2021 | 2021 | 2020 | 2019 |
Eiendeler | |||||
Kontanter og fordringer på sentralbanker | 74,0 | 6,7 | 76,2 | 6,4 | 105,8 |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 90,6 | 267,0 | 73,5 | 196,4 | 196,0 |
Utlån til og fordringer på kunder | 6 894,9 | 6 161,5 | 6 848,7 | 6 099,5 | 5 765,0 |
Overtatte eiendeler | |||||
Rentebærende verdipapirer | 540,0 | 626,8 | 546,7 | 626,5 | 501,2 |
Aksjer og andeler med variabel avkastning | 388,1 | 259,0 | 287,4 | 257,9 | 156,7 |
Eierinteresser i tilknyttede selskap | 2,2 | 2,2 | 2,2 | 2,2 | 2,2 |
Eierinteresser i konsernselskap | 9,4 | 9,4 | 9,4 | 9,4 | 7,9 |
Immaterielle eiendeler | 1,5 | 3,2 | 1,9 | 3,7 | 6,7 |
Utsatt skattefordel | 1,3 | 0,5 | |||
Varige driftsmidler | 48,2 | 48,8 | 46,3 | 4,7 | 25,6 |
Andre eiendeler | 9,9 | 7,2 | 18,5 | 14,6 | 8,1 |
Xxxxx.xxx. og opptj. ikke mottatte inntekter | 2,2 | 4,7 | 9,3 | ||
Sum eiendeler | 8 062,3 | 7 397,1 | 7 910,8 | 7 221,3 | 6 784,7 |
Gjeld | |||||
Gjeld til kredittinstitusjoner | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | |
Innskudd fra og gjeld til kunder | 5 617,4 | 5 235,7 | 5 456,3 | 5 115,0 | 4 742,1 |
Xxxxx stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 292,7 | 1 151,7 | 1 327,3 | 1 151,7 | 1 160,1 |
Finansielle derivater | 0,5 | 0,5 | 0,3 | 0,7 | 0 |
Annen gjeld | 35,2 | 38,7 | 42,7 | 22,2 | 48,1 |
Betalbar skatt | 23,3 | 19,1 | 0 | ||
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter | 11,6 | 12,7 | 17,2 | ||
Avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser | 54,8 | 50,3 | 43,8 | 0,9 | 0,0 |
Evigvarende ansvarlig lånekapital | 95,5 | 70,3 | 95,5 | 70,3 | 55,0 |
Xxxxx ansvarlig lånekapital | 70,0 | ||||
Sum gjeld | 7 107 7 | 6 559,9 | 6 989,2 | 6 379,9 | 6 092,6 |
Innskutt egenkapital | |||||
Ek-bevis kapital | 297,2 | 297,2 | 297,2 | 297,2 | 297,2 |
Overkursfond | 0,9 | 1,0 | 1,0 | 1,0 | 1,0 |
Fondsobligasjonskapital | 70,0 | 55,0 | 70,0 | 55,0 | - |
Sum innskutt egenkapital | 368,1 | 353,2 | 368,2 | 353,2 | 298,2 |
Opptjent egenkapital | |||||
Grunnfondskapital | 449,4 | 406,7 | 450,4 | 407,2 | 370,4 |
Gavefond | 1,7 | 0,7 | 0,7 | 0,2 | 0,3 |
Fond for urealiserte gevinster | 29,2 | 25,8 | 29,2 | 25,8 | |
Utjevningsfond | 46,4 | 37,2 | 73,2 | 55,0 | 23,2 |
Xxxxx xxxxxxxxxxx | -0,8 | -0,6 | |||
Periodens resultat | 60,5 | 14,3 | |||
Sum opptjent egenkapital | 586,4 | 484,0 | 553,4 | 488,2 | 393,8 |
Sum egenkapital | 954,6 | 837,2 | 921,7 | 841,4 | 692,1 |
Sum egenkapital og gjeld | 8 062,3 | 7 397,1 | 7 910,8 | 7 221,3 | 6 784,7 |
7.1.5. Endringer i egenkapitalen
Bankens egenkapital består av grunnfond, fond for urealiserte gevinster, gavefond og utjevningsfond.
Tabellene nedenfor viser endringer i egenkapitalen de tre siste regnskapsår.
Beløp i NOK millioner | Egenkapital bevis | Overkursf ond | Fondsobliga sjon | Sparebankens fond | Utjevnings fond | Gavefo nd | FUG | Annen EK | Sum egenkapital |
Egenkapital 1.1.2019 | 253,558 | 1,62 | 342,10 | 18,74 | 0,09 | 616,11 | |||
Innskutt egenkapital | 43,69 | 43,69 | |||||||
Tilført overkurs v/emisjon | 1,31 | 1,31 | |||||||
Brukt overkursfond v/emisjon | -1,83 | -1,83 | |||||||
Bistand ifm emisjon | -0,14 | -0,14 | |||||||
Disponering av årets resultat etter utbytte | 28,30 | 4,41 | 0,20 | ||||||
Egenkapital 31.12.2019 | 297,25 | 0,97 | 0,00 | 370,40 | 23,15 | 0,29 | 0,0 0 | 0,00 | 692,06 |
Overgangeffekt IFRS | 55,00 | -2,01 | -1,74 | 13,6 0 | 64,85 | ||||
Egenkapital 1.1.2020 | 297,25 | 0,97 | 55,00 | 368,39 | 21,41 | 0,29 | 13, 60 | 0,00 | 756,91 |
Resultat etter skatt | 2,87 | 38,77 | 33,61 | 12,1 5 | |||||
Utbetalte gaver | -0,05 | -0,05 | |||||||
Utbetalte renter hybridkapital | -2,87 | -2,87 | |||||||
Egenkapital 31.12.2020 | 297,25 | 0,97 | 55,00 | 407,16 | 55,02 | 0,24 | 25, 76 | 0,00 | 841,39 |
Egenkapital 1.1.2021 | |||||||||
Resultat etter skatt | 2,77 | 43,70 | 35,97 | 3,44 | |||||
Økning fondsobligasjon | 31,5 | 31,5 | |||||||
Utbetalt utbytte | -17,835 | -17,8 | |||||||
Utbetaling av gaver (avsatt) | -0,5 | 0,5 | 0,0 | ||||||
Utbetalte renter hybridkapital | -2,8 | -2,8 | |||||||
Reduksjon fondsobligasjon (innfrielse) | -16,5 | -16,5 | |||||||
Egenkapital 31.12.2021 | 297,25 | 0,97 | 70,00 | 450,35 | 73,15 | 0,74 | 29, 20 | 0,00 | 921,66 |
Egenkapital 1.1.2022 | |||||||||
Resultat pr. 31.03.22 - ikke disponert | -0,10 | 59,50 | -26,75 | 1,00 | -0,75 | 32,90 | |||
Egenkapital 31.03.2022 | 297,25 | 29,2 0 | |||||||
0,87 | 70,00 | 509,86 | 46,40 | 1,74 | -0,75 | 954,56 |
7.1.6. Kontantstrømoppstilling
Tabellen nedenfor viser kontantstrømmen per 31. mars 2022 og tre siste regnskapsår.
KONTANTSTRØMOPPSTILLING | ||
(NOK millioner) | 2021 | 2020 |
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | ||
Netto utbetaling av lån til kunder | -743,6 | -353,1 |
Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 175,0 | 192,3 |
Overtatte eiendeler | 0,0 | |
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 341,3 | 372,8 |
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -24,5 | -47,2 |
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner | 0,0 | |
Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner | -0,8 | -0,2 |
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | 81,5 | -122,9 |
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 5,1 | 7,6 |
Netto provisjonsinnbetalinger | 65,1 | 59,3 |
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | -0,6 |
Utbetalinger til drift | -100,2 | -100,1 |
Betalt skatt | -19,2 | -18,2 |
Utbetalte gaver | 0,0 | -0,1 |
A. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | -220,3 | -10,2 |
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | -1,8 | -0,3 |
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 0,3 | 30,0 |
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -25,3 | -78,8 |
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 0,0 | 0,9 |
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 16,8 | 16,5 |
B. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -10,1 | -31,6 |
Kontantstrøm for finansieringsaktiviteter | ||
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | 350,6 | 280,0 |
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld | -175,0 | -290,0 |
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -15,3 | -21,1 |
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlig lån | 25,1 | 0,3 |
Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -2,6 | -2,6 |
Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital | 40,0 | 0,0 |
Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital | -25,0 | |
Renter på fondsobligasjon | -2,8 | -2,9 |
Utbytte til egenkapitalbeviseierne | -17,8 | -20,8 |
C. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 177,2 | -57,0 |
A + B + C. Netto endring i likvider i perioden | -53,2 | -98,8 |
+ Likviditetsbeholdning 01.01 | 203,1 | 301,9 |
= Likviditetsbeholdning 31.12 | 149,9 | 203,1 |
KONTANTSTRØMOPPSTILLING | |
(NOK millioner) | 2019 |
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | |
Resultat fra ordinær drift | 53,7 |
Avskrivninger | 4,9 |
Gevinst ved avgang av driftsmidler | 0,0 |
Tap ved avgang av anleggsmidler | 2,1 |
Tap på utlån | 6,9 |
Gavefond | 0,0 |
Sum tilført fra årets virksomhet | 67,6 |
Endring diverse gjeld | 1,6 |
Endring diverse fordringer | -5,7 |
Endring brutto utlån | -292,2 |
Endring kortsiktige verdipapirer | -61,9 |
Endring innskudd fra kunder | 333,9 |
endring i innskudd fra kredittinstitusjoner | 0,0 |
A. Netto likviditetsvirkning fra virksomheten | 43,4 |
Investering i varige driftsmidler | -0,5 |
Innbetalt ved avgang varige driftsmidler | 0,0 |
Utbetalt ved investeringer i datterselskap | 0,0 |
Endring langsiktige verdipapirer | -7,1 |
B. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -7,6 |
Netto utstedt sertifikater og obligasjonsgjeld | |
Netto endring obligasjonsgjeld | -39,3 |
Endring ansvarlig lånekapital | 0,0 |
Innbetalt evd utstedelse av nye EK-bevis - emisjonskostnader | 43,0 |
Utbetalt utbytte | -17,7 |
C. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -14,0 |
A + B + C. Sum ending likvider | 21,8 |
+ Likviditetsbeholdning 01.01 | 280,1 |
= Likviditetsbeholdning 31.12 | 301,9 |
Bankens netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter beløp seg til NOK 220,3 millioner i 2021, mot NOK -10,2 millioner året før.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ble NOK -10,1 millioner i 2021, mot NOK -31,6 millioner i 2020.
Bankens netto kontantstrømmer fra finansieringsaktivitet beløp seg til NOK 177,2 millioner i 2021, mot NOK -57,0 i 2020.
Samlet netto kontantstrøm for 2021 var NOK -53,2 millioner, mot NOK -98,8 millioner året før.
7.2. NÆRMERE BESKRIVELSE AV REGNSKAPSTALLENE
7.2.1. Kvartalet endt 31. mars 2022
Resultat
Ved utgangen av 1. kvartal hadde Grong Sparebank et resultat før tap og skatt på NOK 65,9 millioner. Tilsvarende tall for 1. kvartal 2021 var NOK 16,1 millioner. Resultat etter skatt var per 1. kvartal NOK 60,5 millioner. I 2021 på samme tid var resultatet etter skatt NOK 14,3 millioner. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette resultatet 3,03 % mot 0,78 % på samme tid året før.
Økningen fra i fjor skyldes hovedsakelig netto inntekter fra finansielle eiendeler. Netto inntekter fra finansielle eiendeler ble NOK 44,5 millioner per 1.kvartal 2022, mot NOK 1,6 millioner per 1.kvartal 2021. Økningen kan i hovedsak tilskrives verdiregulering i Eika-aksjen. Xxxxx er fastsatt på basis av siste omsetningskurs på 242,5 per aksje.
Balanse og likviditet
Banken hadde per 31. mars 2022 en forvaltningskapital på NOK 8 062 millioner, en økning på NOK 151 millioner fra 31. desember 2021. Økningen tilsvarer en årlig vekst på 7,6%.
Innskudd fra kunder har økt med 382 millioner siste 12 måneder. Porteføljen i Eika boligkreditt er også økt med NOK 427 millioner siste 12 måneder, og var ved utgangen av 1.kvartal 2022 på NOK
5 617 millioner.
7.2.2. Kvartalet endt 31. mars 2021
Resultat
Grong Sparebank oppnådde per 1.kvartal 2021 et resultat før skatt på NOK 18,0 millioner, mot NOK 9,8 millioner per 1.kvartal 2020.
Bankens netto renteinntekter ble på NOK 31,0 millioner, mot NOK 34,2 millioner per 1.kvartal 2020. Sterk konkurranse om kundene, lavere innskuddsmarginer, samt noe mer rentekostnader fra leieavtaler i forbindelse med overgang til IFRS 16, bidro til at rentenetto svekkes.
Netto inntekter fra finansielle eiendeler ble NOK 1,6 millioner per 1.kvartal 2021, mot NOK -2,3 millioner per 1.kvartal 2020. Inntekter fra finansielle eiendeler per 1.kvartal 2021 er hovedsakelig et resultat av verdiendring på aksjer.
Avskrivninger ble per 1.kvartal 2021 på NOK 2,2 millioner. Dette er en økning fra NOK 1,3 millioner per 1.kvartal 2020. Økningen er relatert til ny regnskapsstandard for leieavtaler (IFRS 16). Den nye standarden krever at bruksretten og leieforpliktelsen balanseføres og avskrives. I tidligere regnskap har leieavtaler blitt presentert under andre driftskostnader.
Banken hadde per 1.kvartal 2021 en tilbakeføring av tap på NOK 1,9 millioner, mot et tap på NOK 8,1 millioner per 1.kvartal 2020. Dette er hovedårsaken til at resultatet for 1.kvartal 2021 har økt fra 1.kvartal 2020.
7.2.3. Året endt 31. desember 2021 Resultat
Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2021 på NOK 85,9 millioner og hadde en konsolidert ren kjernekapitaldekning pr. 31. desember 2021 på 16,38 %.
Banken oppnådde et resultat før skatt på NOK 108,5 millioner i 2021. Dette er kroner 1,0 millioner bedre enn fjorårets resultat. Resultatet skyldes i første rekke økte renteinntekter, økte provisjonsinntekter, samt tilbakeføring av tap.
Bankens netto renteinntekter ble NOK 132,0 millioner, en økning på NOK 3,2 millioner fra 2020.
Provisjonsinntektene ble NOK 67,8 millioner i 2021, mot 62,4 millioner i 2020. Hovedårsaken til endringen er høyere provisjonsinntekter fra Eika Boligkreditt som følge av økt overført volum.
Xxxxxx tilbakeførte totalt NOK 5,7 millioner i tap på utlån, mot et tap på utlån på NOK 14,0 millioner i 2020.
Balanse og likviditet
Banken hadde per 31. desember 2021 en forvaltningskapital på NOK 7 910,8 millioner, en økning på NOK 689,5 millioner fra 31. desember 2020. Økningen tilsvarer en årlig vekst på 9,5 %. Vekst i forvaltningskapital følger hovedsakelig av periodens utlånsvekst på NOK 341 millioner.
Kontantstrøm
Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter pr. 31. desember 2021 var NOK -220,3 millioner. Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter var NOK -10,1 millioner. Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var NOK 177,2 millioner.
7.2.4. Året endt 31. desember 2020
Resultat
Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2020 på NOK 87,4 millioner og hadde en ren kjernekapitaldekning pr. 31. desember 2020 på 16,41 %. Resultatet før skatt utgjorde NOK 107,5 millioner, som var en oppgang fra NOK 72,1 millioner i 2019. Det økte resultatet skyldes i første rekke økte provisjonsinntekter, økt netto inntekter fra finansielle eiendeler, samt gevinst i forbindelse med salg av bankbygg.
Banken har i 2020 utgiftsført 14,0 MNOK til tap, tilsvarende en økning på NOK 7,1 millioner sammenlignet med 2019. 11,4 millioner av tapsavsetningene er knyttet til Covid19.
Balanse og likviditet
Banken hadde per 31. desember 2020 en forvaltningskapital på NOK 7 221 millioner, en økning på NOK 436 millioner fra 31. desember 2019. Økningen tilsvarer en årlig vekst på 6,4 %.
Kontantstrøm
Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter pr. 31. desember 2020 var NOK -10,2 millioner. Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter var NOK -31,6 millioner. Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var NOK -57,0 millioner.
7.2.5. Året endt 31. desember 2019 Resultat
Grong Sparebank oppnådde et resultat etter skatt for 2019 på NOK 53,7 millioner. Og hadde en ren
kjernekapitaldekning pr. 31. desember 2019 på 16,66 %. Resultatet før skatt var på NOK 72,1 millioner. Dette er NOK 1,6 millioner bedre enn fjorårets resultat. Underliggende bankdrift er forbedret med ca. NOK 11 millioner i løpet av 2019. Resultatet skyldes i første rekke økte renteinntekter som følge av økt utlånsvolum, samt netto økte provisjonsinntekter.
Bankens netto renteinntekter ble NOK 130,7 millioner, en økning på NOK 9,2 millioner fra 2018. Dette som følge av økt utlånsvolum, samt noe forbedret rentemargin.
Sum driftskostnader ble i 2019 NOK 106,3 millioner, mot NOK 99 millioner i 2018. Lønnskostnader økte med NOK 3,1 millioner fra 2018, og utgjorde 53,2 millioner i 2019. Hovedårsaken til økningen er knyttet til flere årsverk, samt lønnsreguleringer.
Balanse og likviditet
Banken hadde per 31. desember 2019 en forvaltningskapital på NOK 6 784,7 millioner, en økning på NOK 375 millioner fra 31. desember 2018. Økningen tilsvarer en årlig vekst på 5,9 %.
Vekst i forvaltningskapital følger hovedsakelig av periodens utlånsvekst på NOK 285 millioner.
Kontantstrøm
Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter pr. 31. desember 2019 var NOK 43,4 millioner. Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter var NOK -7,6 millioner. Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var NOK -14,0 millioner.
7.3. KAPITALISERING, ANSVARLIG KAPITAL OG GJELDSFORPLIKTELSER
Tabellen nedenfor viser Bankens kapitaldekning per 31. mars 2022.
Beløp i NOK | 1.kv.2022 | 2021 |
Ansvarlig kapital | ||
Egenkapitalbevis | 297 248 | 297 248 |
Overkursfond | 871 | 971 |
Sparebankens fond | 449 352 | 423 600 |
Gavefond | 1 743 | 743 |
Utjevningsfond | 46 401 | 73 153 |
Fond for urealiserte gevinster | 29 195 | 29 195 |
Xxxxx xxxxxxxxxxx | -752 | - |
Sum egenkapital | 824 058 | 824 910 |
Fradrag i ren kjernekapital | - 229 019 | - 175 240 |
Ren kjernekapital | 595 039 | 649 670 |
Fondsobligasjoner | 70 000 | 70 000 |
Fradrag i kjernekapital | - | - |
Sum kjernekapital | 665 039 | 719 670 |
Ansvarlig lånekapital | 95 000 | 95 000 |
Fradrag i tilleggskapital | - | - |
Sum tilleggskapital | 95 000 | 95 000 |
Netto ansvarlig kapital | 760 039 | 814 670 |
Eksponeringskategori (vektet verdi) | ||
Stater | - | - |
Lokal regional myndighet | 16 043 | 14 071 |
Offentlige eide foretak | - | - |
Institusjoner | 760 | 1 000 |
Foretak | 153 134 | 127 227 |
Massemarked | 805 108 | 797 647 |
Pantsikkerhet eiendom | 2 071 755 | 2 098 238 |
Forfalte engasjementer | 35 381 | 34 287 |
Høyrisiko-engasjementer | 103 745 | 132 287 |
Obligasjoner med fortrinnsrett | 34 145 | 32 251 |
Fordring på insitusjoner og foretak med kortsiktig rating | 18 112 | 14 701 |
Xxxxxxx i verdipapirfond | 6 396 | 6 415 |
Egenkapitalposisjoner | 111 202 | 111 859 |
Øvrige engasjementer | 70 696 | 73 504 |
CVA-tillegg | - | 9 |
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 3 426 476 | 3 443 496 |
Kapitalkrav operasjonell risiko | 390 425 | 390 425 |
Beregningsgrunnlag | 3 816 901 | 3 833 921 |
Kapitaldekning i % | 19,91 % | 21,25 % |
Kjernekapitaldekning | 17,42 % | 18,77 % |
Ren kjernekapitaldekning i % | 15,59 % | 16,95 % |
Uvektet kjernekapitalandel | 8,26 % | 9,02 % |
Konsolidert med samarbeidende grupper | ||
Kapitaldekning i % | 20,17 % | 20,51 % |
Kjernekapitaldekning | 17,81 % | 18,14 % |
Ren kjernekapitaldekning | 16,05 % | 16,38 % |
Uvektet kjernekapitalandel | 7,83 % | 8,01 % |
Nedenfor følger en oversikt over kapitalisering og gjeldsforpliktelser (med skille mellom garanterte og ikke-garanterte, sikrede og usikrede gjeldsforpliktelser) per 31. mars 2022. Se kapittel 5.17.2 for detaljert informasjon.
Beløp i NOK tusen | |
1.kv 2022 | |
Total kortsiktig gjeld | 5 880 047 |
Garantert | |
Xxxxxx | |
Ikke garantert/usikret | 5 880 047 |
Total ikke-kortsiktig gjeld | 1 227 702 |
Garantert | |
Xxxxxx | |
Ikke garantert/usikret | 1 227 702 |
Egenkapital | |
Eierandelskapital | 297 248 |
Overkursfond | 871 |
Sparebankens fond | 449 353 |
Utjevningsfond | 46 401 |
Gavefond | 1 743 |
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital | 70 000 |
Fond for urealiserte gevinster | 29 195 |
Sum egenkapital | 954 561 |
Sum gjeld og egenkapital | 8 062 310 |
Per 31. mars 2022 utgjorde total kortsiktig gjeld NOK 5 880 millioner, tilsvarende 72,9 % av sum gjeld og egenkapital. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra og gjeld til kunder. Ikke-kortsiktig gjeld er hovedsakelig bygget opp av sertifikater og obligasjonsgjeld. Total ikke-kortsiktig gjeld og egenkapital utgjorde 15,2 % og 11,8 %.
Beløp i NOK tusen | 31.mars 22 |
Total kortsiktig gjeld | |
Verdipapirgjeld | 160 5593 |
Finansielle derivater | 5344 |
Innskudd fra kunder | 5 617 381 |
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 11 572 |
Avsetninger | 54 814 |
Annen gjeld | 35 186 |
1)Total kortsiktig gjeld | 5 880 047 |
Beløp i NOK tusen | 31.mars 22 |
Total ikke-kortsiktig gjeld | |
Verdipapirgjeld | 1 132 1775 |
Ansvarlig lånekapital | 95 525 |
2)Total ikke-kortsiktig gjeld | 1 227 702 |
Nedenfor følger en oversikt over netto kortsiktig og lengre gjeldsforpliktelser per 31. mars 2022.
Beløp i NOK tusen | 1.kv.2022 |
A Kontanter | 74 029 |
3 Del av verdipapirgjeld - obligasjonsgjeld med forfall under 12 mnd
4 Finansielle derivat med forfall under 12 mnd.
5 Del av verdipapirgjeld – obligasjonsgjeld med forfall mer enn 12 mnd
B Kontantekvivalenter | 90 5606 |
C Handelsportefølje verdipapirer | 540 0417 |
D Likviditet A+ B + C | 704 630 |
E Kortsiktig finansiell gjeld (inkludert gjeldsinstrumenter, men eksklusiv kortsiktig del av langsiktig finansiell gjeld) | 5 718 9548 |
F Kortsiktig del av langsiktig gjeld | 161 0939 |
G Kortsiktig finansiell gjeld E+ F | 5 880 047 |
H Netto Kortsiktig finansiell gjeld G-D | 5 175 417 |
I Langsiktig finansiell gjeld (unntatt kortsiktig del og gjeldsinstrumenter) | |
J Gjeldsinstrumenter | 1 227 70310 |
K Langsiktig leverandørgjeld og annen gjeld | |
L Ikke-kortsiktig finansiell gjeld I+J+K | 1 227 703 |
M Netto finansiell gjeld H+L | 6 403 120 |
Netto finansiell gjeld per 31. mars 2022 utgjorde NOK 6 403 millioner.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over forpliktelser/betingede forpliktelser, herunder garantiforpliktelser, per utgangen av 31. mars 2022.
Beløp i NOK tusen | 31. mars 2022 |
Betalingsgarantier | 22 903 |
Kontraktsgarantier | 12 787 |
Lånegarantier | 32 033 |
Andre | 719 |
Sum garantiansvar | 68 422 |
Se kapittel 5.11 for en oversikt over sertifikater, obligasjonslån, ansvarlige lån og fondsobligasjoner utstedt av Banken de tre siste år, samt per utgangen av 31. mars 2022.
Det har ikke skjedd vesentlige endringer i tallene siden 31. mars 2022 og frem til Prospektdato.
7.4. ALTERNATIVE RESULTATMÅL ("APM")
I Prospektet benyttes hovedsakelig finansielle størrelser hentet fra årsregnskap og kvartalsrapporter.
6 Består av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner.
7 Består av sertifikater og obligasjoner.
8 Består av innskudd fra kunder, påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter, annen gjeld og avsetninger.
9 Del av verdipapirgjeld, og finansielle derivat
10 Del av verdipapirgjeld, og ansvarlig lånekapital.
I tillegg benyttes enkelte alternative resultatmål som ikke hentes direkte ut fra regnskapet, disse er forklart nærmere i tabellen under. Banken har hensyntatt ESMAs retningslinjer ved bruk av alternative resultatmål ("Alternative Performance Measures").
APM | Årsak til bruk av alternativt resultatmål | Definisjon | Beregningsforklaring Med mindre annet fremkommer er alle henvisninger hentet direkte fra resultat og balanselinjer i års‐ og/eller delårsrapport. |
Egenkapitalavkastning | Nøkkeltallet angir avkastningen på konsernets egenkapital. Nøkkeltallet reflekterer konsernets evne til å omsette kapitalen til lønnsom virksomhet. | Egenkapitalavkastningen beregnes ved å dividere periodens resultat/resultat for regnskapsåret med gjennomsnittlig egenkapital siste året. Ved opplysninger av egenkapitalavkastning for kortere perioder enn hele regnskapsår blir periodens resultat annualisert. | Resultat etter skatt forvaltningskapital ∗ *Gjennomsnittlig forvaltningskapital per 5 siste kvartal før disponeringer |
Kostnadsprosent | Kostnadsprosent er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet reflekterer hvor effektivt banken/konsernet drives. | Kostnadsprosenten reflekterer bankens/konsernets evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse. Kostnadsprosenten beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter. | Sum driftskostnader Sum inntekter |
Innskuddsdekning | Innskuddsdekning er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet viser andelen av bankens utlånsvirksomheten som finansieres av innskudd fra kunder. | Innskuddsdekningen reflekterer bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd på sum utlån. | Innskudd fra og gjeld til kunder Xxxxxx utlån til og fordringer på kunder |
Utlånsvekst siste 12 Måneder | Utlånsvekst siste 12 måneder er et normalt nøkkeltall innenfor bank/- finans. Nøkkeltallet reflekterer aktiviteten og veksten i bankens utlånsviromhet. | Utlånsvekst siste 12 måneder reflekterer utlånsveksten i balansen fra tilsvarende tidspunkt i fjor til i år. | Brutto utlån til og fordringer på kunder i år -1 Brutto utlån til og fordringer på kunder i fjor |
Brutto utlån til kunder inkludert Eika Boligkreditt | Banken benytter Eika Boligkreditt AS som finansieringskilde for boliglånsvirksomheten.Nøkkeltallet reflekterer bankens totale utlånsvolum inkludert volum overført til Eika Boligkreditt AS. | Summen av brutto utlån til og fordringer på kunder og volum boliglån som er overført til Eika Boligkreditt AS. | Brutto utlån til og fordringer på kunder + volum overført til Eika Boligkreditt AS (1) |
Utlånsvekst inkludert Eika Boligkreditt | Banken benytter Eika Boligkreditt AS som finansieringskilde for boliglånsvirksomheten. Volum overført til Eika Boligkreditt AS er fra bankens kunder og er tilført fra aktivitet og vekst i banken. Utlånsvekst inkl. Eika Boligkreditt er derfor et nøkkeltall som bedre reflekterer aktiviteten og veksten i bankens utlånsvirksomhet. Disse tallene er ikke direkte avstembare mot resultat/ balanseoppstilling eller tilhørendenoteverk. | Utlånsvekst inkl. Eika Boligkreditt AS Reflekterer utlånsveksten fra tilsvarende tidspunkt i fjor til i år, både utlån i egen balanse og utlån finansiert gjennom Eika Boligkreditt AS. | Brutto utlån til og fordringer på kunder i år+Eika BK AS (1) Brutto utlån til og fordringer på kunder i fjor +Eika BK AS (1) -1 |
Forvaltningskapital | Nøkkeltallet reflekterer bankens totale eiendeler . | Summen eiendeler i balansen | Sum eiendeler i balansen |
Tap i prosent av utlån | Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad som funksjon av brutto utlån på balansetidspunktet. | Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i perioden dividert med brutto utlån på balansetidspunktet. Ved opplysninger av tapsprosent utlån for kortere perioder enn hele regnskapsår blir resultatført tapskostnad annualisert. | Tap på utlån og garantier Brutto utlån til og fordringer på kunder |
Resultat per Egenkapitalbevis | Nøkkeltallet gir leserne informasjon om inntjeningen per Egenkapitalbevis. Nøkkeltallet gir leseren mulighet til å vurdere rimeligheten av børskursen til Egenkapitalbeviset. | Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet dividert på antall Egenkapitalbevis. | Resultat hittil i år ∗ Egenkapitalbevisbrøk (2) Antall Egenkapitalbevis |
Bokført EK per egenkapitalbevis | Nøkkeltallet viser bokført egenkapital per egenkapitalbevis inkludert egenkapitalbevisholdernes eierandel av annen egenkapital, periodens resultat og fond for urealiserte gevinster. Nøkkeltallet gir leseren mulighet til å vurdere rimeligheten av børskursen til Egenkapitalbeviset. | Bøkført egenkapital inkludert egenkapitalbevisholdernes eierandel av annen egenkapital, periodens resultat og fond for urealiserte gevinster, dividert på antall egenkapitalbevis | Innskutt EK + utjevningsfond Xxxxxx egenkapitalbevis |
(1) Volum overført til Eika Boligkreditt AS fremkommer ikke i balanseoppstillingen. Tallet reflekterer sum utlån til kunder som er overført Eika Boligkreditt AS på balansetidspunktet. (2) Egenkapitalbevisbrøken er spesifisert i note 12 i kvartalsregnskapet og note 31 i årsregnskapet | |||
7.5. ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING
Det er ingen vesentlige endringer i Bankens finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått siden 31. mars 2022 og frem til Prospektets dato.
7.6. TRENDINFORMASJON
Det har ikke vært noen vesentlige endringer eller utviklingstrekk utover normal virksomhet siden 31. desember 2021 frem til Prospektdatoen. Banken kjenner ikke til noen trender, usikkerheter, krav, forpliktelser eller hendelser som er rimelig sannsynlig å ville ha en vesentlig effekt på utsteders utsikter for regnskapsåret 2022.
Banken kjenner ikke til noen endringer i statlige, økonomiske, skattemessige, monetære eller pengepolitiske faktorer som har eller kan ha en vesentlig påvirkning på Bankens fremtidige drift utover det som fremgår nedenfor.
For øvrig har bankene i løpet av de siste årene måttet tilpasse seg strengere regulatoriske rammebetingelser. For finansnæringen generelt innebærer nye/endrede rammebetingelser bl.a.:
• Økte krav til ren kjernekapitaldekning
• Nye krav til sammensetning av ren kjernekapital
• Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere
Se nærmere om rammebetingelser for sparebanker i kapittel 9.
7.7. REVISOR
KPMG AS ("KPMG"), org. nr. 935 174 627 er ekstern revisor for Banken. KPMGs registrerte forretningsadresse er Xxxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx. KPMG er medlem av den Norske Revisorforeningen.
8. EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE
8.1. EIERANDELSKAPITAL - OVERSIKT
Før registreringen av Emisjonene utgjør Bankens utstedte eierandelskapital NOK 297 247 500 fordelt på 2 972 475 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100, fullt innbetalt. Per 31. mars 2022 eide Banken 0 Egenkapitalbevis i Banken.
Ved registrering av Emisjonen vil ny vedtektsfestet eierandelskapital utgjøre NOK 3 972 475 fordelt på 3 972 475 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i eierandelskapitalen fra 2019 og frem til datoen for Prospektet:
Dato | Endring | Endring antall EKB | Kurs | Pålydende | Antall EKB | Eierandels- kapital |
1, jan 2019 | 100 | 2 535 582 | 253 558 200 | |||
2019 | Emisjon | 436 893 | 103 | 100 | 2 972 475 | 297 247 500 |
Banken har kun én klasse med Egenkapitalbevis. Alle utstedte Egenkapitalbevis har like rettigheter og er fritt omsettelige. Egenkapitalbevisene reguleres av norsk rett, herunder Finansforetaksloven. Egenkapitalbevisene er registrert i ESO med ISIN-nr. 0010636491 og kontofører for Egenkapitalbevisene er DNB Markets, se kapittel 4.6.
8.2. OPSJONSORDNINGER
Banken har ikke etablert incentivprogrammer med opsjoner eller retter til å tegne eller kjøpe egenkapitalbevis.
8.3. KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTIGHETER
Banken har ikke utstedt konvertible lån eller tegningsretter (utover fortrinnsrettene beskrevet i kapittel 4).
8.4. FORTRINNSRETT
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av Egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før av eier Egenkapitalbevis, med mindre slik fortrinnsrett er besluttet fraveket i henhold til gjeldende regler. Amerikanske Egenkapitalbeviseiere og Egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye Egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.
8.5. STYREFULLMAKTER
Styret har fullmakt til å forhøye eierandelskapitalen med inntil 10 % ved å utstede opptil 297 240 nye egenkapitalbevis. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling 2023, men senest 31. mars 2023.
Styret har fullmakt til erverv av egne egenkapitalbevis med samlet pålydende verdi på inntil NOK 29 724 800. Fullmakten gjelder frem til 15. mars 2024, og er betinget av registrering i Foretaksregisteret og godkjennelse fra Finanstilsynet før den kan tas i bruk.
Styret har videre fullmakt til opptak av fondsobligasjoner og ansvarlig lån på inntil NOK 100 millioner hver og innløsning av fondsobligasjoner og ansvarlig lån. Opptak eller innløsning av ansvarlig lån er betinget av godkjennelse fra Finanstilsynet. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling 2023.
8.6. STEMMERETTIGHETER
Alle Egenkapitalbevisene har lik stemmerett.
8.7. EIERKONTROLL
Ingen kan erverve mer enn kvalifisert eierandel uten at det er sendt melding til Finanstilsynet. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av Xxxxx Xxxxxxxxx eller dennes virksomhet. Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes fra mer enn 10 prosent slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av summen av eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen eller stemmene i generalforsamlingen. Erverv av slik eierandel kan bare gjennomføres dersom Finanstilsynet eller Finansdepartementet gir tillatelse til ervervet. Se kapittel 9.1.8 for en nærmere redegjørelse.
8.8. REGLER OM PLIKTIG TILBUD
Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse for egenkapitalbevis.
8.9. REGLER OM TVANGSINNLØSNING AV EGENKAPITALBEVIS
Allmennaksjelovens regler om tvangsinnløsning kommer ikke til anvendelse for egenkapitalbevis.
8.10. FLAGGEPLIKTIGE HANDLER
Verdipapirhandellovens kapittel 4 om primærinnsideres meldeplikt og om flagging ved erverv av større aksjeposter gjelder kun for noterte aksjer og egenkapitalbevis. Da Banken ikke har planer om å notere Egenkapitalbevisene på Oslo Børs, vil disse reglene ikke komme til anvendelse.
Banken er imidlertid registrert på Euronext Growth Oslo og har i henhold til Euronext Growth Oslo Regelbok del 1, punkt 4.3.1 plikt til å offentliggjøre dersom de blir kjent med at en eier overstiger 50 % og 90 % eierskap.
8.11. OFFENTLIGE OPPKJØPSTILBUD
Det har ikke vært noe offentlige oppkjøpstilbud på Egenkapitalbevisene i 2021 og frem til Prospektdato.
8.12. STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE I GRONG SPAREBANK
Per Prospektdato hadde Banken 694 Egenkapitalbeviseiere registrert i ESO.
Tabellen nedenfor viser de 20 største Egenkapitalbeviseierne i Banken per 23.05.2022, hvilket betyr at Egenkapitalbevis som vil bli utstedt i Emisjonene ikke er inkludert. Tallene er hentet fra ESO.
Navn på Egenkapitalbeviseier | Xxxxxx Egenkapitalbevis | Prosent |
1 | SKIPSINVEST AS | 143.373 | 4,82 % |
2 | VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS | 138.469 | 4,66 % |
3 | KOSLI HOLDING AS | 130.000 | 4,37 % |
4 | XXXXX XXXXXX XXX | 82.289 | 2,77 % |
5 | BC EIENDOM LEVANGER AS | 78.493 | 2,64 % |
6 | XXXX XXXXXXXXX AS | 71.990 | 2,42 % |
7 | POV INVEST AS | 71.531 | 2,41 % |
8 | SNOTA AS | 66.976 | 2,25 % |
9 | SKIVE INVEST AS | 54.660 | 1,84 % |
10 | HAUKENES AS | 53.463 | 1,80 % |
11 | JARAS INVEST AS | 50.523 | 1,70 % |
12 | GEO HOLDING AS | 48.757 | 1,64 % |
13 | XXXX XXXXXXX XXXXXX | 42.440 | 1,43 % |
14 | LUNKAN EIENDOM AS | 36.433 | 1,23 % |
15 | XXX XXXXXX XXXXX | 35.045 | 1,18 % |
16 | KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIGE | 30.900 | 1,04 % |
17 | XXX XXXX XXXX | 30.010 | 1,01 % |
18 | MINOR INVEST AS | 29.126 | 0,98 % |
19 | XXXXXXX XXXXXXX | 29.035 | 0,98 % |
20 | XXXX XXXXXXXXX EFTF AS | 27.060 | 0,91 % |
Totalt 20 største eiere | 1.251.532 | 42,10 % | |
Øvrige eiere | 1.720.943 | 57,90 % | |
Totalt utstedte egenkapitalbevis | 2.972.475 | 100 % |
Ingen egenkapitalbeviseiere eier eller kontrollerer mer enn 5 % av eierandelskapitalen i Banken per Prospektdato.
Banken er ikke kjent med noen som direkte eller indirekte har en eier- eller stemmerettsandel i Banken som skal flagges i henhold til norsk lovgivning. Ingen Egenkapitalbeviseiere har ulik stemmerett.
Banken anser ikke noen av Egenkapitalbeviseierne eller andre for å ha direkte eller indirekte kontroll over Banken. Banken er per Prospektdatoen ikke kjent med at noen, eller noen konsolidert gruppe, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer Banken. Banken er heller ikke kjent med at det er inngått avtaler som på et senere tidspunkt kan føre til en endring av kontrollen over Banken. Banken har ikke implementert særskilte tiltak for å hindre at eventuell kontroll over Banken skal kunne misbrukes utover det som følger av gjeldende lovgivning, herunder at det ikke er mulig for egenkapitalbeviseiere å oppnå flertall i Bankens generalforsamling.
8.13. UTBYTTEPOLITIKK
Utbytte på egenkapitalbevis kan utdeles av sparebankens årsoverskudd og må være forenlig med
forsiktig og god forretningsskikk. Ved fastsettelsen av størrelsen på kontantutbytte vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjon, stabilitet i utbytte samt behovet for egenkapital. Sparebanker kan derfor ikke garantere et fast fremtidig utbytte på egenkapitalbevisene. Størrelsen på utbytte vil avhenge av Bankens driftsresultater og utbyttepolitikk.
Grong Sparebank har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir en god og stabil avkastning på bankens samlede egenkapital. Banken vil, gjennom sin eierpolitikk, bidra til at egenkapitalbeviset framstår som et attraktivt og likvid finansielt instrument, som gir egenkapitalbeviseierne konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning, og vil prioritere høy andel kontantutbytte.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondet i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital. Ved fastsettelsen av størrelsen på kontantutbytte og gaver vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjon, stabilitet i utbytte samt behovet for egenkapital.
Banken sikter mot at 50 - 80 % av overskuddet tilordnet egenkapitalbeviseierne utbetales som utbytte. Utbytte vil tilpasses bankens inntjenings- og egenkapitalsituasjon, samt det til enhver tid gjeldende regelverk og forvaltningspraksis. løpende.
Utbytte for 2021 (vedtatt i 2022) | Utbytte for 2020 (vedtatt i 2021) | Utbytte for 2019 (vedtatt i 2020) | |
Utbytte til Egenkapitalbevis (NOK) | 26.752.275 | 17.834.850 | 20.806.272,48 |
Utbytte per Egenkapitalbevis (NOK) | 9 | 6 | 7 |
Antall Egenkapitalbevis | 2.972.475 | 2.972.475 | 2.972.475 |
Under følger en graf over utvikling av utbytte utbetalt av banken siden 2013:
9. RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER
9.1. BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR
9.1.1. Generelt
Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede Egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen "Egenkapitalbevis" innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen "eierandelskapital" innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til strukturendringer og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av Egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.
Ordningen med Egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.
Sparebankenes Egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 10). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansforetaksloven regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for Egenkapitalbevis (se mer om dette nedenfor). Den viktigste forskjellen mellom aksjer og Egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveiet kapital som består av grunnfondet (dvs. innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse.
Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i bankene. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet, har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet. Dette gjør at Egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og Egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.
Generalforsamlingen (som også kan betegnes som "forstanderskap" eller "representantskapet") er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer.
OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR
Organ | Beskrivelse |
Generalforsamlingen | • Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og revisor. • Generalforsamlingen skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer • Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og |
revisor. • Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av generalforsamlingens medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital, skal minst en fjerdedel av generalforsamlingens medlemmer velges av og blant innskyterne. Minst tre firedeler av medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken. | |
Styret | • Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer. • Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen. • Velges av generalforsamlingen, i tillegg til at de ansatte har krav på representasjon |
Adm. banksjef | • Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken. |
Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges og innskyternes representasjon i generalforsamlingen opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Rammebetingelsene legger likevel visse føringer på generalforsamlingens sammensetning. Det følger av Finansforetaksloven at det skal legges vekt på at de valgte medlemmene av generalforsamlingen til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.
I sparebanker som har utstedt omsettelige Egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. I henhold til Finansforetaksforskriften § 8-1 første ledd skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i sparebanker som har utstedt eierandelskapital. Det er innskytere som i de siste seks måneder har hatt innskudd i banken på minst NOK 2 500 som er valgbare og har stemmerett, jf. § 8-1 annet ledd.
Videre oppstiller Finansforetaksforskriften § 8-1 tredje ledd et krav om at en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen skal velges av og blant de ansatte. Dersom antall medlemmer av generalforsamlingen ikke er delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må likevel ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.
Beslutning om å endre vedtektene i Grong Sparebank er gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede og minst halvparten av alle medlemmene av generalforsamlingen stemmer for det. Vedtektsendringer som omfattes av Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften § 7-2, skal godkjennes av Finanstilsynet.
Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på Egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens generalforsamling ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Generalforsamlingen kan i tillegg til utbytte avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbytte i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra institusjonens soliditet.
Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen,
og overskuddsfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet.
9.1.2. Lover og forskrifter knyttet til Egenkapitalbevis
Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige Egenkapitalbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 9. desember 2016 nr. 1502 om Finansforetak og Finanskonsern (Finansforetaksforskriften) som erstatter deler av den tidligere Egenkapitalbeviseierforskriften som nå er opphevet, herunder regler om valg.
9.1.3. Emisjonsvedtak
Vedtak om utstedelse av Egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av generalforsamlingen, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom Egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi.
Beslutning om kapitalforhøyelse, herunder endring av Bankens vedtekter § 2-2, er gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede og minst halvparten av alle medlemmene av generalforsamlingen stemmer for det. Kravet er således strengere enn det som følger av Finansforetaksloven.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken, jf. Finansforetaksloven § 10-10.
Emisjon av Egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.
9.1.4. Egenkapital
Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 14 nr. 2 i forskrift
1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.
Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:
− Ansvarlig lånekapital
− Fondsobligasjonskapital
− Vedtektsfestet eierandelskapital
− Overkursfond og kompensasjonsfond
− Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet
eierandelskapital, herunder utjevningsfondet
Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.
9.1.5. Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet
Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av Egenkapitalbevis, etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen, skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye Egenkapitalbevis. Overkursfondet tilhører eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.
9.1.6. Utbytte og avsetning til utjevningsfondet
Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.
Årlig utbytte på Egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er generalforsamlingen som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen.
Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av Finansieringsvirksomhetsloven i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.
Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er
forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.
Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikke-norske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet ESO-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 8.4 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.
9.1.7. Eierbegrensning for Egenkapitalbevis
Ved erverv av "kvalifiserte eierandeler" kreves tillatelse fra Finanstilsynet (etter delegasjonsvedtak fra Finansdepartementet), jf. Finansforetaksloven kapittel 6. Med "kvalifiserte eierandeler" menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av finansforetaket og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 %, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/Egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er "egnet" til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetak og dennes virksomhet. Videre skal det ut fra den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i institusjoner etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for institusjonens nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er gitt i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad er mottatt til å vurdere om tillatelse skal gis regnet fra det tidspunktet fullstendig søknad er mottatt. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 20 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen, anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere eierandelen så mye at den kommer under en av de grenser som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Eierprøvingsreglene er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.
9.1.8. Omsettelighet av Egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapir i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd.
9.2. LOVREGULERING AV SPAREBANKER
9.2.1. Generelt
Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven, samt i Finansforetaksforskriften. Finanstilsynet fører tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som
regulerer sparebankenes virksomhet, herunder Finansforetaksforskriften som trådte i kraft 1. januar 2017 og som erstattet ca. 50 forskrifter fastsatt etter den tidligere lovgivningen.
Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i EU.
9.2.2. Årsregnskap
Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet i årsregnskapet.
9.2.3. Interne kontrollrutiner
Krav til sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i henholdsvis Finansforetaksloven kap. 13, forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll og forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IV-forskriften) kap. VIII.
9.2.4. Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk
EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV/CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, økte krav til ren kjernekapitaldekning, herunder nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av institusjonenes risiko- og kapitalbehov, såkalt pilar 2-vurderinger. CRD IV inneholder også nye regler for godtgjørelse. Det ble innført minstekrav til likviditetsdekning, Liquidity Coverage Ratio (LCR), fra 2015 og det foreslås minstekrav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2019. I tillegg er det innført krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio).
CRD IV/CRR ble 29. mars 2019 besluttet innlemmet i EØS-avtalen, og vil tre i kraft når alle tre EØS/EFTA-statene har hevet sine konstitusjonelle forbehold, noe som kan skje i siste halvdel av 2019. Det norske kapitalkravsregelverket vil da bli endret på enkelte punkter. Blant annet vil SMB-rabatten innføres, hvilket vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, og oppheve det såkalte Basel I-gulvet.
Det er allerede gjort flere tilpasninger i det norske regelverket som følge av CRD IV/CRR. De overordnede kapital- og bufferkravene i CRD IV/CRR ble tatt inn i norsk lov gjennom Finansieringsvirksomhetsloven i juni 2013 og er videreført i Finansforetaksloven. I august 2013 ble det foretatt endringer i flere av forskriftene på kapitaldekningsområdet, og i forskrift om godtgjørelsesordninger som gjennomfører de mer detaljerte bestemmelsene i CRR. Endringene i Kapitalkravforskriften trådte i kraft 30. september 2014, mens endringene i reglene om godtgjørelse trådte i kraft fra 1. januar 2015 og er nå inntatt i Finansforetaksforskriften kapittel 15. Finanstilsynet har i et høringsnotat datert 27. april 2018 utarbeidet forslag til full gjennomføring av CRD IV/CRR som en forberedelse til at rettsaktene tas inn i EØS-avtalen.
Gjennom endringer i CRR/CRD IV-forskriften er det fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 % for banker. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 %.
Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Finanstilsynets hjemmesider, xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx.
9.2.5. Krav til kapitaldekning
Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. Kapitaldekning er krav til størrelsen på foretakenes ansvarlige kapital målt i forhold til et risikovektede beregningsgrunnlag. Kapitalkravet består av pilar 1-krav, bufferkrav og pilar 2-krav.
I Finansforetaksloven § 14-1 første ledd fremgår krav om at sparebanker til enhver tid skal ha en ren kjernekapitaldekning på minst 4,5 % av foretakets beregningsgrunnlag. Kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning skal henholdsvis være minst 6 % og 8 % av beregningsgrunnlaget.
Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i institusjonens balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av.
I Finansforetaksloven § 14-3 reguleres bufferkravene. CRR/CRD IV-forskriften inneholder nærmere bestemmelser om bufferkravene og konsekvenser av brudd på bufferkravene. Bufferkravene består av:
Bevaringsbuffer
Et finansforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.
Systemrisikobuffer
Et finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven
§ 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng.
Systemviktige institusjoner
Et finansforetak som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 tredje ledd. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansinstitusjoner som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA og Kommunalbanken AS skal anses som systemviktige finansinstitusjoner.
Motsyklisk buffer
Et finansforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige institusjoner, jf. Finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Finansdepartementet fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer, som for tiden er 2 prosentpoeng, jf. Finansdepartementets vedtak av 15. desember 2016. Den 13. desember 2018 vedtok Finansdepartementet å øke kravet til 2,5 prosentpoeng med virkning fra 31. desember 2019. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng.
Hvis et finansforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning. Finansforetaket underlegges også automatiske handlingsbegrensninger, herunder begrensninger på utbetaling av utbytte, innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller Egenkapitalbevis, betaling av variabel godtgjørelse (bonus) og betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner.
Pilar 2
I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav. Pilar 2-kravet er et individuelt fastsatt krav.
Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).
Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).
Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltinstitusjoner, evt. grupper av institusjoner, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1-krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.
9.2.6. Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen
Finansforetaksloven § 14-2 gir regler om beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til internbasert rating-metode (IRB).
Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.
Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.
De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.
I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker mv. ("Kapitalkravsforskriften") er det gitt nærmere regler om beregningsgrunnlaget. Banken benytter standardmetoden, og ikke IRB-metode.
9.2.7. Endringer i CRD IV/CRR
Det internasjonale og europeiske rammeverket for regulering av banker er i utvikling. Baselkomiteens
reviderte regelverk, Basel IV, vil innebære endringer i risikovekter for kredittrisiko i standardmetoden, ny metode for operasjonell risiko, gulvregler, reduserte risikovekter for utlån til små- og mellomstore bedrifter, og begrensninger i bruk av interne metoder. EU-kommisjonen publiserte i november 2016 forslag til delvis revidert kapitaldekningsregelverk. Endringene omtales som «bankpakken» eller CRR2/CRD5, og ble vedtatt i mai 2019. Pakken omfatter bl.a. et krav til uvektet kjernekapitaldekning, krav til stabil finansiering, innsnevring av tilsynsmyndighetens mulighet for å gi tilleggskrav til kapital (pilar 2) for systemrisiko, større fleksibilitet for nasjonale myndigheter til å treffe tiltak mot ulike former for systemrisiko, samt utvidet SMB-rabatt og en ny kapitalkravsrabatt for utlån til infrastrukturprosjekter. EU gjennomførte endringene i sin helhet i starten av 2020 som et ledd i EUs bankpakke (ifm. koronakrisen). Endringene er EØS-relevante og var tidligere forespeilet å tre i kraft i Norge i løpet av første halvdel av 2021. Implementering av endringene ble utsatt og 6. mai 2022 vedtok kongen i statsråd at lovendringene som gjennomfører EUs bankpakke (CCR2, CRD5, og BRRD2) skal tre i kraft 1. juni 2022.
9.2.8. Andre reguleringer
Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer med videre.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser kan settes under offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 21. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.
Gjennomføringen av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU (BRRD), inntatt i Finansforetaksloven kapittel 20, kan resultere i at investorer taper sine investeringer dersom Banken blir krisehåndtert eller avviklet. Et sentralt hensyn etter BRRD er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved krisehåndtering / avvikling. BRRD åpner for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital.
9.2.9. Strukturendringer i sparebanker Sammenslåing og deling
Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.
• Hallingdalmodellen innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en ny finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.
• Terramodellen innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes Egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
• Tingvollmodellen innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen