Videre arbeid Eksempelklausuler
Videre arbeid. Gjennom kartlegging og testing ble det avdekket problemer og utfordringer som paletten i seg selv ikke klarer å ta høyde for med de begrensningene vi har med vår kompetanse og muligheter for å kode Kongsberg sin K-Bridge ECDIS og Radar. Det ligger også ved anbefalinger til fargeendringer som kan være hensiktsmessige å prøve ut. Det første punktet som vil være interessant å undersøke er skriftstørrelser. Størrelsen på skriften har innvirkning på hvor lett den er å lese, noe som er sentralt når øyet er på sin nedre grense for hvor det kan oppfatte detaljer. Ved å øke skriftstørrelse på viktig infor- masjon i mye brukte dialoger og verktøy, som blant annet «course ordered» og «actual course» i autopilotdialogen, og avstand og peiling i EBL/VRM-verktøyet, vil dette kunne bedre brukervennligheten under nattseilas. I tillegg anbefales det, basert på drøftingen i kapittel 4.4, å teste grønnfarger med høyere kontrastforhold. Dette er for å øke lesbarheten ytterligere. Farger som anbefales er renere grønnfarger, som (0, 136, 0) og (0, 174, 0) som gir kontrastforhold på henholdsvis 4,5 og 7. Fra tilbakemeldingene ble det påpekt noen momenter som har behov for utbedring og optimalisering. Først og fremst var dette AIS-mål, som fortsatt var vanskelig å oppdage i «Black Palette». En ny og renere blåfarge er lagt inn i koden, men den er ikke testet under praktisk seilas. Videre testing vil avdekke om denne er tilstrekkelig. Det ble i tillegg kom- mentert at små holmer med mange tilstøtende grunner var vanskelig å oppdage. Dette er noe brukerne må informeres om, og testing om bord vil avdekke om det krever utbed- ringer. Fargen på kurslinjen må også undersøkes, eventuelt om det er mulig å øke skrift- størrelsen på den tilhørende kursinformasjonen. Et viktig arbeid vil være å utvikle «Black Palette» for K-Bridge Radar, for å få likhet mellom K-Bridge ECDIS og Radar. Det må være like farger på paletten til de to syste- mene. En uhensiktsmessig funksjon som ble avdekket under intervju og utvikling, er at skjer- mene dimmes opp ved endring av palett til en standard bakgrunnsbelysning. Dette svek- ker nattsynet til broteamet ved endring av palett. Det anbefales at denne funksjonen fjer- nes, slik at bakgrunnsbelysningen forblir lik ved endring av palett. Til slutt bør funnene vedrørende «black adjust»-symbolet undersøkes videre. Funksjonen til denne er beskre- vet i delkapittel 2.10, og problemene og farene rundt dette er drøftet i delkapittel 4.3.
Videre arbeid. I denne oppgaven er det sett på hvordan prosessene for kontraktsutforming og –inngåelse foregår i HENT i dag, og hvor det finnes rom for forbedring. Oppgaven har sine begrensninger, blant annet ved at det kun er gjennomført seks intervju. I et eventuelt videre arbeid kunne det vært interessant å videreført oppgaven ved å gjennomføre flere intervju, slik at resultatene bygger på en bredere gruppe informanter. I et videre arbeid kunne det også vært interessant å fulgt ett eller flere prosjekt, fra det tidspunkt HENT starter en dialog med byggherre til produksjon er i gang. I løpet av denne perioden holdes en rekke møter, blant annet avklaringsmøter med byggherre og underentreprenører. Det kunne vært interessant å gjennomføre observasjoner av slike møter hvor forhandlinger mellom partene finner sted. Observasjonene ville gitt innblikk i kontraktsforhandlingene og hvordan samarbeidet mellom partene fungerer. Som nevnt kom det frem at bedriften har et stort forbedringspotensial innen erfaringsoverføring. Det kunne derfor vært av interesse å videreført dette, for eksempel ved å se på hvordan bedriften kan implementere et system for å overføre erfaringer.
Videre arbeid. Et videre utviklingsløp er å lage fremskrivninger for det tekniske potensialet. Det er flere tunge trender som vil ha betydning og som det sannsynligvis er meningsfullt å etablere modeller på. Basert på SSBs fremskrivninger av befolkningen vet vi at over de neste 20 årene vil veksten komme i sentrale strøk. I tillegg vil EUs byggdirektiv også bidra til at andelen vannbåren varme øker fremover. Dette innebærer at det tekniske potensialet for fjernvarme og naturgass vil stige over tid. I tillegg til å utvikle et kvantitativt modellapparat er det viktig å utarbeide dypere analyser av konkurransesituasjonen og et mulig virkemiddelapparat for å stimulere til etablering av nye energisystemer. Det er viktig å understreke at det sjelden finnes fasitsvar for utfall av strategiske spill mellom etablerte og potensielle tilbydere av et produkt. I denne rapporten er analysen holdt på et overordnet nivå basert på problemstillinger knyttet til kritisk masse. For å etablere en dypere innsikt vil det blant annet være behov for en mer systematisk kartlegging av aktørstruktur og planlagte prosjekter. Det vil åpenbart være behov for å gjøre mer detaljerte analyser av et fremtidig virkemiddelapparat enn hva som er presentert i dette prosjektet. Det vil sannsynligvis ha særlig interesse å se nærmere på om det er hensiktsmessig for Enova eller andre offentlige aktører å engasjere seg på eiersiden i nye prosjekter. Videre er det viktig å se på behov og potensial for bedre samordning av virkemiddelbruk innenfor større områder, for eksempel hvordan lokale myndigheter kan benytte lokale energiutredninger og reguleringsplaner til å legge forholdene til rette for energiomstilling.
Videre arbeid. Innføringsprosjektet er som nevnt avsluttet, og BOTT har under etablering en felles forvaltningsorganisasjon. Målet med denne er å utvikle og forvalte løsningene samt rutiner og dokumentasjon mest mulig felles på tvers av BOTT-institusjonene. Organisasjonen bygges opp med en liten felles stab og der ressursene i hovedsak rekrutteres fra fagpersoner i BOTT-institusjonene som også jobber tett på virksomhetene i det daglige.
Videre arbeid. Aktsomhetsvurderinger er en kontinuerlig prosess, og vi vil arbeide for å forbedre retningslinjer knyttet til dette arbeidet, herunder denne redegjørelsen. Fossumkollektivet skal prioritere de viktigste risikoområdene for videre innsats, og regelmessig gjennomgå funnene fra den overordnede risikoanalysen. Analysen skal oppdateres ved endringer i aktiviteter, varer eller tjenester. Det skal prioriteres tiltak der risiko for negativ påvirkning/skade er størst, basert på alvorlighetsgrad og sannsynlighet. Vi vil fortsette arbeidet med å implementere prosedyrer og retningslinjer i vårt kvalitetssystem Compilo.
Videre arbeid. Eierne av de respektive innkjøpsorganisasjone skal inngå en konkret avtale og sørge for at det defineres nærmere prosedyrer for hvordan samarbeidet kan gjennomføres i praksis.
Videre arbeid. Partene skal tallfeste veiledende mål for arealbruk i sentrale områder og ved viktige knutepunkter og kollektivtrafikktraseer, i tråd med gjeldende regional plan og kommuneplaner. Mål for utbygging avveies med hensyn til andre viktige hensyn i byplanlegging, for eksempel bo- og områdekvalitet, grønnstruktur, hensiktsmessig sammensetning av formål og revideres i forbindelse med oppdatering av arealplanene. Rundt kollektivknutepunktene forventes høy arealutnyttelse for å bygge opp under investeringskostnadene som er knyttet til infrastrukturen. Partene skal sikres tilgang til datasett som er nødvendige for å gjennomføre arealanalyser som gir grunnlag for rapportering på byvekstavtalens indikatorer for arealbruk. Partene forplikter seg til aktivt å samarbeide om og vurdere forslag til endrede og nye virkemidler som kan sikre en mer bærekraftig byutvikling. Kapittel 6: Jernbane, stasjoner og knutepunkter Jernbaneinvesteringer inngår også i avtalen og fullfinansieres av staten. Jærbanen er en sentral del av kollektivtrafikken på Jæren, og en videreutvikling av togtilbudet er viktig for å nå målet om nullvekst i persontransport med bil. Avtalepartene forplikter seg til å utvikle et helhetlig, attraktivt kollektivsystem med vekt på knutepunkts-, by og tettstedsutvikling. Stasjonsbyene og knutepunktene på Nord-Jæren må utvikles med hensyn til både fortetting, attraktive byområder og funksjonelle terminaler og stasjoner. I løpet av våren 2019 skal roller, ansvar og forpliktelser for utvikling ved Stavanger stasjon, Paradisområdet, Sandnes stasjon og Skeiane stasjon avklares. Staten vil i samarbeid med kommunene og fylkeskommunen utarbeide kommunedelplan for dobbeltsporet Skeiane - Nærbø innen utgangen av 2023. Det er inngått en egen avtale mellom Jernbanedirektoratet og de aktuelle kommuner om finansiering av planarbeidet.
Videre arbeid. PwC Norge jobber kontinuerlig med å forbedre prosessene knyttet til anstendig arbeidsforhold i egen virksomhet og onboarding av leverandører og forretningspartnere. Vi vil i vårt videre arbeid med åpenhetsloven legge til rette for en helhetlig og integrert prosess der aktsomhetsvurderinger utføres regelmessig og koordinert sammen med tilgrensende vurderinger i egen virksomhet og av tredjeparter. PwC Norge vil gjøre dette ut fra en risikobasert tilnærming slik at menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold gis riktig prioritet og blir ivaretatt kontinuerlig.
Videre arbeid. Dette notatet beskriver arbeidet som er gjennomført frem til en DG1, og inneholder de ele- menter som styringsmodellen i Gassco stiller krav om i denne fasen. Ved en eventuell beslut- ning om videreføring av prosjektet til en DG2 legges det til grunn at følgende arbeid må utfø- res: • Valg av verdikjeder for videre analyse • Drivkreftene til den enkelte aktør i verdikjeden må verifisere • Det skal gjennomføres studier for å verifisere valgt teknologi • Usikkerhet knyttet til økonomiske modeller skal verifiseres slik at de minst er innenfor ±40% • Det skal utvikles forretningsmodeller som skal identifisere kontraktsstrukturer og komme frem til modeller for risikofordeling som er akseptert av aktørene i verdikje- den • Vurdering av bruk av virkemilder og tilrettelegging av rammevilkår • Identifikasjon av arbeid for konseptvalgfasen (frem til DG3) • Etablering av intensjonsavtaler mellom aktørene i verdikjeden Dette arbeidet må relateres til alle leddene i verdikjedene man velger å gå videre med etter DG1. På felt vil Volve, Brage, Oseberg Øst og Draugen føre arbeidet videre frem til en DG1 eller en DG2. Gyda er positive, men trenger en viss trygghet for at de er relevante i verdikjede- sammenheng, og vil vurdere resultatene av arbeidet som er gjennomført ifm denne rapporten før de tar beslutning om igangsetting av nødvendig arbeid. Operatøren av Gullfaks har behov for tydelige signaler knyttet til rammevilkår før de ønsker å ta opp arbeidet som foreløpig er satt ”på hold”. På kildesiden er det identifisert flere aktører som ønsker å bidra til finansiering og gjennomfø- ring av nødvendige studier frem til DG2
Videre arbeid. Når partene har forhandlet og kommet frem til enighet om organisasjonskartet for Fellesadministrasjonen vil direktør sende en innstilling til styret. Etter planen skal styret behandle saken den 12. desember 2017.