Anskaffelsens mål/formål Eksempelklausuler

Anskaffelsens mål/formål. Arbeids- og velferdsetaten skal anskaffe diverse systemprogramvare for sentrale driftsplattformer. Flere av NAVs sentrale applikasjoner, blant annet Infotrygd, kjøres på IBM System z. Med systemprogramvare forstås i denne sammenheng programvare og programvaretjenester som brukes til styring, utvikling og forvaltning av dette miljøet. Fagsystemene omfattes ikke av anskaffelsen. Systemprogramvaren som brukes i dag er levert av flere leverandører. Operativsystemet z/OS er levert av IBM. Det vil i løpet av 2021 bli gjennomført flere selvstendige anskaffelser for sentral driftsplattform.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Anskaffelsens mål/formål. NAV Vest-Viken skal anskaffe tjenesten Individuell Jobbstøtte (Individual Placement and Support – heretter kalt IPS). Tjenesten er organisert som et samarbeid med Distriktspsykiatriske Sentre (DPS) i Drammen. Hovedvekten av de aktuelle deltakerne vil være hjemmehørende i Drammensområdet og tilhøre kommunene i Drammen DPS sitt opptaksområde. Leverandørens personell må samlet ha god kjennskap til arbeidsmarkedet i regionen. I tillegg kan enkelte deltakere sogne til NAV-kontor i andre fylker. NAV forbeholder seg retten til å opprette gjennomføring av tiltaket i andre deler av regionen etter nærmere avtale. Målgruppen er personer med psykisk helse- og rusutfordringer som ønsker seg ordinært, lønnet arbeid, og er i et behandlingsløp ved Drammen DPS. Søkere under 30 år og hjemmehørende i Vest-Viken prioriteres ved ventetid. Det tas forbehold om at NAV kan endre/utvide prioriterte grupper underveis i avtaleperioden. Individuell Jobbstøtte skal gi individuelt tilrettelagt bistand for å få og beholde ordinært, lønnet arbeid, i tråd med de metodiske krav som stilles i IPS. Kvalitetskrav til tjenesten kommer frem av IPS kvalitetsskala (bilag nr. 7 til rammeavtalen). Det vil bli gjennomført kvalitetsmålinger underveis i avtaleperioden for å tydeliggjøre hvordan organisasjonen kan nærme seg IPS-metodikken ytterligere. Metoden er evidensbasert og forskning viser at jo høyere score på kvalitetsskalaen, jo flere kommer i arbeid. IPS skal bygges som et tett og koordinert samarbeid mellom NAV, spesialisthelsetjenesten og jobbspesialistteam. Leverandøren skal levere jobbspesialistteamet, som skal bestå av 1 teamleder og minimum 3 jobbspesialister. Samarbeidet koordineres av NAV og DPS. Individuell Jobbstøtte er et tiltak med tydelig definerte metodekrav og krav til organisering. Det understrekes at tiltaket er i kontinuerlig utvikling, og at NAV forbeholder seg retten til å gjøre nødvendige endringer i tiltakets organisering/innhold/målgruppe på bakgrunn av anbefalinger etter kvalitetsmålinger. Leverandør må være forberedt på å gjennomføre de aktiviteter som skal til for å oppnå høyest mulig score på IPS kvalitetsskala. Nærmere spesifisering av krav til tjenestene fremgår av kravspesifikasjonen i konkurransegrunnlagets del III, bilag 1. Kontrakten skal reguleres av vedlagte kontraktsvilkår med bilag, jf. Del II og Del III.
Sample 1
Anskaffelsens mål/formål. Med bakgrunn i bygg- og anleggsbransjens behov for faglært arbeidskraft, er formålet med dette kurset å gi deltakere med ønske om å jobbe som tømrer, uavhengig av kompetansebakgrunn, relevant arbeidserfaring og mulighet til å starte på veien frem mot svennebrev i tømrerfaget. Kurset gir teoretisk opplæring (fellesfag for tømrere) og praktisk opplæring i verksted/arbeidshall, inkludert kurs i varmearbeid, stillaskurs samt kurs i bruk av farlig verktøy for de av deltakerne som trenger det. Leverandør skal skaffe lærling-/arbeidspraksisplasser i ordinære bedrifter for deltakerne, hvor deltaker og bedrift skal følges opp i en oppstartsfase. Leverandør skal i samarbeid med den enkelte deltaker utarbeide individuelle planer for veien fram mot svennebrev i tømrerfaget. Kontrakten skal reguleres av vedlagte kontraktsvilkår med bilag, jf. Del II og Del III.
Sample 1
Anskaffelsens mål/formål. Anskaffelsen består av flere tjenesteområder innenfor telefoni og kontaktsenterløsninger. Dagens avtaler utløper og det er nødvendig å videreføre tjenestene gjennom konkurranseutsetting. Tjenestene kan deles inn i to områder; a) Mobiltelefoni og fasttelefoni/operatørtjenester
Sample 1
Anskaffelsens mål/formål. Målet for alle AMO-kurs er at de skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til ledige stillinger. Anskaffelsen skal gi den angitte målgruppe opplæring/kvalifisering innen det angitte fagområde. Kontrakten skal reguleres av vedlagte kontraktsvilkår med bilag, jf. Del II.
Sample 1
Anskaffelsens mål/formål. Tilbudet skal gi deltakerne et tilrettelagt kurs som legger vekt på kommunikative ferdigheter og uttaletrening. Kurset skal forbedre deltakernes grunnleggende ferdigheter slik at de står sterkere på arbeidsmarkedet. Deltakerne skal gjennom praksis få innsyn i et yrke og hva det vil si å stå i et arbeidsforhold, og de skal opparbeide seg kunnskaper og ferdigheter som er yrkesrelevante. Kontrakten skal reguleres av vedlagte kontraktsvilkår med bilag, jf. Del II og Del III.
Sample 1
Anskaffelsens mål/formål. Målet for alle kurset er registrerte arbeidssøkere under 30 år med interesse for programområdene innenfor Bygg- og Anleggsteknikk (BAT). Anskaffelsen skal gi den angitte målgruppe opplæring/kvalifisering innen det angitte fagområde Kontrakten skal reguleres av vedlagte kontraktsvilkår med bilag, jf. Del II.
Sample 1
Anskaffelsens mål/formål. Det skal inngås en ny avtale som skal erstatte dagens avtale for kjøp av Google lisenser. Trondheim kommune benytter i dag Google Workspace som epost og samarbeidsverktøy for ansatte og elever. Vi har tre domener ● ett for organisasjonen (GSB) ● ett for oppvekst og utdanning (GSE) ● I tillegg har Trondheim Voksenopplæring et eget domene for sine elever og lærere (Trovo). Løsningen inkluderer og omfatter i dag: ● Epost ● Xxxxxxxx og ressursadministrasjon ● Kontakter og grupper ● Lagringsområder, personlig og felles ● Tekstbehandler ● Regneark ● Presentasjonsverktøy ● Spørreskjema ● Nettsider ● Chat personlig og grupperom ● Videomøter fra personlig utstyr og dedikerte møteromsløsninger ● Oppgavebehandling ● Nettsamfunn ● Læringsplattform Google Workspace benyttes også til service accounts, postmottak, distribusjonsgrupper, SAML og SSO i stort omfang. Samtlige ansatte i Trondheim kommune har krav om 2-faktor pålogging. Google Workspace er også klientdriftsverktøy for følgende typer utstyr: ● Chromebooks ● Personlige mobiltelefoner og nettbrett ● Chrome nettleser ● Meet utstyr ● Jamboards ● Kiosk/digital signage Alle personlige mobiler og nettbrett som aksesserer samhandlingsløsningen skal administreres i Google Admin. Lisenser er knyttet til bruker og inkludert i lisensen for tilgang til samhandlingsløsningen. Ser vi på aktive siste måned er det omlag 8000 mobiltelefoner og nettbrett i MDM for GSB, og 6500 i MDM for GSE (oktober - november 2021). I kommunens asset er det registrert cirka 5600 bedriftseide (november 2021). ● Alle bedriftseide mobiler og nettbrett som benyttes av ansatte administreres i løsningen ● Også privat/personlig utstyr som aksesserer samhandlingsløsningen administreres MDM omfatter administrasjon og forvaltning av devicene. I tillegg tilgjengeliggjøres og distribueres applikasjoner og tillegg. Sikkerhetsmonitorering og tiltak utføres ved bruk av tjenester som Security Dashboard, Alert center og Audit. Som møteromsutstyr for video har vi Google Meet Hardware og Chromebase for Meetings. Det er totalt 101 administrerte enheter i GSB domenet pr. november 2021. Vi har også to Jamboards innrullert i domenet. Ansatte i kommunen benytter i hovedsak Windows PC med Chrome som standard nettleser. Vi tilbyr også Chromebooks for ansatte og drøyt 300 ansatte ved ulike enheter benytter Chromebook som digital arbeidsflate i dag. Av disse er det per november 2021 omlag 232 Chromedevicer i GSB (inkludert omlag 70 infoskjermer som kjører på Chromeutstyr)....
Sample 1

Related to Anskaffelsens mål/formål

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: • Forskrift om allmenngjort tariffavtale. • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.