Arbeidsgiveravgift. Operatøren kan beregne og belaste Felleskontoen med arbeidsgiveravgift på Årets Pensjonsopptjening Innskudd, Årets Pensjonsopptjening Ytelse og Årets Pensjonsopptjening Hybrid.
Arbeidsgiveravgift. Det skal betales arbeidsgiveravgift på avviklingstilskuddet inntil det mot formodning skulle foreligge uttalelse fra Skattemyndightene som sier noe annet.
Arbeidsgiveravgift. Bakgrunn Wiersholm Problemstillingen Marti: SVV: NS 8406 pkt. 23.1 Spesielle kontraktsbetingelser, C2 pkt. 18 Høyesteretts vurdering
Arbeidsgiveravgift. Etter det vi har forstått er det arbeidsgiveravgift på lønn opptjent før rekonstruksjon, men som betales under rekonstruksjon, en massefordring som skal dekkes under rekonstruksjonen. Det er uheldig at staten dermed får dekket en fordring som i realiteten knytter seg til gjeld pådratt før rekonstruksjonsåpningen i strid med prinsippene for alle andre forpliktelser og krav. Skatteetaten anvender i dag et kontantprinsipp dvs. at avgiften normalt anses oppstått ved betaling.3 Mye kan tale for at man i forbindelse med rekonstruksjon skal anse arbeidsgiveravgiften for oppstått da lønnen ble opptjent. Om det er likviditet er det ønskelig at man betaler ut forfalt lønn mens prosessen pågår. Men om man betaler lønn opptjent før åpningen og feriepenger, må man samtidig betale arbeidsgiveravgift – og da som en fordring som oppsto etter åpning altså et «massekrav». Lønnen er i stor grad fortrinnsberettiget av klasse 1. At man også må betale arbeidsgiveravgiften medfører ekstra belastning av likviditet. Der det er usikkert om rekonstruksjonen vil lykkes, så vil man nøle med en slik betaling. Om det ender med en konkurs, så er det boet/lønnsgarantien som dekker denne lønnen, og da utløses ikke det arbeidsgiveravgift som massekrav, fordi lønnen betales av en annen enn arbeidsgiver. Å betale lønn før man vet om rekonstruksjonen lykkes, vi da kunne medføre et tap for kreditorene.
Arbeidsgiveravgift. Idrettslag er fritatt for å betale arbeidsgiveravgift for lønnsutbetalinger som ikke er knyttet til idrettslagets eventuelle skattepliktige økonomiske virksomhet (næringsvirksomhet, jfr. nedenfor). Dette fritaket for arbeidsgiveravgift gjelder imidlertid bare dersom organisasjonens totale lønnsutgifter er under kr 550 000, og bare for lønnsutbetalinger opp til kr 55 000 per arbeidstaker, medregnet verdien av fri kost og losji, utbetalte feriepenger mv. Overstiger utbetalinger til en enkelt arbeidstaker kr 55 000 i løpet av året, må det straks etterberegnes arbeidsgiveravgift av det som tidligere er utbetalt til arbeidstakeren, og ved senere utbetalinger skal det beregnes avgift på vanlig måte. Idrettslaget har likevel fritak for arbeidsgiveravgift på lønn til andre arbeidstakere, såfremt betingelsene for dette er oppfylt. Er de totale lønnsutbetalinger fra idrettslaget kr 550 000 eller mer i ett år, vil den samlede lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig. Ved beregning av de totale lønnsutbetalinger skal både lønn over og under kr 55 000 til den enkelte lønnsmottaker tas med, samt utbetalinger på kr 4 000 eller lavere som er under grensen for oppgaveplikt og skattefrie for mottakeren, jfr. punkt 2 ovenfor. Lønnsutgifter tilknyttet organisasjonens skattepliktige næringsvirksomhet (typisk dersom idrettslaget leier ut fast eiendom, bolig eller næringseiendom, eller driver utstrakt restaurantvirksomhet) inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Idrettslag kan benytte forenklet oppgjørsordning for lønnsinnberetning og forskuddstrekk, dersom de samlede lønnsutbetalinger i året ikke overstiger beløpsgrensene for fritak for å betale arbeidsgiveravgift.