Common use of Avslutning Clause in Contracts

Avslutning. I denne oppgaven blir det satt søkelys på hvordan fire forskjellige pedagogiske ledere gjennomfører og hvordan de tenker rundt hva som er viktig i en tilvenningsprosess. Gjennom å trekke inn teori om viktige elementer innenfor temaet og drøfte dette sammen med empiri, har det blitt drøftet frem fokusområder og arbeidsmetoder for hvordan man kan arbeide for å skape en trygg tilvenning for de minste i barnehagen. Det viser seg at det ikke finnes en fasit på hvordan man skal arbeide med tilvenning i barnehagen. Hensynet til hvert enkelt barn vil veie høyest. Tre av informantene har en grunnplan, mens den fjerde informanten forteller om å se an dagene, hvilket behov barnet har. Alle informantene oppleves som sensitive ovenfor barnets behov i en tilvenningsfase, og villig til å gjøre endringer i grunnplanen om barnet har behov for dette. En viktig faktor for at barnet skal få en trygg tilvenning er selve personalet i barnehagen. Personalet må ha omsorg for og være sensitive ovenfor barnas behov. Personalet må også inneha kunnskap om hvordan man møter barn på en god måte. Kompetanseheving og fokus på å utvikle kvaliteten i barnehagen vil være med på å skape et personal som hele tiden har fokus på barnets beste. At barnet kjenner en trygg tilknytning til en eller flere av personalet i barnehagen vil være en av de viktigste faktorene for at barnet skal oppleve trygghet. Barnet må få tid til å bli kjent med personalet, og det er viktig at foreldrene er tilstede til barnet føler seg trygg på en eller flere voksne i barnehagen. Et godt foreldresamarbeid tyder også på å være en viktig faktor for at barnet skal bli trygt på barnehagesituasjonen. Samtidig viser det seg at forutsigbarhet og faste rutiner kan være med på å skape trygghet for barnet. Videre kan man reflektere over hvilket godt arbeidsverktøy Trygghetssirkelen kan være innenfor flere felt, både i utviklingen av personalet, men også i forbindelse med foreldresamarbeid. Det har vært spennende å erverve seg kunnskap om hvordan de pedagogiske lederne arbeider med tilvenningen i praksis. Prosessen med å undersøke og sammenligne teori med empiri har skapt mange refleksjoner rundt hvordan man kan arbeide for å skape en trygg tilvenning for de minste i barnehagen.

Avslutning. I denne oppgaven blir det satt søkelys på hvordan har jeg tatt for meg problemstillingen: ”Hvordan kan jeg som pedagogisk leder legge til rette for best mulig tilvenning for ett-og-to-åringer?”. Gjennom samtale med fire forskjellige pedagogiske ledere gjennomfører og førskolelærere har jeg fått god innsikt i hvordan de tenker jobber med tilvenning, og deres tanker rundt hva som denne prosessen. Jeg har i oppgaven sett at utgangspunktet for en god tilvenningsperiode i barnehagen, handler om mer enn kun en ting. Det er viktig i en tilvenningsprosess. Gjennom å trekke inn teori om flere viktige elementer innenfor temaet som må til for å gjøre denne overgangen fra hjem til barnehage til en positiv opplevelse, både for barnet og drøfte dette sammen foreldrene. Først og fremst er det viktig at de ansatte i barnehagen er kompetente voksne med empirimye kunnskap om småbarn og deres væremåte. Som barnehageansatt må man kunne mye om de minste barna, har for å forstå hvorfor ett-og to- åringene gjør som de gjør. Når man jobber med de yngste barna er det blitt drøftet frem fokusområder viktig legge til rette for trygghet, omsorg og arbeidsmetoder for hvordan man kan arbeide tillit for å skape en trygg tilvenning de gode relasjonene, som igjen er grunnlaget for de minste barnets trivsel i barnehagen. Det viser seg at Som voksen må man møte barnet der det ikke finnes en fasit på hvordan man skal arbeide med tilvenning i barnehagen. Hensynet til hvert enkelt barn vil veie høyest. Tre av informantene har en grunnplan, mens den fjerde informanten forteller om å se an dagene, hvilket behov barnet har. Alle informantene oppleves som sensitive ovenfor barnets behov i en tilvenningsfaseer, og villig være oppmerksom på å tone seg inn på barnets følelser. Man må gi barnet tid til å gjøre endringer i grunnplanen om barnet har behov for dette. En viktig faktor for at barnet skal få en trygg tilvenning er selve personalet i barnehagen. Personalet må ha omsorg for og være sensitive ovenfor barnas behov. Personalet må også inneha kunnskap om hvordan man møter barn på en god måte. Kompetanseheving og fokus på å utvikle kvaliteten i barnehagen vil være med på å skape et personal som hele tiden har fokus på barnets beste. At barnet kjenner en trygg tilknytning til en eller flere av personalet i barnehagen vil være en av de viktigste faktorene for at barnet skal oppleve trygghet. Barnet må få tid til å bli seg kjent med personaletsin nye hverdag. Det finnes ingen fasit, og det finnes ikke kun en måte å gjøre dette på. Kanskje er det viktig å være åpen for individuell tilvenning, for barna som trenger litt mer tid. Det er viktig å etablere et godt forhold til barnets omsorgspersoner, basert på tillit og åpenhet, for at foreldrene er tilstede til skal bli trygge på at sitt barn har det fint uten de. Ved at barnet føler seg trygg på får tildelt en eller flere voksne tilknytningsperson fra første stund i barnehagen, vil virke beroligende på mange foreldre. Et godt foreldresamarbeid tyder også på å være en viktig faktor for Da vet de at barnet skal bli trygt på barnehagesituasjonen. Samtidig viser det seg at forutsigbarhet og faste rutiner kan være med på å skape trygghet for barnet. Videre kan man reflektere over hvilket godt arbeidsverktøy Trygghetssirkelen kan være innenfor flere felt, både i utviklingen av personalet, men også i forbindelse med foreldresamarbeid. Det har vært spennende å erverve seg kunnskap om hvordan de pedagogiske lederne arbeider med tilvenningen i praksis. Prosessen med å undersøke og sammenligne teori med empiri har skapt mange refleksjoner rundt hvordan man kan arbeide for å skape en trygg tilvenning for de minste i barnehagenbase blant alt annet som er nytt og fremmed.

Avslutning. I denne oppgaven blir det satt søkelys har jeg tatt for meg problemstillingen; Hvordan kan en øke barnehageyrkets status? Jeg valgte kvalitative metoder for å finne svar på hvordan dette. Gjennom samtale med fire forskjellige pedagogiske ledere gjennomfører informanter har jeg fått et innblikk i hva disse ser på som viktige faktorer for å øke statusen. Jeg har gjennom teoretiske og hvordan de tenker rundt hva empiriske funn kommet fram til noen hovedlinjer som er viktig i svarer på problemstillingen. Funnene mine sier mye om at barnehageansatte selv må gjøre en tilvenningsprosessinnsats for å øke sin egen yrkesstatus. Gjennom å trekke inn teori vise faglighet og å kommunisere med et fagspråk skriver Bø (2011) at barnehagelærerens arbeid får en dypere mening for utenforstående. Gjennom å være faglig i dokumentasjon og språk kan synet på barnehagens viktighet for barna endres. «Barnehagene kan selv bidra til statusheving gjennom aktiv omdømmebygging, det har stor betydning hvordan de ansatte omtaler sitt yrke og sin arbeidsplass», uttaler en av informantene. Utfra dette kan en si at kunnskap om viktige elementer innenfor temaet barnehagens mandat og drøfte dette sammen med empiri, innhold kan føre til at folk ser viktigheten av yrket og hvorfor en trenger utdanning for å jobbe i en slik institusjon. For å kunne anvende denne kunnskapen og for å være faglig har det blitt drøftet frem fokusområder og arbeidsmetoder for hvordan man kan arbeide for å skape en trygg tilvenning for de minste i barnehagen. Det viser seg kommet fram at det ikke finnes en fasit på hvordan man skal arbeide med tilvenning i barnehagen. Hensynet til hvert enkelt barn vil veie høyest. Tre av informantene har en grunnplan, mens den fjerde informanten forteller om å se an dagene, hvilket behov barnet har. Alle informantene oppleves som sensitive ovenfor barnets behov i en tilvenningsfase, og villig til å gjøre endringer i grunnplanen om barnet har behov for dette. En viktig faktor for at barnet skal få en trygg tilvenning er selve personalet i barnehagen. Personalet barnehageansatte må ha omsorg for og være sensitive ovenfor barnas behovnødvendig kompetanse. Personalet må også inneha kunnskap om hvordan man møter barn på en god måte. Kompetanseheving og fokus på å utvikle kvaliteten i barnehagen vil være med på å skape et personal Kompetanseutvikling av ansatte nevnes som hele tiden har fokus på barnets beste. At barnet kjenner en trygg tilknytning til en eller flere av personalet i barnehagen vil være en av de viktigste faktorene for at barnet skal oppleve trygghet. Barnet må få tid til å bli kjent med personalet, og det er viktig at foreldrene er tilstede til barnet føler seg trygg på en eller flere voksne i barnehagen. Et godt foreldresamarbeid tyder også på å være en viktig faktor for at barnet skal bli trygt på barnehagesituasjonen. Samtidig viser det å utvikle seg at forutsigbarhet og faste rutiner faglig, som igjen kan være med på å skape trygghet øke statusen til yrket. Det blir drøftet rundt hva minimumskravene til en barnehageansatt bør være. For meg var det interessant å drøfte med informantene om minstekravet for barnetutdanning bør være fagarbeiderutdanning. Videre Jeg tror at ved en iverksettelse av et slikt tiltak kan man reflektere over hvilket godt arbeidsverktøy Trygghetssirkelen synet på barnehagen endres fra å bli sett på som «barnepass» til en viktig del av utdanningsløpet. Regjeringens satsning på kompetanseutvikling av styrere, pedagoger og assistenter ser jeg på som viktig for at å sikre kvalitet i tjenestene som skal leveres, noe som kan gjøre til at utenforstående opplever kvalitet. Synliggjøring av faget er noe som går igjen i samtale om hvilke samfunnsmessige faktorer som kan påvirke statusen. Myter, politikk, media og lønn er fire faktorer en finner i samfunnet som kan være innenfor med på en statusøkning. En finner, som sagt tidligere, flere feltmyter knytt til barn og barnehage. Jeg mener at ved å møte folket med kunnskap og faglighet kan dette synet, både og da også statusen, endres. Politikerne kan i utviklingen større grad se viktigheten av personaletbarnehagen slik at den får plass i viktige partipolitiske saker. I møte med media kan statusen økes om barnehagens faglige innhold når ut til allmennheten. Lønn kan være en faktor som gjør at noen forlater yrket, men også og de kan som sitte på mye kompetanse. Gjennom mine funn er det likevel ikke sikkert at lønn er den faktoren som er avgjørende for at yrket i forbindelse med foreldresamarbeidseg selv skal få høyere status. Det har vært spennende å erverve seg kunnskap om hvordan de pedagogiske lederne arbeider med tilvenningen i praksis. Prosessen med å undersøke Jeg tenker at lønn er en form for ytre motivasjon som kan komme av at status blir hevet, og sammenligne teori med empiri har skapt mange refleksjoner rundt hvordan man kan arbeide for å skape en trygg tilvenning oppnå det tror jeg det er viktig at barnehageansatte selv er indre motivert for de minste i barnehagenå gjøre et godt faglig arbeid med barn, personalet og foreldre. Disse fire faktorene svarer alle på hvordan statusen kan økes og da også på min problemstilling.

Avslutning. I denne oppgaven blir det satt søkelys avhandlingen har jeg gjennomgått en rekke utvalgte folkerettsinstrumenter med sikte på hvordan fire forskjellige pedagogiske ledere gjennomfører og hvordan de tenker rundt hva som å kartlegge statens forpliktelser til å bekjempe barnearbeid i utlandet, innenfor konteksten av statens plikt til å beskytte mot næringslivets menneskerettighetskrenkelser. Selv om retts- kildebildet ikke er viktig i en tilvenningsprosess. Gjennom å trekke inn teori om viktige elementer innenfor temaet og drøfte dette sammen med empirifullstendig uttømt, har de mest sentrale instrumentene, herunder en generell menneskerettskonvensjon så vel som mer spesialiserte instrumenter, vært gjennomgått. Det kan pekes på noen generelle trekk ved dette internasjonale rettskildebildet. For det blitt drøftet frem fokusområder første ser vi at de spesialiserte instrumentene med kriminalitetsbekjempende formål, uttrykkelig forplik- ter statene til å holde juridiske personer ansvarlige for kriminalitet begått utenfor statens xxxxx- torium. For det andre ser vi at FNs traktatorganer i sine tolkningsuttalelser om FNs generelle menneskerettskonvensjoner, gir uttrykk for ekspansive syn på rekkevidden av statenes for- pliktelser, som klart utfordrer den tradisjonelle oppfatningen om statenes menneskerettsfor- pliktelser som begrenset til å gjelde innenfor statens territorium. Flere av disse uttalelsene inneholder klare oppfordringer til statene om å kriminalisere menneskerettsbrudd utenfor sta- tens territorium og arbeidsmetoder effektivt håndheve lovgivningen i relasjon til juridiske personer. Til dels går uttalelsene langt i å tolke menneskerettskonvensjonene som å forplikte statene til dette. Det er altså en klar tendens i retning av økt ansvarliggjøring av foretak som driver virksomhet med negativ innvirkning på menneskerettighetene gjennom en utvikling av statens plikt til å beskytte menneskerettighetene, fremfor å utvikle direkte folkerettsforpliktelser for hvordan man kan arbeide næringsli- vet selv. Gjennomgangen av de spesialiserte instrumentene har vist at staten er forpliktet til å holde foretak ansvarlige for deres benyttelse av eller medvirkning til de verste former for barnear- beid. Samtidig har gjennomgangen av barnekonvensjonen vist at statene er forpliktet til å iverksette tiltak for å skape hindre at foretak hjemmehørende i staten benytter seg av alle former for barnearbeid også utenfor statens territorium. Selv om det er usikkert hvor langt denne plikten strekker seg, er det holdepunkter for at staten er forpliktet til å holde foretak strafferettslig ansvarlig for bruk av barnearbeid i utlandet. Kjernen av en trygg tilvenning for de minste slik plikt vil i barnehagenså fall gjelde alvorli- ge tilfeller av barnearbeid. Det viser seg at det ikke finnes en fasit på hvordan man skal arbeide med tilvenning i barnehagen. Hensynet til hvert enkelt barn vil veie høyest. Tre Uavhengig av informantene har en grunnplan, mens den fjerde informanten forteller om å se an dagene, hvilket behov barnet har. Alle informantene oppleves som sensitive ovenfor barnets behov i en tilvenningsfase, og villig staten er uttrykkelig forpliktet til å gjøre endringer det, taler uansett statens mer overordnede forpliktelser til å bekjempe barnearbeid for å gjøre det. Analysen i grunnplanen kapittel 3 viser imidlertid at lovgivningen ikke er tilstrekkelig for dette formål. Det straffebudet som er konkret utformet med tanke på barnearbeid i aml. § 19–1, jf. 11–1, kan neppe anvendes på forhold i utlandet. Straffeloven § 257 om barnet menneskehandel kan derimot anvendes på forhold i utlandet uten hensyn til lovgivningen i gjerningslandet og fanger opp flere sider av det straffverdige ved barnearbeid. Det er likevel flere former for barnearbeid straffebudet ikke kan anvendes på, slik som farlig barnearbeid, barnearbeid til hinder for ut- danning og barnearbeid i strid med minstealdre. Dersom man ønsker å straffeforfølge norske foretak for bruk av barnearbeid i utlandet er det dermed nødvendig å endre lovgivningen. Et mulig alternativ er å utvide det stedlige anvendelsesområdet til straffebudet i arbeidsmiljølo- ven til også å gjelde i utlandet. Dette har behov den fordel at norske foretak dermed har ett enkelt regelsett å forholde seg til. De samme reglene som gjelder med hensyn til barnearbeid i Nor- ge, vil da også gjelde i utlandet. Et annet alternativ er å utforme et nytt straffebud, som kon- kret gjelder bruk av barnearbeid i utlandet. Lovgiver vil da ha anledningen til å gjøre en nær- mere vurdering av hvor alvorlig forholdet må være for å kunne begrunne etterforsking og straffeforfølgning av forhold som har funnet sted i utlandet. Den krevende bevissituasjonen for lovbrudd i utlandet kan tilsi at det først og fremst bare er aktuelt å sette inn etterforsk- ningsressurser ved de mest alvorlige tilfeller. I og med at påtale for forhold i utlandet uansett bare skal tas ut når allmenne hensyn tilsier det,350 kan det likevel være en fordel å utforme et straffebud som rammer alle sider ved barnearbeid, og etterlate det til påtalemyndighetens skjønn når det skal tas ut påtale. Foretaksstraffinstituttet er et fleksibelt virkemiddel som har vist seg å virke godt på flere om- råder. Samtidig innebærer dets fakultative karakter at grensene for straffansvar i veldig stor grad trekkes opp etter påtalemyndighetens og domstolenes skjønn. Dette kan føre til uklare rammer for grensene for straffansvaret, noe som igjen svekker forutberegneligheten for fore- takene. I kapittel 4 drøftet jeg om det kan oppstilles en presumsjon for foretaksstraff ved bruk av barnearbeid. Etter det gjeldende rettskildebildet er det neppe holdepunkter for dette, men drøftelsen viste at det er gode grunner til å oppstille en slik presumsjon. Dette vil kunne mot- virke nedsidene ved foretaksstraffinstituttets fakultative karakter. Den internasjonale utvik- lingen i retning av å forplikte staten til å pålegge foretak å foreta såkalte menneskeretts- aktsomhetsvurderinger, tilsier også at man bør se nærmere på hvilken betydning disse bør ha i hensiktsmessighetsvurderingen av om et foretak skal ilegges straff. I det hele tatt fremstår foretaksstraff som et hensiktsmessig virkemiddel for å bekjempe bruk av barnearbeid, selv om det klart er rom for videreutvikling. Barnearbeid er et sammensatt problem med flere ulike underliggende årsaker. De strafferetts- lige virkemidler representerer klart nok ikke de eneste løsningene på dette problemet, og er neppe tilstrekkelig i seg selv. En viktig faktor offensiv strafferettslig forfølging av selskapers utnyttelse av barn er likevel ett av flere viktige tiltak samfunnet kan iverksette om man virkelig ønsker å nå målsetningen om total avskaffelse av alle former for at barnet skal få barnearbeid. En slik offensiv forfølging av bruk av barnearbeid i utlandet, er imidlertid avhengig av en trygg tilvenning er selve personalet i barnehagen. Personalet må ha omsorg for videreutvikling av de nødven- dige rettslige verktøy og være sensitive ovenfor barnas behov. Personalet må også inneha kunnskap om hvordan man møter barn på en god måte. Kompetanseheving og et økt fokus på å utvikle kvaliteten i barnehagen vil være med på å skape et personal som hele tiden har fokus på barnets bestehåndhevelse av forbudene mot barnearbeid. At barnet kjenner en trygg tilknytning til en eller flere av personalet i barnehagen vil være en av de viktigste faktorene for at barnet skal oppleve trygghet350 Jf. Barnet må få tid til å bli kjent med personalet, strl. §§ 5 (7) og det er viktig at foreldrene er tilstede til barnet føler seg trygg på en eller flere voksne i barnehagen. Et godt foreldresamarbeid tyder også på å være en viktig faktor for at barnet skal bli trygt på barnehagesituasjonen. Samtidig viser det seg at forutsigbarhet og faste rutiner kan være med på å skape trygghet for barnet. Videre kan man reflektere over hvilket godt arbeidsverktøy Trygghetssirkelen kan være innenfor flere felt, både i utviklingen av personalet, men også i forbindelse med foreldresamarbeid. Det har vært spennende å erverve seg kunnskap om hvordan de pedagogiske lederne arbeider med tilvenningen i praksis. Prosessen med å undersøke og sammenligne teori med empiri har skapt mange refleksjoner rundt hvordan man kan arbeide for å skape en trygg tilvenning for de minste i barnehagen6 (2).