Anbefaling til videre forskning Eksempelklausuler

Anbefaling til videre forskning. Med bakgrunn i oppgavens omfang har den ikke gått mer i dybden på kadettenes motivasjon og de påvirkende faktorene. Det vil derfor være en anbefaling av undertegnede å benytte denne oppgaven som en forstudie, for en mer inngående forskning av motivasjonen til personellet i militæret. Interessante forskninger hvor denne oppgaven gjør seg relevant er: sammenligningsoppgaver mellom motivasjonen til kadetter og sivile studenter; offiserer og spesialister; eller en sammenligning med kadetter ved tidligere utdanningsordninger for å utforske ulikhetene.

Anbefaling til videre forskning. I forarbeidet og underveis i skriveprosessen oppdaget vi flere interessante områder som kan være relevante for å belyse flere sider av hvordan utdanningen forbereder nyutdannede offiserer til sine stillinger, og hvordan offiserene opplever sin egen kompetanse. Grunnet oppgavens prioriterte vi bransjene luftvern og baseforsvar. Vi anbefaler å undersøke hvordan nyutdannede offiserer i Luftforsvarets andre bransjer opplever sin kompetanse. Xxxx Xxxx var sammensatt av kadetter både med og uten befalsskole. Vi anbefaler å undersøke hvordan nyutdannede offiserer, fra kull der det totale erfaringsnivået er lavere, opplever sin kompetanse etter utdanningen og hvordan dette samsvarer med opplevelsene i avdelingene. Dette er spesielt interessant siden rekrutteringen av kadetter som har befalsskole, skal holdes på et minimum fremover. Utgangspunktet for denne oppgaven har vært den treårige offisersutdanningen. Forsvarets høgskole tilbyr også ettårig studium i ledelse og militære operasjoner for de som har fullført en sivil bachelorutdanning. Det hadde vært interessant å undersøke hvordan årsstudium oppleves å tilfredsstille kravene til kompetanse i avdeling, og vi anbefaler derfor at dette forskes på. Vi anbefaler videre å gjennomføre en sammenlignende studie av hvilken kompetanse ettårig utdanning oppleves å utvikle, mot hvilken kompetanse den treårige utdanningen oppleves å utvikle.

Anbefaling til videre forskning. Oppgaven vår er skrevet i rammene av en bacheloroppgave. Ulempen med dette er at vi ikke får belyst eller undersøkt tematikken i så stort omfang som vi skulle ønsket. Vi anbefaler å undersøke videre om det er ulikheter mellom avdelinger og de ulike Forsvarsgrenene for å identifisere forskjeller. Det vil være å anta at noen avdelinger og grener er bedre til å skape meningsfullt arbeid enn andre, og vi opplever det som viktig at avdelingene og Forsvarsgrenene ønsker å lære av hverandre. Vi anbefaler også at det i større grad forskes mer på hva som oppleves meningsfullt og meningsløst. Det eksisterer mye forskning på motivasjon, men lite på hva som oppleves meningsfullt. Vi opplever også at det er lite forskning som ser på sammenhengen mellom motivasjon og mening. Når Forsvaret og Forsvarsgrenene har klare begrensninger hva gjelder økonomi og geografi så ser vi det som mer hensiktsmessig å forske på det en leder på lavere nivå faktisk kan gjøre noe med. Videre anbefaler vi da at det kan forskes på hvordan ledere på lavere nivå kan skape meningsfullt arbeid for sine ansatte, siden dette kan være en faktor som kan være med på å øke spesialistenes ståtid i Forsvaret.

Anbefaling til videre forskning. I løpet av arbeidet med studien, har vi identifisert en rekke andre områder som kan være aktuelle for videre forskning. Vår undersøkelse resulterte i en betraktelig mengde funn, noe som førte til at mye måtte prioriteres bort, og dermed er det fortsatt mye data som kan forskes på. Tatt i betraktning at studentmobilitet er en ny satsning ser vi mye potensiale for videre forskning, men vi har valgt å legge fram følgende tre anbefalinger. I denne studien har brorparten av respondentene vært hjemme i underkant av tre til fire måneder etter endt opphold. Dette gjør at vi i all hovedsak har fått innblikk i de kortsiktige utbyttene. Derfor er vår første anbefaling å se på de langsiktige effektene av studentmobilitet, hvor respondentene har fått tid til å tilegne seg den nye kunnskapen og implementert den i sitt lederskap. Vår andre anbefaling er å undersøke de organisatoriske utbyttene rundt internasjonaliseringen. Her kan det forskes på forskjellen i utdanningen, samt hvordan internasjonaliseringen påvirker FHS som organisasjon. Dermed kan en sammenligne utdanningen ved FHS med tilsvarende utdanningsinstitusjoner i andre land, og på den måten bidra til kvalitetssikringen av egen utdanning og lære av andres tilnærming til offisersutdanningen. Den siste anbefalingen vi ønsker å legge fram tar for seg et nytt tema, nemlig sikkerhetspolitikk. Basert på enkelte av funnene som ble gjort har enkelte respondenter beskrevet hvordan internasjonalisering og studentmobilitet kan være av sikkerhetspolitisk betydning for Norge. Her kan det være interessant å se på hvordan utvekslingen påvirker det politiske samarbeidet mellom nasjonene.