Avtalemessige forutsetninger. Partene viser til Regjeringens politiske plattform, Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords og Stortingets behandl- ing av jordbruksoppgjøret i 2012. Jordbruksavtalen for 2013-2014 er basert på dette grunnlaget. Den inngåtte jordbruksavtalen omfatter: − målpriser for perioden 1. juli 2013 – 30. juni 2014 − bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150 og 4150 for kalenderåret 2014 − omdisponeringer innenfor budsjettet for 2013 − andre bestemmelser som framgår av denne protokollen Avtalen er basert på prognoser for kalenderåret 2014, for endringer i inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt, jf. tabell 2.1. Partene viser videre til utredn- ingene fra Budsjettnemnda for jordbruket og konstaterer at inntektsutviklingen i jord- bruket t.o.m. 2013 er i tråd med forutsetningene i tidligere oppgjør og avtalesystemets bestemmelser om jordbrukets økonomiske ansvar for overproduksjon.
Avtalemessige forutsetninger. Den inngåtte jordbruksavtalen gjelder, på vanlig måte, for perioden 01.07.08– 30.06.09 for målpriser, mens den for bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150 og 4150, gjelder for kalenderåret 2009. Samtidig er avtalen basert på forutsetninger om kostnader og kostnadsøkninger som gjelder hele kalenderåret 2009. Partene viser til at all relevant statistikk, som grunnlag for senere og endelig vurdering av oppnådde resultater og sammenligninger, følger kalenderårene. Det er derfor nødvendig å gjøre beregninger av hvordan inngåtte jordbruksavtaler vil påvirke inntektsresultatene målt fra kalenderår til kalenderår. Partene legger til grunn at det samlede inntektsutslaget av årets jordbruksoppgjør vil ha full effekt for kalenderåret 2009. Som følge av prisøkninger fra 01.07.08, vil imidlertid også utgangspunktet for å bedømme og måle inntektsutvikling fra 2008 til 2009 endre seg, jf. protokoll fra jordbruksoppgjøret 2007: I tillegg varierer innfasingen av inntektsøkninger mellom produksjoner. Dette har bakgrunn i at planteproduksjoner og sauehold får tilnærmet full inntektseffekt av prisøkninger allerede i inneværende kalenderår (2008). Særlig melke- og eggproduksjon har derimot en mer løpende produksjon og leveranse gjennom hele året, og får derfor full inntektseffekt i løpet av et helt år. Partene har lagt vekt på å korrigere for avvik fra tidligere forutsetninger for inntekts- utviklingen 2006–2008, herunder at kostnadsveksten fra 2007 til 2008 ble langt sterkere enn forutsatt ved fjorårets jordbruksavtale. Partene har videre lagt stor vekt på å håndtere disse spørsmålene slik at det blir best mulig samsvar mellom forutsetningene for årets jordbruksavtale og den inntektsutvikling som senere kan måles fra kalenderåret 2008 til kalenderåret 2009. Partene har også lagt stor vekt på å vise hvordan innfasingen av inntektsøkningene varierer mellom produksjoner.
Avtalemessige forutsetninger. Partene viser til Stortingets behandling av Prop. 94 S (2017–2018) i Innst. 404 S (2017–2018), Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017) i Innst. 251 S (2016–2017) og Granavolden- plattformen. Den inngåtte jordbruksavtalen er basert på dette grunnlaget. Partene viser til Hovedavtalens formålsparagraf, som sier at forhandlingenes formål er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket. Jordbrukspolitikken har en omfattende målmatrise hvor kryssende hensyn må avveies mot hverandre. Partene viser til brev fra finansministeren til landbruks- og matministeren med forslag om heving av jordbruksfradraget ifm. statsbudsjettet for 2020 hvor det heter: "Jeg tar sikte på å foreslå økning av jordbruksfradraget innenfor en provenyramme på 90 mill. kroner i budsjettet for 2020. Finansdepartementet vil komme tilbake til den endelige utformingen av jordbruksfradraget i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Endringene i vil imidlertid inneholde følgende elementer: − En økning av det generelle fradraget fra 63 500 kroner til om lag 90 000 kroner. − En økning i det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til om lag 190 000 kroner. Som følge av at forhandlingene om jordbruksoppgjøret pågår, bør forslaget gjøres kjent slik at det kan være en del av rammebetingelsene i forbindelse med forhandlingene." Partene er enige om å legge dette til grunn for den inngåtte avtalen. Det er en utfordrende markedssituasjon for flere husdyrproduksjoner. Det er lagt til grunn en forbedring av markedsbalansen tilsvarende 195 mill. kroner i 2020. Partene viser til at eksportsubsidiene for melk vil bli avviklet fra 1. juli 2020. Partene vil i løpet av høsten 2019 utarbeide et opplegg for hvordan nedskalering av melkeproduksjonen skal gjennomføres. Et samlet opplegg skal være etablert senest 1. oktober 2019, jf. pkt. 5. Den inngåtte jordbruksavtalen omfatter: − målpriser for perioden 1. juli 2019 – 30. juni 2020 − bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150, for kalenderåret 2020 − omdisponeringer innenfor budsjettet for 2019 − andre bestemmelser som framgår av denne protokollen For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av 7. mai 2019. Partene er enige om de endringer i målpriser og satser og bevilgninger på tilskuddsordninger som går fram av vedlagte fordelingsskjema.