Avtalte ettervirkninger – konkurranseklausuler Eksempelklausuler

Avtalte ettervirkninger – konkurranseklausuler. Uttrykkelig avtalte konkurransebegrensninger tar gjerne form av konkurranseklausuler. Konkurranseklausuler representerer måter partene kan strekke ut det kontraktuelle lojalitetskravet til postkontraktuell fase. En konkurranseklausul kan ta mange former, men foreligger typisk når avtalens ordlyd uttrykker at etter kontraktens avslutning skal part X ikke tilby tilsvarende markedsytelser som part Y tilbyr i markedet. Begrensningen nyanserer typisk ikke etter andre variabler enn om partenes adgang til det relevante marked. Konkurransebegrensninger kan imidlertid forstås på en videre måte og inkludere begrensninger i metoder konkurransen utøves med.134 Konkurranseklausuler reiser mange spørsmål, og det må trekkes noen avgrensninger. Det er kun hvor konkurransebegrensningen ikke følger direkte av avtalens ordlyd som skal behandles. Dette må ses i relasjon til et konkret tolkningsspørsmål. Det er hvor ordlyden etter en alminnelig forståelse tilsier at situasjonen faller utenfor konkurransebegrensningen som er interessant.135 Denne gruppen tilfeller viser en glidende overgang til gruppen tilfeller hvor kontraktens ordlyd er taus om etterfølgende konkurranse. Spørsmålet er om lojalitetskrav kan spille inn og foreskrive løsninger på tvers av ordlyden. Postulatet om at 134 Xxxxxxxx Xxxxxxxx, Företakshemligheter, konkurrensklausuler och yttrandefrihet, Stockholm 1992 s. 105. Xxxxxx Xxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxxxx, Konkurrence og kundeklausuler, København 2005, s. 28. Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxxxx og Xxxx Xxxxxxx, Konkurrencebegrænsningsaftaler i ansættelsesretten, Albertslund 1999 s. 37. Det praktiske for denne fremstillingen er begrensninger i en av partenes adgang til å anvende en viss informasjon eller kunnskap til å fremstille ytelser som kan konkurrere med den tidligere medkontrahenten. Det må her trekkes en grense mot avtalte taushetsplikter. Forskjellen må finnes i at taushetsplikten først og fremst sikter mot en formidlingsbegrensning, mens konkurransebegrensninger sikter mot handlingsbegrensninger. Taushetspliktens kjerneområde er først og fremst mellom den forpliktede og tredjemenn, mens handlingsbegrensningen fokuserer på forholdet mellom de tidligere kontraktspartene. Skillet kan være problematisk, men på grunn av omfang må taushetspliktene utelates.

Related to Avtalte ettervirkninger – konkurranseklausuler

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.