Big data. Big data er i utgangspunktet ment som noe som gir fordeler for enkeltindividet. Det er samling av strukturert, semistrukturert og ustrukturert data utført av organisasjoner, som kan brukes til å generere informasjon og profiler, og prosesseres av avanserte analysesystemer (Rouse, 2019). Det er mange måter disse dataene samles inn. Kredittkort gir f.eks. informasjon som lagres rundt hvilke kjøp som gjøres når, og det gir detaljert data som kan brukes til å lage en profil med brukerens preferanser og handlemønster. Denne profilen kan så selges videre. Mange organisasjoner utvikler apper som henter inn geo-data i bytte mot å gjøre bruken enklere. Flere epost-leverandører henter også data fra postkassene til brukere og lager slike profiler. Sosiale medier er også en enorm kilde for big data, det samme er alt av geotagger og data fra IoT. Alle disse dataene mates inn i system og analyseres for å lage profiler som omhandler alt av hva en person er interessert i, dagsmønsteret til personen, hva den jobber med osv. (Rybkin, 2018). Dette brukes i hovedsak til markedsanalyser og skreddersydd reklame til hver enkelt bruker. I lys av etterretningsvirksomhet er big data en god kilde for informasjon, med andre ord ubehandlet data som kan bearbeides og bli omgjort til etterretninger for å skape bedre forståelse og minske usikkerhet (Etterretningstjenesten, 2013). Selv anonymisert data er ikke nødvendigvis sikret mot å bli korrekt koblet til en persons big data-profil (Rouse, 2014). I 2018 innførte Norge GDPR (General Data Protection Regulation), en lov som stiller nye krav til behandlingen av person-data i EU- og EØS-land (Regjeringen, 2018). Denne loven har blitt kritisert av bl.a. Næringslivets Hovedorganisasjon for å være generell og vag, og legge opp til at bedrifter selv skal vurdere hvordan loven skal etterfølges (NHO, 2017). En ondsinnet aktør kan helt lovlig kjøpe de personlige profilene til individer de måtte være ute etter informasjon om. NRK gjorde slike kjøp i fjor, og skrev artikkelen “Norske offiserer og soldater avslørt av mobilen” (Gundersen, Skille, Xxxx, Xxxxxxxxxxxxxx & Xxxxxxx, 2020), hvor de klarte å kartlegge mye om hvem som gjorde hva i bl.a. Forsvarets Spesialkommando (FSK) og andre operative enheter. Kina er også verdt å nevne i forbindelse med det sosiale mediet TikTok. Ettersom kinesisk lovgivning pålegger private virksomheter og enkeltpersoner å overlevere alt av informasjon til myndighetene vil da alt av data som bilder, lyd, geodata, brukerp...
