Bærende yttervegger. IDRETTSHALLER/FLERBRUKSHALL SÆTRE | 31.10.2022 Brannskille R90 mellom gammel og ny hall kan løses med en sandwichelementløsning på langvegg mellom gammel og ny hall og på gavlvegg, lengde på vegg fra hjørne 8 meter og 8 meter fra vegg på hall B. Begge veggene bygges opp med stålprofiler som forankres til OK betongvegg som bæring for sandwichelementer. Søyler må isoleres og beslås. Nye beslag i overgang ny/gammel vegg og gesims. Se post under for Ikke-bærende vegger. C.2.232 Ikke - bærende yttervegger Øvrige yttervegger er sandwichvegger eller bindingsverksvegger hvor stålsøyler og dragere er bærende konstruksjon. Sandwichelementer med U-verdi iht. TEK. Type Paroc eller tilsvarende med "micro profil". Skjøter i fasaden utføres med smale dekkprofiler tilsv. bildet under. Farge på vegg- og dekkprofiler/avdekninger i standard RAL farger iht. arkitekt og byggherrens valg.
Bærende yttervegger. Yttervegger mot vest og sør (akse M-Q/1 og Q/1-6) er forutsatt med bærende yttervegger av betong, tykkelse minimum 250mm. Xxxxxx er valgt på grunn av akustiske egenskaper. Kaldt bygg for trafo / reservekraft (frittliggende teknisk sidebygg) er forutsatt med bærende yttervegger av betong. Betong er valgt både på grunn av mekanisk kvalitet og på grunn av akustiske egenskaper. Det er satt krav til at nettstasjonen utføres splintsikker. Hva dette innebærer av betongtykkelser må detaljprosjekteres basert på trusselvurderinger, men for tilbudets del kan det tas utgangspunkt i en tykkelse på 400mm rundt rom for tavle og trafo. Det legges vekt på at synlige sider skal fremstå som pene og det stilles krav til at betongarbeidet skal være av høy kvalitet. Det skal være glatte, pene overflater med skjøter og staghull i et fint og regulært mønster. Forskaling skal bestå av rene og nye plater og det skal ikke brukes olje som kan gi farge. Ytterside skal være ubehandlet. Farge betong skal være ensartet og ha en lys grå farge. Det stilles ikke krav til at det skal brukes hvit sement eller fargestoff, men det forutsettes at en velger et lyst tilslag (sand). Innside yttervegger skal malerbehandles.
Bærende yttervegger. Bærende yttervegger bygges som tradisjonell trevirke. Der det er behov for stålsøyler skal disse i sin helhet plasseres inne i veggen slik at det ikke blir behov for synlige innkassinger på innsiden. Nødvendige rørføringer skal kunne trekkes forbi søyler. Alle utsparinger skal inkluderes, utsparinger for tekniske føringer og dør- og portutsparinger. Der søyler blir plassert delvis i ytterveggen skal det benyttes godkjent kuldebrobryter, og detaljer som sikrer kravene mht. brann.
Bærende yttervegger. For søyler og dragere i se bygningsdel 22.
Bærende yttervegger. Vegger i ventilkammeret utføres i plasstøpt vanntett betong. Utvendige drensplater under terreng I- element plater over terreng. Inkl. hulltaking, innstøpingsgods etc. Resterende bærevegger utføres i isolert bindingsverk med utlekting krysslekting for utvendigkledning. Sokkel for overbygg på bassengtak H = ca. 600mm tilpasses i døråpning. Alle yttervegger utføres med svillemembran og impregnert bunnsvill.
Bærende yttervegger a) Yttervegger i kulvert støpes med tykkelse 250 mm og vanntett. Det legges inn dillatasjonsfuger med maks 12 m mellomrom. Støpefuger i vegger og mot bunnplate fortannes og det legges inn svellebånd. Fuger forsegles på begge sider med elastisk fugemasse. Veggene skal generelt dimensjoneres for jordtrykk og det skal tas hensyn til trafikklast der dette kan forekomme. Utside vegger isoleres med to lag 50 mm XPS lagt i forband. Innerste lag drensplate av XPS med riller. Utside beskyttes med fiberduk kl. 3 som føres ned over drensledning. Det må tas hensyn til eventuelle kuldebroer ved vegger i inngangspartiet til kulvert.
b) Utvendig vegg ved inngang til kulvert konstrueres som vist på skisser i samråd med arkitekt. Det må regnes med at veggen må konstrueres med varierende tykkelse og relativt stor såle.