Disponering av over/underskudd Eksempelklausuler

Disponering av over/underskudd. Xxxxxx foreslår at overskuddet føres mot annen egenkapital. Xxxx Xxxxx /s/ Xxx Xxxx Xxxxxxx /s/ Xxxxx Xxxxx /s/ Xxx Xxxx Xxxx /s/ Xxxxxxx xx 17 279 963 kr 16 037 677 kr 17 135 000 kr 17 634 000 Parkeringplassleie kr 129 150 kr 123 900 kr 125 000 kr 130 000 Garasjeleie kr 577 950 kr 555 350 kr 550 000 kr 594 000 Xxxxxxxxx Xxxx kr 67 500 kr 67 500 kr 67 000 kr 100 000 Refusjon fra varmeregnskap kr 30 000 kr 30 000 kr 30 000 kr 30 000 Vaskeripenger kr 116 482 kr 107 501 kr 110 000 kr 110 000 Andel Fellesstyret kr 38 151 kr 36 437 kr - kr - Inntekter el-bil kr 277 597 kr 172 741 kr - kr 300 000 Andre inntekter: bomiljøtilskudd etc kr 373 080 kr 239 293 kr 130 000 kr 100 000 Revisjonshonorar kr 25 000 kr 25 000 kr 26 000 kr 26 000 Styrehonorar kr 300 000 kr 280 000 kr 300 000 kr 325 000 Forretningsførsel kr 465 156 kr 465 156 kr 465 000 kr 465 000 Personalkostnader Note 4 kr 803 050 kr 838 903 kr 900 000 kr 900 000 Vedlikehold: bygninger kr 756 058 kr 1 182 315 kr 1 800 000 kr 3 200 000 Vedlikehold: VVS kr 525 199 kr 934 912 kr 1 200 000 kr 750 000 Vedlikehold: vaskeri kr 115 822 kr 278 948 kr 150 000 kr 120 000 Vedlikehold garasjer/p-plass el-bil ladere kr 325 787 kr 404 541 kr 400 000 kr 500 000 Vedlikehold: hage-/veianlegg kr 320 215 kr 446 626 kr 200 000 kr 300 000 Vedlikehold: heiser kr 513 929 kr 554 584 kr 550 000 kr 550 000 Vedlikehold: arbeidsmaskiner kr 90 934 kr 67 479 kr 100 000 kr 100 000 Xxxxx kr 585 324 kr 394 642 kr 500 000 kr 700 000 Trappevask kr 997 569 kr 949 830 kr 860 000 kr 1 007 000 Telia Norge kr 1 039 686 kr 883 343 kr 1 075 000 kr 951 000 Drift&vedlikehold nettverk/kamera kr 416 160 kr 383 136 kr 416 000 kr 422 000 Internet-aksess kr 804 960 kr 689 376 kr 805 000 kr 805 000 Andre driftskostnader Note 5 kr 459 426 kr 414 248 kr 400 000 kr 500 000 Forsikring kr 830 560 kr 803 009 kr 828 000 kr 954 000 Kommunale avgifter kr 2 465 253 kr 2 112 624 kr 2 623 000 kr 2 941 000 Avskrivning kr - kr 21 983 kr - kr - Resultat før finansielle inn- og utbetalinger kr 7 049 785 kr 5 239 744 kr 4 549 000 kr 3 482 000 Renteinntekter kr 125 813 kr 39 752 kr 50 000 kr - Pantegjeldsrenter kr 3 222 929 kr 1 807 104 kr 2 783 000 kr 3 821 000 Netto finansposter kr -3 097 116 kr -1 767 352 kr -2 733 000 kr -3 821 000 Årsresultat Note 6 kr 3 952 669 kr 3 472 392 kr 1 816 000 kr -339 000 som styret foreslår ført mot annen egenkapital Info: Nedbetalt på lån Note 6 kr 2 987 954 kr 3 487 423 kr 3 118 000 kr 2 826 000

Related to Disponering av over/underskudd

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Bruk av underleverandør Leverandørens bruk og utskifting av eventuell underleverandør skal godkjennes skriftlig av Kunden. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Leverandørens kontraktsansvar overfor Xxxxxx xxxxxx ikke ved bruk av underleverandør.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Bruk av underleverandører Dersom Leverandør i avtaleperiode ønsker å benytte/skifte underleverandør kan dette ikke gjøres uten Kundens skriftlige godkjenning. Leverandøren er fullt ut ansvarlig for oppfyllelse av avtalen, herunder også underleverandørens utførelse av arbeidet.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Innlevering av tilbud Alle tilbud skal leveres elektronisk via gjeldende konkurranse i Mercell-portalen, xxx.xxxxxxx.xx. Systemet tillater ikke levering av tilbud etter tilbudsfristen. Kontakt Mercell Support, tlf. 00 00 00 00 eller e-post xxxxxxx@xxxxxxx.xxx ved spørsmål knyttet til opprettelse av bruker hos Mercell og funksjonalitet i verktøyet. Det anbefales at tilbudet leveres i god tid før fristens utløp. Leverte tilbud kan endres helt frem til tilbudsfristens utløp. Det sist leverte tilbudet regnes som det endelige tilbudet.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.