Dyreslag Eksempelklausuler

Dyreslag. Definisjon av dyreslag i tabell 6.3 : - Melkeku: Ku som har kalvet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon. - Ammeku: Ku som har kalvet minst en gang og som ikke er melkeku. - Melkegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon. - Melkesau: Sau over 1 år pr. 1. januar og som er satt inn i produksjon av melk som nyttes som råstoff til lokal foredling. - Ammegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som ikke er melkegeit. - Avlsgriser: Xxxxxx som har født minst ett kull, og råner som er satt inn i avlen. - Slaktegriser: Griser solgt til slakt samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg. - Verpehøner: Høner som er minst 20 uker gamle, unntatt livkyllinger for salg. - Utegangersau: Xxxxx som går ute hele året og stort sett greier seg selv. - Sau: Over 1 år pr 1.januar, og som ikke er utegangersau. - Lammeslakt: Klassifiserte slakt.1) - Kjeslakt: Klassifiserte slakt over 3,5 kg slaktevekt.1) - Hjort: Xxxxx i oppdrett som går i inngjerdet hegn på innmark/utmark.
Dyreslag. Definisjon av dyreslag under punkt 1.27.1: • Melkeku: Ku som har kalvet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon. • Ammeku: Ku som har kalvet minst en gang og som ikke er ”melkeku”. For foretak o der eier/medeier av foretaket også er deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom eid helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom hvor annet foretak driver melkeproduksjon gis det tilskudd som ”ammeku” for kyr av minst 50 pst. av kjøttferaser spesifisert av SLF Slike dyr regnes sammen med avkom av slike dyr som et eget dyreslag i forhold til unntaksbestemmelsene i produksjonstilskuddsforskriften og avløserforskriften for foretak eid av deltaker i samdrift i melkeproduksjon. For de nevnte typer foretak gis det ikke tilskudd for andre kyr. For foretak som driver melkeproduksjon, gis det tilskudd som ”ammeku” for kyr av minst 50 pst. av kjøttferasene spesifisert av SLF. Andre kyr som ikke er melkekyr, gis det tilskudd for som ”storfe”. • Storfe: Øvrig storfe som ikke er melkeku eller ammeku. For foretak o der eier/medeier av foretaket også er deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom eid helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom hvor annet foretak driver melkeproduksjon gis det tilskudd som ”storfe” for avkom av ammekyr av minst 50 pst. av kjøttferasene referert i definisjonen av ”ammeku”. • Melkegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon. • Melkesau: Sau over 1 år per 1. januar og som er satt inn i produksjon av melk som nyttes som råstoff til lokal foredling. • Ammegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som ikke er melkegeit. • Avlsgriser: Xxxxxx som har født minst ett kull, og råner som er satt inn i avlen. • Slaktegriser: Griser solgt til slakt samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg. • Verpehøner: Høner som er minst 20 uker gamle, unntatt livkyllinger for salg. • Utegangersau: Xxxxx som går ute hele året og stort sett greier seg selv. • Sau: Over 1 år per 1.januar, og som ikke er utegangersau. • Xxxxx: Xxxxx i oppdrett som går i inngjerdet hegn på innmark/utmark. • Lammeslakt: Klassifiserte slakt.1) • Kjeslakt: Klassifiserte slakt ove...
Dyreslag. Definisjon av dyreslag under punkt 6.4.1: - Melkeku: Ku som har kalvet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon - Ammeku: Ku som har kalvet minst en gang og som ikke er melkeku. - Melkegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon - Ammegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som ikke er melkegeit - Avlsgriser: Xxxxxx som har født minst ett kull, og råner som er satt inn i avlen.. - Slaktegriser: Griser solgt til slakt samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg - Verpehøner: Høner som er minst 20 uker gamle, unntatt livkyllinger for salg. - Sau: Over 1 år pr 01. januar. - Kje: Over 3,5 kg slaktevekt.

Related to Dyreslag

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

  • Lovvalg Avtalen er underlagt norsk rett.

  • Hovedregel Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestids- punktet. Vedrørende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmiljøloven.

  • Avropsberättigade Med Avropsberättigade avses myndigheter under regeringen, stiftelser och andra organisationer med anknytning till staten samt organisationer inom övrig offentlig förvaltning som har rätt att avropa från Ramavtalet jämlikt 5 kap 2§ LOU. Även Avropsberättigade är i den meningen parter i Ramavtalet.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.