Elektronisk samhandling Eksempelklausuler

Elektronisk samhandling. Leverandøren forplikter seg til elektronisk samhandling med de virksomheter som er tilsluttet denne rammeavtale for å håndtere bestillinger (avrop) på rammeavtalen.
Elektronisk samhandling. Leverandøren forplikter seg til elektronisk samhandling med de virksomheter som er tilsluttet denne rammeavtale for å håndtere bestillinger (avrop) på rammeavtalen. Leverandøren forplikter seg å ta i bruk Kundens systemer innen én (1) måned etter mottatt varsel fra Kunden.
Elektronisk samhandling. Ja/Nei Merknader (se: Aksesspunkter for EHF- og BIS-formater | Xxxxxxxxxxxx.xx ) Produktkatalog (kjøper) Ja xxxxx://xxxxx.xx/ Ordre (selger) Ja xxxxx://xxxxx.xx/ Ordrebekreftelse (kjøper) Ja xxxxx://xxxxx.xx/ EHF Pakkseddel (oppdragsgiver) Ja* xxxxx://xxxxx.xx/ Fakturering Ja xxxxx://xxxxxxxxx.xxx/ Samhandlingsavtalen gjelder for gjennomføring av partenes elektroniske samhandling og har til hensikt å avstemme partenes gjensidige forventninger, og sikre en god fremdrift på implementeringen av e-handelsløsningen. Dette dokumentet gjelder for følgende faser i anskaffelsesprosessen Leverandøren plikter å levere elektronisk katalog (EHF-katalog) senest 10 dager etter elektronisk signering av innkjøps kontrakt. Oppdatering av katalog skal leveres minimum 7 dager før Dagmulkten skal utgjøre NOK 500 pr. arbeidsdag etter utløp av frist. Dagmulkt beregnes per arbeidsdag fra første forsinkelsesdag. Manglende EHF-katalog fra leverandør vil kunne medføre heving av avtale med bakgrunn i vesentlig mislighold. En samhandlingsavtale kan gjelde for to eller flere separate avtaler med samme leverandør.
Elektronisk samhandling. I perioden 2004 til 2007 har Kommuneprogrammet under S@mspill 2007 fokusert på å stimulere til bruk av elektroniske samhandlingsløsninger gjennom kommunale fyrtårn. I 2007 er fokuset for Kommuneprogrammet hovedsakelig å avslutte fyrtårnssatsingen og forberede en bredding av tjenester relatert til fyrtårnene og ELIN-k-prosjektet. Kommuneprogrammet finansieres og ledes av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med blant annet KS. Avtalen er inngått 21. juni 2007 og gjelder til 21. juni 2010. Helse- og omsorgsdepartementet og KS.
Elektronisk samhandling. I helsesektoren er det mage aktører som skal samarbeide for at pasienter skal få best mulig tjenester. For disse er det viktig å ha tilgang til rett informasjon på rett sted og tid. Elektronisk samhandling er i ferd med å bli dagligdags mellom helseforetak og fastleger. Region nord er nasjonalt i front med hensyn til bruken av slike system, og i dag går slike meldinger mellom alle fastleger og alle helseforetak i regionen.

Related to Elektronisk samhandling

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • Ansvarsbegrensning Bankens ansvar er begrenset til det beløp i norske kroner som er trukket fra kontohavers konto ved transaksjonen. Ved ikke mottatt vare eller tjeneste, er bankens ansvar dessuten begrenset til den ikke mottatte del av ordren. Ved retur av skadet eller feil vare, er bankens ansvar dessuten begrenset til den ubrukte del av varen.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.