Fjernvarme Eksempelklausuler

Fjernvarme. Rør med fjernvarme føres fram til koblingspunkt med varmeveksler i varmesentral i kjeller. Fjernvarme blir benyttet til vannbåren oppvarming med radiator(er) og tappevann i boligene.
Fjernvarme. Rør med fjernvarme føres til varmeveksler i kjeller.
Fjernvarme. Rør med fjernvarme føres fram til koblingspunkt med varmeveksler i varmesentral i kjeller. Denne varmeveksleren har Drammen fjern- varme eierskap og vedlikeholdsansvar til.
Fjernvarme. Det legges nye fjernvarmerør, T/R, fra eksisterende fjernvarmerør og inn til teknisk rom. Det skal medtas fjernvarmesentral med egen veksler som dekker transmisjonstap i bygget og varmebehov til luftbehandlingsanlegg. Det skal installeres egen veksler for tappevann. Varmesentralen skal fult ut styres av automatikk for varmesentral, slik at det blir sømløse, FDV, skjema og funksjonalitet og for hele varmeanlegget. DVS Det skal ikke benyttes egen regulator for styring av varmeveksler. Alle nye fjern/nærvarmerør som legges mot bygget skal ha lekkasjevarsling som detekterer lekkasje fra rør eller ytterkappe. Lekkasjesentral skal monteres tilgjengelig på vegg i nærhet hvor rør føres inne i varmeteknisk rom. Varmesentral skal gi varsel via alarmutgang til undersentral og videre til SD-Anlegg. Fjernvarmesentral leveres iht. spesifikasjon fra fjernvarmeleverandør. Varmesentralen skal utformes med utetemperaturkompensering. Dimensjonerende temperaturer sekundærside: - Varmeveksler 60/40 °C. - Tappevannsveksler 80 °C - Det skal benyttes stålrør PN16 med Isolasjonsklasse 2. Det skal være lekkasjeovervåkning i isolasjonssikt. Det skal ikke være destruktiv testing i henhold til fjernvarmeleverandørens krav. Det skal medtas nødvendige ventiler, kompensatorer, bypass frostsikring m.m. Det skal benyttes stålrør PN16 med Isolasjonsklasse 2. Se også kap. 32 varmeanlegg. For tilkobling av fjernvarmeanlegg til nybygget skal det prises 2 varianter i tilbudet. Det henvises til kapittel for opsjoner, kapittel 9
Fjernvarme. Gass El Olje Figur 3.2 Illustrasjon av forholdet mellom faste og variable kostnader for ulike løsninger For å besvare dette trenger vi som nevnt over å definere det relevante markedet og å se nærmere på kostnadsstrukturen for fjernvarme og gass. Som Figur 3.2 viser, har fjernvarme generelt et større innslag av faste kostnader enn gass, som igjen har større faste kostnader enn el­ og olje (kjeler). Kostnadstall som er brukt i rapporten er nærmere presentert i kapittel 5.2. Basert på de kostnadstall som danner grunnlaget for analysene i denne rapporten, og diskusjonen over, kan vi slå fast at både fjernvarme og gass har stort innslag av irreversible kostnader. Dette tilsier at det kan eksistere betydelige ”first mover” fordeler for begge infrastrukturene.
Fjernvarme. Gass El Volum Sentrum Tettbygd
Fjernvarme. Industri Fjernvarme Industri
Fjernvarme. Gass Sentrum 10 000 Sentrum 10 000 Tettsted Utkant Tettsted Utkant Rekkehus Rekkehus Figur 6.3 Fordeling av samlet teknisk potensial for alle kommuner pr sone (GWh)
Fjernvarme. Alt forbruk av energivarer til fjernvarme trekkes selvsagt ut av potensialet. Dette betyr at det tekniske potensialet for fornybar varme blir mindre enn for naturgass, der 25 % av fjernvarmeforbruket ansees som aktuelt for naturgass.
Fjernvarme. Kostnader til Seksjonenes forbruk av fjernvarme (oppvarming/tappvann), vil bli fordelt etter sameierbrøk. Dersom utbygger/Sameiet installerer individuelle energimålere skal kostnader til oppvarming og varmt tappevann til den enkelte bruksenhet betales etter målt forbruk. Kostnader for fjernvarme for Næringsseksjonene fordeles iht. målere og belastes disse basert på forbruk. Forbruk for Næringsseksjonene trekkes fra totalregningen for fjernvarme før restsummen fordeles iht. sameiebrøken for Boligseksjonene.