Formål med anskaffelsen. Grunnlag for anskaffelsen er Stortingets vedtak nr. 115 8. desember 2016, jf. Dok. 8: 103 S (2015-2016) og innstilling 58 S (2016-2017), og Nærings- og fiskeridepartementets (NFDs) oppdragsbrev av 2. februar 2018 til Innovasjon Norge. Se vedlegg 1 og 2 i konkurransegrunnlaget. Stortinget vedtok følgende:
Formål med anskaffelsen. SPK vil med denne anskaffelsen inngå en rammeavtale med et interiørarkitektfirma som skal bistå SPK med å utforme møbelløsninger, velge møbler og innrede lokalene SPK skal leie i Drammensveien 134. Vi ønsker også at interiørarkitekten ved behov skal kunne bistå SPK i selve innflyttingsperioden, og være tilgjengelig i en periode etter innflytting.
Formål med anskaffelsen. (Information) Det skal inngås en rammeavtale med én leverandør for kjøp av trygghetsskapende teknologi. Anskaffelsen skal legge til rette for et enhetlig tjenestetilbud og høy kvalitet på trygghetsskapende teknologi i kommunen. Kommunen har som målsetting å øke bruk av trygghetsskapende teknologi for å fremme trygghet, selvstendighet, mestring og aktivitet, og for å utsette behovet for mer omfattende helsetjenester. Anskaffelsen skal bidra til å forbedre tjenestetilbudet innenfor trygghetsskapende tjenester, gjennom å sikre tilgang på teknologi som kommunen ennå ikke har tatt i bruk. Det gjelder også nye tjenester som måtte komme på markedet gjennom avtaleperioden. Drammen kommune ønsker å være en foregangskommune i velferdsteknologi (jf. politisk plattform for ny kommune og Veivalg Nye Drammen vedtatt i juni 2019). Dette innebærer at Leverandøren skal være en tilbyder av nye tjenester som kan testes ut i kontrollerte former. Anskaffelsen skal sikre at kommunen har varsling og mottak av varsling som fungerer for institusjoner/boliger. Med bakgrunn i den teknologiske utviklingen vil trolig teknologiske løsninger for varsling og mottak av varsling være annerledes enn det som nå er kjent. Anskaffelsen skal ta høyde for at Drammen kommune har en fremtidsrettet og offensiv tilnærming til velferdsteknologi. Kommunen legger vekt på å utvikle organisasjonen til å kunne ta i bruk trygghetsskapende tjenester og å realisere gevinster av disse. De tre sammenslåtte kommunene har hatt ulike satsinger på og organisering av tjenestene. Organisasjonen trenger modning knyttet til å innføre trygghetsskapende teknologi. Det vil ta tid gjennom hele kontraktsperioden å bygge ut og styrke de trygghetsskapende tjenestene. Oppdragsgiver ønsker å ha en positiv innflytelse på miljøet og anskaffelsen skal derfor sikre bærekraftige tjenester. Oppdragsgiver skal øke fokuset på innbyggermedvirkning fremover, også gjennom disse tjenestene.
Formål med anskaffelsen. Formålet med anskaffelsen er å inngå rammeavtale med én – 1 – leverandør som innehar fagressurser med dokumentert kompetanse og erfaring med saksbehandling av personskadekrav. Bistanden omfatter Forsvarsdepartementets erstatningsordninger om psykiske belastningsskader, se omtale av disse under neste punkt.
Formål med anskaffelsen. Formålet med anskaffelsen er å dekke Forsvarsbyggs behov for kjøp og support, service og vedlikehold av elektroniske/digitale låser inkludert evt tilleggsutstyr som må til for å dekke kravspesifikasjon. Alt utstyr skal kunne integreres med Basen og Invite som flåtestyringsverktøy knyttet til e-lås. I tillegg må en fremtidig leverandør ivareta behovet Forsvarsbygg har for support, service og vedlikehold av eksisterende låspark (Danalock). Se prisskjema for informasjon om hvilke lokasjoner det er etablert e-lås. Det er ikke aktuelt å gå tilbake til produksjon av nøkkelkort eller nøkkelbrikker. Løsningen er og skal være heldigital. Det er viktig for Forsvarsbygg at leverandør har utstyr og personell som kan benyttes innenfor og utenfor leir. Leverandøren skal levere både installasjon, drift, support, vedlikehold, feilretting og bytte av låser i hele levetiden til låsen med mulighet for integrasjon med Forsvarsbyggs systemer. Rammeavtalen skal dekke behov mht etablering av e-lås på lokasjoner hvor dette ikke er i dag. Per i dag gjelder dette følgende lokasjoner; Rena, Setermoen, Kuhaugen, Wallemsviken, Ørland, Linderud, Værnes og Kirkenes. Totalt er det snakk om ca 3500 låser inkludert tilleggsutstyr og smarthuber. Leverandøren vil også måtte levere ekstra låser til bygg på lokasjoner hvor vi har e-lås i dag (nybygg e.l.). I tillegg er det aktuelt å etablere e-lås på ca 1800 boliger, samt nye bygg som kommer inn i porteføljen ila avtaleperioden. Må kunne støtte en eller flere av følgende former for å åpne og låse en lås: • mobiltelefon og bluetooth-låser med BLE-teknologi • mobiltelefon og NFC-teknologi • kode/kodepanel (Låsen skal kunne motta kode gjennom vårt helintegrerte flåtestyringssystem som bruker smarthuber.) • Fysisk nøkkel Primærløsning vil være online låser som støtter radiokommunikasjon (BLE-teknologi/NFC- teknologi),pin kode og app. Det skal være mulig å benytte fysisk nøkkel til å åpne døren.
Formål med anskaffelsen. Anskaffelsen, som omfatter samtlige helseforetak i regionen, skal legge til rette for, og bidra til, at Helse Nords overordnede IT-strategi realiseres. Den overordnede målsetting med anskaffelsen er å standardisere systemløsning innenfor de systemområdene som definert i pkt 1.2 ovenfor. I styresak 71-2002 besluttet styret i Helse Nord RHF å tillegge administrerende direktør i Helse Nord RHF det samlede ansvar for IKT i regionen, slik som gjengitt fra vedtaket: ”Styret slutter seg til framlagte forslag til IT-strategi for Helse Nord. • Helse Nord RHF ved administrerende direktør, gis styringsrett i forhold til regionens samlede ressursbruk og felles løsninger knyttet til IT • Målsettingen for Helse Nord skal være å harmonisere og standardisere løsninger innen IT- området, hvor spesielle behov kun i unntakstilfeller vil medføre valg som avviker fra dette • Det forutsettes at helseforetakene og de tillitsvalgte er delaktige i beslutningsprosessene • Det forutsettes også at IT-arbeidet har et regionalt perspektiv i samarbeid og partnerskap med private aktører og offentlige sektor.” Vedtakene er senere formalisert i styringsdokumentene til helseforetakene, og allerede fra 2002 ble arbeidet med å applisere en ’’konsernmodell” for styring av IKT i regionen påbegynt. Målsettingen er at Helse Nord etablerer felles driftsløsninger for regionen på en, to eller fire steder. Dette er eksemplifisert i figuren under. Etablering av fellesdrift endrer ikke virksomhetslederens juridiske ansvar for sikring av sensitiv informasjon (databehandlingsansvar), og fellesdrift forutsettes etablert innenfor rammene av gjeldende norsk lov. Standardiserte løsninger på disse områdene skal bidra til enhetlig pasientbehandling, effektiv systemforvaltning og drift i helseregionen. Likeledes skal relevante pasientdata stilles til rådighet for andre nivåer i helsesektoren samt til pasienter. Hovedformen for kommunikasjon med fastleger og pleie- og omsorgssektoren er i dag meldingskommunikasjon. Imidlertid foreligger det nå endringer i lovverket som åpner opp for tilgang til pasientinformasjon på tvers mellom samarbeidende virksomheter. Det forutsettes at valgte Leverandører forplikter seg til å levere endringer i tråd med den nasjonale samhandlingsarkitekturen og de nye forskrifter så raskt som mulig. Nye forskrifter forventes å tre i kraft desember 2010. Følgende effektmål for anskaffelsen er definert: • gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen og økt tilgjengelighet til oppdatert klinisk in...
Formål med anskaffelsen. Dagens trend i teknologi og utstyr i marinen er at man har færre og dyrere plattformer. Xxxxxxx ønsker å styrke egen luftvernskapasitet for å møte fremtidens krav. For å møte disse kravene er det på lengre sikt mer effektivt med billigere systemer og større volum1. Den teknologiske utviklingen i verden utvikles i et eksponentielt økende tempo, og det er kommersielle interesser som driver denne utviklingen. Dette gjør at samme teknologi er tilgjengelig for nesten alle (både statlige og ikke-statlige aktører). Det er med andre ord meget kostbart å anskaffe nye dyre plattformer og holde disse oppdatert på den stadige økende teknologiske utviklingen. Et nytt marinefartøy, vil i verste fall være utdatert i det Forsvaret mottar det. Basert på dagens trusselbilde er det ønskelig å utvide forsvaret mot trusler fra luften, da dagens luftvernsystem har en begrenset evne til å stå imot store luftangrep. Ved å styrke forsvarets luftvernskapasitet er Norge som nasjon i større grad kapabel til å stå imot et angrep fra en fremmed stat. Begrensningene i rekkevidde på NASAMS og Nansen er relativt store og en forsterkning her vil gi en betydelig større dekning og forsvarsevne. Ved å anskaffe flere mobile2 plattformer og spre disse ut over et større område er vi i større grad rustet til å beskytte oss mot et angrep. Spredning av flere plattformer gjør at Norge kan reagere tidligere og kraftigere på angrep mot norske enheter og installasjoner. Formålet med anskaffelsen er en utvidelse av luftvern, og ønsket effekt er større evne til langtrekkende ild. Ved å skape et større skjold, eller ved å ha fremskyndet mulighet til å avlevere våpen kan man i større grad opprettholde nasjonens forsvars- og tilbakeslagsevne. Det er ønskelig at dette plasseres på mobile plattformer på sjøen, da stasjonære landanlegg ikke anses å gi ønsket mobilitet. Ved å plassere luftvernssystemer på sjøgående mobile fartøyer vil man oppnå større fleksibilitet og mulighet til tidligere avlevering av våpen. Tanken er også en seperasjon av sensor, effektor og beslutningstaker. En slik splittelse vil gi større vil være med på å øke ønsket fleksibilitet. Fra figur 7 illustreres det en helt klar begrensning i hvor stort område dagens luftvernskapasiteter kan dekke. Tar man med i beregningen at ved et angrep vil det mest sannsynlig komme et stort antall missiler så er det også en stor begrensning i mengde våpen Norge har å beskytte seg med.
Formål med anskaffelsen. Det skal inngås en avtale om anskaffelse av rydding og avlevering av administrativt arkiv. Registrering skal skje iht. gjeldende krav og retningslinjer for avlevering til Riksarkivet. Hovedmengden av dokumentene er fra 1900-tallet. Spesielt dokumentene fra perioden fram til 1950 må vurderes særskilt.