Formål med anskaffelsen. Anskaffelsen, som omfatter samtlige helseforetak i regionen, skal legge til rette for, og bidra til, at Helse Nords overordnede IT-strategi realiseres. Den overordnede målsetting med anskaffelsen er å standardisere systemløsning innenfor de systemområdene som definert i pkt 1.2 ovenfor. I styresak 71-2002 besluttet styret i Helse Nord RHF å tillegge administrerende direktør i Helse Nord RHF det samlede ansvar for IKT i regionen, slik som gjengitt fra vedtaket: ”Styret slutter seg til framlagte forslag til IT-strategi for Helse Nord. • Helse Nord RHF ved administrerende direktør, gis styringsrett i forhold til regionens samlede ressursbruk og felles løsninger knyttet til IT • Målsettingen for Helse Nord skal være å harmonisere og standardisere løsninger innen IT- området, hvor spesielle behov kun i unntakstilfeller vil medføre valg som avviker fra dette • Det forutsettes at helseforetakene og de tillitsvalgte er delaktige i beslutningsprosessene • Det forutsettes også at IT-arbeidet har et regionalt perspektiv i samarbeid og partnerskap med private aktører og offentlige sektor.” Vedtakene er senere formalisert i styringsdokumentene til helseforetakene, og allerede fra 2002 ble arbeidet med å applisere en ’’konsernmodell” for styring av IKT i regionen påbegynt. Målsettingen er at Helse Nord etablerer felles driftsløsninger for regionen på en, to eller fire steder. Dette er eksemplifisert i figuren under. Etablering av fellesdrift endrer ikke virksomhetslederens juridiske ansvar for sikring av sensitiv informasjon (databehandlingsansvar), og fellesdrift forutsettes etablert innenfor rammene av gjeldende norsk lov. Standardiserte løsninger på disse områdene skal bidra til enhetlig pasientbehandling, effektiv systemforvaltning og drift i helseregionen. Likeledes skal relevante pasientdata stilles til rådighet for andre nivåer i helsesektoren samt til pasienter. Hovedformen for kommunikasjon med fastleger og pleie- og omsorgssektoren er i dag meldingskommunikasjon. Imidlertid foreligger det nå endringer i lovverket som åpner opp for tilgang til pasientinformasjon på tvers mellom samarbeidende virksomheter. Det forutsettes at valgte Leverandører forplikter seg til å levere endringer i tråd med den nasjonale samhandlingsarkitekturen og de nye forskrifter så raskt som mulig. Nye forskrifter forventes å tre i kraft desember 2010. Følgende effektmål for anskaffelsen er definert: • gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen og økt tilgjengelighet til oppdatert klinisk in...
Formål med anskaffelsen. Det skal inngås en avtale om anskaffelse av rydding og avlevering av administrativt arkiv. Registrering skal skje iht. gjeldende krav og retningslinjer for avlevering til Riksarkivet. Hovedmengden av dokumentene er fra 1900-tallet. Spesielt dokumentene fra perioden fram til 1950 må vurderes særskilt.
Formål med anskaffelsen. Grunnlag for anskaffelsen er Stortingets vedtak nr. 115 8. desember 2016, jf. Dok. 8: 103 S (2015-2016) og innstilling 58 S (2016-2017), og Nærings- og fiskeridepartementets (NFDs) oppdragsbrev av 2. februar 2018 til Innovasjon Norge. Se vedlegg 1 og 2. Stortinget vedtok følgende:
Formål med anskaffelsen. Dagens trend i teknologi og utstyr i marinen er at man har færre og dyrere plattformer. Xxxxxxx ønsker å styrke egen luftvernskapasitet for å møte fremtidens krav. For å møte disse kravene er det på lengre sikt mer effektivt med billigere systemer og større volum1. Den teknologiske utviklingen i verden utvikles i et eksponentielt økende tempo, og det er kommersielle interesser som driver denne utviklingen. Dette gjør at samme teknologi er tilgjengelig for nesten alle (både statlige og ikke-statlige aktører). Det er med andre ord meget kostbart å anskaffe nye dyre plattformer og holde disse oppdatert på den stadige økende teknologiske utviklingen. Et nytt marinefartøy, vil i verste fall være utdatert i det Forsvaret mottar det. Basert på dagens trusselbilde er det ønskelig å utvide forsvaret mot trusler fra luften, da dagens luftvernsystem har en begrenset evne til å stå imot store luftangrep. Ved å styrke forsvarets luftvernskapasitet er Norge som nasjon i større grad kapabel til å stå imot et angrep fra en fremmed stat. Begrensningene i rekkevidde på NASAMS og Nansen er relativt store og en forsterkning her vil gi en betydelig større dekning og forsvarsevne. Ved å anskaffe flere mobile2 plattformer og spre disse ut over et større område er vi i større grad rustet til å beskytte oss mot et angrep. Spredning av flere plattformer gjør at Norge kan reagere tidligere og kraftigere på angrep mot norske enheter og installasjoner. Formålet med anskaffelsen er en utvidelse av luftvern, og ønsket effekt er større evne til langtrekkende ild. Ved å skape et større skjold, eller ved å ha fremskyndet mulighet til å avlevere våpen kan man i større grad opprettholde nasjonens forsvars- og tilbakeslagsevne. Det er ønskelig at dette plasseres på mobile plattformer på sjøen, da stasjonære landanlegg ikke anses å gi ønsket mobilitet. Ved å plassere luftvernssystemer på sjøgående mobile fartøyer vil man oppnå større fleksibilitet og mulighet til tidligere avlevering av våpen. Tanken er også en seperasjon av sensor, effektor og beslutningstaker. En slik splittelse vil gi større vil være med på å øke ønsket fleksibilitet. Fra figur 7 illustreres det en helt klar begrensning i hvor stort område dagens luftvernskapasiteter kan dekke. Tar man med i beregningen at ved et angrep vil det mest sannsynlig komme et stort antall missiler så er det også en stor begrensning i mengde våpen Norge har å beskytte seg med.