Fritidsbebyggelse Eksempelklausuler

Fritidsbebyggelse. Innenfor områder avsatt til fritidsbebyggelse er følgende tiltak unntatt krav om reguleringsplan:
Fritidsbebyggelse. Det skal ikke oppføres bebyggelse beregnet kun for utleie innenfor H-områdene. Utforming av H-områder: a. Bebyggelsen skal tilpasses tomtens naturlige utforming. Bebyggelsen skal i størst mulig grad underordne seg terrenget og naturpreget i området. Større terrenginngrep og planeringsarbeider tillates ikke (med større terrenginngrep menes skjæring/fylling med over 1,5 m avvik). Bestående vegetasjon skal bevares og fornyes slik at hovedpreget av landskapet opprettholdes. b. Bebyggelsen skal gis en enkel og god utforming. Bygningers grunnflate skal bestå av en eller flere rektangulære flater med rette hjørner på 900. Bebyggelsen på hver enkelt tomt og innenfor samme område skal ha en utforming som gir et helhetlig og harmonisk preg. c. Bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 34 grader. På den enkelte tomt skal brukes samme takvinkel. Takflatene skal være rektangulære, dvs. at skråavskjæringer av ytterkanten av takflaten ikke tillates. I hytteområder der det i all vesentlighet er brukt 18 graders takvinkel på eksisterende bebyggelse, kan ny bebyggelse og tilpasses en slik takvinkel. d. Taktekking skal være tre, takstein eller andre materialer med mørk, matt og ikke- lysreflekterende overflate. e. Torv som taktekking tillates ikke på høye bygg, se TEK17 § 11-6, med høye bygg menes gesims- eller mønehøyde over 9,0 m. f. Bygningene skal oppføres i tre, evt. i kombinasjon med naturstein. g. Skarpe eller lyse farger tillates ikke, verken som hovedfarge eller som kontrastfarge på vindskier og grunnmur etc. Hvite vinduer kan tillates. Eventuelle sidebygninger skal være i samme farge som hovedbygning. Eventuell oppbygd terrasse og rekkverk skal være i bygningens hovedfarge. h. Gjerder, flaggstenger eller frittstående portaler tillates ikke. i. Nye luftstrekk av kabler tillates ikke. Framføring av elektrisitet innenfor eksisterende eller nye byggeområder skal skje med jordkabel både for høyspent og fordelingsnett. Det samme gjelder kabler for telefon og TV m.m. j. Utbygging av hytteområder tillates ikke uten at det foreligger en godkjent plan for vann og avløp(VA). I den enkelte byggesøknad skal det redegjøres for hvordan VA-løses. Kommunen krever primært felles vannforsyningsanlegg. Ut fra hygieniske og forurensningsmessige betraktninger vil infiltrasjon i grunnen normalt være den beste avløpsløsningen for bolig- og fritidsbebyggelse, og skal alltid velges der hvor forutsetningene for infiltrasjon er oppfylt. Tette tanker for avløpsvann vil ikke godkjenne...
Fritidsbebyggelse. Utbyggingsvolum og utforming i områder avsatt til eksisterende fritidsbebyggelse
Fritidsbebyggelse. Det er ca. 1250 fritidsboliger i Grimstad kommune. Kommuneplanen legger opp til seks nye områder for fritidsbebyggelse på til sammen 400daa. De fleste områdene er sjønære og flere av områdene kan ansees å være fortettingsområder der det allerede finnes eksisterende hytter/boliger. Som et fast prinsipp for utbygging i områdene som ligger innenfor 100m-beltet til sjø, mener fylkesrådmannen at nye hytter skal plasseres på linje eller bak eksisterende hytter. I reguleringsplaner må tilgjengelighet til strandsonen sikres. Området ligger i den sørvestre del av Rønnes vis a vis Grimstad sentrum. I gjeldende kommuneplanen er området avsatt til LNF Hensynssone landskap. I dette ligger at landskapets karakter skal være premissgivende for fremtidig arealutnyttelse. Det foreslåtte byggeområdet fremstår i dag som en uberørt kolle. På kollen befinner det seg to gravrøyser fra jernalderen. Disse er automatisk fredete. Gravminner er monumenter som er bygd for å være synlige og henvender seg mot sjøen og seilingsleden. Deres plasseringen i landskapsrommet er viktig for hvordan de oppleves og landskapet er en del av kulturminnet. I tillegg har slike gravminner blitt brukt som sjømerker som har vist vei i det forhistoriske landskapet. Det foreslåtte byggeområdet grenser til et historisk bygningsmiljø med 5 Sefrak-registrerte hus, hvorav 4 er antatt oppført før 1850. Landskapet er av en helt avgjørende betydning for forståelsen den eldre bebyggelsen. Topografien har vært avgjørende for i hvor stor geografisk utstrekning bebyggelsen hadde mulighet til å ekspandere. Landskapsrommet med det eldre bygningsmiljøet og omkringliggende koller utgjør et sammenhengende kulturmiljø. Fylkesrådmannen vil presisere at for å sikre en forståelse for, og en god ivaretagelse av de automatisk fredete kulturminnene, representert i form av to gravrøyser, vil det bli stilt krav om at kollen i sin helhet bevares. Samtidig bør bygningsmiljøet ivaretas og sikres mot fortetning som reduserer dets kulturhistoriske verdi. Fylkesrådmannen finner det svært betenkelig å åpne opp for ny bebyggelse i form av fritidsbebyggelse eller boligbebyggelse. Sammen utgjør gravminnene og det bebygde kulturmiljøet et lite unikt kulturmiljø med stor tidsdybd.

Related to Fritidsbebyggelse

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Foreldelse Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at vedtak om uførepensjon ble truffet Dersom søknad om sluttvederlag ikke er sendt fordi arbeidsgiver/arbeidstaker manglet nødvendig kunnskap om muligheten til å søke sluttvederlag, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Foreldelsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf med mer enn til sammen 2 år.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Avtaleinngåelse Avtalen er bindende for begge parter når kjøperen har sendt sin bestilling til selgeren. Avtalen er likevel ikke bindende hvis det har forekommet skrive- eller tastefeil i tilbudet fra selgeren i bestillingsløsningen i nettbutikken eller i kjøperens bestilling, og den annen part innså eller burde ha innsett at det forelå en slik feil.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for konsulentoppdrag (K-boka basert på NS 8402), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Merk også at faktura og kreditnota skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Faktura og kreditnota skal formidles via aksesspunkt i meldingsformidlerinfrastrukturen som forvaltes av DIFI.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.