Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet Eksempelklausuler

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet tabell pr. 1.5.2018 Stillingsgrupper Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr 1.5.2018 Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning 293 500 Utregnet tillegg for ansiennitet 5 500 2 800 3 000 8 100 46 300 37 000 Utregnet laveste årslønn 299 000 301 800 304 800 312 900 359 200 396 200 Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger 338 800 Utregnet tillegg for ansiennitet 6 400 3 500 4 200 11 400 38 000 6 900 Utregnet laveste årslønn 345 200 348 700 352 900 364 300 402 300 409 200 Stillinger m/ krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning 359 800 Utregnet tillegg for ansiennitet 6 400 3 500 4 200 11 400 38 000 6 400 Utregnet laveste årslønn 366 200 369 700 373 900 385 300 423 300 429 700 Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning 386 200 Utregnet tillegg for ansiennitet 7 500 7 500 6 000 19 400 20 200 18 500 Utregnet laveste årslønn 393 700 401 200 407 200 426 600 446 800 465 300 Adjunkt og Xxxxxxxxxx med krav om 4-årig U/H-utdanning 425 800 Utregnet tillegg for ansiennitet 8 400 8 300 6 600 7 100 22 200 18 100 Utregnet laveste årslønn 434 200 442 500 449 100 456 200 478 400 496 500 Adjunkt m/ tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H-utdanning 474 700 Utregnet tillegg for ansiennitet 9 700 4 600 4 300 10 300 16 700 39 600 Utregnet laveste årslønn 484 400 489 000 493 300 503 600 520 300 559 900 Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad 498 600 Utregnet tillegg for ansiennitet 9 800 5 700 5 000 5 200 27 400 52 100 Utregnet laveste årslønn 508 400 514 100 519 100 524 300 551 700 603 800 Lektor m/ tilleggsutdanning 514 700 Utregnet tillegg for ansiennitet 10 400 5 700 5 000 8 000 25 300 61 900 Utregnet laveste årslønn 525 100 530 800 535 800 543 800 569 100 631 000 Merknad: Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (49)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet tabell pr. 1.5.2018 Stillingsgrupper Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr 1.5.2018 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Garantilønn Ans. tillegg Ans. tillegg Ans. tillegg Ans. tillegg Ans. tillegg Ans. tillegg Merknad
Sample 1Sample 2See All (4)
Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet tabell pr. 1.9.2020 45 4.2 Forhandlingsbestemmelser 46 Kapittel 5 Lokale lønns- og stillingsbestemmelser 48 5.0 Innledende merknader 48 5.1 Årlig lønnsforhandling 48 5.2 Annen lønnsregulering 49 5.3 Prinsipper for lønnsfastsettelse 49 Kapittel 6 Varighet og regulering 2. avtaleår 50 Vedlegg 1 Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser, stillingsgruppe og merknader 51 Vedlegg 2 Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode 60 Vedlegg 3 Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk 63 Vedlegg 4 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak) 65 Vedlegg til protokoll Hovedtariffoppgjøret pr. 1.5.2020 68 Kapittel 0 Hovedavtalen del A‌ Kapittel 1 Fellesbestemmelser‌‌‌
Sample 1Sample 2
Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet tabell pr. 1.9.2020
Sample 1Sample 2
Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet tabell pr. 1.9.2020 Stillingsgrupper Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – pr. 1.9.2020
Sample 1Sample 2
Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet. Det innføres en ny stillingsgruppe Stilling med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning. Klinisk vernepleier (med særaldersgrense) 7713
Sample 1
Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet tabell pr. 1.5.2018 54 4.2 Forhandlingsbestemmelser 55
Sample 1
Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet tabell pr. 1.5.2016 Stillingsgrupper Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr 1.5.2016 Stillinger uten særskilt krav til utdanning 282 000 1,92 % 0,98 % 1,03 % 2,87 % 16,40 % 13,10 % Utregnet tillegg for ansiennitet 5 500 2 800 3 000 8 100 46 300 37 000 Utregnet laveste årslønn 287 500 290 300 293 300 301 400 347 700 384 700 Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger 326 300 1,95 % 0,98 % 1,05 % 3,47 % 11,75 % 0,86 % Utregnet tillegg for ansiennitet 6 400 3 200 3 500 11 400 38 400 2 900 Utregnet laveste årslønn 000 000 000 900 339 400 350 800 389 200 392 100 Stillinger med krav om høyskoleutdanning 373 700 2,00 % 2,00 % 1,33 % 5,85 % 5,40 % 1,17 % Utregnet tillegg for ansiennitet 7 500 7 500 5 000 21 900 20 200 4 400 Utregnet laveste årslønn 381 200 388 700 393 700 415 600 435 800 440 200 Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning 415 800 2,00 % 1,98 % 1,33 % 2,18 % 5,32 % 0,62 % Utregnet tillegg for ansiennitet 8 400 8 300 5 600 9 100 22 200 2 600 Utregnet laveste årslønn 424 200 432 500 438 100 447 200 469 400 472 000 Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad 460 100 2,08 % 1,16 % 1,03 % 1,05 % 5,68 % 6,40 % Utregnet tillegg for ansiennitet 9 600 5 400 4 800 4 900 26 200 29 500 Utregnet laveste årslønn 469 700 475 100 479 900 484 800 511 000 540 500
Sample 1
Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet pr. 01.05.2016 4.9 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – pr. 01.08.2017
Sample 1

Related to Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet

  • Lønnsansiennitet § 12.1 Fastsettelse av lønnsansiennitet ved ansettelse i Oslo kommune § 12.2 Opptjening av lønnsansiennitet under ansettelse i Oslo kommune § 12.3 Fravær under ansettelse i Oslo kommune a) Fravær med hel eller delvis lønn b) Fravær ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og offentlig verv c) Permisjon uten lønn medregnes med inntil ett år d) Fravær under omsorgstjeneste til sammen med evt. omsorgstjeneste godskrevet ved ansettelse etter § 12.1, 6. ledd, medregnes for inntil 2 år eller ytterligere 4 år for arbeidstaker i stilling som spesielt er tillagt omsorgsfunksjoner e) Permisjon uten lønn i forbindelse med etter- og videreutdanning godskrives med inntil 3 år f) Fravær ved verneplikt Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. Ansettelser av kortere varighet enn 1 måned godskrives ikke. Ansettelser av kortere varighet enn 1 måned godskrives likevel dersom flere slike ansettelser til sammen evt. sammen med timelønnet arbeid over 1 år utgjør minst 700 timer. Ved avlønning i læretid i kommunen, jf. del B punkt 6, gis ikke ansiennitetstillegg.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • LANDBRUKSDIREKTORATET Journaldato: 20.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Pesticider og naturstoffkjemi /Xxxxxxxx Xxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 20.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: 33 Fra: 20.03.2023 Dokumenttype: I, U, N, X Ansvarlig enhet: Alle Til: 26.03.2023 Journalenhet: Alle Saksansvarlig: Alle Journaldato: 20.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Skadedyr og ugras i skog-, jord- og hagebruk /Xxxxxxx Xxx.dato: 17.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: Tørresen 52 Avskrevet: Journaldato: 21.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Divisjon for skog og utmark /Xxxxx Xxxxxx Xxxxx Dok.dato: 21.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: 39 Avskrevet: I, 19/01007-31 Informasjon om nye prosjekter og vårens medlemsmøte 27.04.2023 - Framsenteret Framsenteret - Møter Framsenteret /Xxxxx Xxxxxxxxx Journaldato: 20.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Vilt og utmarksressurser /Xx Xxxxx Xxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 20.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: 013 I, 19/01226-26 Nytt vedtak i sak 138264 - Innvilget søknad om utsatt frist for å gjennomføre og sluttrapportere på prosjektet - Ny frist 01.06.2023 Kartlegging av plantevernmidler i jordbruksjord og mulig virkning på jordhelse og jordkvalitet - Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler - tilskudd til nasjonale prosjekter 2020 - 51555

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.