House of Leaves. Ceci n’est pas un roman House of Leaves kalles vekselvis skrekkroman, kjærlighetshistorie og «noe som ikke lar seg fange av sjanger». På nettbokhandelen xxxxxx.xxx er den sortert inn under Horror, Contemperary, og Literary, og på xxxxxxxx.xx som Modern & samtida skönlitteratur og Skräck- & spökhistorier. Det er helt klart praktisk, og på ingen måte feil, men heller ikke helt riktig å kun benytte seg av slike merkelapper. Det er snarere ganske reduktivt å bare omtale boka ved å plassere den i en sjanger. Det er allikevel skrekkaspektet ved boka jeg fokuserer på i denne oppgaven. For å gjøre det med god samvittighet må jeg også si et par ord om hva mer enn en skrekkroman House er. Som bok motsetter den seg å bli satt i bås. Som en slags ond tvilling til Xxxx Xxxxxxxxx pipe, leker House med leserens forståelse av mediet og formen den foreligger på: Det er ikke bare problematisk å si hvilke romansjangre den tilhører, men også hvorvidt den er en roman i det hele tatt. Though a work of fiction, it is not quite a novel. Who, after all, has ever heard of a novel that includes its own commentary and analysis, as well as appendices, illustrations, footnotes, and even a thirty-two-page index that is unlike any index you have ever seen? From cover design to the las page, House of Leaves is a labyrinthine work of enormous complexity. (Xxxxxx, 2013: 113) Handlingen i House fortelles gjennom filmanalyse og dagboklignende fotnoter. Det er innslag av både filosofisk diskurs og røverhistorier. Det som gjør at boka blant annet kan kalles en skrekkroman er følelsen Av uhygge en som leser opplever. I tillegg til de mer ukonvensjonelle virkemidlene Xxxxxxxxxxx benytter seg av (se 3.2.1), kan man vise til Xxxxxxx og Xxxxxxxxx, og si at House er en bok som handler om et møte med det ukjente, at hver side er preget av en ekkel følelse av noe uforløst, av terror, og at det fra tid til annen skjer noe sjokkerende som forferder og øker pulsen hos leseren, det vi tidligere etablerte som horror. Xxxxxxxxxxx selv uttaler noe som stemmer godt med Xxxxxxxx og Xxxxxxxx syn på litteratur: “I don’t consider myself a horror writer,” he says. “(Though) I think anyone that deals with big questions could be defined as a horror writer. If you’re Xxxxxxxx, if you’re Xxxxxxxxx, if you’re Xxxxx Xxxxxxxxx. If you’re Xxxxxxxxx...and I name those names not to put myself in their company – I’m just saying that you can pick a diverse range of writers who, if they really approach the deeper questions...ar...
