Utforming. All løsfotreklame skal være utformet iht krav satt i kommunenplanen §1.12 Fasader skilt og reklame jfr. Pbl § 11-9 nr. 5, samt reguleringsplan for sentrum. Se Politivedtektenes § 6.
Utforming. Det er umulig, eller iallfall lite oppriktig, å snakke om House uten å kommentere på hvordan boka er utformet. Foruten en vegg av heksadesimaler på innsiden av bokas permer26, og motstridene tittelside og impressum, møter leseren snart en rekke epigrafer, typesett, fotnoter og fotnoters fotnoter. Som Xxxxxx skriver «Can we taket his book seriously?»27 (Xxxxxx, 2013: 120) Etter disse innledende krumspringene finner en oppmerksom leser snart koder gjemt i teksten, fargede ord, og, når handlingen foregår i en labyrint (se handlingssammendrag under), ser snart også teksten selv ut som en labyrint (se Bilde 1), med tekstblokker trykt i alle retninger. Her viser det seg at en har med en ergodisk bok å gjøre. Uttrykket ergodisk litteratur stammer fra Xxxxx Xxxxxxxx Cybertext—Perspectives on Ergodic Literature (1997), og defineres der som følger: In ergodic literature, nontrivial effort is required to allow the reader to traverse the text. If ergodic literature is to make sense as a concept, there must also be nonergodic literature, where the effort to traverse the text is trivial, with no extranoematic responsibilities placed on the reader except (for example) eye movement and the periodic or arbitrary turning of pages. (Xxxxxxx, 1996: 2)
Utforming. Forespørselen om deltakelse i konkurransen skal leveres med filnavn i henhold til følgende struktur: Vedlegg 1 Søknadsbrev om prekvalifisering (jf. mal) Vedlegg 2 Svarskjema tekniske og faglige kvalifikasjoner (jf. mal) Vedlegg 3 a Evt. forpliktelseserklæring (jf. mal) Vedlegg 3 b Det europeiske egenerklæringsskjemaet for evt. støttende foretak Vedlegg 4 Begrunnelse for sladding (jf. Mal Innsyn-Offentlighetsloven)
Utforming. Driftsbanegårdene inngår i et helhetlig system der plassering av anleggene og funksjonene i anleggene må sees i sammenheng med pendelstruktur, utvikling av infrastruktur og behov knyttet til et fremtidig togtilbud. Forutsetningene og premissene for dette må være på plass i forkant av utforming av sporplan. Plassering og kapasitet i hensettings- og vedlikeholdsanlegg må legge til rette for en markedsdrevet utvikling av togtilbudet. Det er viktig at videre planlegging og bygging av anleggene viderefører system- og standardiseringstankegangen. Som et ledd i dette arbeidet er det uformet noen anbefalte sporplaner hvert enkelt prosjekt bør ta utgangspunkt i. Driftsbanegårder bør være tilrettelagt for hensetting, skjøting og deling av tog uten at operasjonen beslaglegger kapasitet på togsporene. I tillegg til funksjonene for materiellforflytting må fasiliteter, f.eks. for utvendig og innvendig rengjøring, tømming av septiktank, etterfylling av vann, forvarming av togsett vinterstid, avising, glykolpåsprøyting, inspeksjon og mindre korrektivt vedlikehold, vurderes. Da alle disse arbeidsoppgavene ikke nødvendigvis vil være mulig å gjennomføre på enhver driftsbanegård og fasilitetene ikke bør beslaglegges utover det driftsmessig nødvendige tidsbehovet, vil intern skifting av materiell være påkrevd. Kapasiteten til driftsbanegården avhenger derfor til en viss grad av hvor effektivt det er mulig å håndtere denne indre logistikken. Vaskemaskin ( retning angitt ) Sanitærtømming Togvarmeposter ( en / to ) Avisingsanlegg / glykolpåføring På en driftsbanegård kan det også foregå posisjonering, dvs eks. det innerste togsettet på et dobbeltsett må skiftes og byttes med et annet sett. Dette betyr at det kreves tilstrekkelig lange uttrekkspor for dobbeltsett (220 m). Alle IC-strekningene dimensjoneres foreløpig for trippelsett, så for de driftsbanegårdene som skal betjene IC-tog må uttrekksmulighet for 330 m togsett vurderes. Utvendig vask krever spor med togvaskemaskin. Innvendig vedlikehold og rengjøring med lett utstyr krever 35 cm høye serviceramper ved første og siste dør i togsettet. Fortrinnsvis benyttes lette ramper (av strekkmetall eller tilsvarende) for å unngå kostbar grunnforsterkning. Innvendig vedlikehold/rengjøring med tyngre utstyr (f.eks. bonemaskin) krever et asfaltert område, og serviceramper med 60 cm høyde langs hele togsettet. Slike ramper vanskeliggjør lokførers avgangsinspeksjon av hjul og etableres normal bare én slik plattform per driftsbanegård. I d...
Utforming. Avtalen beskriver dagens depotordning slik den faktisk fungerer etter at beregning av kostnader og tilskudd ble forenklet. • Den er i tråd med regelverket for arkiv og gjelder for alle typer arkivmateriale. • Avtalen er i tråd med Datatilsynets anbefalinger til hva en databehandleravtale bør inneholde, og dokumenter hvordan Arkiv Troms skal behandle personopplysninger på vegne av databehandler (kommunen/fylkeskommunen). • Den nye avtalen vil ikke få noen nye økonomiske konsekvenser ut over dagens forpliktelser, og har den fordel at prisjusteringene ikke påvirker gyldigheten. • Det står eierne fritt til å komme med innvendinger eller tillegg tilpasset egen organisasjon, så lenge disse ikke strider imot gjeldende regelverk for arkiv, personvern og innsynsrett.
Utforming. Bebyggelsen i BBB1 skal utformes som åpen kvartalsbebyggelse med hovedmateriale i tegl, som er tilsvarende typologi og materialbruk som for bebyggelsen i B3 og B5, på den andre siden av gaten. Bebyggelsen vil slik sett knytte seg opp mot disse og inngå i bebyggelsen rundt det felles torget ved Ødegårds vei. Dette er i tråd med intensjon for reguleringen for B2, B3, B5 og B14, som legger opp til et samlet uttrykk rundt torget, samtidig som det åpnes for variasjon. For å unngå monotoni skal lange fasader brytes opp med balkonger/karnapper/markeringer eller sprang i fasaden. I tillegg vil krav om innganger fra både gate og mot gårdsrom gi aktivitet og liv i fasaden, både mot gate og gårdsrom. Byggene i BBB2 skal utformes som frittliggende punkthus med sokkeletasjer som skal følge terrengfallet. Hovedmateriale skal være i tre. Deler av toppetasjene skal være tilbaketrukket mot nabobebyggelse i nordvest og sørvest. Alle bygg skal for øvrig ha flate tak og ev. takoppbygg skal integreres i den arkitektoniske utformingen.
Utforming. Bygningene kan tilpasses en tradisjonell byggestil m.h.t. takform (saltak), eller en mer moderne utforming med skråtak (pulttak) og/eller flate tak på deler av bebyggelsen. Bebyggelsen med pulttak har i hht veileder H2300 to gesimser. Der det bygges med pulttak angir mønehøyde øverste gesims. Det anbefales bruk av grønne tak med tanke på overvannshåndtering og infiltrasjon.
Utforming. Bebyggelsen skal i volum og utforming definere og avgrense byparken som rolig element. Fasadeliv skal følge regulert byggegrense. Bygningselementer på fasade mot byparken og Kolbotnvannet skal i hovedsak utføres i en ensartet fargepalett og fremstå helhetlig mot sine omgivelser. Skiller mellom private terrasser og balkonger tillates i hele etasjens høyde. Private terrasser på bakken kan avskjermes med beplantning på maks. 1,8 m.
Utforming o Skilt og reklameinnretninger skal utformes slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret. o Skilt, reklameinnretninger og lignende skal ikke hindre fri ferdsel i trafikken eller være til fare for omgivelsene på annen måte. o Skilt og reklameinnretninger skal tilfredsstille kravene til mekaniske påkjenninger, og de skal vedlikeholdes. Belysningsarrangement som ikke fungerer fullt ut, skal slokkes inntil vedlikehold er utført. Tavler som ikke er i bruk skal fjernes. o Frittstående søyler og innretninger skal ved sin utforming, størrelse og plassering passe sammen med stedets miljø.
Utforming. Den nye bebyggelsen skal ha høy arkitektonisk kvalitet, og utformingen skal uttrykke de enkelte byggenes innhold. Utformingen skal ære i samsvar med vår tids formspråk, men samtidig ta hensyn til og gis tilknytning til den eldre bebyggelsen i området. Store bygg skal gis en oppdeling som bryter ned bygningsmassen til mindre volumer.