Investering Eksempelklausuler

Investering. Fylkestinget vedtar investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og prosjektrammer for konkrete prosjekter. Prosjektrammen er brutto utgift inkludert merverdiavgift. I henhold til forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner, skal årsbudsjett og inndeling mellom drift og investering kun foretas av fylkestinget selv.
Investering. Fylkeskommunedirektør delegeres fullmakt til å vedta overføring fra driftsbudsjett til investeringer i maskiner, utstyr og inventar gjennom året. Fullmakten er begrenset til å gjelde anskaffelser inntil 750 000 kroner inkludert merverdiavgift. Fylkeskommunedirektør kan øke brutto investeringsramme med eksterne tilskudd.
Investering. Fylkeskommunedirektøren kan lyse ut og inngå avtaler om fylkesvegprosjekt under 70 mill. kroner, uavhengig om bevilgningene strekker seg over flere budsjettår. Før kontraktsinngåelse og igangsettelse av prosjekt med kostnadsramme over 70 mill. kroner, skal prosjektet legges fram for hovedutvalg for samferdsel til særskilt godkjenning. Fylkeskommunedirektøren lyser ut og inngår avtaler innenfor vedtatte rammer. Investeringsprosjekt som overskrider vedtatt budsjettramme skal legges frem for fylkestinget for behandling før eventuell tildeling og inngåelse av kontrakt.
Investering. Xxxxxx Xxx vil investere innbetalte midler i de valgte fond for innbetalinger som er mottatt og registrert på kundens avtale. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS står som eier av andelene i de valgte fond. Medlemmet har en fordring til Nordea Liv og har rett til sparesaldo. Medlemmenes konti blir oppdatert med andeler når aktuell(e) fondsforvalter(e) har bekreftet at handel er gjennomført. Dersom handel er gjennomført til kurs som senere blir korrigert av aktuell(e) fondsforvalter(e), vil medlemmenes konti kunne bli korrigert for dette. Kurs for andeler i fond fastsettes hver arbeidsdag ved Nordea Livs hovedkontor for de fond der aktuell(e) fondsforvalter(e) har fastsatt kurs samme dag. Forsinket eller uteblitte kurser fra fondsforvalter(e) medfører at medlemmenes konti ikke blir oppdatert med riktig kurs før denne er mottatt fra fondsforvalter.
Investering. For investeringsprosjekter kan kommunen i stedet for pengeoverføring til kirkelig fellesråd gjennomføre hele prosjektet og «overlevere» det ferdige bygget/anlegget til fellesrådet. På lik linje med tjenesteyting drift som er omtalt foran under pkt. a) vil det også for investeringsprosjekter være slik at kommunens utgifter ved å gjennomføre investeringen skal fremkomme i regnskapet som overføring til kirkelig fellesråd.
Investering. Utgående balanse 31.03.2023 45.597 NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 31.12.2023 Kvoterte priser Verdsettelse basert på Verdsettelse basert på ikke i aktive Beløp i tusen kroner markeder observerbare markedsdata observerbare markedsdata Totalt Utgående balanse 31.12.2023 28.798 Definisjon av nivå for måling av virkelig verdi Beløp i tusen kroner Valuta Rentebetingelser 31.03.2024 31.03.2023 31.12.2023 Sum gjeld til kredittinstitusjoner - 151.240 151.720
Investering. Innbetalinger blir investert i det fondsvalg for fremtidige innbetalinger som er registrert på avtalen på innbetalingstidspunktet. Forsikringstakers konto blir oppdatert med andeler når aktuell(e) fondsforvalter(e) har bekreftet at handel er gjennomført. Dersom handel er gjennomført til kurs som senere blir korrigert av aktuell(e) fondsforvalter(e), vil forsikringstakers konto kunne bli korrigert for dette. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS står som eier av andelene i de valgte fond. Forsikringstaker har en fordring til Nordea Liv og har rett til sparesaldo. Forsikringstaker bærer selv risikoen for verdiutvikling på investerte midler, og Nordea Liv har ikke ansvar for fondenes verdiut- vikling. Avkastningen kan bli både positiv og negativ, og størrelsen på avkastningen er blant annet avhengig av markedets utvik- ling, kostnader, risikoprofilen i de valgte fond og fondsforvalters dyktighet. Fondsinformasjonen for de ulike fondene angir fonde- nes risikoprofil. Nordea Liv forbeholder seg retten til å fastsette minste innbetalingsbeløp, minimumsbeløp for investering i hvert fond og antall innbetalinger pr. avtale.

Related to Investering

  • Prisjustering Priser justeras en (1) gång per år från och med 2021-01-01 i enlighet med Statistiska centralbyråns Konsumentprisindex (KPI). Som basvärde gäller det index som fastställs för perioden september - september föregående kalenderår. Vid eventuell förlängning av Ramavtalet sker prisjustering enligt ovanstående modell. Prisjustering påkallas och hanteras av Kammarkollegiet och är giltig när båda Parter har signerat överenskommelsen. Prisändring tillämpas tidigast vid påföljande kalendermånadsskifte efter av Kammarkollegiet genomförd prisjustering. Nya priser ska gälla minst 12 månader i taget. Giltiga pågående Kontrakt ska inte justeras.

  • Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70% (Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall.) Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Forurenset masse (asfalt, forurenset jord, etc) og overflødige rene naturlige masser regnes som avfall, men skal holdes utenfor ved kalkulasjon av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport. *For definisjoner se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven.

  • Fakturering Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx ska enligt lag skapa och sända elektronisk faktura (e-faktura) enligt Peppol BIS Billing. Endast uppgifter i fakturan som ingår i standarden kommer att beaktas. Eventuella stödjande handlingar, till exempel underlag för utlägg och/eller vidarefaktureringar ska bifogas i PDF-format, om inte Avropsberättigad meddelar annat. Ramavtalsleverantörens fakturabild i PDF-format får däremot inte bifogas och kommer inte att beaktas. Avropsberättigad kan eventuellt, som ett komplement, tillhandahålla en leverantörsportal för manuell registrering av faktura. Av sekretesskäl har dock Avropsberättigad rätt att begära att Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx ska skicka pappersfaktura. Om inte annat framgår av Kontraktet ska fakturering för Tjänsten i form av ett enskilt tidsbegränsat eller på annat sätt särskilt avgränsat uppdrag ske efter avslutat uppdrag eller leverans. All fakturering ska göras från Ramavtalsleverantören om inte annat har överenskommits. Fakturan ska skickas till den fakturaadress som framgår av Kontraktet. Ramavtalsleverantören ska vara godkänd för F-skatt eller motsvarande. Faktureringsavgift eller liknande accepteras inte. Påminnelseavgift betalas endast om det framgår av lag.

  • Oppsummering Vi har i denne oppgaven belyst flere aspekter knyttet til nyutdannede offiserers kompetanse, og har gjennomført intervjuer med nyutdannede offiserer og erfarne offiserer i Luftforsvaret for å besvare problemstillingen: Gjennom intervjuene identifiserte vi to temaer som særlig relevante for å besvare oppgavens problemstilling, disse var «nyutdannede offiserers kompetanse» og «grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen». Vi valgte å se på både hvordan nyutdannede offiserer opplever egen kompetanse, og hvordan grunnleggende offisersutdanning har påvirket utviklingen av denne kompetansen. Dette gav muligheten til å identifisere potensielle forbedringsområder for grunnleggende offisersutdanning, samt hvilke deler av utdanningen som i dag oppleves særlig verdifull. Det ble tidlig identifisert et samsvar mellom nyutdannede offiserers opplevelser av egen kompetanse og erfarne offisers opplevelser. Funnene fra tema 1 viser at selv om offiserens kompetanse etter OMT skal knyttes til helhetsforståelse, analyse og ledelse, er kravene som stilles til offiserer på troppssjefsnivået i disse bransjene strengere enn at en grad av forståelse for bransjens fagfelt er tilstrekkelig. Det er derfor avgjørende at de nyutdannede offiserene kan støtte seg på mer erfarne kollegaer i avdelingen, og dette står som en forutsetning for at personellkategoriene vurderer den faglige kompetansen som akseptabel. De nyutdannede offiserenes personlige egenskaper er viktige styrker for deres lederkompetanse og personlige kompetanse. Ansvarsfølelse, ydmykhet, fleksibilitet og stå-på- vilje bidrar til godt samspill med andre og hjelper de nyutdannede å utnytte avdelingens samlede kompetanse. Samarbeid og åpenhet for andres erfaringer er særlig viktig for de nyutdannede offiserenes videreutvikling i avdeling slik at mangler i kompetansen over tid kan dekkes. Evnen til å sette seg inn i andres behov og problemer, lytte til andre og være raus, oppleves som godt utviklet og er nyutdannede offiserers største styrke i ivaretakelsen av sitt personell. Funnene fra tema 2 viser at opplevelsene av hvilken kompetanse utdanningen utvikler i stor grad samsvarer med de erfarne offiserenes opplevelser av kompetansen til de nyutdannede. Undervisningen i lederskap og luftmakt oppleves å tilføre de nyutdannede offiserene svært relevant kompetanse, og gir samlet sett en unik referansebank som de nyutdannede offiserene kan bygge videre på. Praksisarenaene er ifølge funnene avgjørende for å utvikle leder- og sosial kompetanse, men dagens praksisarenaer dekker ikke avdelingenes behov for grunnleggende enkeltmannsferdigheter. Funnene viser at dette er et kompetanseområde som er underutviklet i løpet av utdanningen, i likhet med kompetanse om forvaltning av personell. Linjelederkurset som gjennomføres i utdanningen oppleves mangelfullt, og konsekvensene av dette er en merbelastning for avdelingene i form av tidkrevende opplæring med bruk av avdelingenes ressurser. Refleksjon oppleves som et viktig verktøy for å mestre hverdagen som troppssjef, og bidrar til å styrke nyutdannede offiserers læringsevne og modningsprosess. Utdanningen oppleves i stor grad som forberedende til en stilling som troppssjef, og bransjevis fagutdanning virker å være den største bidragsyteren til dette.

  • Domstolsbehandling Dersom forhandlingen ikke fører frem, skal saken bringes inn for de ordinære domstolene. At en tvist er brakt inn til avgjørelse for domstol, fritar i seg selv ikke partene til å oppfylle sine forpliktelser etter kontrakten.

  • Rekruttering Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

  • Omplassering Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme virksomhet pga. sykdom skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren minimum beholde sin nåværende faste årslønn som en personlig ordning. Det er en forutsetning at arbeidsforholdet har vart i minst 1 år.

  • Opplæring Hovedorganisasjonene understreker betydningen av systematisk opplæring som et aktivt virkemiddel i utnyttelse av ny teknologi. Det anbefales at partene på den enkelte bedrift drøfter nødvendig opplæring på et tidlig stadium av planleggingen. Bedriften skal sørge for at de tillitsvalgte får den nødvendige opplæring, slik at vedkommende kan løse sine oppgaver på en forsvarlig måte. I samråd med de tillitsvalgte skal bedriften også vurdere behovet for opplæring av øvrige ansatte som blir engasjert i konkrete prosjekter innenfor avtaleområdet. Eksempel på slik opplæring er kurs i systemarbeid og prosjektadministrasjon som er tilstrekkelig til å bygge opp nødvendig kompetanse for å kunne delta aktivt i systemutformingen, jf. arbeidsmiljølovens § 4-2 nr. 1. Opplæringens omfang og karakter vurderes ut fra behovene i den enkelte bedrift. Vurderingene skal omfatte generell opplæring av informativ karakter for nødvendig styrkelse av det generelle kunnskapsnivå i bedriften, nødvendig opplæring i prosjekt- og systemarbeid for aktive deltakere i prosjektarbeid, samt brukeropplæring i betjening og bruk av systemer og utstyr. Opplæring kan skje internt i bedriften, ved anvendelse av bedriftseksterne opplæringstilbud eller i en kombinasjon avhengig av forholdene i den enkelte bedrift.

  • Prisregulering (se NS 8406, pkt. 23.1)

  • Avgrensning Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling per dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8. For øvrig vises til pkt. 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.