Investering Eksempelklausuler

Investering. Fylkestinget vedtar investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og prosjektrammer for konkrete prosjekter. Prosjektrammen er brutto utgift inkludert merverdiavgift. I henhold til forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner, skal årsbudsjett og inndeling mellom drift og investering kun foretas av fylkestinget selv.
View SourceView Similar (2)
Investering. ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇ vil investere innbetalte midler i de valgte fond for innbetalinger som er mottatt og registrert på kundens avtale. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS står som eier av andelene i de valgte fond. Medlemmet har en fordring til Nordea Liv og har rett til sparesaldo. Medlemmenes konti blir oppdatert med andeler når aktuell(e) fondsforvalter(e) har bekreftet at handel er gjennomført. Dersom handel er gjennomført til kurs som senere blir korrigert av aktuell(e) fondsforvalter(e), vil medlemmenes konti kunne bli korrigert for dette. Kurs for andeler i fond fastsettes hver arbeidsdag ved Nordea Livs hovedkontor for de fond der aktuell(e) fondsforvalter(e) har fastsatt kurs samme dag. Forsinket eller uteblitte kurser fra fondsforvalter(e) medfører at medlemmenes konti ikke blir oppdatert med riktig kurs før denne er mottatt fra fondsforvalter.
View SourceView Similar (2)
Investering. Fylkeskommunedirektør delegeres fullmakt til å vedta overføring fra driftsbudsjett til investeringer i maskiner, utstyr og inventar gjennom året. Fullmakten er begrenset til å gjelde anskaffelser inntil 750 000 kroner inkludert merverdiavgift. Fylkeskommunedirektør kan øke brutto investeringsramme med eksterne tilskudd.
View SourceView Similar (2)
Investering. Fylkeskommunedirektøren kan lyse ut og inngå avtaler om fylkesvegprosjekt under 70 mill. kroner, uavhengig om bevilgningene strekker seg over flere budsjettår. Før kontraktsinngåelse og igangsettelse av prosjekt med kostnadsramme over 70 mill. kroner, skal prosjektet legges fram for hovedutvalg for samferdsel til særskilt godkjenning. Fylkeskommunedirektøren lyser ut og inngår avtaler innenfor vedtatte rammer. Investeringsprosjekt som overskrider vedtatt budsjettramme skal legges frem for fylkestinget for behandling før eventuell tildeling og inngåelse av kontrakt.
View SourceView Similar (2)
Investering. For investeringsprosjekter kan kommunen i stedet for pengeoverføring til kirkelig fellesråd gjennomføre hele prosjektet og «overlevere» det ferdige bygget/anlegget til fellesrådet. På lik linje med tjenesteyting drift som er omtalt foran under pkt. a) vil det også for investeringsprosjekter være slik at kommunens utgifter ved å gjennomføre investeringen skal fremkomme i regnskapet som overføring til kirkelig fellesråd.
View Source
Investering. Utgående balanse 31.03.2023 45.597 NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 31.12.2023 Kvoterte priser Verdsettelse basert på Verdsettelse basert på ikke i aktive Beløp i tusen kroner markeder observerbare markedsdata observerbare markedsdata Totalt Utgående balanse 31.12.2023 28.798 Definisjon av nivå for måling av virkelig verdi Beløp i tusen kroner Valuta Rentebetingelser 31.03.2024 31.03.2023 31.12.2023 Sum gjeld til kredittinstitusjoner - 151.240 151.720
View Source
Investering. Innbetalinger blir investert i det fondsvalg for fremtidige innbetalinger som er registrert på avtalen på innbetalingstidspunktet. Forsikringstakers konto blir oppdatert med andeler når aktuell(e) fondsforvalter(e) har bekreftet at handel er gjennomført. Dersom handel er gjennomført til kurs som senere blir korrigert av aktuell(e) fondsforvalter(e), vil forsikringstakers konto kunne bli korrigert for dette. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS står som eier av andelene i de valgte fond. Forsikringstaker har en fordring til Nordea Liv og har rett til sparesaldo. Forsikringstaker bærer selv risikoen for verdiutvikling på investerte midler, og Nordea Liv har ikke ansvar for fondenes verdiut- vikling. Avkastningen kan bli både positiv og negativ, og størrelsen på avkastningen er blant annet avhengig av markedets utvik- ling, kostnader, risikoprofilen i de valgte fond og fondsforvalters dyktighet. Fondsinformasjonen for de ulike fondene angir fonde- nes risikoprofil. Nordea Liv forbeholder seg retten til å fastsette minste innbetalingsbeløp, minimumsbeløp for investering i hvert fond og antall innbetalinger pr. avtale.
View Source

Related to Investering

  • Prisjustering Priser justeras en (1) gång per år från och med 2021-01-01 i enlighet med Statistiska centralbyråns Konsumentprisindex (KPI). Som basvärde gäller det index som fastställs för perioden september - september föregående kalenderår. Vid eventuell förlängning av Ramavtalet sker prisjustering enligt ovanstående modell. Prisjustering påkallas och hanteras av Kammarkollegiet och är giltig när båda Parter har signerat överenskommelsen. Prisändring tillämpas tidigast vid påföljande kalendermånadsskifte efter av Kammarkollegiet genomförd prisjustering. Nya priser ska gälla minst 12 månader i taget. Giltiga pågående Kontrakt ska inte justeras.

  • Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70% (Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall.) Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Forurenset masse (asfalt, forurenset jord, etc) og overflødige rene naturlige masser regnes som avfall, men skal holdes utenfor ved kalkulasjon av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport. *For definisjoner se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven.

  • Fakturering ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ska enligt lag skapa och sända elektronisk faktura (e-faktura) enligt Peppol BIS Billing. Endast uppgifter i fakturan som ingår i standarden kommer att beaktas. Eventuella stödjande handlingar, till exempel underlag för utlägg och/eller vidarefaktureringar ska bifogas i PDF-format, om inte Avropsberättigad meddelar annat. Ramavtalsleverantörens fakturabild i PDF-format får däremot inte bifogas och kommer inte att beaktas. Avropsberättigad kan eventuellt, som ett komplement, tillhandahålla en leverantörsportal för manuell registrering av faktura. Av sekretesskäl har dock Avropsberättigad rätt att begära att ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ska skicka pappersfaktura. Om inte annat framgår av Kontraktet ska fakturering för Tjänsten i form av ett enskilt tidsbegränsat eller på annat sätt särskilt avgränsat uppdrag ske efter avslutat uppdrag eller leverans. All fakturering ska göras från Ramavtalsleverantören om inte annat har överenskommits. Fakturan ska skickas till den fakturaadress som framgår av Kontraktet. Ramavtalsleverantören ska vara godkänd för F-skatt eller motsvarande. Faktureringsavgift eller liknande accepteras inte. Påminnelseavgift betalas endast om det framgår av lag.

  • Oppsummering I dette notatet har vi forsøkt å gi en relativt kort sammenfatning av den norske mikromodellen. Den norske mikromodellen omfatter de strukturene som kjennetegner og preger norske virksomheter, både knyttet til hvordan man samarbeider i organisasjoner og hvordan inntektene av verdiskapingen fordeles mellom de ansatte og eierne. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot utviklingen av dagens avtaleverk, hvor tariffavtalen utgjør et skjelett som binder sammen lønnspolitikk og samarbeid på samfunnsnivå med organiseringen av arbeidet i den enkelte bedrift. Samtidig har vi understreket hvordan tariffavtalen ikke er tilstrekkelig for å lykkes med partssamarbeidet. Et vellykket partssamarbeid fordrer også at ledelsen i organisasjonene ønsker å anvende avtaleverket som et strategisk konkurransefortrinn for å lykkes med utvikling og produktivitetsvekst med hjelp av de ansattes medvirkning. Det siste kapittelet drøfter empirisk litteratur som knytter fagforeningers utbredelse i organisasjoner til produktivitet. Fagforeninger kan potensielt påvirke produktiviteten i bedrifter ved å endre de enkelte innsatsfaktorenes marginalproduktivitet, eller gjennom å påvirke hvor effektivt bedrifter klarer å kombinere innsatsfaktorene for å produsere en bestemt mengde output. Det har hittil foreligget lite kvantitativ forskning som studerer disse sammenhengende empirisk i Norge, men vi har presentert et knippe helt nye studier som løfter denne problemstillingen. Disse studiene viser tegn til at fagforeningene spiller en positiv rolle for investeringer i både ny teknologi og kompetanse i den enkelte virksomhet gjennom å komprimere lønnsforskjeller. Videre har vi presentert to studier som viser at fagforeninger har en positiv innvirkning på produktivitet også når vi kontrollerer for sammensetningen og kvaliteten på arbeids- og kapitalinnsatsen. Denne positive effekten ser imidlertid ut til å forutsette at bedriften har inngått en tariffavtale, og at partssamarbeidet har en tilstrekkelig stor oppslutning blant medarbeiderne i bedriften. Med dette resultatet kan vi trekke fram tre forutsetninger for å lykkes med partssamarbeid på arbeidsplassen: 1. En tariffavtale som forankrer et institusjonelt rammeverk for samarbeid 2. En ledelse som aktivt søker å ta i bruk rammeverket for å lykkes med vekst og utvikling 3. En tilstrekkelig oppslutning blant de ansatte som organiserer seg og engasjerer seg i partssamarbeidet Selv om vi i dette notatet har konsentrert oss om virkninger av det lokale partssamarbeidet for produktiviteten i den enkelte bedrift, er det naturlig å legge til grunn at disse effektene også gir gevinster i makro. Kanskje er det norske partssamarbeidet én av forklaringene på den høye produktiviteten vi har i Norge. Samtidig vil partssamarbeidet i makro og måten vi har valgt å organisere arbeidslivet på ha betydning for utøvelsen av det lokale partssamarbeidet. Det at lønnsforhandlingene til dels er sentralisert, samtidig som streik eller annen arbeidskamp ikke kan benyttes i forbindelse med lokale forhandlinger, påvirker trolig relasjonen mellom tillitsvalgte og ledere. Det gir derfor ikke nødvendigvis mening å sammenlikne virkninger av fagforeninger på tvers av land, rett og slett fordi fagforeningene opererer innenfor ulike institusjonelle kontekster og dermed også får en annen funksjon. Det er ellers mange ubesvarte spørsmål om virkninger av det norske partssamarbeidet. Selv om flere av de siterte studiene i dette notatet anvender informasjon om relative lønnsforskjeller innad i bedrifter, har vi lite empirisk kunnskap om hvordan lønnsdannelsen egentlig foregår innad i den enkelte bedrift, og hvordan den varierer med ulike markedsstrukturer. Ulike markedsstrukturer vil også være av betydning for i hvilken grad bedrifter er i stand til å velte økte lønnskostnader ved innføring av en tariffavtale over på kunder i produktmarkedene i form av økt pris. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan ledelse i organisasjonene interagerer med avtaledekning og organisasjonsgrad. Det finnes flere kvalitative casestudier innenfor organisasjonsforskningen som belyser dette spørsmålet, men vi er ikke kjent med at det foreligger kvantitativ forskning på området. Én fruktbar tilnærming kan være å koble på informasjon om arbeidsgivers organisering i arbeidsgiverorganisasjoner. Videre er det behov for mer forskning – både kvalitativ og kvantitativ – som graver dypere i hva de identifiserte produktivitetsvirkningene av fagorganisering består i. Det vil være særlig interessant med studier som nærmere på betydningen av tillitsvalgtapparatet og de ulike representative ordningene som ligger i tariffavtalene.

  • Domstolsbehandling Dersom forhandlingen ikke fører frem, skal saken bringes inn for de ordinære domstolene. At en tvist er brakt inn til avgjørelse for domstol, fritar i seg selv ikke partene til å oppfylle sine forpliktelser etter kontrakten.