Kvalitativ metode. Kvalitativ metode har til hensikt å undersøke underliggende beskrivelser av hvorfor ting er som de er. Det samles inn data i form av ord og begrunnelser, i stedet for statistikk som i kvantitativ metode. Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx (2015) skiller mellom fire ulike underkategorier til kvalitativ metode: Det åpne og individuelle intervjuet, fokusgruppeintervju, observasjon, og dokumentundersøkelser. Dataenes gyldighet vil bli påvirket av datainnsamlingsmetoden, ettersom metoden som blir brukt ikke nødvendigvis passer med problemstillingen (Xxxxxxxx, 2015, s. 145). Dokumentanalyse handler om å benytte seg av sekundærdata, altså data som andre har samlet inn (Xxxxxxxx, 2015, s. 145). Denne formen for metode brukes i anledninger der det er umulig å samle inn primærdata, eller når vi søker etter å finne ut hva mennesker faktisk har sagt og gjort. Det kan være umulig å samle inn primærdata fordi kildene ikke lenger eksisterer, kildene innehar en posisjon som gjør at de ikke er villige til å gi intervjuer, eller at personer ikke har tillatelse til å gi informasjon eller lignende på grunn av for eksempel taushetsplikt (Xxxxxxxx, 2015, s. 170).
Kvalitativ metode. Kvalitativ metode er en metode for generering av kunnskap, mer enn bare innsamling av data. Den prinsipielle forskjellen på kvalitativ og kvantitativ metode er at man i kvalitativ metode fokuserer på en mindre gruppe eller fenomen og henter detaljert informasjon i dybden. I kvantitativ metode henter man inn data fra en større gruppe i form av for eksempel spørreskjema og mer kontrollerte forsøk med færre variabler. Bruken av kvalitativ metode er omstridt da det av mange er ansett som en lite nøyaktig og inhabil tilnærming til et problem. Det er lett for at den som gjennomfører forsøket sitter igjen med et resultat som egentlig bare er denne personens egen oppfatting av virkeligheten (Xxxxxxxx 2005, 31).
Kvalitativ metode. I denne oppgaven har vi valgt å benytte oss av kvalitativ tilnærming. Med kvalitativ tilnærming menes en studie som er intensivt (få enheter) der data samles inn som ord (Xxxxxxxx, 2015, s. 145). Dette kan for eksempel være intervju, observasjon eller dokumentundersøkelse. Kvalitativ metode brukes gjerne for å oppnå dybdeforståelse og helhetlig forståelse av gitt tematikk, med hovedfokus på variasjon og mangfold i opplevelser og fortolkninger (Xxxxxxxx, 2015, s. 141). Forskeren ønsker å innhente kvalitativ kunnskap uttrykt gjennom vanlig språk. Man forsøker dermed ikke å kvantifisere, og man er ikke ute etter å angi et antall eller måle et resultat i tall (Xxxxx & Brinkmann, 2015, s. 39). Gjennom en hermeneutisk forskningstradisjon ønsker vi å skape større innsikt i et fenomen eller spørsmål. Med å tolke og prøve å forstå den enkeltes subjektive beskrivelse av en opplevelse, erfaringer og synspunkt, får vi data som kan bidra til å skape dypere forståelse av fenomenet (Hauge & Xxxxxxxxx, 2005). En fordel med en kvalitativ studie er at det gir forskeren en økt forståelse og antagelse om hvorfor ting henger sammen. Man oppnår gjerne en grundigere og dypere forståelse av teamet, som kan bidra til å tydeligere se sammenhenger og årsaker. En ulempe med bruken av kvalitativ metode er at det kan være både tid- og ressurskrevende. Med tanke på at man har begrenset med tid til å forske, må man derfor avgrense datainnsamlingen, noe som kan påvirke oppgavens reliabilitet. En annen ulempe med den kvalitative forskningsmetoden vil være at det kan oppstå like mange tolkninger som det finnes forskere, og at resultatet formes av forskerens subjektive tolkning. For at datainnsamlingen og resultatene i forskningen skal være reliabel bør forskernes tolkning være intersubjektiv. Med det menes at to eller flere forskere innehar samme oppfatning og er enige om resultatet. Ved kvalitativ forskning kan dataene være såpass åpne, noe som gjør det vanskelig å komme frem til et endelig svar.
Kvalitativ metode. Til denne oppgaven har valget i hovedsak stått mellom en kvantitativ eller kvalitativ metode. En kvalitativ metode egner seg best når hensikten er å gå i dybden på et tema med innsamling fra få enheter. En kvantitativ metode egner seg best hvis hensikten er å gå i bredden på et tema. Her henter man data fra mange ulike enheter. (Grønmo, 2004, s. 22). I denne oppgaven har vi i hovedsak hatt fokus på en kvalitativ metode, men også i en kombinasjon med en kvantitativ metode. Man kan benytte seg av en blandet metode. (Xxxxxxxxx, 2016, s. 147). Dette har vi gjort ved å selektere viktige dokumenter vi vet har høy konfidens grunnet at dokumentene har blitt lest nøye igjennom før de er publisert og har blitt bearbeidet av fagfolk. Eksempler på dette er dokumentene vi har hentet fra xxxxxxxxxxx.xx. For å se ulike aspekter ved problemstillingen og tiltakene regjeringen har kommet med har vi sett det som svært relevant å ha innslag av en kvantitativ metode. Dette har vi gjort ved å lese mediebildet på daværende tidspunkt, og også til dels fra nyere tid.
Kvalitativ metode. For å samle inn empiri til denne oppgaven har jeg benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode. Xxxxxxxx (2003) har definert kvalitativ data som empiri i form av ord som formidler en mening. Jeg ønsket å forstå hvordan kvinnene så på barn og barneoppdragelse, og jeg trengte da helhetlige fortellinger fra virkeligheten, og informantenes meninger knyttet til det de fortalte. Ved å bruke kvalitativ tilnærming fikk jeg muligheten til å finne ut mye om et spesifikt tema. Jeg har benyttet meg av et intensivt design, som vi si at jeg har gått i dybden istedenfor bredden (Xxxxxxxx 2003). Intervju egner seg godt når relativt få enheter skal undersøkes, og en er interessert i hva mennesker har å si om et spesielt fenomen (Xxxxxxxx 2003). Jeg fant det derfor passende å bruke denne forskningsmetoden i prosjektet mitt. Informanten skal få utrykke seg så fritt som mulig, uten at undersøkeren legger for mye føringer for det som blir formidlet. En skal prøve å unngå å gå inn med en klar oppfatning av det som skal undersøkes (Xxxxxxxx 2003). Det er viktig å være oppmerksom på egen påvirkning, og egne holdninger til problemstillingen. Hvordan en stiller spørsmålene til informanten, og hvordan en opptrer gjennom kroppsspråk, kan her påvirke intervjuet i stor grad. Hensikten er å få informanten til å snakke, og ikke påvirke hva han skal si (Xxxxxxxxxxx, et al.,2010). I tillegg til intervju, har jeg benyttet meg av flere feltsamtaler og observasjoner. Når en bruker flere metoder i et studie kalles dette metodetriangulering (Xxxxxxxxxxx, et al., 2010). Dette bidrar til å øke troverdigheten i studiet. Det var ikke aktuelt for meg å bruke kvantitativ metode i mitt studie. Kvantitativ metode handler om å gå i bredden med mange informanter (Xxxxxxxxxxx, et al., 2010). I kvalitativ metode kan en ikke generalisere funnene til mange, slik en kan i kvantitativ metode, men den sistnevnte metoden egnet seg ikke for mitt prosjekt, nettopp fordi jeg ville gå i dybden, med få informanter. Empirien jeg har samlet inn kan derfor ikke generaliseres til alle kvinner i Settlement, men gjelder kun utvalget på tre kvinner.