Motregningsinstituttet. Motregning karakteriseres ofte som en forenkling av et oppgjør fordi fordringene mellom partene blir dekket uten at det foretas en reell transaksjon. I et løpende avtaleforhold mellom to parter kan det være en praktisk oppgjørsmetode. For eksempel om D krever innbetaling av et pengekrav han har mot H kan H ønske å motregne med et krav fra et tidligere forhold mot 112 Ot.prp. nr.80 (1986-1987) s. 26 D som er uoppgjort. Dette kan gjøres frivillig av praktiske årsaker, men en part kan også for- lange at skal foretas motregning. Betegnelsen på dette er tvungen motregning og som et klart utgangspunkt kan den ene parten kreve dette etter norsk rett.113 Terminologien er at den som krever betaling for en forpliktelse har hovedfordringen, mens den som krever motregning gjør gjeldende en motfordring. Den alminnelige adgangen for å foreta motregning er ulovfestet i Norge.114 Dette betyr at grunnlaget og vilkårene for motregningsadgangen er utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori. Selv om den alminnelige adgangen til å motregne følger av ulovfestet rett har man også oppstilt lovbestemmelser på visse områder angående motregning jf. gjeldsbrevlova (gbl.) § 26, arbeidsmiljøloven § 14-15 og dekningsloven § 8-1. Det oppstilles tre vilkår for at det skal kunne foretas motregning. Disse er at fordringene må være komputable, de må være mellom samme parter og fordringene må være «oppgjørsmod- ne».115 I tillegg til vilkårene er det et krav om at den som krever motregning gjør dette med en motregningserklæring.116 Med komputable fordringer menes at fordringene må gjelde et likt betalingsmiddel. Man kan ikke motregne et krav på bananer med pærer. Vilkåret om at for- dringen må være mellom samme parter er ikke mer enn et utgangspunkt. Noe som for eksem- pel kommer til uttrykk i gbl. § 25 hvor den som erverver en fordring ikke får en bedre rett enn avhenderen. Til gjengjeld balanseres forholdet med at motregningsadgangen til H innskrenkes gjennom vilkårene i gbl. § 26. Det siste vilkåret om at fordringene må være «oppgjørsmodne» refererer seg til når oppgjøret etter alminnelige regler mellom partene skal finne sted. Noe som betyr at frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet og motkravet må være for- falt.117 Den som erklærer motregning må derfor være i en posisjon hvor kravet mot motparten er forfalt og kravet han skal betale kan innfris. Når det fremmes et direkte misligholdskrav kan man anse dette som et kreditorskifte. Dette ettersom forpliktelsen til H overfor D n...
