Måling av forbruk. DSOen bør, ved et målepunkt som måles, måle verdiene ved hver balanseavregningsperiode. Det anbefales at DSO utfører datainnsamling så raskt som mulig etter leveransetimen. Måling av forbruk skal skje i henhold til gjeldende nasjonalt regelverk.
Måling av forbruk. Det stilles ikke krav om at strømleverandøren måler forbruket per time for hver enkelt sluttbruker og oppbevarer opplysninger om dette. En forutsetning for at kontraktsunntaket skal gjelde er likevel at det følger av avtalen mellom kraftprodusenten og strømleverandøren at den sistnevnte må registrere og lagre opplysninger om samlet levering for hver avtaletype og for hver time. En avtaletype gjelder en bestemt kraftprodusent, et visst prisområde, en viss varighet, en viss pris og avtaler som er inngått i løpet av en viss periode. Strømleverandøren må også lagre opplysninger som viser at kravet om maksimalt påslag er oppfylt. De nevnte opplysningene må oppbevares i sju år. Formålet med registreringen er at Skatteetaten skal kunne be om opplysninger for å kontrollere at volumet som er rapportert inn til Skatteetaten og som knytter seg til en fastpriskontrakt mellom en kraftprodusent og en strømleverandør, samsvarer med volumet strømselskapet har solgt videre til sluttbrukere på tilsvarende vilkår (med et prispåslag som ligger innenfor maksimalt påslag). En rammeavtale inngått mellom en kraftprodusent og en strømleverandør har en varighet på to måneder. I løpet av to-månedersperioden kan strømselskapet selge fastprisavtaler til sluttbrukere med varighet på tre år og til en pris på maksimalt 55,5 øre/kWh. Leveringene skjer fra kraftverk i prisområde 02, og sluttbrukerne befinner seg i samme prisområde. Opplysninger om totalt forbruk iht. denne avtalen per time for alle sluttbrukere som omfattes av denne avtaletypen, må registreres og lagres.