Noter. 1. Jf helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-21/2005 pkt. 3, 7 avsnitt, siste setning: «Departementet legger til grunn at det i landsbystiftelsens tilbud ligger et tjenestetilbud som omfatter et normalt tjenestetilbud til den relevante brukergruppen» 2. jf rundskriv I-21/5005 pkt.3.7 avsnitt, første setning: «Den kommunen som fatter vedtak om tjenester til beboeren er ansvarlig for at beboeren får forsvarlige tjenester og for å finansiere eventuelle tilleggstjenester utover landsbyens tjenestetilbud». 3. jf lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, første ledd nr. 6 (b). Før beslutningen kan effektueres, må kommunen sørge for at det blir fattet et vedtak 3 som sikrer at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Noter. Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 X-0000 XXXXXX Telefon: Telefaks: E-post: +00 00 00 00 00 +00 00 00 00 00 xxxxx@xxxx.xxxxx.xx
Noter. Delårsrapporter Kontekstuelt om intervjuobjektene er presentert i delkapittel 3.3.1 Utvalg. Sitatene er anonymisert, og presenteres ved benevninger som indikerer hvilket yrke intervjuobjektet har. Eksempelvis vil vi etter et sitat skrive «Aksjeanalytiker 1».
Noter. Når brukerne justerer balansen eller resultatregnskapet, bruker de blant annet informasjon gitt i notene. Funn fra studien vår viser at brukerne har ulik praksis ved behandling av informasjon som gis og ulikt behov for å foreta justeringer. Notekravene i IFRS 16 er omfattende og betydelig utvidet fra IAS 17. Regnskapsprodusentene står overfor en utfordring når de skal tolke informasjonsbehovet til brukerne. Hva er vesentlig informasjon for dem? IASB var av den oppfatning at hvis en leietaker er pålagt å vurdere om den generelle kvaliteten og informasjonsverdien av opplysningene om leieavtalen er tilstrekkelig til å oppfylle det oppgitte målet, vil leietakers fortolkning og implementering av opplysningskravene bli forbedret (EY, 2019a, s. 82). Svarene våre viser tydelig at brukerne er interessert i ulike ting. Dette bidrar til at selskapets vurdering av vesentlig informasjon for brukerne blir vanskeligere og mer komplekst. Långiver, kredittanalytiker og aksjeanalytikerne bekrefter alle at de bruker mye tid på å lese noter. Aksjeanalytiker 1 og långiver forklarer at de både bruker mer tid på leieavtalenotene enn andre noter i årsregnskapet, men også mer tid på å lese leieavtalenoten sammenlignet med tidligere. Långiver forklarer videre at de bruker mer tid på noteinformasjon nå på grunn av justeringer de gjør. Tidligere så de på forpliktelsen totalt. Nå er det så store endringer i resultat og balanse at de typiske nøkkeltallene og APM-ene som EBITDA må justeres. Långiver understreker at han ikke ønsker å gå tilbake til den tidligere standarden om det hadde vært et alternativ. Aksjeanalytiker 1 forklarer også den lengre tidsbruken stammer fra justeringsbehovet. Kredittanalytikeren, som ikke justerer for de nye endringene, bruker mindre tid på leienotene enn før. Grunnen til dette er fordi hun får den informasjonen hun trenger. Om brukerne justerer regnskapet ser ut til å være et viktig skille mellom tidsbruken på notene. Vesentlig informasjon finnes i notene, men flere brukere må foreta justeringer for å få et komplett bilde. At det faktisk gjøres justeringer er et tydelig tegn på at brukere får nødvendig informasjon via notene. For brukerne er omfanget av leie og størrelsen på leieforpliktelsene avgjørende å ha kontroll på, men leie er likevel kun en del av fokuset deres i jobben. Brukere har begrenset med tid når de analyserer et selskap og skal kommunisere videre rapporterte resultater. At det for flere brukergrupper brukes ekstra tid på å justere, og lage...
Noter. 1 Denne artikkelen er basert på Xxxxxxxx Xxxxxxxx hovedfagsoppgave i historie fra 1998. For ytterligere informasjon om kil- der og synspunkter i artikkelen vises det til Volvo-avtalen 1957-1960. Et norsk- svensk industrisamarbeid, hovedfagsoppga- ve i historie, Oslo 1998. Under arbeidet med hovedfagsoppgaven er materiale fra flere arkiver i Norge, Sve- rige og Storbritannia gjennomgått. I Norge er materiale fra Utenriksdepartementet, Riksarkivet, Statsarkivet på Kongsberg, Raufoss Ammunisjonsfabrikker og Meka- niske Verksteders Landsforening benyttet. I Sverige er arkiver fra Riksarkivet og Utri- kesdepartementet anvendt. Fra britiske ar- kiver er det tatt i bruk materiale fra Public Record Office (Foreign Office og Board of Trade).
Noter. 1 I samband med dette vedlegget tyder «land med ein økonomi under omlegging» ein part som i sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokument har sagt frå om at han ønskjer å bli behandla som eit land med ein økonomi under omlegging når det gjeld nr. 6 og/eller 9 i dette vedlegget.
Noter. 1. Jf helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-21/2005 pkt. 3, 7 avsnitt, siste setning: «Departementet legger til grunn at det i landsbystiftelsens tilbud ligger et tjenestetilbud som omfatter et normalt tjenestetilbud til den relevante brukergruppen» 2. jf rundskriv I-21/5005 pkt.3.7 avsnitt, første setning: «Den kommunen som fatter vedtak om tjenester til beboeren er ansvarlig for at beboeren får forsvarlige tjenester og for å finansiere eventuelle tilleggstjenester utover landsbyens tjenestetilbud». 3. jf lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, første ledd nr. 6 (b).