Oppsigelse og frikjøp Eksempelklausuler

Oppsigelse og frikjøp a) Avtaleforholdet inngås under forutsetning av at Kunden er fristilt fra sin nåværende kraftleverandør for de anlegg som kraftavtalen omfatter ved leveransestart. I motsatt fall kan Kilden belaste Xxxxxx med direkte påførte kostnader som følge av annullering. Kilden er ikke ansvarlig for konsekvenser av et eventuelt avtalebrudd mellom kunden og tidligere kraftleverandør som følge av opphørt kraftleveranse. b) Dersom inngått avtale med bedriftskunde om leveranse ønskes senere enn 30 dager etter avtaleinngåelse av kunde, vil gjeldene priser på oppstartstidspunktet for leveransen gjelde. Dersom avtalt produkt ikke tilbys lenger i markedet, forbeholder Xxxxxx seg retten til å reforhandle avtale før oppstart av leveranse. c) Avtaler uten særskilt avtalt bindingstid eller oppsigelsestid kan normalt sies opp av hver av partene med 14 dagers skriftlig varsel uten at det foreligger saklig grunn. d) Avtaler som er inngått med bindingstid og/eller prissikring, fornyes automatisk på samme avtalevilkår/-tid og med gjeldene nivå på prissikring på fornyelsestidspunktet - dersom oppsigelse ikke er meddelt skriftlig til Kilden senest 3 måneder før inneværende avtaleperiode opphører. Xxxxxx har rett til å reaktivere kunder dersom skriftlig oppsigelse ikke foreligger. e) Avtaler med prissikring, bindingstid og/eller oppsigelsestid innebærer en gjensidig forpliktelse og kan ikke sies opp i avtaleperioden med mindre kunden ønsker å kjøpe seg fri(frikjøp/bruddgebyr). Kunden kan kjøpe seg fri fra avtalen ved å dekke Xxxxxx sitt tap som følge av at avtalt levering ikke fullføres. - For bedriftskunder påløper et administrasjonsgebyr på kr 500,- ved ethvert tilfelle av brudd på avtalen og gebyret er ikke refunderbart. I tillegg beregnes direkte økonomisk tap etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper, minimum 12 øre per kWh per gjenstående måneder av avtaleperioden, minimum kr 3500,- pr. måler. - For privatkunder som ikke har avtaletype "fastpris" med bindingstid påløper det et minimumsbeløp knyttet til frikjøp med kr 150,- per måler per måned, for gjenværende måneder av avtaleperioden. Hvis en privatkunde har avtaletype «Fastpris» med bindingstid, vil det påløpe et engangsbeløp for frikjøp/bruddgebyr med kr 1499,-.
Oppsigelse og frikjøp. Avtaleforholdet inngås under forutsetning av at Kunden er fristilt fra sin nåværende kraftleverandør for de anlegg som kraftavtalen omfatter ved leveransestart, i motsatt fall kan Tinde Energi belaste Kunden med direkte påførte kostnader som følge av annullering. Tinde Energi er ikke ansvarlig for konsekvenser av et eventuelt avtalebrudd mellom kunden og tidligere kraftleverandør som følge av opphørt kraftleveranse. Avtaler uten særskilt avtalt avtaletid kan sies opp av hver av partene med 14 dagers skriftlig varsel, uten at det foreligger saklig grunn. Avtaler som er inngått med prissikring og/eller avtaletid fortsetter uten prissikring når prissikkringen løper ut, dersom det ikke er inngått ny avtale eller oppsigelse ikke er meddelt skriftlig til Tinde før inneværende avtaleperiode opphører. Avtaler med prissikring og/eller avtaletid innebærer en gjensidig forpliktelse og kan i utgangspunktet ikke sies opp i avtaleperioden med mindre man ønsker å kjøpe seg fri. Velger man å kjøpe seg fri beregnes det en kostand / erstatning. For privatkunder er kostnaden minimumsbeløpet knyttet til frikjøp kr 150,- per måler ved avtaletid på 12 måneder og kr 50,- per måler ved avtaletid på 36 måneder - per hele måned som gjenstår av avtaletiden. For bedriftskunder beregnes det direkte økonomiske tapet etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper og er minimum 8 øre per kWh per gjenstående år av avtaleperioden og minimum 1500,- pr. måler.
Oppsigelse og frikjøp a. Avtalen kan sies opp av partene med 3 måneders gjensidig oppsigelsestid innen utløpet av inneværende avtaleperiode. Hvis ikke forbeholder ELX Energy seg retten til å fornye avtalen på samme avtaleform og avtalelengde, dog ikke mindre enn 12 måneder. Oppsigelsen må være skriftlig. Ved oppsigelse må kunden selv sørge for fornyelse av avtaler med leverandører på de tjenester som kunden har benyttet hos ELX Energy. ELX Energy har fullmakt til å reaktivere kunder dersom skriftlig oppsigelse ikke foreligger. Ved terminering av avtalen før avtaleperiodens utløp vil det utløse brytningsgebyr dersom det er et produkt med avtaletid. b. For avtaler med prissikring og/ eller avtaletid, samt avtaler med 6/12 mnd oppsigelsestid vil det påløpe brytningsgebyr ved avtalebrudd. Dersom avtalen sies opp før utløpet av perioden, må kunden dekke ELX Energy sitt direkte økonomiske tap ved at leveransen for prissikringsperioden ikke fullføres. Det direkte økonomiske tapet beregnes etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper og er minimum 8 øre pr. kWh pr. gjenstående år av avtaleperioden og minimum 1500,- pr. måler.
Oppsigelse og frikjøp a. Avtaler uten særskilt avtalt opphørsdato kan sies opp av hver av partene med 14 dagers skriftlig varsel, uten at det foreligger saklig grunn. b. Avtaler som er inngått med prissikring og/ eller avtaletid innebærer en gjensidig forpliktelse og kan ikke sies opp i avtaleperioden med mindre kunden ønsker å kjøpe seg fri. Kunden kan kjøpe seg fri fra avtalen ved å dekke GNP Energy sitt tap som følge av at avtalt levering ikke fullføres. Erstatningen beregnes ved å legge til grunn differansen mellom den avtalte prisen og et gjennomsnitt av fremtidsprisen på Nasdaq OMX for de gjenværende månedene av kontrakten. Minimumsbeløpet knyttet til frikjøp er 150 kr per måler per hele måned som gjenstår av avtaletiden.
Oppsigelse og frikjøp. 5-1 Oppsigelse av kraftleveringsavtaler uten særskilt opphørsdato Kraftleveringsavtaler uten særskilt avtalt opphørsdato kan sies opp av hver av partene med 30 dagers skriftlig varsel. Ved leverandørbytte vil normalt forbrukerens nye kraftleverandør foreta oppsigelse av avtalen med den tidligere kraftleverandøren. Oppsigelse fra kraftleverandøren forutsetter saklig grunn.

Related to Oppsigelse og frikjøp

  • Varighet og oppsigelse Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endret ved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999. Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – års skriftlig oppsigelse. A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse: 1. Til 37,5 timer per uke: Dagarbeidstid 2. Til 36,5 timer per uke: Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet. 3. Til 35,5 timer per uke: a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten. b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig" drives på søn- og/eller helligdager. d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag. 4. Til 33,6 timer per uke: a. Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. b. Arbeid under dagen i gruver. c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen. 5. For dem som har forlenget arbeidstid pga beredskapstjeneste eller passiv tjeneste iht arbeidsmiljølovens § 10-4 (2) og (3), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall.

  • Oppsigelse Leieforholdet er uoppsigelig for leietaker de ni første månedene av leieforholdet, med mindre leietaker utøver kjøperetten i løpet av de ni første månedene av leieforholdet. I så fall har leietaker rett til å si opp leieforholdet med to måneders frist for overtakelse av leieobjektet til eie ved utløpet av den kalendermåned fristen løper ut i. Etter utløpet av den uoppsigelige perioden på ni måneder, har leietaker rett til å si opp leieforholdet med enten a) Overtakelse av leieobjektet til eie ved utøvelse av kjøperett, med to måneders frist for overtakelse ved utløpet av den kalendermåned oppsigelsesfristen løper ut, eller b) Oppsigelse med tre måneders frist for fraflytting ved utløpet av den kalendermåned oppsigelsesfristen løper ut i. Utleier kan ikke si opp leieavtalen i leieperioden. Oppsigelse fra leietaker skal være skriftlig. I de tilfeller der denne kontrakt er undertegnet av mer enn en leietaker, kan kontrakten bare sies opp overfor utleier ved at samtlige leietakere underskriver oppsigelsen for hele leieforholdet.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Oppsigelsesfrister 3.2.1 Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestidspunktet. 3.2.2 For øvrig kommer de særlige oppsigelsesfristene i Arbeidsmiljøloven til anvendelse.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Bakgrunn og formål I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttvederlagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliterordning etablert av LO og YS (Sliterordningen). Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av. Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018