Oppsummering og konklusjon. 28 | F A GERLIA F A GERLIA | 29 Saksnummer 2021/3254-76639/2021 Gjeldende rammesøknad er omsøkt uten dispensasjoner og er således omsøkt i henhold til gjeldende reguleringsplan med bestemmelser.
Oppsummering og konklusjon. Boets rett til å søke dekning i den merverdi som avtaler om finansiell leasing representerer, beror først og fremst på hvem den leasede gjenstand tilhører, jfr. dekningsloven § 2-2. I teorien har tendensen vært å anse leasingselskapet som innehaver av en realsikkerhet, mens leietaker anses som reelle eier.111 Teoretikernes syn bygger i hovedsak på rimelighetsbetraktninger og reelle hensyn. At disse reelle hensyn har gode grunner for seg, er ikke tvilsomt. Xxxxxx skriver i sin artikkel fra 1994: Her konkluderer Xxxxxx med en realitet som bygger på reelle hensyn. Realiteten i et rettsforhold er relativt, og vil ofte variere fra tilfelle til tilfelle. Men å fastslå at avtaler om finansiell leasing de lege lata er å anse som kjøp på kreditt på bakgrunn av reelle hensyn alene, kan virke noe søkt. Bruken av finansiell leasing ved anskaffelse av blant annet driftsmidler, har stadig blitt hyppigere. Det dreier seg årlig om et betydelig antall avtaler. 111 Se Nyheim, s.169-191 og Brækhus, s.385-415 112 Nyheim, s.191 Bransjepraksis på området er så å si uforandret. At denne praksis ikke har blitt tyngre vektlagt av teoretikere, som eksempelvis Nyheim, kan synes merkelig. En langvarig og konstant bransjepraksis burde vel nettopp gi ut- trykk for en slik “realitet” som det refereres til? Vedtaket av panteloven § 3-22(2) 2. pkt. og mangelen på rettspraksis som fastslår at finansiell leasing er noe annet enn leie, taler for at både domstol- ene og lovgiver har akseptert leiekonstruksjonen. Det er heller ikke slik at konkursboet og dens kreditorer er helt avskåret fra å nyttiggjøre seg merverdien i kontrakten. Som vi har sett i pkt. 3 ovenfor, er det lite som taler mot at konkursboet gjennom inntreden etter dekningsloven kapittel 7 kan overdra bruksretten til tredjemann og på denne måten frigjør kapital. I Lakk og lamineringsdommen uttales det i rettens avsluttende resonnement at: Selv om dette er en dom fra tingretten, har uttalelsen mye for seg. Spesielt ettersom det ikke eksisterer rettspraksis fra noe høyere instans. Hva teoretikere innen området skulle mene om hva finansiell leasing burde være, er en ting. Dersom det imidlertid er “realiteten” man er opptatt av, me- ner vi at konklusjoner basert på reelle hensyn og rimelighetsbetraktninger er
Oppsummering og konklusjon. Denne oppgaven har tatt for seg Kinas interesser i Arktis og om disse kan utfordre norske interesser i nordområdene. Oppgaven tok først for seg Kinas arktiske policy og hva Kina gjør i Arktis, før den konkluderer med de viktigste kinesiske interessene i Arktis. Videre tok den for seg de norske interessene i nordområdene og drøftet hvordan disse kan utfordres av de kinesiske interessene. I sin arktiske policy legger Kina spesielt stor vekt på miljøendringer og klimaforskning som hovedinteressene sine i Arktis. Dette er noe som også gjenspeiles i deres handlinger i Arktis, der de blant annet bidrar i utvikling av flere forskningsstasjoner, bygger isbrytere og drar på forskningstokter. Gjennom flere oppkjøp og bidrag i olje og gassutvinning, viser de at de er interessert i ressursene som finnes der. Kinas uttalelser og investeringer langs Nordøstpassasjen tyder på at også dette er en av de viktigste interessene deres i Arktis. For Kina vil det være en utfordring å skaffe seg territorielle rettigheter i Arktis. Men det finnes andre måter å skaffe seg makt i en region. For Kina kan dette skaffes gjennom økonomisk styrke. Ved å investere i prosjekter gjør de andre avhengig av seg. Med investeringer, følger innflytelse. I tillegg kan de bruke bekjentskaper og sosiale bånd til å skaffe seg makt. Kina har de siste årene vist vilje og evne til å involvere seg i store deler av verden, spesielt gjennom økonomisk vekst, BRI og stor utvikling av marinen. Kina er på vei til å bli en dominerende sjømakt. Man kan tenke seg at for Kina er det å bli en polar stormakt en integrert del av å være dominerende sjømakt. Kinas vekst i Arktis må ses i sammenheng med Kinas økende vekst ellers i verden. Kinas handlinger i Arktis handler ikke kun om forskning eller å få tak i ressurser. Det handler om å vise tilstedeværelse og å få et fotfeste. Det handler om å skape en normalisering rundt at Kina opererer i Arktis. På grunn av styresettet der ledere sitter i mange år, kan de ha et lengre perspektiv på prosjekter enn mange vestlige land. Når det kommer til sikkerhet tjener Norge på at norske nærområder forblir rolige. Med økt tilstedeværelse fra Kina, er det sannsynlig at også USA eller andre vil være interessert i å operere i våre nærområder. Med flere aktører i Arktis, øker sjansen for mer urolige forhold. Samtidig har Norge en lang historie med godt samarbeid i nordområdene, også med Russland. Et eventuelt kinesisk samarbeid kan ha positive sider, men det vil ikke nødvendigvis si at...
Oppsummering og konklusjon. Denne oppgaven skal besvare problemstillingen: «Hvordan har NATOs tilnærming til cyberforsvar endret seg i takt med utviklingen av cybertrusselen i perioden 1999-2019?». For å gjøre det har den sett på hvordan cybertrusselen har utviklet seg i det samme tidsrommet og satt dette opp mot uttalelser og beslutninger gjort på toppmøtene til NATO. Cybertrusselen har i denne perioden utviklet seg fra å være relativt enkel ved å mette datatrafikken i forskjellige nettverk til å bli en mer avansert trussel som kan angripe og ta kontroll over viktig infrastruktur. Mengden angrep har økt mye i perioden, noe som skyldes digitaliseringen verden har stått ovenfor. Antall mennesker, organisasjoner og stater som har koblet seg på nett har økt betraktelig, noe som har skapt mange mulige angrepspunkter og dermed økt sårbarheten. Dette har muliggjort større angrep som for eksempel de i Estland og Georgia. I tillegg har staters digitalisering av sivile infrastruktur medført en sårbarhet. Selv om slikt ofte legges til lukkede nettverk, ser man i eksempelet om Stuxnet at det ikke er noen garanti for at det er sikkert. Man ser også at aktørene har endret seg over tid. Til å begynne med virker cyberangrep å ha vært et middel anvendt av aktivister og små grupperinger mot blant annet militære nettverk for å proklamere sitt politiske ståsted. I senere tid har cyberangrep i større og større grad blitt anvendt av statlige ressurssterke aktører, og da gjerne mot sivil infrastruktur som også anvendes av militære. I noen tilfeller har dette også blitt gjort parallelt og koordinert med andre militære operasjoner for å oppnå militære mål. NATO har på kort tid gjennomført store endringer i organisasjonen for å kunne møte slike trusler. I 1999 forelå det en erkjennelse av at den økende avhengigheten av informasjonssystemer medfører en risiko. I løpet av de neste 20 årene har NATO anerkjent cyber som et eget krigføringsdomene, integrert cyber i øving og trening, samt opprettet en egen felleskommando for cyberoperasjoner. Selv om det har skjedd store endringer på kort tid, virker NATO likevel å ha utviklet seg tregt i forhold til utviklingen av cybertrusselen. Det ser ut som at NATOs cyberforsvar i 2007 var organisert for og forberedt på lignende angrep alliansen opplevde i 1999. Det ser dermed ut som at angrepene i Estland og på Georgia blir en oppvåkning for alliansen. I disse angrepene er det sterke indisier på at en statlig aktør står bak, og cyberdomenet blir anvendt til å påvirke politik...
Oppsummering og konklusjon. På bakgrunn av at norske myndigheter indirekte er forpliktet til å følge den vedtatte Råds- forordning (EF) nr. 1370/2007 og ut fra de unntaksbestemmelser som gjelder fra denne – selv om forordningen ennå ikke eksplisitt er innarbeidet i norsk lov, og på bakgrunn av kabo- tasjereglene for sjøfarten som er innarbeidet, bør Telemark fylkeskommune legge følgende innkjøpsstrategi til grunn for trafikkområdet i Telemark utenom Grenland: Birtedalen Rutebil: Tilskuddskontrakt for 3-5 år fremforhandles fra 28.6.2010. Drangedal Bilruter AS: Trafikken konkurranseutsettes med sikte på ny 6 + inntil 3 års kontrakt fra sommeren 2011 – eventuelt fra 2012. Kragerø Fjordbåtselskap AS: Ferge- og busstrafikken lyses ut samlet med sikte på ny, 10 års for- handlet kontrakt fra 1.1.2011 i en forenklet prosedyre Nettbuss Drammen AS: Trafikken konkurranseutsettes med sikte på ny 6 + inntil 3 års kontrakt fra sommeren 2011 – eventuelt fra sommeren 2012. 9 xxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xxxxxx/XX/Xxxxxxx/Xxxxxxxxx/Xxxxxxxxx_0_0000.xxx Nettbuss Sør AS: Forhandlet kontrakt inngås for 5 år (forutsatt nettokontrakt). Hvis mulig forhandles ruteområdet inn i anbudsområde Grenland fra 28.6.2010. Xxxx Xxx: Tilskuddskontrakt for 3-5 år fremforhandles Telemark Bilruter AS: Trafikken konkurranseutsettes med sikte på ny 6 + inntil 3 års kontrakt fra sommeren 2011, eventuelt fra sommeren 2012.
Oppsummering og konklusjon. Konkurransetilsynet anser CDNs erverv av Norgeskanalen som et bedriftserverv som vurderes etter krrl. § 3-
Oppsummering og konklusjon. Har konkursboet et selvstendig krav på erstatning fra styremedlemmene?