Oppsummering og konklusjon. 28 | F A GERLIA F A GERLIA | 29 Saksnummer 2021/3254-76639/2021 Gjeldende rammesøknad er omsøkt uten dispensasjoner og er således omsøkt i henhold til gjeldende reguleringsplan med bestemmelser.
Oppsummering og konklusjon. Hvis det i kontrakten er brukt formuleringer som klart viser at kjøper skal ha erstattet sitt tap, er det klart at aksjenes verditap er utgangspunktet. Hvis det derimot er presisert at kjøper har krav på erstatning tilsvarende selskapets tap, så er det klart at det skal tas utgangspunkt i underliggende virksomhet. Hvis ikke kontrakten inneholder holdepunkter, er det naturlig å se hen til bakgrunnsretten og de hensyn som gjelder for avtaletypen og dens egenart. I retning av å ta utgangspunkt i kjøpers eget tap kommer at eierskap til aksjer prinsipielt skiller seg fra direkte eierskap til eiendelene i virksomheten, med klare barrierer mellom de to rettssubjektene. Utmåling basert på aksjekjøpers tap er den løsningen som harmonerer best med ordlyden i kjøpsloven. På en annen side må det tas høyde for at kjøpslovens regler i utgangspunktet er utformet for å regulere kjøp av løsøre og derfor ikke nødvendigvis er like godt egnet for å regulere komplekse virksomhetsoverdragelser som her omhandles. Det gir bedre sammenheng i regelverket dersom man legger samme utgangspunkt til grunn ved erstatningsutmålingen som ved mangelvurderingen. Det taler for å utmåle erstatning basert på den økonomiske effekten på virksomheten. En slik løsning vil kunne sørge for at erstatningen i enda større grad oppfyller en reparativ funksjon ved garantibrudd. Dette vil også kunne bidra til at garantienes funksjon oppfylles bedre enn dersom erstatningen utmåles basert på den reduksjon av aksjeverdien som kan påvises. Det har sammenheng med at det er 164 Aabø-Evensen (2011) s. 61. 165 Aksjeloven § 1-2. mange forhold som inngår i å verdsette aksjeverdien, som ikke nødvendigvis har noe med de ulike garantiene å gjøre. Utmåling basert på virksomhetens tap vil i sin alminnelighet være best egnet til å kompensere for resultatet av et bestemt garantibrudd, og vil ordinært også være enklest rettsteknisk. På bakgrunn av det overnevnte er min konklusjon at det etter bakgrunnsretten er mest nærliggende å basere erstatning på den negative økonomiske effekten et garantibrudd har på den underliggende virksomheten. Det er slik jeg ser det, den løsningen som best harmonerer med regelverket for øvrig og de hensyn og formål garantiene søker å ivareta.
Oppsummering og konklusjon. Denne oppgaven skal besvare problemstillingen: «Hvordan har NATOs tilnærming til cyberforsvar endret seg i takt med utviklingen av cybertrusselen i perioden 1999-2019?». For å gjøre det har den sett på hvordan cybertrusselen har utviklet seg i det samme tidsrommet og satt dette opp mot uttalelser og beslutninger gjort på toppmøtene til NATO. Cybertrusselen har i denne perioden utviklet seg fra å være relativt enkel ved å mette datatrafikken i forskjellige nettverk til å bli en mer avansert trussel som kan angripe og ta kontroll over viktig infrastruktur. Mengden angrep har økt mye i perioden, noe som skyldes digitaliseringen verden har stått ovenfor. Antall mennesker, organisasjoner og stater som har koblet seg på nett har økt betraktelig, noe som har skapt mange mulige angrepspunkter og dermed økt sårbarheten. Dette har muliggjort større angrep som for eksempel de i Estland og Georgia. I tillegg har staters digitalisering av sivile infrastruktur medført en sårbarhet. Selv om slikt ofte legges til lukkede nettverk, ser man i eksempelet om Stuxnet at det ikke er noen garanti for at det er sikkert. Man ser også at aktørene har endret seg over tid. Til å begynne med virker cyberangrep å ha vært et middel anvendt av aktivister og små grupperinger mot blant annet militære nettverk for å proklamere sitt politiske ståsted. I senere tid har cyberangrep i større og større grad blitt anvendt av statlige ressurssterke aktører, og da gjerne mot sivil infrastruktur som også anvendes av militære. I noen tilfeller har dette også blitt gjort parallelt og koordinert med andre militære operasjoner for å oppnå militære mål. NATO har på kort tid gjennomført store endringer i organisasjonen for å kunne møte slike trusler. I 1999 forelå det en erkjennelse av at den økende avhengigheten av informasjonssystemer medfører en risiko. I løpet av de neste 20 årene har NATO anerkjent cyber som et eget krigføringsdomene, integrert cyber i øving og trening, samt opprettet en egen felleskommando for cyberoperasjoner. Selv om det har skjedd store endringer på kort tid, virker NATO likevel å ha utviklet seg tregt i forhold til utviklingen av cybertrusselen. Det ser ut som at NATOs cyberforsvar i 2007 var organisert for og forberedt på lignende angrep alliansen opplevde i 1999. Det ser dermed ut som at angrepene i Estland og på Georgia blir en oppvåkning for alliansen. I disse angrepene er det sterke indisier på at en statlig aktør står bak, og cyberdomenet blir anvendt til å påvirke politik...
Oppsummering og konklusjon. Konkurransetilsynet anser CDNs erverv av Norgeskanalen som et bedriftserverv som vurderes etter krrl. § 3-
Oppsummering og konklusjon. Har konkursboet et selvstendig krav på erstatning fra styremedlemmene?
Oppsummering og konklusjon. Denne oppgaven har tatt for seg Kinas interesser i Arktis og om disse kan utfordre norske interesser i nordområdene. Oppgaven tok først for seg Kinas arktiske policy og hva Kina gjør i Arktis, før den konkluderer med de viktigste kinesiske interessene i Arktis. Videre tok den for seg de norske interessene i nordområdene og drøftet hvordan disse kan utfordres av de kinesiske interessene. I sin arktiske policy legger Kina spesielt stor vekt på miljøendringer og klimaforskning som hovedinteressene sine i Arktis. Dette er noe som også gjenspeiles i deres handlinger i Arktis, der de blant annet bidrar i utvikling av flere forskningsstasjoner, bygger isbrytere og drar på forskningstokter. Gjennom flere oppkjøp og bidrag i olje og gassutvinning, viser de at de er interessert i ressursene som finnes der. Kinas uttalelser og investeringer langs Nordøstpassasjen tyder på at også dette er en av de viktigste interessene deres i Arktis. For Kina vil det være en utfordring å skaffe seg territorielle rettigheter i Arktis. Men det finnes andre måter å skaffe seg makt i en region. For Kina kan dette skaffes gjennom økonomisk styrke. Ved å investere i prosjekter gjør de andre avhengig av seg. Med investeringer, følger innflytelse. I tillegg kan de bruke bekjentskaper og sosiale bånd til å skaffe seg makt. Kina har de siste årene vist vilje og evne til å involvere seg i store deler av verden, spesielt gjennom økonomisk vekst, BRI og stor utvikling av marinen. Kina er på vei til å bli en dominerende sjømakt. Man kan tenke seg at for Kina er det å bli en polar stormakt en integrert del av å være dominerende sjømakt. Kinas vekst i Arktis må ses i sammenheng med Kinas økende vekst ellers i verden. Kinas handlinger i Arktis handler ikke kun om forskning eller å få tak i ressurser. Det handler om å vise tilstedeværelse og å få et fotfeste. Det handler om å skape en normalisering rundt at Kina opererer i Arktis. På grunn av styresettet der ledere sitter i mange år, kan de ha et lengre perspektiv på prosjekter enn mange vestlige land. Når det kommer til sikkerhet tjener Norge på at norske nærområder forblir rolige. Med økt tilstedeværelse fra Kina, er det sannsynlig at også USA eller andre vil være interessert i å operere i våre nærområder. Med flere aktører i Arktis, øker sjansen for mer urolige forhold. Samtidig har Norge en lang historie med godt samarbeid i nordområdene, også med Russland. Et eventuelt kinesisk samarbeid kan ha positive sider, men det vil ikke nødvendigvis si at...