Common use of Organisering Clause in Contracts

Organisering. Det eneste som er regulert i selve avtaleteksten om organisering er at Kunde og Leverandør skal ha hver sin prosjektleder som organisatorisk er ansvarlig for at partenes forpliktelser oppfylles i henhold til avtalen. Øvrige deler av leverandørens prosjektorganisasjon skal være beskrevet i bilag 4. Hovedoppgaven til Kundens og Leverandørens prosjektleder vil være å koordinere de ulike prosessene i avtalen og å følge opp fremdrift og økonomi. Programvareutvikling vil utgjøre en stor del av avtalen. Kunden bør derfor ha en dedikert person til å følge programvareutviklingen, koordinere prioriteringer, sørge for avklaringer og til å ta beslutninger når det gjelder krav. I prosjekter basert på Scrum-metodikk, vil dette være Produkteier . Leverandørens prosjektorganisasjon skal fremgå av tilbudet. Smidig programvareutvikling kjennetegnes ved at utviklingen gjøres av selvstyrte, tverrfunksjonelle (”crossfunctional”) team. Grunnen til at teamene bør være tverrfunksjonelle er at det gir større fleksibilitet, enn hvis teamet er avhengig av å hente inn spisskompetanse utenfor teamet, eller hvis noen av teammedlemmene kun har én spisskompetanse og ikke kan brukes til andre oppgaver. Dersom utviklingen er basert på Scrum, vil teamet ha en Scrum-master som legger til rette for teamets arbeid og fasiliteter kommunikasjonen mellom produkteier og utviklingsteamet eller teamene. Testing er viktig i smidig Programvareutvikling. Både Xxxxx og Leverandør bør ha dedikerte testledere. Leverandørens testleder skal legge til rette for Leverandørens testing og samarbeide med Kundens testleder i forbindelse med Kundens Akseptansetest, oppfølging av feil med mer. Kundens testleder skal utarbeide tester og testbeskrivelser parallelt med programvareutviklingen, administrere Akseptansetester og følge opp feil. Se mer om test i pkt. 3.4 og 3.6 nedenfor. For å øke utviklingskapasiteten kan Leverandøren tilby flere utviklingsteam. Kunden bør i så fall vurdere om han har kapasitet til å ivareta sitt ansvar dersom utviklingskapasiteten økes. I mange smidigprosjekter har tilgang på nøkkelkompetanse hos Kunden vært et problem for fremdriften i prosjektet. I smidigavtalen kan Leverandøren kreve at Kunden stanser prosjektet dersom Kunden ikke følger opp sine forpliktelser for eksempel når det gjelder avklaringer og beslutninger (Avtalens punkt 6.1).

Organisering. Det eneste Departementet oppnevner styret for Cristin, som har det overordnete ansvaret for den faglige virksomheten, jf. vedtektene § 5. Departementet har instruksjonsmyndighet over Cristin. Drift og administrative tjenester for Cristin er regulert lagt til Universitetet i selve avtaleteksten Oslo (UiO), jf. universitets­ og høyskoleloven § 1­4 fjerde ledd og overenskomst mellom Kunnskaps- departementet og Universitetet i Oslo. Departementet kan avgjøre i saker hvor det ikke er enighet mellom Cristin og universitetet. Cristins virksomhetsplan som omhandler drift og administrative oppgaver skal utarbeides sammen med vertsinstitusjonen UiO. XXXXXX har de siste månedene arbeidet med å få ryddigere forhold rundt behandling av personopplysninger. Når det gjelder opplysninger om organisering låntakere pålegger Personopplysningsloven1 behandlingsansvarlig (institusjonene) at det skal foreligge en databehandleravtale2 med databehandler (BIBSYS). BIBSYS er at Kunde i ferd med å utarbeide en generell databehandleravtale angående håndtering av låntakerdata. Avtalen er nå hos Datatilsynet for kvalitetssikring. På vegne av mange institusjoner utveksler BIBSYS låntakerdata med Xxxxxxxxx låneregister (NLR)3. Dette driftes av Biblioteksystemer AS. De vil i løpet av sommeren 2010 utarbeide en egen avtale for NLR. Denne vil bli satt inn som et vedlegg til BIBSYS databehandleravtale. Når det gjelder regler og Leverandør skal ha hver sin prosjektleder prosedyrer for behandling av personopplysninger er BIBSYS pålagt å følge NTNUs prosedyrer beskrevet i Behandling av personopplysninger ved NTNU4. Disse vil også inngå som organisatorisk er ansvarlig for at partenes forpliktelser oppfylles et element i henhold til avtalen. Øvrige deler av leverandørens prosjektorganisasjon skal være beskrevet i bilag 4. Hovedoppgaven til Kundens og Leverandørens prosjektleder Ut på høsten 2010 regner BIBSYS med at databehandleravtalen vil være klar. Inngåelse av slik avtale vil være obligatorisk for deltakere i BIBSYS-konsortiene. Kravene i Personopp- lysningsloven vil da være innfridd. For ytterligere å koordinere bedre behandling av person- opplysninger satte BIBSYS 1. juli 2010 i drift en funksjon på Min side i Ask der man eksplisitt må gi inn samtykke for å få lagret bestillingshistorikk. Det er sendt ut egen informasjon til alle aktive låntakere pr epost. Det er satt en frist til 1. oktober 2010 for å få beholdt gammel bestillingshistorikk. Etter den tid blir ingen bestillingshistorikk lagret for de ulike prosessene i avtalen låntakere som ikke har bekreftet at tjenesten er ønsket og å følge opp fremdrift og økonomigitt sitt samtykke til lagring av slike data. Programvareutvikling vil utgjøre en stor del Dette gjelder altså historikk for bestillinger av avtalenlitteratur fra bibliotekene, foretatt via BIBSYS Ask. Kunden bør derfor ha en dedikert person til å følge programvareutviklingen, koordinere prioriteringer, sørge BIBSYS har ingen funksjon for avklaringer og til å ta beslutninger når det gjelder kravvare på utlånshistorikk. I prosjekter basert Hvis samtykke gis på Scrum-metodikket senere tidspunkt, vil all ny bestillingshistorikk bli tatt vare på fra dette tidspunktet og være Produkteier tilgjengelig under fanen bestillingshistorikk. Leverandørens prosjektorganisasjon skal fremgå BIBSYS vil poengtere at dette ikke vil berøre statistikkfunksjonene, verken i dokument­ levering eller Biblioteksystemet forøvrig. Statistikken blir tatt hånd om på annen måte. 1 xxxx://xxxxxxx.xx/xxx/xx-00000000-000.xxxx 2 xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/xxxxxxx 2742.aspx 3 xxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/ 4 xxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxx.xxx 7 XXXXXX har startet et prosjekt for overføring av tilbudetdata fra publiseringsarkivene til Bibliotekbasen. Smidig programvareutvikling kjennetegnes ved at utviklingen gjøres av selvstyrte, tverrfunksjonelle (”crossfunctional”) team. Grunnen til at teamene bør være tverrfunksjonelle En pilot er at det gir større fleksibilitet, enn hvis teamet er avhengig av å hente inn spisskompetanse utenfor teamet, eller hvis noen av teammedlemmene kun har én spisskompetanse og ikke kan brukes til andre oppgaver. Dersom utviklingen er basert på Scrum, vil teamet ha en Scrum-master som legger til rette tilgjengelig for teamets arbeid og fasiliteter kommunikasjonen mellom produkteier og utviklingsteamet eller teamene. Testing er viktig i smidig Programvareutvikling. Både Xxxxx og Leverandør bør ha dedikerte testledere. Leverandørens testleder skal legge til rette for Leverandørens testing og samarbeide med Kundens testleder i forbindelse med Kundens Akseptansetest, oppfølging av feil med mer. Kundens testleder skal utarbeide tester og testbeskrivelser parallelt med programvareutviklingen, administrere Akseptansetester og følge opp feil. Se mer om test i pkt. 3.4 og 3.6 nedenfor. For å øke utviklingskapasiteten kan Leverandøren tilby flere utviklingsteam. Kunden bør i så fall vurdere om han har kapasitet til å ivareta sitt ansvar dersom utviklingskapasiteten økes. I mange smidigprosjekter har tilgang på nøkkelkompetanse hos Kunden vært et problem for fremdriften i prosjektet. I smidigavtalen kan Leverandøren kreve at Kunden stanser prosjektet dersom Kunden ikke følger opp sine forpliktelser for eksempel når det gjelder avklaringer og beslutninger (Avtalens punkt 6.1)testing.

Organisering. Det eneste som er regulert i selve avtaleteksten om organisering er at Kunde og Leverandør skal ha hver sin prosjektleder som organisatorisk er ansvarlig for at partenes forpliktelser oppfylles i henhold til avtalen. Øvrige deler av leverandørens prosjektorganisasjon skal være beskrevet i bilag 4. Hovedoppgaven til Kundens og Leverandørens prosjektleder vil være å koordinere de ulike prosessene i avtalen og å følge opp fremdrift og økonomi. Programvareutvikling vil utgjøre en stor del av avtalen. Kunden bør derfor ha en dedikert person til å følge programvareutviklingen, koordinere prioriteringer, sørge for avklaringer og til å ta beslutninger når det gjelder krav. I prosjekter basert på Scrum-metodikk, vil dette være Produkteier . Leverandørens prosjektorganisasjon skal fremgå av tilbudet. Smidig programvareutvikling rogramvareutvikling kjennetegnes ved at utviklingen gjøres av selvstyrte, tverrfunksjonelle (”crossfunctional”) team. Grunnen til at teamene bør være tverrfunksjonelle er at det gir større fleksibilitet, enn hvis teamet er avhengig av å hente inn spisskompetanse utenfor teamet, eller hvis noen av teammedlemmene kun har én spisskompetanse og ikke kan brukes til andre oppgaver. Dersom utviklingen er basert på Scrum, vil teamet ha en én Scrum-master som legger til rette for teamets arbeid og fasiliteter kommunikasjonen mellom produkteier og utviklingsteamet eller teamene. Testing er viktig i smidig Programvareutvikling. Både Xxxxx og Leverandør bør ha dedikerte testledere. Leverandørens testleder skal legge til rette for Leverandørens testing og samarbeide med Kundens testleder i forbindelse med Kundens Akseptansetest, oppfølging av feil med mer. Kundens testleder skal utarbeide tester og testbeskrivelser parallelt med programvareutviklingen, administrere Akseptansetester og følge opp feil. Se mer om test i pkt. 3.4 og 3.6 nedenfor. For å øke utviklingskapasiteten kan Leverandøren tilby flere utviklingsteam. Kunden bør i så fall vurdere om han har kapasitet til å ivareta sitt ansvar dersom utviklingskapasiteten økes. I mange smidigprosjekter har tilgang på nøkkelkompetanse hos Kunden vært et problem for fremdriften i prosjektet. I smidigavtalen kan Leverandøren kreve at Kunden stanser prosjektet dersom Kunden ikke følger opp sine forpliktelser for eksempel når det gjelder avklaringer og beslutninger (Avtalens punkt 6.1).

Organisering. De aller fleste industrivernpliktige virksomheter organiserer sitt industrivern med egne ansatte. For noen er det hensiktsmessig å benytte eksterne leverandører eller å etablere og drifte et tilpasset industrivern i samarbeid med andre virksomheter. Det eneste er opp til virksomheten selv å finne hensiktsmessige løsninger. I sesongpreget virksomhet bør industrivernet tilpasses behovene både i og utenfor sesongtoppene. Virksomhetens leder plikter å oppnevne industrivernleder. Industrivernlederen skal ivareta de administrative oppgavene med industrivernet, det vil si å sørge for at det etableres og driftes et industrivern som er regulert tilpasset og dimensjonert til behovet i selve avtaleteksten virksomheten. I praksis betyr dette å ha oversikt over innsatspersonellets kvalifikasjoner og utstyr, utarbeide og oppdatere beredskapsplan og sørge for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Om ønskelig kan virksomheten ha én industrivernleder for flere likeartede produksjonssteder. I slike tilfeller kan det være en fordel med en lokal nestleder/stedfortreder som holder til på den enkelte virksomhet. Dette sikrer bedre eierskap og tilhørighet. Det anbefales å følge beredskapsprinsippene om organisering nærhet, likhet og ansvar ved tildeling av rollene i industrivernet. I praksis innebærer dette at den som har en lederrolle i det daglige, også får tildelt en lederrolle i industrivernet. Dette gjelder spesielt for industrivernleder og fagleder industrivern. Det er en forutsetning at Kunde industrivernleder gis myndighet og Leverandør skal budsjett til å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte. Det kan være fornuftig at fagleder industrivern til daglig har en lederfunksjon i bedriften, f.eks. skiftleder eller avdelingsleder. Ved å benytte skiftleder sikrer man at det alltid er en fagleder industrivern til stede. Hva som er tilstrekkelig antall innsatspersoner, avhenger blant annet av hvor alvorlige hendelser industrivernet må være forberedt på å kunne håndtere. Også andre forhold kan ha hver sin prosjektleder betydning, som organisatorisk komplekse anlegg, store avstander, avstand til nødetater m.m. Tid på døgnet er ansvarlig også av betydning for at partenes forpliktelser oppfylles i henhold til avtalenvirksomheter som har skiftordninger. Øvrige deler Beredskapsbehovet vil for mange avhenge av leverandørens prosjektorganisasjon skal være beskrevet i bilag 4om det er dag, kveld eller natt. Hovedoppgaven til Kundens og Leverandørens prosjektleder Beredskapsanalysen vil være et godt verktøy for tilpasning og dimensjonering av industrivernet. Innsatspersonell vil normalt være personer som er på arbeid i virksomheten og har tilleggsoppgaver i industrivernet. Det kan i spesielle tilfeller aksepteres at personellet i industrivernet har hjemmevakt. Dette vil kunne være aktuelt når disse personene bor nær virksomheten og kan være raskt på plass hvis en hendelse inntreffer. Dersom det er så få personer til stede at det ikke er mulig å koordinere de ulike prosessene i avtalen etablere en innsatsgruppe, må den ansvarshavende ha god kunnskap om beredskapsplanen og å følge opp fremdrift og økonomi. Programvareutvikling vil utgjøre en stor del av avtalen. Kunden bør derfor ha en dedikert person til å følge programvareutviklingen, koordinere prioriteringer, sørge for avklaringer og til å ta beslutninger når det gjelder kravkunne iverksette denne umiddelbart. I prosjekter basert slike tilfeller vil samvirke med driftssentraler, vaktselskap og lokale nødetater være viktig for en forsvarlig og effektiv varsling, håndtering og mottak av nødetatene. Beredskapsplaner må kommuniseres og øves på Scrum-metodikk, vil dette være Produkteier . Leverandørens prosjektorganisasjon skal fremgå av tilbudet. Smidig programvareutvikling kjennetegnes ved for å sikre at utviklingen gjøres av selvstyrte, tverrfunksjonelle (”crossfunctional”) team. Grunnen til at teamene bør være tverrfunksjonelle er at det gir større fleksibilitet, enn hvis teamet er avhengig av å hente inn spisskompetanse utenfor teamet, eller hvis noen av teammedlemmene kun har én spisskompetanse de fungerer som forutsatt for alle situasjoner og ikke kan brukes til andre oppgaver. Dersom utviklingen er basert på Scrum, vil teamet ha en Scrum-master som legger til rette for teamets arbeid og fasiliteter kommunikasjonen mellom produkteier og utviklingsteamet eller teamene. Testing er viktig i smidig Programvareutvikling. Både Xxxxx og Leverandør bør ha dedikerte testledere. Leverandørens testleder skal legge til rette for Leverandørens testing og samarbeide med Kundens testleder i forbindelse med Kundens Akseptansetest, oppfølging av feil med mer. Kundens testleder skal utarbeide tester og testbeskrivelser parallelt med programvareutviklingen, administrere Akseptansetester og følge opp feil. Se mer om test i pkt. 3.4 og 3.6 nedenfor. For å øke utviklingskapasiteten kan Leverandøren tilby flere utviklingsteam. Kunden bør i så fall vurdere om han har kapasitet til å ivareta sitt ansvar dersom utviklingskapasiteten økes. I mange smidigprosjekter har tilgang på nøkkelkompetanse hos Kunden vært et problem for fremdriften i prosjektet. I smidigavtalen kan Leverandøren kreve at Kunden stanser prosjektet dersom Kunden ikke følger opp sine forpliktelser for eksempel når det gjelder avklaringer og beslutninger (Avtalens punkt 6.1)alle involverte.