OVERGANGER Eksempelklausuler

OVERGANGER. Når det gjelder overgang/utlån av spillere vises det til NFFs Overgangsreglement.
OVERGANGER. Når det gjelder spilleres skifte av klubb vises det i sin helhet til NFFs Overgangsreglement.
OVERGANGER. Når det gjelder spilleres skifte av klubb vises det i sin helhet til NFFs Overgangsreglement. 11. DOMMERE‌
OVERGANGER. Norges Fotballforbund promoterer mottoet «Flest mulig – lengst mulig – best mulig». Dette er også noe Skoppum IL Fotball kjenner seg igjen i. Før eller siden kommer det en tid hvor det er naturlig å vurdere bytte av klubb til et høyere nivå for enkelte spillere. Men barne- og ungdoms-fotballen er så mye mer enn bare det fotballfaglige som f.eks. gleden av å spille med venner. Og spillerflukt kan fort føre til at distriktslagene vil slite med å stille lag og i verste fall være nødt til å måtte legge ned laget. I samarbeid med naboklubber har det blitt etablert en felles forståelse for å prøve og holde på spillere i barne- og ungdoms-fotballen. Klubbene skal ikke aktiv søke opp spillere i andre klubber samt at de skal starte en dialog med den aktuelle klubben om en spiller selv ønsker å bytte til dem. Dette gjelder også for Skoppum IL Fotball. Ønske om eventuelle overganger behandles av Sportslig Utvalg i samarbeid med Fotballstyret.
OVERGANGER. Verdier, holdninger og normer Samspill (asymmetriske relasjoner)
OVERGANGER. Når barnet begynner i barnehagen:
OVERGANGER. Tilvenning Rammeplan for barnehager bruker begrepet overgang om å begynne i barnehagen, bytte barnegruppe og fra barnehagelivet til skolestart. Alle overgangene handler tilvenning til noe nytt. Det er viktig at vi i barnehagen har gode rutiner og samarbeider godt med foreldrene, slik at alle overgangene blir trygge og gode for barna. Barnehagene i Lillestrøm kommune har en kvalitetsplan for tilvenning, som gir anbefalinger for hvordan vi kan sikre en likeverdig og god tilvenningsprosess for alle barn og familier. Planen tydeliggjør hvordan vi skal jobbe i forkant av tilvenningsperioden, under selve tilvenningen og hvordan vi skal vurdere arbeidet. Rammeplanens føringer og kommunenes plan for tilvenning gir oss som ansatt i Nordli barnehage retning til hvordan vi tilrettelegger arbeidet vårt. Med utgangspunkt i det enkelte barnet og families forutsetninger, tilpasser vi hvordan kan skape gode og trygge overganger. I vårt arbeid skal vi vektlegge en foreldreaktiv tilvenning som innebærer at foreldrene deltar i barnehagens hverdag og er til stede sammen med barna. Det er viktig at foreldrene får tillit til de ansatte som skal ha ansvar for barnet deres. Vi legger vekt på å ha en god og åpen dialog med foreldrene. Nye barn må få tid og rom til å bli kjent med de voksne, de andre barna og med livet i barnehagen. De «gamle» barna må få tid til å bli kjent med de nye barna og lære å inkludere hverandre i lek. Vi bruker god tid på å bli kjent og skape trygghet for det enkelte barn og foreldrene. Vi tilpasser rutinene våre, og tilpasser tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og andre barn.
OVERGANGER. Ved søknad om overgang utenfor sesong kan webskjema på xxx.xx benyttes. Ved overgang utenfor sesong søkes det per e-post til xxxxxxx@xxx.xxxxxx.xx Søknader om overgang, dispensasjon m.m, behandles av utvalgsleder i samråd med utvalgets FS-kontakt. Beslutningen som tas, kan ikke påklages til Forbundsstyret, overordnet organ eller komité. Søknaden kan likevel behandles på nytt dersom det foreligger mye opplysninger som har betydning for saken. Sanksjoner7 Et undervannsrugbylag som har benyttet en utøver som ikke oppfyller kravene til startlisens og/eller overgang, og som ikke har fått dispensasjon fra reglene, dømmes til tap 0-3 i de kamper i mesterskapet, serien eller cupen der utøveren er benyttet. Ved en eventuell poengdeling med et annet lag, dømmes laget som har overtrådt reglene til tap. I undervannsjakt blir utøveren som ikke oppfyller kravene til startlisens og/eller overgang, og som ikke opplyste om dette under konkurransen, diskvalifisert fra mesterskapet, serien, cupen osv. Et straffegebyr på kr 500, ilegges den klubben som lar en utøver delta på et NDF-arrangement uten at utøveren har startlisens, og hvor klubben ikke har kjøpt en frilisens som utøveren kan benytte. Utøveren eller klubben kan klage over ilagt straffegebyr. Klagen sendes til administrasjonen i NDF, og klagen må være begrunnet. Klagen behandles i første instans av utvalgsleder og utvalgets FS-kontakt. Dersom utøveren eller klubben ikke får medhold i klagen, kan avgjørelsen påklages til NDFs Sanksjons- og disiplinærutvalg. En klage til Sanksjons- og disiplinærutvalget sendes via administrasjonen i NDF. Sanksjons- og disiplinærutvalgets avgjørelse er endelig, og han ikke påklages.

Related to OVERGANGER

  • Overgangsordning I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger. De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. oktober 1987. I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som overtidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid skal være 50 % inntil 1. juli 1987. Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperioden utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodtgjørelsen i denne periode være 75 %. Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Underskrifter Dette avtaledokument med bilag er utferdiget i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt.

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.