Konkurransetilsynet. I likhet med klager mener Konkurransetilsynet at forholdsmessighetsprinsippet setter grenser for tilsynets skjønnsmyndighet med hensyn til utformingen av et inngrep for å realisere lovens formål innenfor rammene av krrl. § 3-11 tredje ledd. Dette innebærer etter Konkurransetilsynets oppfatning at vedtaket ikke må gå lenger enn det som skal til for å gjenskape tilstrekkelig konkurranse i markedet. Konkurransetilsynet er på det rene med at et fullstendig forbud mot bedriftservervet og et pålegg om salg av virksomheten er et inngripende vedtak. Tilsynet har vurdert om et fullstendig forbud i dette tilfellet vil være forholdsmessig. Det har også gitt partene anledning til å komme med forslag til mindre inngripende tiltak. Partene har ikke fremmet forslag om dette. Videre påpekes at tilsynet heller ikke har funnet andre alternative former for inngrep
Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet er i motsetning til klager av den oppfatning at det eksisterer betydelige etableringshindringer som kan hindre nye bedrifter i å etablere seg i proffmarkedet for panelovner. Det innebærer at Glen Dimplex Group gjennom sine selskap Nobø og Dimplex vil kunne utøve vesentlig markedsmakt. Tilsynet opprettholder for øvrig at det ikke vil være korrekt å sammenligne Dimplex med ukjente utenlandske produsenter når det gjelder muligheter for å inngå avtaler med grossistene. Siemens har bygget opp sitt merkenavn over lang tid i Norge, og mange installatører har selv benyttet eller er kjent med kvaliteten på disse produktene. Etter det tilsynet erfarer vil det i mindre grad være etterspørsel blant norske installatører etter utenlandske merker som installatørene ikke er kjent med. Grossistene antas på denne bakgrunn å ha begrensede insentiver til å føre slike produkter. Grossistene må forholde seg til installatørenes preferanser og etterspørsel. De vil neppe ha insentiver til å føre produkter det ikke er tilstrekkelig stor etterspørsel etter. Den lave etterspørselen etter utenlandske merker bekreftes også langt på vei av fire installatører, jf. svarene fra X.X. Xxxxxx, Elektro Bodø, El- installasjon og Bravida.
Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet fastholder sin konklusjon om at avgrensningen av de relevante produktmarkedene er henholdsvis markedet for panelovner solgt til forbruker via elektrovareutsalg (blant annet til oppgradering av privatboliger) og markedet for panelovner solgt til elektroinstallatører via grossist (blant annet til bruk i nye privatboliger og i enten nye eller rehabiliterte næringsbygg). Konkurransetilsynet presiserer også at for å finne ut hvilke produkter som skal inngå i det relevante produktmarkedet, vil tilsynet i sin saksbehandling ta utgangspunkt en såkalt SSNIP- test. Det understrekes at prisforskjeller er en viktig indikasjon på om funksjonelt ombyttbare produkter også kan betraktes som substituerbare. Generelt kan store prisforskjeller tyde på at substitusjonsmulighetene er små og at produktene er i forskjellige markeder. Tilsynet presiserer at det riktignok er nødvendig å justere for kvalitetsforskjeller mellom produktene, men prisforskjellene i denne saken er så store at et høykvalitetsprodukt for mange ikke vil fremstå som et mulig substitutt. Det legges i denne sammenheng til grunn at panelovner koster omkring 1000 kroner per stykk, slik at det som et eksempel vil koste omkring 10 000 kroner å utstyre en bolig med ti panelovner. I tabell 3.1 ”Investeringskostnader for vannbåren varme” i ECONs rapport II s. 18 fremgår det at de totale investeringskostnadene (kostnadene til utstyr for henholdsvis varmeproduksjon og varmeavgiver) for vannbårne varmesystemer er 103 826 kroner ved bruk av el-kolbeløsning, 120 740 kroner ved bruk av en ”enkel” variant med oljetank i kjelleren, 158 436 kroner ved en kombiløsning med el-kolbe og oljetank og 200 918 kroner ved en vannbåren varmeløsning med varmepumpe som energikilde. I denne forbindelse er Konkurransetilsynet enig med partene i at det ikke er relevant å sammenlikne prisen på en enkelt panelovn til 1000 kroner per stykk med prisen på et vannbårent varmesystem, slik det framkommer på side 3 i tilsynets brev av 14. mai d.å. Det understrekes også at i dette brevet burde det kommet klarere fram at det er totalkostnaden ved å installere panelovner i en bolig som sammenliknes med kostnaden for de vannbårne varmesystemene. I en bolig med ti ovner vil kostnaden for panelovner være 10 000 kroner når ovnene koster 1000 kroner per stykk. En økning i prisen på panelovner på 10 prosent innebærer at totalkostnaden for panelovner øker til 11 000 kroner. Dette er betydelig lavere enn prisen på vannbårne varmesystemer. ...
Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet opprettholder at det relevante geografiske markedet er Norge. Det vises for øvrig til vedtakets punkt 4. Tilsynet påpeker også i sitt brev av 23. juli d.å. at partenes statistiske metoder ikke uten videre er holdbare, slik disse fremkommer i ECONs rapport II kapittel 3 og vedlegg 3. Det er på denne bakgrunn vanskelig å benytte dataene til å trekke en konkret konklusjon om den geografiske avgrensningen av det relevante markedet. For nærmere om tilsynets merknader på dette punkt vises til Konkurransetilsynet brev av 23. juli d.å. s. 8 og 9.
Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet viser til at det relevante geografiske markedet i denne saken er avgrenset til Norge. Det kan etter tilsynets oppfatning ikke på noe tidspunkt anses for å være nordisk eller europeisk. Bestemmelsen i krrl. § 3-12 kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken. For øvrig er tilsynet av den oppfatning at ervervet vil virke negativt for norske kunder, og at krrl. § 3-12 også av denne grunn derfor ikke kan komme til anvendelse.
Konkurransetilsynet. Når det gjelder klagers anførsel til tidsfristen, viser tilsynet til at partene etter krrl. § 3-11 syvende ledd har adgang til å melde ervervet. På denne måten kan partene innen tre måneder få avklart om det er aktuelt med et inngrep. Det aktuelle ervervet ble imidlertid ikke meldt til Konkurransetilsynet, som selv måtte be Dimplex om informasjon i en telefonsamtale med selskapet 3. desember 2003. Informasjonen ble sendt i e-post til tilsynet 23. desember d.å. Således hadde tilsynet kortere tid til behandling enn i de fleste andre saker etter krrl. § 3-11. Det førte til at partene fikk relativ kort frist til å komme med sine tilbakemeldinger. Fristen på 6 måneder for inngrep etter krrl. § 3-11 sjette ledd innebar at det endelige vedtaket måtte fattes innen 22. mars 2004. Konkurransetilsynet viser videre til at partene var satt opp som kopimottaker i spørsmålsbrevene som ble sendt til aktørene i markedet i desember 2003. Partene fikk således allerede tidlig i saken informasjon om hvilke forhold tilsynet var opptatt av. For øvrig var det partenes eget valg å ikke benytte advokat tidlig i saken. Dimplex ble også i møte med Konkurransetilsynet opplyst om hvordan saksbehandlingen i denne typen saker foregår, herunder blant annet orientert om tidsfrister og ankemuligheter. Tilsynet er ikke enig med partene i at disse ikke fikk tilstrekkelig veiledning i forbindelse med møte med Konkurransetilsynet. Det understrekes også at formålet med veiledningsplikten i fvl. § 11 er å gi partene mulighet til å ivareta sine interesser på en best mulig måte, men at omfanget av plikten likevel må tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet. Tilsynet er således av den oppfatning at partene i dette møtet ble informert om saksbehandlingsprosedyren, at tilsynet var bekymret for bedriftservervet og hvorfor, slik at disse på en god måte kunne ivareta sine interesser. Videre understreker Konkurransetilsynet også i denne forbindelse at korrespondansen som ble sendt ut fra tilsynet, ble sendt i kopi til Xxxxxxx, selv om det ikke ble bedt om løpende innsyn i saken før 10. mars 2004. Videre er Konkurransetilsynet av den klare oppfatning at det i dette tilfelle har opplyst saken i tilstrekkelig grad og at forskjellige aktører er blitt hørt. Tilsynet mener videre at det i tilstrekkelig grad har fått frem informasjon når det gjelder vannbåren varme og varmepumper. Herunder har tilsynet blant annet benyttet informasjon fra interesseorganisasjonen til leverandører for vannbå...
Konkurransetilsynet. Når det gjelder partenes anførsel på dette punkt, kan ikke Konkurransetilsynet se at Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen påvirker avgrensningen av det relevante produktmarkedet. Det understrekes at når det faktisk viser seg at kjøpere legger vekt på at de er kjent med et produkt, vil dette være et relevant moment som må legges til grunn i avgrensningen av det relevante marked, uavhengig av Norges forpliktelser i henhold til EØS- avtalen.
Konkurransetilsynet. Tilsynet er i likhet med klager klar over den alminnelige hovedregelen om sannsynlighetsovervekt, som innebærer at det faktum som er mest sannsynlig skal legges til grunn. Dette innebærer at Konkurransetilsynet må sannsynliggjøre at bedriftservervet vil føre til en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet om en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Etter tilsynet oppfatning er det innhentet tilstrekkelig informasjon om markedet, og som nevnt i punkt. 2.2 ovenfor mener tilsynet derfor at utredningsplikten er oppfylt. Konkurransetilsynet har videre tatt i betraktning og vurdert betydningen av all informasjon som er mottatt og fremskaffet og på bakgrunn av dette foretatt en samlet vurdering. Tilsynet har lagt det mest sannsynlige faktum til grunn for sine vurderinger. Således mener tilsynet at bevisbyrden er oppfylt og at vedtaket er gyldig. For øvrig når det gjelder anførselen om at tilsynet i stor grad har lagt vekt på uttalelser fra konkurrenter, viser tilsynet til at dette ikke er et konkurransefremmende oppkjøp.
Konkurransetilsynet. Tilsynet har i henhold til krrl. § 3-11 femte ledd forsøkt å komme frem til en minnelig løsning i denne saken, ved å gi partene anledning til å foreslå mindre inngripende tiltak som samtidig medfører at ervervet ikke fører til en vesentlig konkurransebegrensning. Partene har imidlertid ikke foreslått alternativer til et inngrep som medfører et fullstendig forbud. Heller ikke Konkurransetilsynet har fremsatt slike forslag.
Konkurransetilsynet. Tilsynet holder fast ved sitt syn om at det aktuelle ervervet gir opphav til få eller ingen effektivitetsgevinster som vil kunne veie opp for det samfunnsøkonomiske tapet som den vesentlige konkurransebegrensningen fører til. Det understrekes at eventuelle kostnadsbesparelser må være samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser. Videre kan ikke kostnadsbesparelser som medfører tilsvarende tap for andre innenlandske aktører, regnes som samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster. Endelig må besparelsene være ervervsspesifikke. Tilsynet har på bakgrunn av opplysninger fra klager lagt til grunn at ervervet vil medføre kostnadsbesparelser gjennom (…)46. Tilsynet legger også til grunn at det ikke vil oppstå effektivitetsgevinster (…)47. Videre legger tilsynet vekt på at det ikke vil være aktuelt (…)48 og således ikke oppstå kostnadsbesparelser på dette området. Xxxxxxxx mener også at partene overdriver betydningen av å komme inn under Dimplex-Group sitt eierskap. Dimplex har, sammenlignet med sine konkurrenter, en forholdsvis automatisert og avansert produksjon. Videre mener tilsynet at (…)49. Når det gjelder partenes anførsel om at lønnsomheten av å (…)50, jf. ECONs rapport II, er det ikke forklart hvorfor (…)51. Tilsynet antar i denne sammenheng at dersom det er lønnsomt å (…)52. Det er uansett ikke åpenbart at disse effektivitetsgevinstene vil være ervervsspesifikke. Tilsynet konkluderer i alle tilfeller med at disse gevinstene ikke kan regnes med, ettersom de kommer (…)53.