Refleksjon Eksempelklausuler

Refleksjon. Diskuter hvordan dere underveis i kurset skal evaluere hvordan samarbeidet fungerer, og hvor dere står ift. det som er avtalt i denne kontrakten. Vi bekrefter at teamkontrakten er utarbeidet samlet, og at alle i gruppen har fått mulighet til å påvirke innholdet i teamkontrakten.
Refleksjon. Hovedhensikten med refleksjon er ifølge Xxxxxx og Xxxx (2007) å skape mening for kadetten gjennom både teori og praksis, da meningsfulle erfaringer bidrar til kadettens videreutvikling. Ved Luftkrigsskolen varierer fokusområdene for refleksjon mellom å være prosessorientert på gruppenivå, og prosessorientert på individnivå. Sistnevnte kan gjøres individuelt ved hjelp av loggskriving eller en-til-en-samtaler med veileder. Refleksjon bidrar til at kadettene «[…] får mulighet til å se seg selv gjennom andre og bidra i andres utvikling» (Firing & Lien, 2007 s. 263). Erfaringer noteres i refleksjonsbøker, enten på eget initiativ eller som en del av organisert undervisning. Dette gjør det mulig å ta vare på tankene og følge utviklingen av dem. Xxxxxx, Xxxxxxxxx og Xxxx (2010) hevder at retrospektiv skriving ofte er en forutsetning for progresjon i tankeutviklingen. Ved å se sine egne tanker i retrospektiv kan man oppdage nye sammenhenger og assosiasjoner man ikke var bevisst da tankene ble skrevet ned. Det kan føre til nye erkjennelser og dypere innsikt, og gjør nedskrevne refleksjoner til en viktig læringsstrategi.
Refleksjon. Nyutdannede offiserer Flere respondenter omtaler det treårige utdanningsløpet som en modningsprosess. Respondentene trekker frem at man i løpet utdanningen, ved hjelp av refleksjon, får mulighet til å bli bedre kjent med seg selv, egne reaksjonsmønster og hvordan man blir oppfattet. Dette kommer frem av sitatet under: Neste respondent støtter denne opplevelsen og trekker frem at refleksjon er en av læringsformene som bidrar til egenutvikling: Respondenten utdyper at selv om det kan oppleves som i overkant mye refleksjon i løpet av utdanningen, er refleksjon nyttig i rollen som troppssjef hvor respondenten bruker dette som et verktøy for stressmestring: Erfarne offiserer De erfarne offiserene trekker frem evnen til refleksjon som en av styrkene til de nyutdannede offiserene, og opplever at de nyutdannede bruker denne evnen aktivt i sin arbeidshverdag. En av offiserene med god kjennskap til utdanningen ved Luftkrigsskolen bekrefter at refleksjonsøktene som gjennomføres på skolen bærer frukter: Neste respondent trekker frem at refleksjonene de nyutdannede offiserene gjør seg i avdelingen bidrar til å forsterke læring. Respondenten mener refleksjon påvirker læringsviljen og gjør de nyutdannede offiserene mer mottakelige for nye perspektiver:
Refleksjon. Refleksjon skal ifølge Xxxxxx og Xxxx (2007) bidra til å forsterke læringen fra den teoretiske og praktiske undervisningen ved å knytte teori og praksis sammen for å skape mening. Som en selvstendig del av den pedagogiske modellen er refleksjon gjennomgående for hele utdanningen. Basert på de nyutdannede offiserenes opplevelse kan det argumenteres for at vektleggingen av refleksjon er viktig for læring, selvutvikling og modning. Kanskje kan det grundige fokuset på refleksjon i løpet av de tre utdanningsårene føre til at de nyutdannede offiserene ser verdien av å reflektere, og dermed bruker kompetansen som et verktøy i hverdagen. Videre hevder Firing og Xxxx (2007) at erfaringsbasert læring oppstår i refleksjonsprosesser. De nyutdannede offiserene vil trolig møte helt andre utfordringer og større totalbelastning i hverdagen som ansatte. Nedskriving av egne tanker om hvilke utfordringer de nyutdannede offiserene møter, vil kunne føre til progresjon i tankeutvikling som Dysthe, Hertzberg og Hoel (2010) hevder, og kunne bidra til at de løser disse utfordringene. Derfor vil evnen til refleksjon, slik som funnene antyder, kunne bli viktig for å koble nye erfaringer til den teoretiske kunnskapen de har og på denne måten forsterke egen læring. Erfarne offiserer opplever de nyutdannede offiserene som reflekterte. Basert på deres opplevelser kan det virke som at dette strider mot forventningene de hadde. Disse forventningene kan være knyttet opp mot alderen til de nyutdannede offiserene, men basert på funnene er det rimelig å anta at erfaringene de nyutdannede offiserene har med seg fra Luftkrigsskolen kompenserer for noe mindre livserfaring.

Related to Refleksjon

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Avropssvar Med Avropssvar avses det anbud som Ramavtalsleverantören lämnar på en Avropsförfrågan.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Deltilbud Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget.

  • Lokale forhandlinger Lokale forhandlinger føres på basis av den enkelte overenskomst og slik at tillegg gis på grunnlag av den enkelte virksomhets økonomiske virkelighet, dvs. virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Lokale forhandlinger føres mellom de stedlige parter og skal være reelle, uavhengig av hvilke begreper overenskomstene inneholder mht. forhandlinger, drøftinger, vurderinger eller lignende.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Avtaleforholdet Avtaleforholdet mellom partene består av kontrakt med tillegg av disse generelle vilkår og andre spesifikke avtaler som inngås skriftlig. Ved bestilling av kraftavtale eller annet per telefon, elektronisk bestilling e.l. vil Fjordkraft som hovedregel sende kunden en skriftlig bekreftelse. Ved tvil om forståelsen av begreper og uttrykk som er brukt i kontraktsforholdet legges vanlig bransjeforståelse til grunn, med mindre det kan dokumenteres/sannsynliggjøres at annen forståelse skal legges til grunn. Kunden gir ved bestilling av kraft Fjordkraft fullmakt til å - iverksette og melde inn leverandørbyttet til Elhub (kraftbransjens felles datasenter). - innhente nødvendige opplysninger for å gjennomføre leverandørbyttet. - melde ut- og innflytting til Elhub ved flytting. - innhente målerverdier fra Elhub - etablere nyopprettede anlegg som meldes inn via Elhub (markedsprosess BRS-123). Selv om avtalen med nettselskapet inngås av Fjordkraft i samsvar med fullmaktene over, blir kunden fullt ut part i kontraktsforholdet med nettselskapet. Ved oppstart frem i tid er Kunde ansvarlig for å melde fra til Fjordkraft om eventuelle endringer som måtte finne sted fra kontraktsinngåelse og frem til oppstart av strømleveransen. Dersom strømanlegget er profil-avregnet må Fjordkraft ha mottatt målerstand for å kunne starte strømleveransen. Målerstanden må ikke være eldre enn tre måneder. Målere som meldes inn til nettselskapet av sluttbruker, hvor Fjordkraft er eneste kraftleverandør til bedriften vil automatisk bli etablert hos Fjordkraft. Fjordkraft etablerer kraftleveranse i henhold til siste registrerte kontrakt uten innhenting av nytt samtykke.

  • Avrop Avrop sker enligt den nedan angivna avropsordningen och avropsrutinen.