Rettighetsomfanget. Loven gir patenthaver av en oppfinnelse en økonomisk enerett.68 Det registrerte patentet gir grunnlag for søksmål ved xxxxxx xxxxxxxxx av patenthaveres enerett. Et vesentlig unntak fra eneretten er andres rett til å drive forskning og videreutvikling på en patentert oppfinnelse. Kontraktsreguleringen er ulik loven på dette punktet. Kontrakten gir partene eiendomsretten til patenterbare oppfinnelser. Eiendomsretten i kontrakten innebærer at eieren får den fulle råderetten, herunder oppfinnerretten, til oppfinnelsen, enten dette er leverandøren eller selskapet. Eiendomsretten etter kontrakten innebærer imidlertid bare en regulering av rettighetene mellom kontraktspartene og gir ikke i seg selv noe vern mot tredjeparter. Vern mot tredjeparters inngripen kan imidlertid eieren av oppfinnelsen oppnå ved patentsøknad. Dersom selskapet får eiendomsretten, skal leverandøren bistå og tilsynelatende forsøke å oppnå patent på selskapets vegne. Patentering av en oppfinnelse, vil medføre at selskapet får den lovfestede eneretten til patentet. Eneretten innebærer at selskapets oppfinnelser er beskyttet mot andres utnyttelse. Kontrakten innskrenker imidlertid leverandørens adgang til å utnytte selskapets oppfinnelser utover hva som følger av eneretten. Leverandøren kan blant annet ikke kan drive forskning og utvikling på oppfinnelsen i etterkant av kontraktsforholdet. Men ettersom
Rettighetsomfanget. Formålet med rettighetsreguleringen av teknisk know-how under kontrakten er todelt. For leverandøren er det essensielle å verne egen eksisterende teknologi, samt sikre seg et størst mulig konkurransefortrinn for fremtiden. Også for selskapet står beskyttelsen av egen teknologi sentralt, men vel så viktig er det å sikre det informasjonsgrunnlaget selskapet trenger for å få kunne utnytte kontraktsgjenstanden. Xxxxxx utgangspunkt er at innehaveren av den aktuelle know-how har enerett til utnyttelsen av denne. Eneretten, og vernet om denne, utløses imidlertid først når den aktuelle know-how overføres fra innehaveren til andre. Dersom en annen oppnår den samme know-how på eget vis, har ikke markedsføringsloven noe vern mot dette. Som eksempel kan en tenke seg at selskapet vet at en spesifikk oppfinnelse fungerer bedre under gitte forhold. Dersom selskapet overfører denne kunnskapen til leverandøren under kontraktsarbeidet kan ikke leverandøren uten videre utnytte denne kunnskapen i andre sammenhenger. Dersom leverandøren finner ut dette selv gjennom egen forskning er utnyttelsen ikke underlagt selskapets enerett etter loven. Den andres ”bruksrett” etter loven, beror på hva som følger av avtale mellom partene og hva som ligger innenfor partenes lojalitetsplikt. I motsetning til markedsføringsloven regulerer kontrakten eksplisitt hvem som skal få eiendomsretten til den utviklede informasjonen og hvilken bruksrett den enkelte part skal få til denne informasjonen. Kontraktens utgangspunkt er at partene har alle rettighetene til den tekniske know-how de eier.72 Selskapet har imidlertid fått vide bruksrettigheter til informasjon utviklet av leverandøren, mens leverandøren har fått marginale bruksrettigheter til informasjon som selskapet eier. Loven forutsetter at det finnes en implisitt eller eksplisitt avtalt bruksrett for å kunne utnytte andres know-how, men tar ikke stilling til omfanget av den enkelte bruksretten. Omfanget av bruksretten beror på avtalen og rekkevidden av lojalitetsplikten mellom partene. Denne henvisningen til avtalereguleringen medfører at loven ikke er tjenelig som referanse for å vurdere balansen og rimeligheten av partenes bruksrett til materialisert teknisk know-how i kontrakten. Det er med andre ord ikke ”ulovlig” å inngå ubalanserte kontrakter. Hvorvidt partenes bruksrettigheter er ubalanserte, må vurderes i lys av kontraktspraksis på området. Begrensninger i andres utnyttelse av know-how er ikke uvanlig. I EPC-kontrakter og fabrikasjonsk...