Rettighetsomfanget Eksempelklausuler

Rettighetsomfanget. Loven gir patenthaver av en oppfinnelse en økonomisk enerett.68 Det registrerte patentet gir grunnlag for søksmål ved xxxxxx xxxxxxxxx av patenthaveres enerett. Et vesentlig unntak fra eneretten er andres rett til å drive forskning og videreutvikling på en patentert oppfinnelse. Kontraktsreguleringen er ulik loven på dette punktet. Kontrakten gir partene eiendomsretten til patenterbare oppfinnelser. Eiendomsretten i kontrakten innebærer at eieren får den fulle råderetten, herunder oppfinnerretten, til oppfinnelsen, enten dette er leverandøren eller selskapet. Eiendomsretten etter kontrakten innebærer imidlertid bare en regulering av rettighetene mellom kontraktspartene og gir ikke i seg selv noe vern mot tredjeparter. Vern mot tredjeparters inngripen kan imidlertid eieren av oppfinnelsen oppnå ved patentsøknad. Dersom selskapet får eiendomsretten, skal leverandøren bistå og tilsynelatende forsøke å oppnå patent på selskapets vegne. Patentering av en oppfinnelse, vil medføre at selskapet får den lovfestede eneretten til patentet. Eneretten innebærer at selskapets oppfinnelser er beskyttet mot andres utnyttelse. Kontrakten innskrenker imidlertid leverandørens adgang til å utnytte selskapets oppfinnelser utover hva som følger av eneretten. Leverandøren kan blant annet ikke kan drive forskning og utvikling på oppfinnelsen i etterkant av kontraktsforholdet. Men ettersom
Rettighetsomfanget. Formålet med rettighetsreguleringen av teknisk know-how under kontrakten er todelt. For leverandøren er det essensielle å verne egen eksisterende teknologi, samt sikre seg et størst mulig konkurransefortrinn for fremtiden. Også for selskapet står beskyttelsen av egen teknologi sentralt, men vel så viktig er det å sikre det informasjonsgrunnlaget selskapet trenger for å få kunne utnytte kontraktsgjenstanden. Xxxxxx utgangspunkt er at innehaveren av den aktuelle know-how har enerett til utnyttelsen av denne. Eneretten, og vernet om denne, utløses imidlertid først når den aktuelle know-how overføres fra innehaveren til andre. Dersom en annen oppnår den samme know-how på eget vis, har ikke markedsføringsloven noe vern mot dette. Som eksempel kan en tenke seg at selskapet vet at en spesifikk oppfinnelse fungerer bedre under gitte forhold. Dersom selskapet overfører denne kunnskapen til leverandøren under kontraktsarbeidet kan ikke leverandøren uten videre utnytte denne kunnskapen i andre sammenhenger. Dersom leverandøren finner ut dette selv gjennom egen forskning er utnyttelsen ikke underlagt selskapets enerett etter loven. Den andres ”bruksrett” etter loven, beror på hva som følger av avtale mellom partene og hva som ligger innenfor partenes lojalitetsplikt. I motsetning til markedsføringsloven regulerer kontrakten eksplisitt hvem som skal få eiendomsretten til den utviklede informasjonen og hvilken bruksrett den enkelte part skal få til denne informasjonen. Kontraktens utgangspunkt er at partene har alle rettighetene til den tekniske know-how de eier.72 Selskapet har imidlertid fått vide bruksrettigheter til informasjon utviklet av leverandøren, mens leverandøren har fått marginale bruksrettigheter til informasjon som selskapet eier. Loven forutsetter at det finnes en implisitt eller eksplisitt avtalt bruksrett for å kunne utnytte andres know-how, men tar ikke stilling til omfanget av den enkelte bruksretten. Omfanget av bruksretten beror på avtalen og rekkevidden av lojalitetsplikten mellom partene. Denne henvisningen til avtalereguleringen medfører at loven ikke er tjenelig som referanse for å vurdere balansen og rimeligheten av partenes bruksrett til materialisert teknisk know-how i kontrakten. Det er med andre ord ikke ”ulovlig” å inngå ubalanserte kontrakter. Hvorvidt partenes bruksrettigheter er ubalanserte, må vurderes i lys av kontraktspraksis på området. Begrensninger i andres utnyttelse av know-how er ikke uvanlig. I EPC-kontrakter og fabrikasjonsk...

Related to Rettighetsomfanget

  • Avropsberättigade Ramavtalet kommer att kunna användas för Avrop av statliga myndigheter under regeringen samt myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ. Dessa benämns Avropsberättigade. Genom Ramavtalet ges Avropsberättigade rätt att utan att själva genomföra upphandling göra Avrop från Ramavtalet. Myndigheter under regeringen är berättigade att genomföra Avrop med stöd av förordning (1998:796) om statlig inköpssamordning. Se SCB:s Allmänna myndighetsregister, förordning (2007:755) om det allmänna myndighetsregistret, för detaljerad information om statliga förvaltningsmyndigheter, statliga affärsverk, AP-fonder, Sveriges domstolar och Domstolsverket samt svenska utlandsmyndigheter. Myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ enligt 1 kap. 18 § lagen (2016:1145) om offentlig upphandling (LOU) deltar med stöd av att de har lämnat bekräftelse till Kammarkollegiet på att de önskar vara Avropsberättigade på Ramavtalet. Med Avropsberättigad avses vidare, där så framgår av sammanhanget, Avropsberättigad som redan ingått Kontrakt via Ramavtalet.

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

  • Reklame Leverandøren forplikter seg til ikke å bruke avtalen med NAV i reklameøyemed. Det tillates allikevel at det på en nøytral måte informeres om at leverandøren har avtale med NAV om levering av et gitt produkt med henvisning til Hjelpemiddeldatabasen. Leverandøren forplikter seg også til å innta tilsvarende bestemmelse overfor sine eventuelle underleverandører.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Ansvarsbegrensning Ethvert ansvar Optimera måtte ha som skriver seg fra eller oppstår i forbindelse med Avtalen, uansett hvordan ansvaret er forårsaket eller har oppstått, gjelder ikke for noen del av leveransen lengre enn 1 år fra leveringsdato og skal være begrenset til det beløp Kjøper har betalt for varen. Optimera er ikke ansvarlig for skjulte feil. Optimera skal, uansett enhver annen bestemmelse, ikke være ansvarlig for indirekte tap som nevnt i kjøpsloven § 67, 2. ledd, tapsposter som nevnt i kjøpsloven § 67, 3. ledd og heller ikke annet følgetap som arbeidsutgifter, dagmulkt, skadeserstatning, leietap eller noe tap av inntekt, fortjeneste, besparelser, goodwill, oppdrag eller muligheter som Kjøper påføres, uansett grunn og uansett hvordan oppstått. Ansvarsbegrensningene i 1. og 2. ledd i dette punkt gjelder både ved mangler og ved forsinkelse. Kjøper skal forsvare, erstatte og holde Optimera skadesløs i tilfelle Optimeras erstatningsansvar skulle overskride ovennevnte beløp. Har varen mangel som Optimera svarer for, har Optimera valget mellom å gi forholdsmessige avslag i prisen, heve kontrakten med godskrivning av fakturaverdien, eller å foreta den nødvendige utbedring, etterlevering eller omlevering. Hvis Kjøper ikke ønsker å benytte rekvisisjoner/fullmakter ved bestilling/henting av varer, bærer Kjøper selv ansvaret for uredelige/urettmessige uttak. Så lenge varen er i Kjøpers besittelse og er hans risiko, skal Optimera ikke være ansvarlig for tap eller skade forårsaket av varen. Kjøper skal holde Optimera skadesløs for ethvert krav fremmet i slikt henseende i den grad Optimera har foretatt utbetalinger til dekning av slike krav. Optimera har ikke produktansvar, med mindre slikt ansvar følger av ufravikelige bestemmelser i produktansvarsloven av 23. desember 1988 nr. 104 eller lov som trer i stedet for denne. Ansvarsbegrensningene i punkt 21 gjelder ikke dersom mangelen skyldes at Optimera har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Mekling Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling. Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten. Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Avgrensning Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling per dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8. For øvrig vises til pkt. 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.