Sakskostnader. Partene er solidarisk ansvarlige overfor nemnda for nemndas utgifter i saken, og pro rata ansvarlige overfor hverandre, jf. ASA punkt 23.1 andre ledd. Nemnda har adgang til å pålegge den ene parten å erstatte den annen parts andel av nemndas utgifter etter de saksomkostningsregler som gjelder for nemnda. Ingen av partene har vunnet. De har heller ikke vært bistått av advokat. Det er derfor ikke grunnlag for å tilkjenne noen av dem sakskostnader. Partene dekker utgiftene til tvistenemnda med en halvpart hver. Nemndas godtgjørelse settes til 22 000 kroner. Beløpet forfaller til betaling en måned etter at avgjørelsen er avsagt, jf. voldgiftsloven § 39.
Sakskostnader. Xxxxxxxxxxxxx for behandlingen av avvisningsspørsmålet ble i kjennelse av 12. februar 2018 utsatt til endelig avgjørelse i saken, og retten skal således fastsette dette i domsslutningen. Saksøker har fått medhold fullt ut, og således vunnet saken, jf. tvisteloven § 20-2 (1) og (2). Dette gelder både for avvisningsspørsmålet og hovedsaken. Retten finner ikke at det det foreligger tungtveiende grunner som tilsier at saksøkte fritas fra erstatningsansvaret, jf. § 20-2 tredje ledd. Saken har ikke vært tvilsom for retten, og saksøker kan ikke bebreides for saksanlegget da saksøktes ansvar følger av arbeidsavtalen, og saken kan heller ikke sies å være av velferdsmessig betydning for saksøkte. Det vises også til at saksøker var villig til rettsmekling, noe saksøkte har avvist. Etter tvisteloven § 20-5 har saksøker krav på å få dekket sakens nødvendige kostnader. Saksøkers omkostningsoppgave er på 64 timer, inkludert behandling av avvisningsspørsmålet, til en timepris av kr. 2400,- eks. mva, totalt kr. 192.000, med tillegg av rettsgebyret. Saksøktes omkostningsoppgave er på 37 timer, totalt kr. 84.100,- eks. mva, 105.125,- inkl. mva. Basert på sakens beskjedne dokumentmengde, samt at hovedforhandling ble gjennomført på 1 dag, finner retten at 64 timers arbeid fremstår som noe i overkant av hva som anses nødvendig. Saksøker tilkjennes etter dette sakskostnader for behandling av avvisningsspørsmålet og hovedforhandling med kr. 150.000,- med tillegg av rettsgebyret på kr. 5245,-, totalt kr. 155.245,-.
Sakskostnader. Forsikringen inkluderer dekning av sakskostnader. Under denne dekningen betaler forsikringen rettshjelp og rettsgebyr når den forsikrede er part i en tvist om ansvarsforholdet til bilføreren i den forsikrede bilen. I tillegg dekker forsikringen tvister angående skade på bilføreren som er direkte forbundet med en ulykke, hvis bilen var forsikret av Arval på tidspunktet for ulykken. Egenandeler Arval tilbyr fem forskjellige alternativer for egenandel på kaskoforsikring: kr 6.000 kr 10.000 kr 15.000 kr 25.000 kr 50.000 Egenandel gjelder kaskoforsikring hvis bilføreren er innblandet i trafikkulykke og alle tilfeller hvor det ikke er noen tredjepart. Spesifikke egenandeler gjelder for brann, glasskade, tyveri, innbrudd og kollisjon med dyr. For ansvarsforsikringsskade er egenandelen kr 5.000. - 3 -
Sakskostnader. Sakskostnader forbundet med rettstvister dekkes for eier av Forsikringsgjenstanden, så vel som den autoriserte brukeren eller føreren, i henhold til særlige vilkår.
Sakskostnader. Ingen av partene har vunnet saken. De har heller ikke vært bistått av advokat. Det er derfor ikke grunnlag for å tilkjenne noen av dem sakskostnader. Partene er solidarisk ansvarlige overfor nemnda for nemndas utgifter i saken, og pro rata ansvarlige overfor hverandre, jf. ASA 43 13 punkt 23.1 xxxxx xxxx. Nemnda har adgang til å pålegge den ene parten å erstatte den annen parts andel av nemndas utgifter etter de saksomkostningsregler som gjelder for nemnda. Partene dekker utgiftene til tvistenemnda med en halvpart hver. Nemndas godtgjørelse settes til 22 000 kroner. Beløpet forfaller til betaling en måned etter at avgjørelsen er avsagt, jf. voldgiftsloven § 39.
Sakskostnader. Utgangspunktet etter retningslinjene er at sakskostnadene skal deles med en halvpart på hver av partene. Ingen av partene har i denne sak krevd annen fordeling og det er dermed ikke grunnlag for å fravike dette utgangspunktet.
Sakskostnader. Som hovedregel tilkjennes ikke sakskostna- der for Arbeidsretten.
Sakskostnader. I tilknytning til de avledede ankene fra IOTA Foundation og IOTA AS over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelser bemerker ankeutvalget at ved anke over prosessuelle avgjørelser må utvalget uansett fastsette kostnadene for alle instanser, jf. tvisteloven § 20-8 andre ledd andre punktum.
Sakskostnader. I sak om begjæring om pålegg kan en tjenesteyter bare ilegges ansvar for saksøkerens sakskostnader etter tvisteloven kapittel 20 i ankesak der tjenesteyteren har anket. For øvrig gjelder bestemmelsene om sakskostnader i tvisteloven kapittel 20.
Sakskostnader. En part som har vunnet saken, har etter tvisteloven § 20-2 første ledd krav på «full erstatning for sine sakskostnader fra motparten». Etter annet ledd er saken vunnet blant annet hvis parten har «fått medhold fullt ut eller i det vesentlige». Der anken som her gjelder flere krav mellom de samme parter, er det samlede utfallet avgjørende, jf. annet ledd siste punktum. ESM er frifunnet for kommunens krav, som i anken var angitt å være prisavslag og erstatning etter rettens skjønn. I realiteten er det imidlertid, som for tingretten, fremsatt konkrete prisavslags- og erstatningskrav med bestemte summer, til sammen rundt 23 millioner kroner. Lagmannsretten må legge til grunn at kommunen i realiteten krevde dom for dette beløpet. For dette kravet har kommunen altså ikke oppnådd noe bedre resultat enn for tingretten. I den avledede anke er ESM tilkjent 9 069 503 kroner inkludert mva. I erklæring om avledet anke nedla ESM påstand om å bli tilkjent 6 353 810 kroner i tillegg til det tingretten tilkjente. Lagmannsrettens resultat lyder på 3 707 162 kroner mindre enn det tingretten tilkjente, og 10 060 972 kroner under påstanden. Kommunen påstod seg i anken frifunnet for ESMs krav, og har oppnådd et vesentlig bedre resultat enn i tingretten. I tillegg til forholdet mellom påstander og domsresultat, skal det i vurderingen av om en part har fått medhold i det vesentlige også legges vekt på «hvor tyngdepunktet i saken ligger», jf. bla. Rt-2013-232 med videre henvisninger. Slik lagmannsretten vurderer det, er det sentrale spørsmålet i saken hvem av partene som har ansvaret for lekkasjeproblematikken. Lagmannsretten er som det fremgår over kommet til at begge parter må bære sin del av dette ansvaret, at kommunens heving av avtalen med ESM på denne bakgrunn var urettmessig, og at kommunens krav mot ESM derfor er tapt. Slik sett har ESM vunnet frem for det forholdet som må betegnes som sakens tyngdepunkt. På den annen side tilkjennes altså ESM noe over ti millioner kroner mindre enn påstanden for lagmannsretten. Det lar seg da vanskelig konkludere med at kommunen for lagmannsretten Samlet sett har ESM etter lagmannsrettens mening ikke fått medhold i det vesentlige, og har dermed ikke vunnet saken i tvisteloven § 20-2s forstand. Etter bestemmelsen i tvisteloven § 20-3 kan en part som har fått «medhold av betydning» helt eller delvis tilkjennes sakskostnader dersom «tungtveiende grunner tilsier det». Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger noen slike tungtveiende grunne...