Sameiermøte Eksempelklausuler

Sameiermøte. Hver år skal det innen 30. april med minst 8 og høyst 20 dagers varsel skriftlig innkalles til ordinært sameiermøte. Dagsorden, årsberetning, regnskap og eventuelt revisjonsberetning og forslag som skal behandles på møtet vedlegges, og skal være tilgjengelige på sameiermøtet. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Ekstraordinært sameiermøte kan innkalles skriftlig med minst 3 dagers varsel og avholdes når styret finner det nødvendig eller når minst 14 sameiere krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Sameiermøtet skal ledes av styrets formann med mindre sameiermøtet velger en annen møteleder, som ikke behøver å være sameier. Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som gjøres av sameiermøtet. Protokollen skal undertegnes av møtelederen og minst én sameier som utpekes av sameiermøtet blant de som er tilstede. Hver seksjon har én stemme. Sameierne kan møte ved fullmektig, men kan når som helst tilbakekalle denne fullmakten. Ved opptelling av stemmer anses blanke stemmer som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning. Sameiermøtet behandler og godkjenner styrets regnskap og årsberetning. Det vedtas budsjett og omkostningstilskudd med fyringstillegg, samt fattes beslutninger om vedlikehold, drift og nyanskaffelser. Det velges styre og autorisert revisor. Sameiet kan også drøfte og fatte beslutning i andre saker som styret har bebudet fremlagt. Sameiermøtet fatter beslutning ved alminnelig flertall av de avgitte stemmer, dog slik at større nyanskaffelser, forbedringer og utbedringer, fastsettelse av vedtekter og husordensregler, samt salg eller bortfeste av mindre deler av eiendommen og bestemmelser om panterett i sameiernes seksjoner fattes med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Dog må hovedinnholdet i forslag som kun kan vedtas med 2/3 flertall være angitt i innkallingen. Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen, samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter krever enstemmighet blant alle sameierne. Styret velges for 1 år. Formannen velges ved særskilt valg, i tillegg velges fire styremedlemmer og et varamedlem. Styremøter innkalles ved behov av formannen eller når et av styremedlemmene eller forretningsfører krever det. I innkallingen skal tid og sted for møtet oppgis, samt de saker som skal behandles. Styremøtet skal ledes av sty...
Sample 1
Sameiermøte. 10.1 Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet. Ordinært sameiermøte skal avholdes hvert år innen 30. april. Styret skal varsle sameierne om tidspunktet for ordinært sameiermøte ved skriftlig oppslag på sameiets eiendom og ved kunngjøring på sameiets hjemmeside minst 30 – tretti - kalenderdager før sameiermøtet skal avholdes. Varselet skal angi dato om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet på sameiermøtet. Saker som en sameier ønsker behandlet, må være sendt skriftlig til styret og være mottatt senest 21 – tjueen - kalenderdager før sameiermøtet skal avholdes. Sameiermøtet kan bare treffe beslutning om saker som er angitt i innkallingen til møtet. Ekstraordinært sameiermøte avholdes når styret finner det nødvendig for forsvarlig ivaretakelse av sameiets interesser, eller når minst 1/10 av sameierne skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Ekstraordinært sameiermøte innkalles etter de samme regler som gjelder for ordinært sameiermøte, men kan likevel innkalles med kortere varsel dersom styret anser dette nødvendig, jf. 10.2. På sameiermøtet har sameierne stemmerett med én stemme hver. Sameierens ektefelle, samboer eller et annet medlem av sameierens husstand har rett til å være til stede og til å uttale seg. Tilsvarende gjelder for sameiets forretningsfører. Det er anledning til å møte med fullmektig. Fullmakten skal være skriftlig, undertegnet og datert.
Sample 1
Sameiermøte. 4.1 Garasjesameiets øverste organ er sameiermøtet der alle sameiere har møte- og stemmerett. Også styre- eller varamedlemmer som ikke er sameiere har møterett. Ordinært sameiermøte holdes innen utgangen av juni måned. Innkallelse sendes sameierne minst 14 dager før møtet.
Sample 1
Sameiermøte. Sameierne utøver den øverste myndighet i Sameiet gjennom sameiermøtet. Ordinært sameiermøte skal avholdes hvert år i perioden 1. mars til 30. april. Ekstraordinært sameiermøte avholdes når styret eller forretningsfører finner det nødvendig, eller når minst tre Sameiere skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker som ønskes behandlet. Styret innkaller til sameiermøte ved skriftlig varsel til alle Sameierne minst 7 og høyst 21 dager før sameiermøtet avholdes. Innkallingen skal angi hvilke saker som skal behandles. Sameiermøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn dem som er nevnt i innkallingen. Saker som en Xxxxxxx ønsker behandlet på det ordinære sameiermøtet, må oversendes skriftlig til styret innen utgangen av januar måned samme år. Det ordinære sameiermøtet skal behandle følgende saker:
Sample 1
Sameiermøte. Sameiermøte er sameiets øverste organ. Hvert år innen 30. april, med minst 8 dagers, høyst 20 dagers varsel, innkalles skriftlig til ordinært sameiermøte. Sameiermøte ledes av styrets leder med mindre sameiermøte velger en annen møteleder som ikke behøver å være sameier. Xxxxx som et medlem ønsker behandlet på ordinært sameiermøte, skal nevnes i innkallelsen når det settes frem krav om det innen den frist styret bestemmer, jf. Esl § 33, 4 ledd. Skal et forslag som etter lov og vedtekter vedtas med 2/3 flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være nevnt i innkallingen. Ekstraordinært sameiermøte skal innkalles med minst 3, høyst 20 dagers varsel, når styret finner det nødvendig eller når minst to sameiere som tilsammen har minst 10 % av stemmene skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. På det ordinære sameiermøte skal disse sakene behandles:
Sample 1

Related to Sameiermøte

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlaget er alle dokumenter, unntatt kunngjøringen og det europeiske egenerklæringsskjemaet, som oppdragsgiveren utformer eller henviser til for å beskrive eller fastlegge elementene i anskaffelsen eller konkurransen, inkludert dokumenter som beskriver hva som skal anskaffes, kontraktsvilkårene og hvordan Oppdragsgiveren skal gjennomføre konkurransen, og eventuelle supplerende dokumenter og tilleggsopplysninger. Konkurransegrunnlaget består av dette dokumentet og følgende vedlegg: Dokument Navn Vedlegg 1 a Mal Søknadsbrev Vedlegg 1b Mal tilbudsbrev Vedlegg 2 Svarskjema tekniske og faglige kvalifikasjoner Vedlegg 3 Mal forpliktelseserklæring Vedlegg 4 Offentlig innsyn i tilbudene Vedlegg 5 Veiledning for tilbydere ved sladding av tilbud Vedlegg 6 Avtale om innovasjonspartnerskap m/bilag angitt nedenfor: Vedlegg 6 - Bilag 1-11 Bilag til avtale om innovasjonspartnerskap Vedlegg 6 - Bilag 1a Oppdragsgivers behovsbeskrivelse og krav Vedlegg 6 - Bilag 1b Psykisk status presens Vedlegg 6 - Bilag 1c ISBAR Vedlegg 6 - Bilag 2 Partnerens løsningsbeskrivelse Vedlegg 6 - Bilag 3a Oppdragsgivers tekniske plattform Vedlegg 6 - Bilag 4 Fremdriftsplan Vedlegg 6 - Bilag 5 Test og godkjenning Vedlegg 6 - Bilag 6 Administrative bestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 7 Samlet pris og prisbestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 8 Endringer til avtalen før avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 9 Endringer i avtalen etter avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 10 Lisensvilkår for standardvare og fri programvare Vedlegg 6 - Bilag 11 Avtalevilkår kjøp - opsjon I en konkurranse om innovasjonspartnerskap gjennomføres det først en prekvalifisering av interesserte leverandører (fase 1) før de kvalifiserte leverandører blir invitert til å levere tilbud (fase 2). Datoer vil kunne bli oppdatert i invitasjon til å levere inn tilbud. Oppdragsgiver har lagt opp til følgende aktiviteter og tidsrammer for prosessen: Aktivitet Ansvar Tentative tidspunkt Prekvalifiseringsfasen (fase 1) Oppdragsgiver Kunngjøring av konkurranse sendt til Doffin/Xxx Xxxxxxxxxxxxx Uke 49/50 Frist til å stille spørsmål til kvalifiseringsfasen Leverandør 6.1.2021. kl.12:00 Frist for forespørsel om å bli kvalifisert Leverandør 13.1.2021. kl. 12:00 Vurdering av søknader, evt avvisning. Oppdragsgiver Uke 3 - 2021 Tilbudsfasen (fase 2) Invitasjon til å inngi tilbud sendes ut Oppdragsgiver Uke 4/5 - 2021 (tentativ) Frist for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget Leverandør Uke 8 - 2021 (tentativ) Frist for å levere tilbud Leverandør Uke 9 - 2021 (tentativ) Evaluering/forhandling/ tilbudspresentasjon Leverandør/ Oppdragsgiver Uke 9-17 2021 (tentativ) Frist for å levere endelig tilbud Leverandør Uke 19 2021 (tentativ) Endelig evaluering og innstilling Oppdragsgiver Uke 19-20 2021 (tentativ)

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for konsulentoppdrag (K-boka basert på NS 8402), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Merk også at faktura og kreditnota skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Faktura og kreditnota skal formidles via aksesspunkt i meldingsformidlerinfrastrukturen som forvaltes av DIFI.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.