Samfunn Eksempelklausuler

Samfunn. Barnehagen er en foranderlig virksomhet. Den blir til gjennom hvordan et samfunn definerer og omtaler den. Gjennom loven og rammeplanens intensjoner og tekst, og gjennom hvordan dette tolkes, iverksettes og erfares. Hvordan barnehagen forstås, vil preges av de forestillinger om barn, barndom, og barnehage som til enhver tid råder (Xxxxxx, 2014). Barnehagen har en historie som er preget av at mange ikke forstod barnehagens betydning for barn (Xxxxxx, 2014). Dette synet kan ligge i oss og prege hvordan politikere følger opp barnehagen. Fordi man har med seg dette tankegodset fra en annen tid, mener Xxxxxx at det kan være en bremse for politiske handlinger (ibid.). Xxxxxx mener at vi nå lever i en overgangstid når det gjelder syn på barn og barnehage, gamle og nye forestillinger lever side om side (ibid.). Xxxxxx (2014) mener at når barns oppvekst også blir politikernes sak, får dette betydning for barnehagelærere og deres ønske om anerkjennelse som profesjon. Xxxxxxxxxx har vært preget av et kvinnelig arbeidsfellesskap, som ofte beskrives som et nettverk med flat struktur, der grensen mellom leder og ansatte kan være utydelig og uformell (Xxxxxxx, 1995). Denne likhetsideologien mellom kvinner, kan gjøre det vanskelig for kvinnene å hevde seg som leder (ibid.). Denne ideologien kan også bidra til å holde kvinner i en posisjon der en ikke aksepterer at noen kvinner er ulike seg selv. Det å fremheve seg selv med faglige argumenter kan bli møtt med negative reaksjoner fra andre kvinner (Xxxxxxxxx, 2006). Det enkleste blir å ikke markere seg, og dermed undergraver en sin egen kompetanse (ibid.). Xxxxxxxxx legger til at en for stor vektlegging av likhet i barnehagen, der de samme arbeidsoppgaver utføres av alle, kan føre til at faglighet hemmes. Barnehagelærerens vurdering av egen kompetanse kan over tid undergraves (ibid.). Barnehagesektoren får en stadig større oppmerksomhet (Xxxxxxxxxxxx & Xxxxxxx, 2014). Barnehagen er en viktig del av utdanningssektoren, og interessen for hva som skal være barnehagens utdanningsbidrag har økt (ibid.). Xxxxxxxxxxxx og Xxxxxxx (2014) mener politikere og media nå er opptatt av barnehagens innhold, og det er en oppmerksomhet som er sundt for barnehagelærere da den utfordrer deres arbeid. De skriver at barnehagelærere har vært opptatt av hvor lite oppmerksomhet barnehagens innhold har fått i det offentlige rom, men at det ikke er slik lenger. Nå bryr flere seg om hva som skjer i barnehagen, noe som betyr at flere interesserer seg f...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Samfunn. 4.2.1. Økonomiske konsekvenser ved de ulike alternativene, inkludert - alternativet. Beskrives
Sample 1
Samfunn. Velger barna – taper nær 20 mill. Svak statlig styring
Sample 1
Samfunn. Maktkamp om kvalitetskontroll
Sample 1
Samfunn. Skal en rektor gi fra seg beslutningsmyndighet til skoleelevene og foreldrene? Xxxx Xxxxxxx er redd ledere i offentlig sektor kommer til å lete etter alle mulige unnskyldninger for å unngå det. (Foto: Xxx X. Xxxxxxx/Scanpix)
Sample 1
Samfunn. FREDAG 30. AUGUST 2002 Kollisjon på toppnivå i NRK NRKs styreleder Xxxx Xxxxxx Xxxxx og kringkastingssjef Xxxx X. Xxxxxxxxx ble overkjørt av kulturminister Valgerd Svar- stad Haugland (KrF) etter sty- rets vedtak om ny inndeling av distriktskontorene. I lang tid har ledelsen på Ma- rienlyst jobbet med en ny inn- deling av distriktskontorene for å få pengene til å strekke bedre til. I hovedsak dreier det seg om slå sammen administrasjonen i henholdsvis Troms/Finnmark, Sogn og Fjordane/Hordaland, samt Buskerud, Vestfold og Telemark. Fra før er Hedmark og Oppland fusjonert – det samme gjelder Nord- og Sør- Trøndelag. Både i vest og lengst nord har planene vakt sterk motstand, hos såvel ansatte og rene – bortsett fra Sogn og Fjordane og Finnmark – pro- testbrev til kulturministeren for hennes inngripen. De mener kringkastingssjefen selv må få disponere over sine redaksjo- nelle ressurser. Folkeopprøret har ført frem. Som NRKs generalforsamling valgte kulturministeren å gripe inn og stanse planene umiddel- bart etter at styreleder Xxxxx hadde lagt frem styrets vedtak. Statsråden hadde faktisk be- stemt seg før styret sa sitt. Svar- stad Haugland er i sin fulle rett til å gripe inn i en så omfattende endring som ny inndeling av distriktskontorene. På den an- nen side skal NRK være en fri- stilt organisasjon og skal i teori- en ha hatt rikelig med tid til å utvikle sin uavhengighet, etter at forvaltningsbedriften ble fri- stilt for mer enn ti år siden. Imidlertid har politiske myn- digheter grepet inn i NRKs dis- posisjoner flere ganger. Fylkes- benkene til Nordland og Østfold blandingen av institusjonell fri- het og politisk instruksjon har blant annet ført til at NRK- ledelsen nå har satset på å slå sammen en rekke distriktskon- torer, men valgt å gi etter for presset og opprette egne TV- sendinger i Nordland og Øst- fold fra neste år. Flere ganger har Stortinget gitt NRK føringer om å satse på disse to kon- torene, men styret fulgte ikke opp. Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx har også gitt etter for press. Kristelig Folkeparti rea- gerte ikke på sammenslåing av Hedmark/Oppland og de to trøndelagsfylkene. Men på Vest- landet ble fusjonen en het potet i partiet, i tillegg til at lokale ord- førere stilte mannssterke med lange underskriftslister med klare protester. Her har regje- ringen nok et internt samord- ningsproblem, ettersom Høyre mener NRKs styre selv skal kunne fatte beslutninger av denne typen. lokalbefolkning som innad i KrF. Ansatte frykter for job- b...
Sample 1
Samfunn. 11 Ville kvitte seg med seniorer
Sample 1

Related to Samfunn

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Særlige bestemmelser Xxxxxxxxxxxxx plikter å overholder Utleiers til enhver tid gjeldende rutiner for internkontroll og brannvern for leietakere, inntatt som vedlegg 5 til Hovedleieavtalen. Det samme gjelder eventuelle nye rutiner for internkontroll og brannvern som innføres som følge av nye offentligrettslige krav. Det vises til Hovedleieavtalens punkt 6.4. Xxxxxxxxxxxxx har ikke anledning til videre fremleie av leieobjektet uten etter skriftlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes så fremt det foreligger saklig grunn. Som saklig grunn skal blant annet regnes at videre fremleietaker ikke driver avgiftspliktig virksomhet eller at formålsangivelsen i punkt 5 ovenfor tilsidesettes. Ved tillatelse til videre fremleie skal Hovedleier godkjenne premissene i leiekontrakten. Bestemmelsene om fremleie i Hovedleieavtalens punkt 14 mv fravikes for øvrig i sin helhet. Xxxxxxxxxxxxx har ved signatur av avtalen akseptert at Utleier ikke plikter å sende varsel om opphør av Hovedleieavtalen eller gjenpart av oppsigelse til Fremleietaker. Bestemmelsene om rett til å kreve endringer til leieobjektet etter bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 12 kan ikke påberopes av Fremleietaker. Ved ønske om endringer avtales dette særskilt. Hovedleier kan implementere nødvendige endringer på leieobjektet. Ved slike endringer utvides denne avtalen til å omfatte slike nye installasjoner. Fremleietaker skal ved slike endringer ikke svare mer-leie med mindre endringen kommer Fremleietaker til gode i form av besparelser – eksempelvis reduserte drivstoffskostnader, redusert vannforbruk, redusert tomkjøring/stanstid eller lignende. Ved slik besparelse skal Fremleietaker bekoste tilpasningen over leien, likevel slik at kostnaden ikke skal overstige besparelsen. Fremleietaker kan ikke påberope brudd på bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 23. Eventuelle krav etter bestemmelsen må varsles Hovedleier og forfølges av Hovedleier Xxxxxxxxxxxxx plikter i utøvelse av sin virksomhet på Eiendommen i henhold til alminnelige ordensbestemmelser og vise hensyn til nærliggende naboer. I den grad Fremleietaker benytter andre arealer i nær tilknytning til Leieobjektet forplikter Fremleietaker seg til å overholde tilsvarende alminnelige ordens- og hensynsbestemmelser også for disse arealene, da bussanlegg med støttefunksjoner oppfattes av utenforstående som ett anlegg og brudd manglende hensyn til omkringliggende eiendommer vesentlig vil kunne forfeile Hovedleiers formål om å administrere og legge til rette for kollektivtransporttilbud med buss i Oslo og Akershus. Fremleietakers rettigheter etter herværende avtale kan ikke overdras til andre uten særlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes på fritt grunnlag. En fremleietaker som må fravike bruken av anlegget, plikter å betale for den tid som måtte være igjen av leieperioden. Betalingsplikten suspenderes for den perioden og det beløp som gjenstår etter at fremutleier får leid ut lokalet på nytt. Fremleietaker må også betale de omkostninger som fravikelse av lokalene fører med seg, samt utgifter til ny utleie, med mindre det foreligger rettsavgjørelse på det motsatte. Fremleietakeren kan ikke sette frem motkrav mot fremutleier med mindre motkravet er erkjent av ham eller rettskraftig ved dom eller forlik, og betingelsene for motregning for øvrig er tilstede.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–