Friluftsliv. Delområde 1 ønskes omdisponert fra LNFR til Næring/hotell, med unntak av oppdyrkede arealer. Se oversikt over formål i kapittel 4.2. Hotellområdet vil således ikke lenger være tilgjengelig for allment friluftsliv som i dag. På grunn av sikkerhetshensyn og nødvendig diskresjon for gjestene er det ønskelig å ha en form for adgangskontroll til hotellområdet, muligens gjerde (fysisk eller elektronisk). Det vil imidlertid utarbeides en egen konsekvensutredning for friluftsliv, hvor tilta- kets virkninger for allment friluftsliv utredes, herunder virkninger for småviltjakt (rype-, hare- og gåsejakt), bærplukking, eggsanking, turer for øvrig.
Friluftsliv. Flere høringsparter påpeker at regulering og fraføring av vann fra Kvina har redusert mulighetene for friluftsliv og har spilt inn at behovet for minstevannføring på strekningen Homstøl-Risnes må vurderes. SKK mener at reduserte muligheter for friluftsliv ett sted kan kompenseres gjennom tiltak andre steder, og har inngått avtale med Kvinesdal kommune om at de vil finansiere tiltak etter en nærmere plan som de skal utarbeide i samarbeid med kommunen. SKK har i avtalen med kommunen lagt opp til at det skal gjennomføres en behovskartlegging for slipp av minstevannføring på strekningen Homstøl-Risnes for å sikre vandrings- og produksjonsforholdene for fisk. NVE viser til at økt vannføringskrav i nedre del av Kvina og krav om vannbank vil medføre endrede vannføringsforhold på strekningen fra Homstølvatn til Risnes/Knabehylen sammenliknet med dagens forhold. NVE anbefaler derfor at det i denne omgang ikke settes krav om slipp av en fast minstevannføring på strekningen fra Homstølvatn til Risnes/Knabehylen. Eventuelle endringer kan håndteres i forbindelse med evalueringen av foreslått prøvereglement for Xxxxx. Kvinesdal kommune uttaler i merknad til NVEs innstilling at de er enige med NVE i at det nå ikke settes noe krav til minstevannføring Homstøl-Risnes. Kommunen understreker at det imidlertid er viktig at dette følges opp. Departementet forutsetter at behovskartleggingen for slipp av minstevannføring på strekningen Homstøl-Risnes gjennomføres og ev. forslag til minstevannføring fremlegges i forbindelse med evalueringen av prøvereglement. Departementet vil bemerke at fullmaktene i naturforvaltningsvilkåret og terskelvilkåret gir myndighetene en selvstendig mulighet til å pålegge tiltak for å bedre forholdene for friluftsliv.
Friluftsliv. Utredningen beskriver kort eventuell bruk av områdene til friluftsliv, herunder mulige konsekvenser for denne aktiviteten, og eventuelle avbøtende tiltak som kan gjennomføres.
Friluftsliv. Det tilrettelegges for større friluftsområder knyttet til bekkedaler. Nord for tomten finner man eksisterende løypenett turstier, og det er derfor god mulighet for å koble disse bekkedalene opp mot dette løypenettet.
Friluftsliv. Friluftsloven gjelder i dette området, som ellers i Norge. Dette innebærer bla. at det er restriksjoner på ferdsel på dyrka mark, mens det i hovedsak er fri ferdsel i utmark. For ridning gjelder de kommunale reglene. Tilrettelegging for friluftslivet vil i første rekke være en istand- setting av gamle veifar og stier, slik at landskapet og kultur- minnene kan oppleves til fots uten at det er nødvendig å be- nytte bilvei. Det skal arbeides videre med en plan for et ferd- selsnettverk, herunder vei for gang og sykkel som ikke bryter med landskapets former og karakter.
Friluftsliv. Tilskudd gis til lag og foreninger/organisasjoner som står for nyetablering eller vedlikehold av allment friluftsanlegg og/eller nærmiljøanlegg. Tildelte kulturmidler skal primært gå til nye prosjekter eller vedlikehold og mindre opprustningstiltak av eksisterende anlegg. Anlegg som er åpne for allment kultur- og organisasjonsaktivitet skal prioriteres. Det kan også søkes om aktivitetstilskudd til allmenne kulturelle arrangement som hører inn under kategorien.
Friluftsliv. Slik våre informanter beskriver friluftsliv er det et sted uten de samme begrensningene som inne, og følelsen av en helhet motiverer til trening og fysisk aktivitet. En av våre informanter nevner også at det er lettere å føre en samtale med fremmede når man driver aktivitet utendørs. Personer i naturen kan oppleve et samspill av ulike faktorer som avslapning, mangfoldig bruk av sansene, naturlig lys og frisk luft. Dette kan være med å skape motivasjon for meningsfull fysisk aktivitet og trening (Høyem & Westersjø, 2013). På den andre siden påpeker en av informantene at det ligger en følelse av at vi lever i «utstyrshovedstaden», der man skal være topp utstyrt for å drive med friluftsliv. Og får en følelse av at tradisjonell friluftsliv ikke er så kult. Det er ulike oppfatninger av dette, men det er grunn til å tro at den sosioøkonomiske statusen styrer et moderne friluftsliv. Ifølge Xxxxx & Westersjø (2013) vil det stille de lavere økonomiske klassene på sidelinjen for å drive moderne friluftslivsaktiviteter. Det er grunn til å tro at de nye friluftslivsaktivitetene er kommet for å bli. Det er derfor viktig å skape tilpasninger, slik at friluftslivet fortsetter å være tilgjengelig for alle, skaper interesser og kan fortsette å bedre folkehelsen (Høyem & Westersjø, 2013). Ved å oppsøke naturen oppsøker man økt livskvalitet, hvor man kan roe ned eller mosjonere i fellesskap eller alene (Høyem & Westersjø 2013). Våre informanter forteller om en god følelse knyttet til det å være ute, noe som kan forklares ved nordmenns tradisjonelle forhold til natur. I følge Ingstad & Fugelli (2009) er naturen en viktig faktor til hvordan vi oppfatter og vurderer en god helse. Å ivareta interessen for lavterskel friluftsliv vil være med å skape kroppslige erfaringer samt holde terskelen for friluftsliv nede, så det kan fortsette å være et allment tilbud folk benytter seg av for å bedre folkehelsen.
Friluftsliv. Planforslaget vil ikke ha vesentlige negative virkninger for friluftslivsinteresser. Restaurering av landskapet fra massetak til LNF-område, vil kunne gjøre området mer attraktivt for friluftsliv. Dette vil kunne være positivt for folkehelsen. Beslutningen om ikke å legge opp til pukkproduksjon vil begrense faren for negativ påvirkning av drikkevannsressursen. Om det fører til at sprengsteinen deponeres betyr det en dårligere ressursutnytting enn om disse bergmassene videreforedles til salgbare produkter.