Sosial kompetanse. Med sosial kompetanse menes sosiale ferdigheter og holdninger som samsvarer med bedriftens verdier. • Du må være serviceinnstilt og trives med å arbeide med mennesker. • Du må ha evne til å opptre profesjonelt overfor ALLE typer passasjer; sjåføren er bedriftens representant og ansikt utad. • Du må være ansvarsbevisst, pålitelig og punktlig fordi mange mennesker er avhengig av deg. • Du må være initiativrik og ha evne til å arbeide selvstendig. • Du må ha evne og vilje til å stå på i et hektisk miljø.
Sosial kompetanse. Sosial kompetanse er kompetanse som påvirker samarbeider med andre, og består blant annet av samarbeidsevne, evne til å ta initiativ og formidlingsferdigheter. Denne formen for kompetanse vurderes som spesielt viktig for de fleste stillinger (Lai, 2021). Xxxxxxxx (2004) skriver at grunnleggende sosial kompetanse handler om evnen til å sette seg inn i andres problemer og behov, lytte til andre, være empatisk og utvise sosial raushet ved å tolerere ulike meninger. Ifølge Xxxxxxxxxxxx og Xxxxx (1994, s. 13) er sosial kompetanse «[…] evnen til samarbeid, konfliktløsing og å håndtere mellommenneskelige forhold som enhver arbeidssituasjon setter krav til». Xxxxxxxxxxx og Xxxxx (2008) beskriver at sosial kompetanse knyttes til evne til å forstå og kontrollere egne og andres emosjoner under ledelse av seg selv og andre. De hevder videre at lederes prestasjoner i stor grad er avhengig av deres sosiale kompetanse og evne til konflikthåndtering.
Sosial kompetanse. Nyutdannede offiserer Samtlige respondenter opplever at sosial kompetanse er avgjørende viktig for rollen som troppssjef. Særlig ivaretakelse, kommunikasjons- og samarbeidsevner og viktigheten av å kunne lytte til andre trekkes frem. I sitatet nedenfor kobler respondenten sosial kompetanse til rollen som troppssjef og trekker frem formidling, samarbeid og ivaretakelse som viktige ferdigheter: Neste respondent støtter at samarbeid er essensielt og legger til at lytteferdigheter og sosial raushet er viktig for utnyttelse av troppens samlede ressurser: Evnen til å skape tillit, som er en viktig del av samarbeidsferdighetene, bygger ifølge denne respondenten på gode formidlingsegenskaper og ærlighet, samt vilje til å utvikle andre gjennom tilbakemeldinger:
Sosial kompetanse. Ifølge Xxxxxxxx (2004) handler sosial kompetanse om evnen til å sette seg inn i andres behov og problemer, lytte til andre og være empatisk. De nyutdannede offiserene opplever at deres sosiale kompetanse er godt utviklet, og denne opplevelsen samsvarer svært godt med opplevelsen til de erfarne offiserene. Evnen til å opptre empatisk og lytte for å kunne sette seg inn i andres utfordringer handler om ivaretakelse av personell. Dette virker å være en prioritert arbeidsoppgave for de nyutdannede offiserene, og det henger trolig sammen med deres oppfatning av rollen som troppssjef og ansvaret det innebærer. Det kan virke som at de nyutdannede offiserene har en felles forståelse for at man som troppssjef ikke bare er en militær leder, men også kan være en omsorgsperson som må bekle ulike roller. I Forsvarets grunnsyn på ledelse uttrykkes det at evner til ivaretakelse av personell forventes av en militær leder og har betydning for gruppens effektivitet (Forsvaret, 2020). At de nyutdannede offiserene ivaretar personellet, er dermed en forutsetning for å løse avdelingens oppdrag. Ivaretakelse beskrives som en vesentlig del av undervisningen ved Luftkrigsskolen og har nok formet denne delen av den sosiale kompetansen. Lai (2021) hevder at sosial kompetanse blir vurdert som spesielt viktig for de fleste stillinger, og evne til samarbeid sorteres inn under denne kompetanseformen. Man kan argumentere for at evnen til å samarbeide med andre er viktig for relasjonsbygging, og ikke minst for å skape et godt beslutningsgrunnlag ved å sørge for at det er rom for at ulike synspunkter kan løftes frem. Flere av de nyutdannede offiserene trekker frem at takhøyde for ulike meninger er en styrke i avdelingen. Det kan tyde på at den sosiale rausheten, som Xxxxxxxx (2004) beskriver som en del av sosial kompetanse, er godt utviklet og noe de nyutdannede offiserene drar nytte av i sitt samspill med andre. Dette bekreftes av de erfarne offiserene. Ledelse handler ifølge Forsvarets grunnsyn på ledelse (2020) om å bygge konstruktive relasjoner, og den sosiale kompetansen er derfor en styrke for samarbeidet mellom de nyutdannede offiserene og de mer erfarne ansatte i avdelingen. Forsvarets grunnsyn på ledelse (2020) slår videre fast at oppdrag løses ved at flere samhandler. Erfaringsutveksling mellom erfarent personell og nyutdannede offiserer er derfor viktig for kompetansehevingen til de nyutdannede offiserene og fremtidig oppdragsløsning. De nyutdannede offiserenes personlige kompeta...
Sosial kompetanse. Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal alle barn kunne erfare det å være betydningsfulle for fellesskapet, og å være i positivt samspill med barn og voksne. Xxxxxxxxxx skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Xxxxxx selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. • I Stokkvika barnehage skal personalet være gode rollemodeller som viser innlevelse. • Personalet skal støtte xxxxxx initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner • Personalet skal snakke med barna i konfliktsituasjoner. Lytte til hverandre og hjelpe barna til å finne løsninger. • Være hjelpsomme mot hverandre, gi noe til andre, trøste. Øve seg på å kunne gi og få omsorg. • Gi ros, forsterke positive handlinger. • Sette ord på følelser (glede, sinne), vise følelser uten at det går ut over andre. Spørre når vi vil ha noe andre holder på med eller leker med. Kunne låne bort leker, lære å dele med andre. • Personalet respekterer at barna velger venner – Personalet skal være aktive og tydelige voksne som skaper trygghet. • Personalet skal være observant overfor uheldige grupperinger/ utestenging/krenkelser/ mobbing. Vi skal arbeide aktivt for at negative hendelser ikke skal utvikle seg, feste seg over tid og bli til gjentatte handlingsmønster. Dersom dette observeres, skal det tas tak i umiddelbart. • Observere hvilken sosial kompetanse det er i barnegruppa og jobbe ut ifra observasjonen • Være tilstede og fange opp hva det enkelte barnet uttrykker, både verbalt og non verbalt og prøve og forstå ut fra et barneperspektiv. • Gi barna mulighet til å ta egne valg, påvirke egne og andres handlinger, samt er observant på at barna er ulike og uttrykker seg ulikt. • Oppfordrer barna til å delta i hverdagsaktiviteter og synliggjør læringen i forskjellige aktiviteter. • Reflektere jevnlig over egen praksis, for å utvikle størst mulig bevissthet om barnas mulighet til medvirkning, sett utfra deres alder og utvikling. • Gi barnet tid og mulighet til å øve på å bli mer selvstendige. • Øve på å kle på og av seg selv. • Delta i daglige gjøremål som f, eks: Øve på å smøre på mat, sende til hverandre under måltid, brette egne klær, ta ut søppel, rydde etter måltider, samt forberedelse ti...
Sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre, og er kanskje den viktigste ferdigheten vi jobber med å utvikle når barna er små. Empatigruppene er en del av vårt arbeid med sosial kompetanse. Barn som utmerker seg når det gjelder sosial kompetanse, innehar en bredde og variasjon av ferdigheter og vurderingsevne for å kunne oppnå denne sosiale statusen. Sosial kompetanse innebærer: Empati og rolletakning: det at barnet kan sette seg inn i andre menneskers ståsted, og forutse hvordan egne handlinger kan oppfattes og føles for dem man handler mot. Det skal kunne gjenkjenne og sette ord på sine egne og andres følelser. Barnet skal kunne lytte og kunne konversere på en passende måte.
Sosial kompetanse. Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. Vi må derfor tilrettelegge barnehagedagene, slik at barna får mange erfaringer i å samhandle med andre. Ved at vi er til stede, veileder og rettleder i situasjoner som oppstår, kan vi bidra til å styrke godt samspill og gode samhandlingsstrategier. Da kan vi sammen med barna finne alternative løsninger når det er behov for det. Autoritativ voksenrolle, som vi skriver om i del 3.4, bidrar til et barnehageklima som gir gode rammevilkår for at barna skal utvikle sosial kompetanse.