Standardavtaler, kontraktsforhandlinger og rettslige begrensninger. Å etablere en tannlegevirksomhet innebærer høye investeringskostnader, og det tar ofte tid å bygge opp en fast kundekrets/pasientportefølje. Dette er gjerne bakgrunnen for at tannleger med egen praksis (praksiseiere), inngår samarbeidsavtale med andre tannleger (assistenttannleger). Bakgrunnen for samarbeidsavtaler varierer, f.eks. at assistenttannlegen etter en tid skal overta/kjøpe praksiseiers virksomhet, at en nyutdannet tannlege ønsker et faglig fellesskap og erfaring fra privat tannlegevirksomhet, at praksiseier ønsker å knytte til seg en erfaren tannlege med egen pasientportefølje eller en spesialist med henvisningspraksis. Partene bør bruke god tid på kontraktsforhandlinger, og sørge for å inngå gjennomtenkte, balanserte kontrakter med sikte på å forebygge fremtidige konflikter. Kontrakten bør tilpasses den aktuelle situasjon og partenes (felles) forutsetninger og forventninger. Det er i utgangspunktet avtalefrihet mellom næringsdrivende. Det er imidlertid lovbestemte og andre rettslige begrensninger for hva som kan avtales, bl.a. i likestillingsloven, konkurranseloven, avtaleloven og markedsføringsloven, i tillegg til den gjensidige lojalitetsplikt i kontraktsforhold (se kommentarene til punkt 8) og gjennomskjæringsprinsippet (se punkt 2 i innledningen til kommentarene). Ubalanserte avtaler vil helt eller delvis kunne settes til side etter avtaleloven § 36 om urimelige avtaler. Det bør alltid inngås en skriftlig avtale, uavhengig av varigheten og omfanget av samarbeidet. En skriftlig avtale dokumenterer hva partene har blitt enige om, og er et godt utgangspunkt for å løse eventuelle tvister ved mekling. Også muntlige avtaler er bindende, men frarådes. Ved uenighet er det ofte vanskelig for begge parter å dokumentere hva som ble avtalt. Begge parter må identifiseres med det navn og organisasjonsnummer virksomheten er registrert med i Brønnøysundregistrene. Praksiseiere og leietannleger er oftest organisert som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. For mer informasjon om ulike selskapsformer, se NTFs veileder «Etablering og organisering av tannlegevirksomhet». Avtalen gjelder leie av tilgang til praksiseiers virksomhet, som beskrevet i punkt 4.2. Dersom praksiseier har flere klinikker/avdelinger og leietannlegens virksomhet skal drives et annet sted enn den forretningsadresse som er angitt under punkt 1, bør dette presiseres. Det bør presiseres når samarbeidet påbegynnes, dersom dette ikke skjer umiddelbart etter inngåelsen av avtalen. Begge parte...
Standardavtaler, kontraktsforhandlinger og rettslige begrensninger. NTFs standardavtaler er ikke en fasit, men et utgangspunkt for forhandlinger mellom partene. Standardavtalene må leses i sammenheng med kommentare- ne, som har forslag til løsninger på uli- ke problemstillinger som bør reguleres skriftlig i avtalen. I kommentarene fin- nes også eksempler på klausuler som NTF ikke kan anbefale, enten fordi de bidrar til ubalanserte avtaler, eller fordi det er risiko for at de er i strid med rettslige begrensninger for avtaler mel- lom næringsdrivende. En assistenttannlegeavtale anses ofte som en god løsning både for praksisei- ere og for tannleger som ikke ønsker, eller har mulighet til, å etablere eller kjøpe egen praksis. Det er alltid viktig at partene har en gjensidig forståelse for hverandres posisjon, både før og etter kontrakts- inngåelse. Praksiseiere har høye etable- ringskostnader og det tar lang tid å opparbeide en pasientportefølje. Praksiseiere har løpende driftsutgifter, bærer størst ansvar og risiko for virk- somheten, og har en berettiget forvent- ning om et overskudd knyttet til assis- tenttannlegens omsetning fra pasient- behandling. Assistenttannleger på sin side har en berettiget forventning om å tjene nok til å ha et levebrød fra tannlegevirk- somheten. Det er i tillegg viktig å være oppmerksom på at en avtale om en netto andel av omsetning for en assis- tenttannlege er noe helt annet enn arbeidsinntekt for en ansatt tannlege. Assistenttannleger må selv ta ansvaret for feriepenger, pensjonsordning, for- sikringer, inntektstap ved kortvarig sykdom med videre, som ansatte tann- leger får dekket fra arbeidsgiver i et ansettelsesforhold. En arbeidsinntekt og en andel av netto omsetning er der- for ikke direkte sammenlignbare stør- relser. Partene bør bruke god tid på kon- traktsforhandlinger. Kontrakten bør til- passes den aktuelle situasjon. Bakgrun- nen for samarbeidsavtaler varierer, for eksempel at assistenttannlegen etter en tid skal overta praksiseiers virksomhet, at en nyutdannet tannlege ønsker et faglig fellesskap og erfaring fra privat tannlegevirksomhet, at praksiseier ønsker å knytte til seg en erfaren tann- lege med egen pasientportefølje eller spesialist med henvisningspraksis osv. NTFs standardavtaler har på enkelte punkter alternativer eller valgmulighe- ter som partene må ta stilling til. Der- som det foretas endringer i standardav- talen bør dette markeres tydelig i avta- leteksten. Det er viktig at det alltid inn- gås en skriftlig avtale, uavhengig av varighet og omfang, som dokumenterer ...