Standardenes endringsregler Eksempelklausuler

Standardenes endringsregler. Det følger av NS 8407 punkt 31.1 tredje ledd at endringen «må stå i sammenheng med det kontrakten omfatter, og ikke være av en vesentlig annen art enn det opprinnelig avtalte arbei- det. Innholdet i denne begrensningen er gjennomgått over i punkt 2.2.2.1. Dette kan oppsum- meres med at byggherrens endringskompetanse er begrenset til endringer som angår det sam- me byggeobjekt som den opprinnelige kontrakt. Byggherrens endringsadgang er også begren- set til tilsvarende arbeid som arbeidet i den opprinnelige kontrakten. En retningslinje i denne vurderingen er om arbeidet ligger innenfor entreprenørens kompetanse, eller samme «fag» som det opprinnelige kontraktarbeidet.239 Kravet til at endringen må ha tilknytning til kontraktens objekt og formål synes å sammenfalle med hva som ligger innenfor kontraktens overordnede karakter. Retningslinjen om at end- ringsarbeidet må angå samme «fag» som det opprinnelige arbeidet er egnet til å hindre end- ringer som fører til at kontrakten henvender seg til et annet marked. Dette tilsier at endringer som ligger innenfor standardenes endringskompetanse også vil ligge innenfor artsbegrens- ningene i artikkel 72 nr. 2. Praksisen fra KOFA som er gjennomgått over er eksempler på dette. Endringen i «Storfjord kommune» ble ansett for å være vesentlig blant annet fordi endringsarbeidene ikke hadde til- strekkelig tilknytning til kontraktens objekt og formål. Endringen i sak 2011/349 «Rogaland fylkeskommune v/Statens vegvesen» ble ansett for å være vesentlig fordi arbeid med oppfø- ring av ny vei var av en helt annen art enn drift- og vedlikeholdsarbeid. Disse endringene ble ikke ansett for å ligge innenfor standardenes endringsklausuler.240 Som nevnt over må det antas at disse enderingene også ville endret kontraktens overordnede karakter. 239 Xxxxxxxx og Xxxxxxxx, (2014) s. 283 240 2008/5 "Storfjord kommune" avsnitt 60 og 2011/349 "Rogaland fylkeskommune v/ Statens vegvesen" av- snitt 44
Standardenes endringsregler. NS 8407 punkt 31.1 tredje ledd siste punktum begrenser i likhet med artikkel 72 nr. 2 end- ringsomfanget til 15 % netto tillegg til kontraktssum. Det er den totale verdien av alle end- ringer som er avgjørende.252 Byggherren har også etter denne bestemmelsen hjemmel til å styre endringsmulighetene ved å trekke ut arbeider for å kunne foreta større tilleggsarbeid. Dette må i tilfelle gjøres på tidspunktet for endringen. Det hjelper lite om byggherren har mu- 251 Poulsen, (2012) s. 179 252 Nordtvedt mfl., (2013) s. 449 lighet til senere å foreta reduksjoner av arbeidet slik at total netto verdi av endringer kommer under 15 % -grensen.253 På dette punkt vil dermed byggherrens endringshjemmel i NS 8407 overlappe med adgangen i artikkel 72 nr. 2. Etter det som er sagt om artsbegrensninger i punkt 4.3.2 gir artikkel 00.xx. 2 antagelig adgang til å foreta endringer innenfor standardenes endringssystem. Dette gjelder for kontrakter med verdi opp til 260 millioner kroner. For disse kontraktene vil ikke 15 % av kontraktsverdien overstige direktivets terskelverdier. 15 % -begrensningen kan endres ved avtale. Det er relativt vanlig, blant annet for offentlige byggherrer, å ha en høyere grense i standardmalene.254 Som eksempel kan nevnes at Stats- bygg opererer med en grense på 25 % i sin standard.255 Det følger av rettspraksis at avtaler om fravikelse av standardens 15 % -begrensning også kan inngås ved konkludent adferd.256 Be- nytter oppdragsgiver seg av slike avtaler vil ikke artikkel 72 nr. 2 gi adgang for endringene som overstiger 15 % begrensningen. I slike tilfeller, og for kontrakter med verdi over 260 millioner kroner, må oppdragsgiver forsikre seg om at han har endringsadgang i en av direkti- vets andre bestemmelser.

Related to Standardenes endringsregler

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremmet krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalene med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2019).

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier:

  • Opptjeningsregler Rett til godtgjørelse har arbeidstaker som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut for helligdagen eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet og de 2 helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet. Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse for henholdsvis 1. mai og 1. januar.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.