Standardenes endringsregler Eksempelklausuler

Standardenes endringsregler. Det følger av NS 8407 punkt 31.1 tredje ledd at endringen «må stå i sammenheng med det kontrakten omfatter, og ikke være av en vesentlig annen art enn det opprinnelig avtalte arbei- det. Innholdet i denne begrensningen er gjennomgått over i punkt 2.2.2.1. Dette kan oppsum- meres med at byggherrens endringskompetanse er begrenset til endringer som angår det sam- me byggeobjekt som den opprinnelige kontrakt. Byggherrens endringsadgang er også begren- set til tilsvarende arbeid som arbeidet i den opprinnelige kontrakten. En retningslinje i denne vurderingen er om arbeidet ligger innenfor entreprenørens kompetanse, eller samme «fag» som det opprinnelige kontraktarbeidet.239 Kravet til at endringen må ha tilknytning til kontraktens objekt og formål synes å sammenfalle med hva som ligger innenfor kontraktens overordnede karakter. Retningslinjen om at end- ringsarbeidet må angå samme «fag» som det opprinnelige arbeidet er egnet til å hindre end- ringer som fører til at kontrakten henvender seg til et annet marked. Dette tilsier at endringer som ligger innenfor standardenes endringskompetanse også vil ligge innenfor artsbegrens- ningene i artikkel 72 nr. 2. Praksisen fra KOFA som er gjennomgått over er eksempler på dette. Endringen i «Storfjord kommune» ble ansett for å være vesentlig blant annet fordi endringsarbeidene ikke hadde til- strekkelig tilknytning til kontraktens objekt og formål. Endringen i sak 2011/349 «Rogaland fylkeskommune v/Statens vegvesen» ble ansett for å være vesentlig fordi arbeid med oppfø- ring av ny vei var av en helt annen art enn drift- og vedlikeholdsarbeid. Disse endringene ble ikke ansett for å ligge innenfor standardenes endringsklausuler.240 Som nevnt over må det antas at disse enderingene også ville endret kontraktens overordnede karakter. 239 Xxxxxxxx og Xxxxxxxx, (2014) s. 283 240 2008/5 "Storfjord kommune" avsnitt 60 og 2011/349 "Rogaland fylkeskommune v/ Statens vegvesen" av- snitt 44
Standardenes endringsregler. NS 8407 punkt 31.1 tredje ledd siste punktum begrenser i likhet med artikkel 72 nr. 2 end- ringsomfanget til 15 % netto tillegg til kontraktssum. Det er den totale verdien av alle end- ringer som er avgjørende.252 Byggherren har også etter denne bestemmelsen hjemmel til å styre endringsmulighetene ved å trekke ut arbeider for å kunne foreta større tilleggsarbeid. Dette må i tilfelle gjøres på tidspunktet for endringen. Det hjelper lite om byggherren har mu- 251 Poulsen, (2012) s. 179 252 Nordtvedt mfl., (2013) s. 449 lighet til senere å foreta reduksjoner av arbeidet slik at total netto verdi av endringer kommer under 15 % -grensen.253 På dette punkt vil dermed byggherrens endringshjemmel i NS 8407 overlappe med adgangen i artikkel 72 nr. 2. Etter det som er sagt om artsbegrensninger i punkt 4.3.2 gir artikkel 00.xx. 2 antagelig adgang til å foreta endringer innenfor standardenes endringssystem. Dette gjelder for kontrakter med verdi opp til 260 millioner kroner. For disse kontraktene vil ikke 15 % av kontraktsverdien overstige direktivets terskelverdier. 15 % -begrensningen kan endres ved avtale. Det er relativt vanlig, blant annet for offentlige byggherrer, å ha en høyere grense i standardmalene.254 Som eksempel kan nevnes at Stats- bygg opererer med en grense på 25 % i sin standard.255 Det følger av rettspraksis at avtaler om fravikelse av standardens 15 % -begrensning også kan inngås ved konkludent adferd.256 Be- nytter oppdragsgiver seg av slike avtaler vil ikke artikkel 72 nr. 2 gi adgang for endringene som overstiger 15 % begrensningen. I slike tilfeller, og for kontrakter med verdi over 260 millioner kroner, må oppdragsgiver forsikre seg om at han har endringsadgang i en av direkti- vets andre bestemmelser.

Related to Standardenes endringsregler

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Opptjeningsregler Rett til godtgjørelse har arbeidstaker som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut for helligdagen eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet og de 2 helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet. Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse for henholdsvis 1. mai og 1. januar.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Gjenopptagelse av leveringen Ytelser som er rettmessig stanset av Fjordkraft på grunn av manglende betaling, vil normalt ikke bli gjenopptatt før all gjeld til Fjordkraft, inkludert kostnader ved stansing og gjenopptagelse, er betalt. Slike utgifter skal spesifiseres på fakturaen på en slik måte at det muliggjør kontroll for kunden. Fjordkraft kan sette som vilkår for gjenopptagelse at kunden stiller sikkerhet for betalingsforpliktelsen, jmf. 1.3 sikkerhetsstillelse.