Sårbarhet Eksempelklausuler

Sårbarhet. Tidsaspektet er et kritisk element i leveransene, og leverandørene bes derfor å gjøre rede for hvordan man vil sikre leveransen ved eventuelt fravær blant de montørene som skal sette opp anlegget. Oppdragsgiver vil gjøre en skjønnsmessig vurdering av sikkerheten som beskrives i de innkomne tilbudene. Det beste tilbudet vil få høyest score.
View Source
Sårbarhet. Som tidligere beskrevet, kan sårbarheter forstås som en begrenset evne til å motstå påkjenninger som kan resultere i negative avvik fra normal funksjon. En sårbarhetsvurdering er hvorvidt en aktør kan gjennomføre uønskede handlinger uten å bli stanset (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇, 2015, s. 33). Vår kjennskap til sårbarheter kan bli delt opp i fire deler: Known-knowns (kunnskap), unknown-knowns (påvirkningen er ukjent, men at den finnes er kjent, dvs. ubenyttet kunnskap.), known-unknowns (Vi erkjenner at det er sårbarheter vi ikke vet om.) og unknown-unknowns (Vi vet ikke at det finnes sårbarheter vi ikke vet om) (▇▇▇, 2012). De mest kjente, og vanlige cyberangrep på nettverk, er: • Denial of Service (DoS): Aktøren overvelder nettverkets kapasitet og lammer det ved å unytte svakheter i nettverket eller sender et stort antall forespørsler som nettverket ikke tåler. Dette forhindrer andre i å få tilgang til nettverket (NUPI, 2011). • Distributed Denial of Service (DDoS): En type DoS-angrep hvor aktøren tar kontroll over et stort antall slavemaskiner i cyberspace for å sende et samordnet og synkront angrep mot et nettverk (NUPI, 2011). • Skadevare/Malware: En samlet betegnelse for diverse virus, ormer og trojanske hester. Disse inneholder skadelig kode som ofte har til hensikt å forstyrre prosesser over tid, eller skade omdømmet til offeret. Malware kan komme i nettverket gjennom USB-minnekoder, hacking eller epostvedlegg/lenker som den mottakende part trykker på. Skadevaren kan eksempel få datasystemet til å utføre selvødeleggende handlinger, få nettverket ut av drift eller samle inn sensitive opplysninger og informasjon (NUPI, 2011). Ettersom cyberdomenet har ekspandert og antall enheter tilkoblet internett har økt, har også cyberkriminalitet økt. I februar 2020 utgav ▇▇▇▇▇▇ rapporten “Trusler og trender 2019-2020" som tar for seg de ti største digitale truslene (NorSiS, 2020). Disse er: • Løsepengevirus: Viruset kommer inn på offerets datamaskin via infiserte nettsider eller lenker og vedlegg i e-poster og krypterer filene. Deretter kreves det løsepenger for å få filene tilbake. • ID-tyveri: Dette kan gjøres gjennom phishing, hvor offeret får tilsendt en e-post hvor du blir bedt om å oppgi informasjon, gjennom hacking eller datalekkasjer hos tjenesteleverandør. Offerets ID-bevis blir benyttet av en aktør for eksempel å bestille tjenester, eller påføre tap av omdømmet for enkeltperson, organisasjon eller virksomhet. • Falske trusler og utpressingskrav: Eksempe...
View Source

Related to Sårbarhet

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Tilbudsfrist Frist for levering av leverandørenes tilbud er: Tilbudet skal leveres i tråd med kommunikasjonsbestemmelsene angitt i kapittel B1. Tilbudet er rettidig levert dersom det er levert innen angitt frist og sted. For sent innlevert tilbud vil medføre avvisning fra konkurransen, anskaffelsesforskriften § 9-4 (1) bokstav a). Tilbud anses levert for sent om det er sendt til annen adresse enn den som er angitt i kapittel B1.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 2 2 Kvalitetssikring 2 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 5 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 5 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 5 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 6 8 Dagmulkt 6 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 6 10 Prisregulering 7 11 Faktura 7 12 Heftelser 7 13 Faktura for sluttoppgjør 7 14 Grunnforhold/fjellforhold 7 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 7 16 ▇▇▇▇▇ bestemmelser 8