Teknologi. 4. Kapasitet, bemanning og ressurser
Teknologi. 35.1 Krav til teknologi som skal benyttes
Teknologi. Teknologi er en av de største truslene mot en vellykket gjennomføring av et prosjekt. Rask utvikling innen teknologi sørger for avhengighet av alt fra mobiltelefoner, e-post, programvare og utstyr for å bedre koordinere prosjekter. Hvis teknologien ikke virker, blir dette vanskelig. Bruk av teknologi over tid utvikler, skaper og raffinerer verktøy for sine brukere. Teknologi går sjelden bakover, men fortsetter å bevege seg fremover. Bruken av BIM har ikke vært noe annerledes (Hardin, 2009). BIM representerer utvikling og bruk av datagenererte modeller for å simulere planlegging, prosjektering, produksjon og drifting av byggeprosjekter (Zhang & Guangbin, 2009). Den resulterende modellen er en data-rik, objektorientert, intelligent og parametrisk digital representasjon av bygget, som kan tilpasses ulike brukeres behov. Dette er en avansert tilnærming av CAD teknologi, der objektene tildeles egenskaper og intelligente relasjoner mellom elementene i bygningsmodellen (Lancaster & Tobin, 2010). Dette inkluderer både geometriske og ikke-geometriske data. Hvis et element endres, blir denne endringen gjenspeilet riktig til alle andre elementer i modellen. Denne muligheten gjør prosjekteringsprosessen (og påfølgende prosesser) raskere, mer kostnadseffektive, mindre utsatt for feil og av høyere kvalitet (Forbes & Xxxxx, 2011). BIM kan i prinsippet inneholde all informasjon som er knyttet til bygningen, som for eksempel fysiske og funksjonelle egenskaper og informasjon om prosjektets livssyklus, i en serie av ”smarte objekter”. ArchiCAD og Autodesk Revit er eksempler på programvarer som er tilpasset bruk av BIM (Xxxxx et al., 2011). Det finnes en rekke andre programvarer som støtter BIM, disse skiller seg noe ut fra hverandre. Det som er vesentlig er at alle kan skape pålitelige 3D- modeller og legge til ekstra fjerde og femte dimensjoner av henholdsvis fremdrift og kostnader (Thomson & Miner, 2010). Konseptet er relativt enkelt, men revolusjonerende. Åpne grensesnitt bør tillate import av relevant data (for produksjon og redigering av prosjektering) og eksport av data i varierte formater (for å støtte integrasjon med andre applikasjoner og arbeidsflyt). Det er to typer tilnærminger for en slik integrasjon (Eastman et al., 2011):
Teknologi. Intervjuobjektene har delte meninger om hva begrepet BIM betyr. Typiske uttalelser er: ”BIM handler ikke bare om teknologi. 80 prosent er en ny måte å arbeide på og 20 prosent er teknologi”. ”Personer legger for mye i begrepet BIM enn hva som er hensiktsmessig. BIM er i utgangspunktet kun ett verktøy, og brukes i en større prosess”. ”Så langt har jeg sett for meg BIM som et verktøy. Jeg er usikker på om BIM er selve prosessen. Etter min mening er samlokaliseringen mellom aktørene prosessen, mens BIM er et verktøy i den sammenheng”. BIM i prosjekter blir påvirket av to faktorer:
Teknologi. BIM er fortsatt nytt i byggebransjen. Det er derfor ikke overraskende at begrepet BIM betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det stemmer godt med det som beskrives i teorien. Det er igjen tvil om at BIM er et verktøy for utvikling og bruk av datagenererte modeller. Dette for å simulere planlegging, prosjektering, produksjon og drifting av et byggeprosjekt. For at fordelene ved bruk av BIM skal bli synliggjort, er det viktig at teknologien fungerer slik den er ment å fungere. Et av de viktigste kravene for at teknologien skal fungere optimalt er at objektene i BIM- modellen er spesifikke, ikke generiske. I dag er det svært mange underentreprenører og leverandører som ikke er i stand til å levere spesifikke BIM-objekter. Det er en utfordring å kreve at disse skal berike generiske objekter med produktspesifikk informasjon. Det er viktig at mindre aktører tilpasser seg ny teknologi og er med i utviklingen av BIM for å bli mer konkurransedyktig. I fremtiden er en avhengig av at byggherrer krever leveranser av spesifikke BIM- objekter i kontraktene sine, noe de store offentlige byggherrene er flinke til. Statsbygg og Forsvarsbygg krever for eksempel at BIM-objekter skal være spesifikke fra leverandører og øvrige aktører for å få tildelt prosjektet. Byggherrene er i en posisjon der de kan kreve slike leveranser. Det er viktig at byggherrer blir mer proaktiv, da entreprenøren ikke alltid er i en posisjon til å kreve bruk av BIM hos sine leverandører. Dette vil forenkle bruken av modellen, da totalentreprenøren i mindre grad er avhengig av å legge inn det prosjekterte materialet selv. Mindre byggherrer har ofte ikke de ressursene og den kompetansen som må være på plass for å ivareta det som kreves av en BIM-modell, og krever dermed ikke BIM i gjennomføringen av prosjekter. Totalentreprenørene og rådgivende ingeniører bør informere om hvilke fordeler et slikt verktøy kan gi for både produkt og prosess. Ettersom mange byggherrer og totalentreprenører krever BIM i sine gjennomføringer kan det tyde på at BIM er kommet for å bli. Implementering av ny teknologi er ofte problematisk. Det er typisk at de enkelte aktørene foretrekker sine programvarer og forholder seg til sitt system, noe som skaper utfordringer for samhandling og filutveksling. Ettersom det finnes ulike typer verktøy for BIM og et byggeprosjekt består av mange forskjellige aktører, er det viktig med en felles plattform eller bruk av en felles modell å jobbe i. Det er viktig å finne hele system...
Teknologi. Dersom den tilbudte løsning omfatter bruk av teknologisk utstyr må dette utstyret fungere stabilt og pålitelig under alle forhold. Dette gjelder så vel ved bruk av trådløst nettverk og mobilsamband (Wi- Fi, 3G, 4G), som ved bruk av kabel, fiber eller tilsvarende. Valg av samband skal være hensiktsmessig og økonomisk ut fra den enkelte lokasjons beliggenhet, størrelse, topografi, infrastruktur, dekningsgrad, osv. Teknologiske løsninger skal være basert på åpne plattformer. Dersom teknologisk utstyr tas i bruk må gjeldende krav og regler fra Datatilsynet følges. Oppdragsgiver forutsetter at den tilbudte løsning hovedsakelig skal benytte eksisterende infrastruktur. Der ny infrastruktur må etableres er det påkrevet at det benyttes oppdragsgivers eksisterende rammeavtaler for graving og elektrotjenester. Etablering av ny infrastruktur må ligge innenfor akseptable økonomiske rammer, og må prosjekteres sammen med og godkjennes av oppdragsgiver. Oppdragsgiver ønsker å ha fokus på kostnadseffektive løsninger. Evt bruk av teknologisk utstyr skal tilbys som leasing/leie med utstyrsgaranti gjeldende for hele avtaleperioden på fire år med montering inkludert i prisen, og fast månedlig abonnementspris for hele avtaleperioden der service og driftsovervåking er inkludert. I evalueringen vil det telle positivt om utstyr som tilbys er FG godkjent. Oppdragsgiver må ha tilgang til systemet i arbeidstiden (dagtid) både mht sanntid og opptak. Leverandøren skal opplyse om normal responstid for å få systemet operativt ved driftsproblemer, nedetid, etc. Leverandørens løsning skal sørge for at all rapportering er loggført, og ha rutiner for arkiv/lagring og back up av data.