Utviklingstrekk. Det er kun et fåtall kommuner som per i dag har konkurranseutsatt tjenester innenfor helse og omsorg. Veksten i antall kommuner som har valgt å konkurranseutsette deler av sitt tjenestetilbud innen pleie og omsorg har imidlertid vært høy. Mellom 2008 og 2012 har antall kommuner som har konkurranseutsatt institusjonsbasert helse og omsorg økt med 9, hvilket tilsvarer en vekst på over 60 prosent. Sett som andel av hele kommune-Norge, er imidlertid andelen som har valgt å konkurranseutsette tjenester innenfor helse og omsorg fortsatt liten, kun 7 prosent, og disse har typisk kun konkurranseutsatt deler av tjenesteproduksjonen. På den annen side er det i hovedsak store kommuner som har valgt å konkurranseutsatte tjenester innen helse og omsorg, så målt i andel av det nasjonale tjenestevolumet kan betydningen av konkurranseutsettingen være større enn andelen av kommunene som har valgt å konkurranseutsette tjenester. Anbudsmarkedet for institusjonalisert helse og omsorg er dominert av kommersielle aktører, men offentlige foretak og ideelle organisasjoner har også deltatt i anbudskonkurranser. Mellom 1997 og 2012 ble det gjennomført 47 anbudsrunder, hvorav 38 ble vunnet av private kommersielle aktører. Bak disse 38 kontraktene stod det i utgangspunktet 11 selskaper, men grunnet oppkjøp og sammenslåinger har antallet aktører gått ned. Per 2012 er det i hovedsak fire foretak som er involvert i privat, kommersiell sykehjemsdrift i Norge.2
Utviklingstrekk. De siste årene har det vært en jevn nedgang i antallet barnehager, også private barnehager. Mellom 2008 og 2012 sank antallet private barnehager fra 3620 til 3411, se Figur 2. I samme periode sank det totale antallet barnehager i Norge, inkludert fylkeskommunale og statlige barnehager, fra 6702 til 6394. Av den totale nedgangen i antall barnehager på 308, kan mesteparten tilskrives nedgangen i antall private barnehager. Samtidig som antall barnehager har gått ned, har antall barn i barnehage gått opp. Mellom 2008 og 2012 har antall barn i kommunale og private barnehager økt med om lag 40 000, se Figur 3. Utviklingen går dermed mot færre, men større barnehager. Dette gjelder særlig for privat, men også for kommunal barnehagevirksomhet. Kilde: SSB (2013)4 Kilde: SSB (2013) 4 xxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxxxxx/
Utviklingstrekk. I barnevernsektoren foregår det på samme måte som i barnehagesektoren en passiv form for konkurranseutsetting der staten bestemmer antall institusjonsplasser det konkurreres om i anbudskonkurranser ved å velge sin kapasitet. I dag utgjør ideelle og andre private om lag 60 prosent av den tilgjengelige kapasiteten hva angår institusjonsplasser innenfor barnevern.
Utviklingstrekk. Det er fylkeskommunene som har ansvar for kollektivtransporten, men det er ikke fylkeskommunen som gjennomfører selve tjenesteproduksjonen. Dette skjer gjennom innkjøp fra private/andre aktører. Historisk har dette skjedd gjennom fremforhandlede avtaler med enkeltaktører som har blitt reforhandlet på jevnlig basis. Det har dermed ikke vært noen reell konkurranse om å levere tjenestene. Etter hvert har imidlertid dette endret seg og stadig flere kontrakter for leveranse av kollektivtjenester, legges nå ut på anbud slik at flere leverandører kan konkurrere om å levere tjenesten. Fra og med 2013 har til sammen 16 av landets fylkeskommuner busskontrakter på anbud. Samtlige av fylkeskommunene som ikke arrangerer anbudsrunder i forbindelse med innkjøp av kollektivtjenester, har planer om å legge ut hele eller deler av kollektivtjenestene på anbud.5 Fra fylkeskommunen først begynte å legge busstransport ut på anbud på midten av 90-tallet, har andelen av ruteproduksjonen som er på anbud vokst kraftig, se Figur