Helse og omsorg Eksempelklausuler

Helse og omsorg. Alle skal ha rett på et godt helsetilbud i Ullensaker. Den utstrakte privatiseringen av omsorgstjenester som har foregått i Ullensaker gir høye kostnader uten å gi bedre tilbud til innbyggerne. Vi vil derfor ta tilbake kontrollen over helse- og omsorgstjenestene, og satse på bedre innhold i tjenestene i kommunal regi. Partiene er enige om å: - Arbeide for at helse- og omsorgstjenester skal drives i kommunal regi - Sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft og kompetanse i helsetjenestene - Jobbe aktivt for at kommunens innbyggere fortsatt får Ahus som sitt lokalsykehus. Forslaget om å overføre Ullensakers befolkning til Kongsvinger sykehus vil gi våre innbyggere lengre reisevei og et mindre spesialisert sykehustilbud. - Styrke kommunens folkehelsearbeid, og ha med folkehelseperspektivet i all kommunal virksomhet og planlegging - Ivareta retten til en trygg og meningsfylt alderdom, også for dem som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Dagens ordning der mange pleietrengende eldre må flytte til andre kommuner for å få sykehjemsplass er belastende for pasienten selv, deres eventuelle ektefeller, barn og andre pårørende. Vi vil derfor øke antall heldøgns omsorgsplasser i kommunen, med et mål om at alle som trenger det skal få plass i egen kommune. - Arbeide for at ektepar får mulighet til å bo sammen på institusjonene - Gode hjemmetjenester bidrar til at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig. Vi vil derfor øke bemanningen i hjemmesykepleien, og sikre en bedre hjemmehjelptjeneste i offentlig regi. - Øke avlastningstilbudet for pårørende med hjemmeboende pasienter - Tilrettelegge for at eldre kan være aktive samfunnsdeltakere - Universell utforming er avgjørende for at personer med nedsatt funksjonsevne kan leve fullverdige liv. Vi vil derfor arbeide for flere tilrettelagte arbeidsplasser, et bedre kultur- og fritidstilbud, og at hensynet til universell utforming skal være styrende i alt kommunen gjør. - Arbeide for bedre tilgang på brukerstyrt personlig assistent (BPA), for å sikre alle borgeres rett til frie, selvstendige liv. BPA-ordningen skal være et reelt likestillingsverktøy - Mennesker med nedsatt funksjonsevne bør så langt det er mulig ha muligheten til å velge bosted og boform selv, på like linje med andre mennesker - Alle mennesker er eksperter på eget liv. Vi vil styrke brukermedvirkningen for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og pårørende i kommunen. - Legge til rette for boliger innen konseptet omsorg pluss - Sikre sykepleiede...
Helse og omsorg. Godkjenning av skoler og barnehager, etter forskrift om miljørettet helsevern • Avgjøre saker i hht lov om barnevern. • Avgjøre saker etter lov om sosiale tjenester i NAV • Avgjøre saker etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven, med unntak av de forhold som er nevnt i kommunehelsetjenestelovens § 4a-4, fjerde ledd, § 4a-10 og § 4a-11
Helse og omsorg. Helse- og omsorgsektoren er en interessant sektor å analysere av flere grunner. For det første har det tradisjonelt ikke vært innslag av kommersielle arbeidsgivere i denne sektoren, mens vi de siste 10-15 årene har sett økende grad av konkurranseutsetting. For det andre benytter sektoren spesialisert arbeidskraft, med en kompetanse få andre sektorer etterspør. En person som er utdannet innen helse og omsorg vil dermed i liten grad få avkastning på sin utdannelse i andre sektorer. Konkurranseutsettingen har dermed ført til en ny situasjon, der personer med den rette kompetansen kan tilby sin arbeidskraft til både offentlige og private arbeidsgivere. For det tredje har konkurranseutsettingen i denne sektoren typisk skjedd ved virksomhetsoverdragelser, f.eks. ved at driften av et sykehjem er blitt satt ut på anbud. Dette er en form for aktiv konkurranseutsetting som kan ha større effekt for arbeidstakerne enn andre former for konkurranseutsetting, ettersom arbeidstakerne som er ansatt i virksomheten som overdras får ny arbeidsgiver, inkludert en ny pensjonsordning.
Helse og omsorg. Helsereformen har medført at kommunene har fått økt og mer faglig krevende oppgaver, samtidig som liggetid i sykehus reduseres. Dette har ført til økt press på kommunene både når det gjelder kapasitet og kompetanse. Flere kommuner har også opplevd å måtte betale betydelige beløp til helseforetaket når en ikke har vært i stand til å ta imot utskrivningsklare pasienter. Et tydelig utviklingstrekk er at flere alvorlig syke bor hjemme mens de mottar avansert medisinsk behandling av hjemmetjenestene. Det er i tillegg signalisert en utvidelse av helsereformen til å gjelde også psykiatri og rus. Det innebærer at kommunen også for disse gruppene må kunne ta imot utskrivningsklare pasienter og kunne opprette akutt-tilbud. Allerede i «Omsorg 2020, regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020», poengteres behovet for at kommunene forbereder omstilling av omsorgssektoren: «I møte med fremtidens omsorgsutfordringer vil regjeringen i tråd med allerede vedtatt politikk, oppfordre kommunene til å sette fornyelse og forbedring av omsorgssektoren på dagsorden i kommunalt plan og utviklingsarbeid.»
Helse og omsorg. Kommunene har i dag en rekke samarbeid innenfor Helse og omsorg. Dette gjelder legetjeneste, fysioterapi, jordmor, kreftkoordinator mv. Kommunene står foran en kraftig økning i antall eldre.
Helse og omsorg. NHO Service har sammenstilt og oversendt informasjon om pensjonsordninger fra sine medlemsvirksomheter innenfor helse- og omsorgssektoren. I henhold til denne informasjonen hadde alle disse virksomhetene innskuddspensjonsordning. Som omtalt i punkt 3.5.2 og 3.4.2, kreves det en stillingsandel på minst 20 prosent for å bli medlem i en innskuddsordning. Som det går frem av Tabell 17 tjener 38 prosent av de ansatte ikke opp pensjonsrettigheter. I henhold til NHO Service skyldes dette at de har for lav stillingsandel eller er å anse som sesongarbeidere uten rett til å bli med i pensjonsordningen. Tabell 17 Ansatte i helse og omsorg innenfor NHO Service som får pensjons- opptjening Xxxxxx ansatte Prosent Får pensjon 1092 62 % Får ikke pensjon 657 38 % Totalt 1749 100 % Kilde: NHO Service, tall per 12.08.2012 Tallene fra NHO Service viser videre at om lag halvparten av de ansatte som får pensjonsopptjening var omfattet av pensjonsordninger med innskuddssatser på 5 prosent av lønn eller høyere, jf. Tabell 18. Med «høyere» betyr det mer enn 5 prosent for lønn over 6 G. Opplysningene fra NHO Service sier ikke noe om i hvilken grad det er tilknyttet uføre-, ektefelle-/samboer- eller barnepensjonsdekninger til innskuddsordningene. Innskudd 2 % 230 21 % Innskudd 4 % 327 30 % Innskudd 5 % (eller mer for lønn over 6 G) 535 49 % Kilde: NHO Service, tall per 12.08.2012 Når det gjelder hva som er et typisk karriereløp innenfor helse- og omsorgssektoren, så oppgir NHO Service følgende: Det har i forbindelse med arbeidet med denne rapporten vært gjort forsøk på å innhente mer detaljert informasjon direkte fra de private aktørene på dette feltet om hvilke tjenestepensjonsordninger de har per i dag og hvilke ordninger de har hatt historisk. For eksempel kunne det vært interessant med mer informasjon om i hvilken grad pensjonsordningene er tilknyttet risikodekninger, hvilken lønn som regnes som pensjonsgivende, mv. De aktuelle virksomhetene har blitt kontaktet per e-post, og en del har i tillegg blitt oppringt. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få den ønskede informasjonen. Enkelte aktører har for øvrig gitt uttrykk for at de anser informasjon om foretakets pensjonsordning som konfidensiell informasjon som ikke kan gjengis i denne rapporten.
Helse og omsorg. Sykepleieres pensjonsvilkår forblir uendret som følge av konkurranseutsetting ettersom deres pensjonsordning er regulert gjennom lov.
Helse og omsorg. Xxxxx Xxxx; Tillitsvalgte ADM/ASBLYN Retur av tinglyst dokument Seksjonering gnr 17 bnr 532 (enhet/initialer): I 2015/0000-00 0000/2016 30.05.2016 23.05.2016 TEKN/CAMVON

Related to Helse og omsorg

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr 50,- pr. arbeidet time.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.