Barnehage. For ansatte i utlandet, hvor kostnaden for barnehageplass overstiger den fastsatte prisen for egenandel i Norge, dekker arbeidsgiver det overskytende.
Barnehage. Formålet med bestemmelsen er å sikre barn et likeverdig barnehagetilbud på tjeneste- stedet med det de har rett til i Norge. Når denne intensjonen ikke kan oppfylles ved offentlig barnehage, kan utgifter til nødvendig privat barnehage dekkes.
9.1 Dekning av utgifter til barnehage dekkes for medfølgende barn fra fylte ett til fylte fem år, men slik at utgifter dekkes inntil skolestart, jf § 10.1.
9.2 Obligatoriske utgifter dekkes etter søknad til utenriksstasjonen dekkes med inntil kr 160.000 pr barn pr år. Utgifter utover kr 160.000 pr år kan dekkes etter søknad fra utenriksstasjonen til departementet.
9.3 Den utsendte skal dekke en egenandel tilsvarende den til enhver tid fastsatte maksimalgrensen for foreldrebetalingen i Norge. Denne utgjør pt (2012) kr 2.330 pr mnd for et heldagstilbud. Det er fastsatt en søskenmoderasjon for barn nummer to osv på 40%. * * * * * * Se nærmere retningslinjer for ordningen på særavtalens hjemmeside på UDintra.
10.1 Utgifter til videregående skole som gir generell studiekompetanse dekkes for én videregående utdannelse, såfremt det ikke dokumenteres at ytterligere skolegang er nødvendig for å kvalifisere til opptak ved høyere utdannelsesinstitusjon i Norge. Utgifter utover videregående skole dekkes ikke.
10.2 Dekning av barns utgifter til privat skolegang kan tilstås fra skolestart i det kalenderåret barnet fyller fem år og tom. fylte 19 år, dog slik at skoleutgiftene dekkes ut det skoleåret eleven fyller 19 år. Barn som ifølge Opplæringsloven § 3-1 (5. ledd) har rett til utvidet videregående skolegang i inntil to år, får på tilsvarende måte dekket skoleutgifter i henhold til avtalen, jf for øvrig avtalens § 3.1. I spesielle, tjenesterelaterte, tilfeller kan det, etter søknad, samtykkes i dekning av utgifter utover fylte 19 år til fullføring av videregående skole.
10.3 Følgende skoleutgifter dekkes etter søknad til utenriksstasjonen, dersom et likeverdig skoletilbud med det barnet har rett til i Norge ikke oppfylles ved offentlig skolegang på tjenestestedet: - obligatoriske skolepenger ved skolegang på tjenestestedet med inntil kr 200.000 pr barn pr skoleår ved søknad til utenriksstasjonen - andre obligatoriske utgifter forbundet med skolegangen, som f.eks. særskilte undervisningsavgifter.
10.4 Følgende andre skoleutgifter kan dekkes etter søknad til utenriksstasjonen: - privat støtteundervisning dokumentert av skolen - utgifter til språkundervisning i oppholdslandets språk under tjenesteperioden Følgende skoleutgifter kan d...
Barnehage. Formålet med bestemmelsen er å sikre barn et likeverdig barnehagetilbud på tjeneste- stedet med det de har rett til i Norge. Når denne intensjonen ikke kan oppfylles ved offentlig barnehage, kan utgifter til nødvendig privat barnehage dekkes.
8.1 Dekning av barnehageutgifter kan tilstås fra fylte ett til fylte fem år, men slik at utgifter dekkes inntil skolestart, jf. § 9.2.
8.2 Obligatoriske utgifter til barnehage kan, etter søknad til utenriksstasjonen, dekkes med inntil kr. 356.000 (ekskl. registreringsavgift) pr. barn pr. barnehageår.
8.3 Følgende utgifter dekkes ikke: - Sommertilbud - Transport til og fra barnehagen - Uniform - Materiell.
8.4 Foreldrebetalingen utgjør pr. 1. januar 2023 kr. 2.400 pr. mnd. for et heldagstilbud. Søskenmoderasjon på 40% tilstås for barn nummer to osv. - Det vises til egne retningslinjer for ordningen, som finnes på særavtalens hjemmeside.
Barnehage. Vinkling avklares ved bestilling. Arbeid med psykososialt miljø kan være aktuelt. 7.2 Skolemiljø og arbeid for å forebygge bekymringsfullt fravær Forebyggende arbeid for å sikre trygt og godt skolemiljø og forebygge bekymringsfullt fravær. Aktivitetsplikten – kommunens tiltak for å følge opp skolene og praksis på et utvalg skoler. Bør ev. komme sent i perioden. 7.3 Psykisk helse barn og unge Forebyggende arbeid og tidlig innsats Oppsøkende ungdomstjeneste Tverrfaglig samarbeid Kan kobles på Forebygging/utenforskap 7.4.1 Barneverntjenesten Vinkling bør avklares ved bestilling. Kan kobles på Forebygging/utenforskap. 7.4.5
Barnehage. Crossfit
Barnehage. Flere vinklinger mulig: Oppfølging av krav til psykososialt barnehagemiljø, manglende bemanning og kompetanse, barns rettigheter, barnehagemyndighet og fysisk miljø. 7.1 Skolemiljø Kan også omfatte SFO 7.2 Spesialpedagogiske tjenester Kan inkludere kommunens organisering av tjenesten. 7.3 Barnevern Kan inkludere oppfølging av fosterhjem 7.4 Tidlig innsats rettet mot barn/unge Alternative vinklinger: helsestasjonens forebyggende arbeid, tverrfaglig samarbeid og barnefattigdom 7.5 og 8.2
Barnehage. Skole Tilbygg til eksisterende bygg
Barnehage. 5.7.1 Nasjonal ordning for redusert foreldrebetaling. Xxxxxxxx foreldrebetaling går ut på at ingen husholdning skal betale mer enn 6 prosent av inntekten for en barnehageplass. Målgruppe er lavinntektsfamilier.
Barnehage. Innenfor barnehage er det et stort innslag av private aktører, men det har så langt vært liten grad av konkurranse. Bransjen preges av små forskjeller mellom privat og offentlig sektor. Den offentlige reguleringen av barnehagenes inntekter og til dels kostnader synes å legge til rette for like betingelser, men denne ordningen oppgis å legge press på offentlige barnehager for å få ned kostnadene og dermed press på de ansattes vilkår. Vi ser likevel at privat sektor i større grad er preget av unge arbeidstakere med lavere tjenesteansiennitet og dermed lavere lønn, spesielt hva angår stillingene som krever høyere utdanning, noe som ble hevdet å være en bevisst strategi. Undersøkelser gjennomført gjennom Utdanningsforbundet og Fagforbundet viser at det er flere fagorganiserte i de offentlige barnehagene og flere møter mellom ledere og tillitsvalgte. Arbeidsvilkårene oppgis å være ganske like. Vi finner noe mer positiv rapportering på mulighetene for faglig utvikling i privat sektor. Sektoren preges av stor grad av trygghet. Ulike tariffavtaler gjør at det er mulighet for et pensjonstap ved anbudsrunder og bytte av arbeidsgivere innenfor privat sektor. En del opplever seg utsatt for konkurranse, men under halvparten anser konkurranseutsetting som en mulighet. Det er generelt høy andel faste ansatte både i offentlige og private barnehager. Arbeidsstokken skiller seg imidlertid med tanke på sentrale karakteristika som alder og ansiennitet, som begge i gjennomsnitt er høyere i offentlig sektor. I private barnehager er sentrale lønnsforhandlinger viktigere for lønnsutvikling enn i offentlige barnehager. Lokale lønnsforhandlinger er videre viktigere i offentlige barnehager enn i private. Det er betydelige forskjeller i både grunnlønn og bruttoårsinntekt mellom ansatte i offentlige og private barnehager. Ansatte i offentlige barnehager har i snitt høyere grunnlønn og årsinntekt. Det er få signifikante forskjeller mellom offentlig og privat sektor hva angår arbeidsvilkår og arbeidstid, det er for eksempel ikke forskjeller hva angår arbeidsbelastning og stress. Det er mer usikkerhet knyttet til fremtidig arbeidssituasjon i offentlige barnehager enn i private.
Barnehage. Unge (30 år) pedagogiske ledere får bedre pensjonsvilkår som følge av konkurranseutsetting, hvilket kommer av at offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres. Xxxxx (55 år) pedagogiske ledere får dårligere pensjonsvilkår som følge av konkurranseutsetting. Bildet er mer eller mindre likt for barnehageassistenter.