Barnevern. Barneverntjenesten er en lovpålagt oppgave som gir rettighetsfestede tiltak til barn, unge og deres familier. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår, og nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Tjenesten treffer sårbare grupper i samfunnet, og kommunens innsats på området er avgjørende for barn og unges utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet. Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen er en av Norges største barneverntjenester. Kristiansand kommune har vertskommuneansvar for barneverntjenestene i Lillesand og Birkenes kommune. Før sammenslåingen deltok de fem kommunene i interkommunalt samarbeid, med Kristiansand som vertskommune. I 2021 hadde barneverntjenesten om lag 174 årsverk fordelt på 221 ansatte. Kristiansand barnevern har akuttberedskap utenom barneverntjenestens ordinære åpningstid for 30 kommuner i Agder. Barneverntjenesten drifter også på oppdrag fra Bufdir den nasjonale Alarmtelefonen for barn og unge15. Det er kun Kristiansand barnevern og Lister barnevern i Agder som har ansatt egen juridisk kompetanse. I januar 2022 trådte den nye barnevernsreformen i kraft. Den gir kommunene større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Målet med reformen er å styrke arbeidet med forebygging og tidlig innsats for utsatte barn og unge, og at kommunene jobber helthetlig med sitt tjenestetilbud. Dette stiller krav til kommunens styring av barnevernet, til ledelsen i barnevernet og til det samlede familiestøttende arbeidet. Det har vært tydelig understreket at målene i reformen bare blir nådd gjennom endring i hele oppvekstsektoren, og derfor er barnevernsreformen ofte omtalt som en oppvekstreform. Barnevernsreformen har ført til endrede krav til tjenesten. Kravene til blant annet forsvarlighet og tjenesteutøvelsen er vesentlig endret med oppgavedelingen som følge av reformen. Dette har konsekvenser for hvordan tjenestene må organiseres, blant annet for å ivareta kravene til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Kommunene får økt ansvar i oppgaver som hittil har vært statlige. Med barnevernsreformen har kommunene fått et økt faglig ansvar, blant annet gjennom et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem. Kostnadsfordelingen mellom stat og kommune endres. Egenandeler for statlige barnevernstiltak som akuttiltak og institusjoner har økt kraftig, mens egenandelen for spesialiserte hjelpetilt...
Barnevern. Barnevern (generelt) 2.
Barnevern. Det er innenfor barnevern stort innslag av private aktører, og disse konkurrerer seg imellom i offentlige anbudsrunder preget av såkalt konkurranse med forhandling. I tillegg blir de statlige barnevernsinstitusjonene utsatt for konkurranse gjennom godkjenningsordning og benchmarking, det vil si sammenligning med de private aktørene. Respondenter i både offentlig og privat sektor opplever konkurransen, om enn i mindre grad i offentlig sektor. Fagorganisering står sterkere i offentlige enn private virksomheter og samarbeidsformene virker mer institusjonalisert i offentlig sektor. Arbeidsgivere konkurrerer på pensjonsbetingelser gjennom å bytte arbeidsgiverforening og dermed tariffavtale. Det ser også ut til at det er mer ustrakt bruk av alternative ansettelsesformer, som innleide via vikarbyrå eller selvstendig næringsdrivende, innenfor private barnevernsinstitusjoner. Flere ansatte ved offentlige barnevernsinstitusjoner enn ved private, oppgir at det jevnlig er møter mellom tillitsvalgte og ledere på arbeidsplassen. Representanter for fagforeninger i privat-kommersiell og privat-ideell virksomhet karakteriserer imidlertid forholdet til ledelsen som velfungerende. Driften av barnevernsinstitusjoner reguleres i regelverk, og det er dermed ikke store forskjeller mellom bemanningen i offentlig og privat sektor, ifølge en ledelsesrepresentant for private virksomheter. Blant respondentene i vårt utvalg er det ikke statistisk signifikante forskjeller for grunn- eller bruttolønn i privat og offentlig sektor. I intervju med en kommersiell aktør kom det imidlertid frem at lønnsbetingelsene sannsynligvis er noe bedre i offentlig sektor. For barnevernområdet som helhet kan vilkår knyttet til lønn, pensjon og arbeidstid variere, da institusjonene kan være bundet av ulike tariffavtaler. Det er høyere opplevd arbeidstempo i offentlig enn i privat sektor. Samtidig svarer en høyere andel av de ansatte i privat sektor at de ofte eller alltid er utslitt når de kommer hjem fra jobb. Det er mer kveldsarbeid, nattarbeid og lørdagsarbeid i privat enn i offentlig sektor. I det private er det også mer vanlig å arbeide mer enn 10 timer på én dag enn i det offentlige. Dette har sammenheng med at de private barnevernsinstitusjonene har medleverordninger som innebærer at de ansatte i perioder bor sammen med barn og ungdom på institusjonene. Enkelte statlige barnevernsinstitusjonene har gått over til medleverordninger, andre opplever press på å bruk av arbeidstidsordningen.
Barnevern. Både unge (30 år) og eldre (55 år) barnevernspedagoger får dårligere pensjonsvilkår som følge av konkurranseutsetting. For uttak av pensjon ved 67 år er forskjellen for unge barnevernspedagoger forholdsvis liten.
Barnevern. Det er innenfor barnevern stort innslag av private aktører, og disse konkurrerer seg imellom i offentlige anbudsrunder preget av såkalt konkurranse med forhandling. I tillegg blir de statlige barnevernsinstitusjonene utsatt for konkurranse gjennom godkjenningsordning og benchmarking, det vil si sammenligning med de private aktørene. Respondenter i både offentlig og privat sektor opplever konkurransen, om enn i mindre grad i offentlig sektor. Fagorganisering står sterkere i offentlige enn private virksomheter og samarbeidsformene virker mer institusjonalisert i offentlig sektor. Vi har også vist hvordan arbeidsgivere konkurrerer på pensjonsbetingelser gjennom å bytte arbeidsgiverforening og dermed tariffavtale. Det ser også ut til at det en mer ustrakt bruk av alternative ansettelsesformer, som innleide via vikarbyrå eller selvstendig næringsdrivende, innenfor private barnevernsinstitusjoner. Ansatte i offentlig og privat sektor har svært ulike arbeidstidsordninger, spesielt når det gjelder lange arbeidsdager og nattarbeid. Dette kan være på grunn av medleverordninger i privat sektor. En oppsummering av egenskaper ved utvalget, fordelt på offentlig og privat, er gitt i tabellen under.
Barnevern. Bystyret viser til sum avsatt til styrking av barnevernet og ber byrådet utarbeide en pakke for å redusere gjennomtrekk blant ansatte, styrke kvalitetsutviklingsarbeid og juridisk kompetanse, samt veiledning og oppfølging av ansatte.
Barnevern. Staten overtok ansvaret for institusjoner i barnevernet i 2004. Etter dette har disse vært konkurranseutsatt. Til forskjell fra barnehagesektoren og helse- og omsorgssektoren er ikke offentlige og private tilbydere likestilt innenfor barnevern. Ved behov for en institusjonsplass går plassen i første rekke til offentlige tilbydere. Dersom det ikke finnes statlig kapasitet vil ideelle organisasjoner få tilbud om å levere den etterspurte plassen. Dersom det heller ikke her er ledig kapasitet gjennomføres en anbudskonkurranse blant kommersielle aktører.
Barnevern. Som beskrevet i punkt 2.3 har institusjoner i barnevernet vært konkurranseutsatt siden staten overtok ansvaret for barnevernet i 2004. I den grad private aktører har vunnet anbudskonkurranser innenfor denne sektoren har dette stort sett ført til at den eksisterende kapasiteten har blitt bygget ut. Konkurranseutsettingen har etter det informasjonen som er gitt i liten eller ingen grad ført til at ansvaret for drift av tidligere offentlig virksomhet har blitt overtatt av private aktører. NHO, som organiserer de fleste private aktørene innenfor barnevernssektoren, har opplyst at de ikke har tilsvarende informasjon for disse virksomhetens pensjonsordninger som innenfor helse- og omsorgssektoren. Basert på informasjon fra samtaler med medlemsbedriftene i september 2013, mener imidlertid NHO at På samme måte som for virksomheter i helse- og omsorgssektoren er det i forbindelse med arbeidet med denne rapporten gjort forsøk på å innhente mer detaljert informasjon fra de ulike private virksomhetene som tilbyr tjenester innenfor barnevernssektoren. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få denne typen informasjon fra mange aktører.
Barnevern. Barnevernspedagog 1 102 964 92 % 83 % Kilde: PAI-registeret pr. desember 2012, KS * Gjelder hele kommunal sektor. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for assistenter i barnehager er høyere. Det kan stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha med sykepleiere som et av typeeksemplene ettersom disse har en lovfestet tjenestepensjonsordning, og dermed ikke vil bli berørt pensjonsmessig som følge av konkurranseutsetting. De er imidlertid tatt med nettopp fordi denne yrkesgruppen ikke påvirkes og dermed får beholde en offentlig tjenestepensjonsordning. Resultatet av konkurranseutsettingen får ulik effekt for ulike grupper i en og samme virksomhet. Tabell 22 viser at det er en klar overvekt av kvinner i de utvalgte stillingene innenfor helse- og omsorgssektoren, barnehagesektoren og barnevern. Det er derfor lagt til grunn at disse typetilfellene er kvinner. Innenfor transportsektoren er det en klar overvekt av menn. Her er det følgelig gjort beregninger på mannlige typeeksempler. Den kanskje viktigste parameteren for beregning av pensjon, ved siden av opptjeningstid, er pensjonsgivende inntekt. Figur 13 viser gjennomsnittlig inntekt per årsverk, dvs. i full stilling, for de ulike stillingskategoriene i KS-området.
Barnevern