Common use of Varslingsplikt Clause in Contracts

Varslingsplikt. Den klare hovedregelen er at grunneier og andre kjente rettighetshavere skal varsles om tiltak som skal gjennomføres på eiendommen. Det kan gjøres unntak når arbeidet er av akutt art, eksempelvis ved strømbrudd eller hendelser som kan føre til strømbrudd, og som må utbedres raskt. I veldig mange av disse akutte tilfellene vil nettselskapene kunne utføre utbedringer med utgangspunkt i alminnelige nødrettsbetraktninger. Nettselskapene vil likevel ha plikt til å erstatte eventuelle skader som oppstår i forbindelse med selve arbeidet. Det er ikke behov for varsling ved inspeksjon, enkelt vedlikehold eller feilretting. Eksempler på dette kan være befaring til fots og arbeid i eksisterende stolper. Skogrydding og kjøring utenfor vei er eksempler på aktiviteter som det alltid skal varsles om på forhånd, med mindre arbeidet er av akutt art. Ved helikopterrydding må varselet inneholde så konkrete opplysninger om tidspunktet for ryddingen som mulig, slik at eventuelle beitedyr kan flyttes fra beite under ryddingen. I disse tilfellene er det ekstra viktig at varselet gir grunneier tilstrekkelig med tid til å utføre tiltaket. Varsel skal gis "innen rimelig tid" før arbeidet tar til. Hva som er rimelig vil kunne variere i hvert enkelt tilfelle, og vil avhenge av arbeidets art og den type inngripen som må gjøres på grunneiers eiendom. Varselet skal uansett gis i så god tid at grunneier har rimelig god tid til å kontakte nettselskapet før arbeidet starter opp. Formen for varsling vil avhenge fra sakstype til sakstype, men skal være en direkte varsling til grunneier, for eksempel telefon, brev, SMS, e-post eller lignende. Nettselskapet skal i varselet angi navn på konkret(e) kontaktperson(er) som grunneier kan kontakte. Det er ikke tilstrekkelig at det oppgis et sentralbordnummer eller lignende. Varselet skal minimum inneholde opplysninger om hva slags arbeid som skal utføres, og tidspunktet for arbeidet.

Varslingsplikt. Den klare hovedregelen Dette er at grunneier og andre kjente rettighetshavere skal varsles om tiltak en viktig bestemmelse som skal gjennomføres på eiendommen. Det kan gjøres unntak når arbeidet er av akutt artivareta sikkerheten for materiell, eksempelvis ved strømbrudd eller hendelser som kan føre til strømbrudd, liv og som må utbedres raskt. I veldig mange av disse akutte tilfellene vil nettselskapene kunne utføre utbedringer med utgangspunkt i alminnelige nødrettsbetraktninger. Nettselskapene vil likevel ha plikt til å erstatte eventuelle skader som oppstår helse i forbindelse med selve arbeidetnettselskapenes anlegg. I stedet for å angi en spesifikk avstandsgrense er varslingsplikten relatert til forhold som "kan få negativ påvirkning" på nettselskapets anlegg. Grunneier må derfor foreta en forsvarlig vurdering av om det er en risiko for at arbeidet kan påføre anlegget en skade. Det er ikke behov for varsling ved inspeksjoneksempel vanskelig i praksis å angi en fast avstand for hvor nært et anlegg det kan sprenges uten at det må tas spesielle hensyn, enkelt vedlikehold eller feilrettinguten at sprengning kan få konsekvenser for anlegget. Eksempler Dersom grunneier mener det er en risiko for skade på dette kan være befaring til fots og arbeid i eksisterende stolperanlegget skal nettselskapet varsles skriftlig. Skogrydding og kjøring utenfor vei er eksempler Brudd på aktiviteter som det alltid skal varsles om på forhåndvarslingsplikten, med mindre arbeidet etterfølgende skader, vil kunne få betydning for grunneiers erstatningsansvar for skaden. Varslingsplikten gjelder «eget arbeid». Med «eget arbeid» menes arbeid som grunneier enten utfører selv eller som han er av akutt artansvarlig for, det vil si arbeid som utføres på oppdrag fra grunneier. Ved helikopterrydding må varselet inneholde så konkrete opplysninger om tidspunktet for ryddingen som mulig, slik at eventuelle beitedyr kan flyttes fra beite under ryddingen. I disse tilfellene Det er det ekstra viktig at varselet gir grunneier tilstrekkelig arbeid som skal utføres nær linjen skjer i samråd med tid nettselskapet. Dersom det er tvil om hvorvidt skade kan oppstå i det enkelte tilfelle, må grunneieren kontakte nettselskapet for å få avklart forholdet og/eller få bistand til å utføre tiltaketsikringstiltak. Varsel De sikkerhetsmessige tiltakene som nettselskapet anviser, skal gis "innen rimelig tid" før arbeidet tar til. Hva som er rimelig vil kunne variere stå i sammenheng med den konkrete risikoen i hvert enkelt tilfelle. Varslingsplikten gjelder ikke for typer av arbeid eller kjøring med maskiner/redskaper som nettselskapet tidligere har godkjent og som nettselskapet har slått fast at kan foregå uten at nettselskapet stiller med sikkerhetsperson. Vilkåret er selvfølgelig at arbeidet/kjøringen foregår på det sted og den måte som nettselskapet tidligere har godkjent. Eksempelvis vil kjøring med maskiner og redskaper i nærheten av og under luftledningsanlegget være trygt så lenge det er avklart at høyden opp til luftledningsanlegget er tilfredsstillende. I et slikt tilfelle må alle bevegelige ledd være passive med mindre annet er avtalt, det vil si at for eksempel bommen på en gravemaskin eller kran på lastebil, traktor, lassbærer mv. står i parkert posisjon så lenge maskinen/redskapen befinner seg nærmere enn 30 meter fra luftledningsanlegget. Nettselskapets frist til å gi skriftlig tilbakemelding til grunneier etter å ha mottatt skriftlig varsel er ti virkedager. Nettselskapet har imidlertid i særlige tilfeller anledning til å bruke mer tid dersom det i den aktuelle saken er spesielle forhold som nettselskapet må se nærmere på. Det skal være en høy terskel for å oversitte avtalte frister. Nettselskapet må i så fall innen ti virkedager gi skriftlig tilbakemelding til grunneier om at varselet er mottatt, og gi en saklig begrunnelse på hvorfor tilbakemeldingsfristen på ti virkedager ikke kan overholdes. Det skal samtidig varsles om når en endelig tilbakemelding vil avhenge gis. Særlige tilfeller kan eksempelvis foreligge i saker der nettselskapet må innhente ekstern faglig bistand, for eksempel sprengningskyndig, geotekniker, geolog eller lignende, som trenger noe tid for å gjøre nødvendige vurderinger. Nettselskapets frist for å anvise eller gjennomføre sikkerhetstiltak kan ikke skje senere enn ti virkedager etter at endelig tilbakemelding er gitt. Nettselskapet dekker grunneiers nødvendige merkostnader i forbindelse med gjennomføring av arbeidets art og den type inngripen anviste sikkerhetstiltak dersom tiltaket gjøres innenfor rammen av ordinær jord- og/eller skogbruksdrift, såfremt disse kostnadene ikke er dekket gjennom erstatningen som må gjøres er tilkjent etter punkt 3. Eksempel på merkostnader kan være økt tidsforbruk ved hogst langs luftledningstrasé. Nettselskapets plikt til å betale dagbot inntrer når fristen for å gi tilbakemelding på ti virkedager er oversittet uten at nettselskapet har besvart grunneiers eiendomhenvendelse, eller at det innen samme frist ikke er gitt foreløpig svar om når endelig tilbakemelding vil foreligge. Varselet skal uansett gis i så god tid Nettselskapets plikt til å betale dagbot forutsetter at grunneier har rimelig god tid sendt skriftlig varsel til nettselskapets offisielle adresse. Videre skal grunneier, når fristen går ut og han/hun ikke har fått noen tilbakemelding, varsle skriftlig til nettselskapets offisielle adresse at dagbot har startet å løpe. Uten slik oppfølging fra grunneiers side opphører nettselskapets plikt til å kontakte nettselskapet før arbeidet starter oppbetale dagbot. Formen for varsling vil avhenge fra sakstype til sakstype, men skal være en direkte varsling til grunneier, for eksempel telefon, brev, SMS, e-post eller lignendeDagbot beregnes ved å dele folketrygdens grunnbeløp på 400. Nettselskapet skal i varselet angi navn på konkret(e) kontaktperson(er) som grunneier kan kontakte. Det er ikke tilstrekkelig at det oppgis et sentralbordnummer eller lignende. Varselet skal minimum inneholde opplysninger om hva slags arbeid som skal utføres, og tidspunktet for arbeidetuten ugrunnet opphold utbetale dagboten.

Varslingsplikt. Den klare hovedregelen Dette er at grunneier og andre kjente rettighetshavere skal varsles om tiltak en viktig bestemmelse som skal gjennomføres på eiendommen. Det kan gjøres unntak når arbeidet er av akutt artivareta sikkerheten for materiell, eksempelvis ved strømbrudd eller hendelser som kan føre til strømbrudd, liv og som må utbedres raskt. I veldig mange av disse akutte tilfellene vil nettselskapene kunne utføre utbedringer med utgangspunkt i alminnelige nødrettsbetraktninger. Nettselskapene vil likevel ha plikt til å erstatte eventuelle skader som oppstår helse i forbindelse med selve arbeidetnettselskapets anlegg, ikke minst overfor grunneier selv. I stedet for å angi en spesifikk avstandsgrense er varslingsplikten relatert til forhold som "kan få negativ påvirkning" på nettselskapets anlegg. Grunneier må derfor foreta en forsvarlig vurdering av om det er en risiko for at arbeidet kan påføre anlegget en skade. Det er for eksempel vanskelig i praksis å angi en fast avstand for hvor nært et anlegg det kan sprenges uten at det må tas spesielle hensyn, eller uten at sprengning kan få konsekvenser for anlegget. For eksempel små, lette gjerder som ikke behov stikker langt ned i bakken, kan normalt monteres uten at nettselskapet varsles, mens gjerdestolper som stikker dypere ned, kan utgjøre en fare. Her må også kabelanleggets overdekning tas i betraktning. Dersom grunneier mener det er en risiko for varsling ved inspeksjonskade på anlegget, enkelt vedlikehold skal nettselskapet varsles skriftlig. Brudd på varslingsplikten vil kunne få betydning for grunneiers erstatningsansvar for eventuelle skader. Varslingsplikten gjelder «eget arbeid». Med «eget arbeid» menes arbeid som grunneier enten utfører selv eller feilrettingsom han er ansvarlig for, det vil si arbeid som utføres på oppdrag fra grunneier. Eksempler på dette kan være befaring til fots og arbeid i eksisterende stolper. Skogrydding og kjøring utenfor vei Det er eksempler på aktiviteter som det alltid skal varsles om på forhånd, med mindre arbeidet er av akutt art. Ved helikopterrydding må varselet inneholde så konkrete opplysninger om tidspunktet for ryddingen som mulig, slik at eventuelle beitedyr kan flyttes fra beite under ryddingen. I disse tilfellene er det ekstra viktig at varselet gir grunneier tilstrekkelig arbeid som skal utføres nær kabelanlegget skjer i samråd med tid nettselskapet. Dersom det er tvil om skade kan oppstå i det enkelte tilfelle, må grunneieren kontakte nettselskapet for å få avklart forholdet og/eller få bistand til sikringstiltak. Terskelen for å utføre tiltaketta kontakt bør være lav. Varsel De sikkerhetsmessige tiltakene som nettselskapet anviser, skal gis "innen rimelig tid" før arbeidet tar til. Hva som er rimelig vil kunne variere stå i sammenheng med den konkrete risikoen i hvert enkelt tilfelle, og vil avhenge være tilstrekkelig presist angitt til at de har en praktisk verdi for grunneier/grunneiers representant. Varslingsplikten gjelder ikke for typer av arbeidets art arbeid eller kjøring med maskiner/redskaper som nettselskapet tidligere har godkjent og som nettselskapet har slått fast at kan foregå uten at nettselskapet stiller med sikkerhetsperson. Vilkåret er selvfølgelig at arbeidet/kjøringen foregår på det sted og den type inngripen måte som nettselskapet tidligere har godkjent. Nettselskapet må gjøres på grunneiers eiendomutlevere informasjon om hvor kabelanlegget ligger slik at grunneier kan gjøre de nødvendige tilpasninger. Varselet Nettselskapet er begrenset av bestemmelser i sikkerhetsloven og kraftberedskapsforskriften, og kan derfor som hovedregel ikke gi ut detaljerte opplysninger om kabelanlegg som dekker et større område. Nettselskapets frist til å gi skriftlig tilbakemelding til grunneier etter å ha mottatt skriftlig varsel er ti virkedager. Nettselskapet har imidlertid i særlige tilfeller anledning til å bruke mer tid dersom det i den aktuelle saken er spesielle forhold som nettselskapet må se nærmere på. Det skal uansett gis være en høy terskel for å oversitte avtalte frister. Nettselskapet må i så god fall innen ti virkedager gi skriftlig tilbakemelding til grunneier om at varselet er mottatt, og gi en saklig begrunnelse på hvorfor tilbakemeldingsfristen på ti virkedager ikke kan overholdes. Det skal samtidig varsles om når en endelig tilbakemelding vil gis. Særlige tilfeller kan eksempelvis foreligge i saker der nettselskapet må innhente ekstern faglig bistand, for eksempel sprengningskyndig, geotekniker, geolog eller lignende, som trenger noe tid for å gjøre nødvendige vurderinger. Det er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig alene å henvise til generelt stor arbeidsbyrde som begrunnelse for fristutsettelse. Nettselskapets frist for å anvise eller gjennomføre sikkerhetstiltak er senest ti virkedager etter at endelig tilbakemelding er gitt. Nettselskapet dekker grunneiers nødvendige merkostnader i forbindelse med gjennomføring av anviste sikkerhetstiltak dersom grunneiers tiltak gjøres innenfor rammen av ordinær jord- og/eller skogbruksdrift, såfremt disse kostnadene ikke er dekket gjennom erstatningen som er tilkjent etter punkt 3. Eksempel på merkostnader kan være økt tidsforbruk ved forsiktig graving ved drenering nært kabeltrasé (manuell grøfterens el.). Nettselskapets plikt til å betale dagbot inntrer når fristen for å gi tilbakemelding på ti virkedager er oversittet uten at nettselskapet har besvart grunneiers henvendelse, eller at det innen samme frist ikke er gitt foreløpig svar om når endelig tilbakemelding vil foreligge. Nettselskapets plikt til å betale dagbot forutsetter at grunneier har rimelig god tid sendt skriftlig varsel til å kontakte nettselskapet før arbeidet starter opp. Formen for varsling vil avhenge fra sakstype til sakstype, men skal være en direkte varsling til grunneier, for eksempel telefon, brev, SMS, nettselskapets offisielle e-post eller lignendeadresse. Videre skal grunneier, når fristen går ut og han/hun ikke har fått noen tilbakemelding, varsle skriftlig til nettselskapets offisielle e-post-adresse at dagbot har startet å løpe. Uten slik oppfølging fra grunneiers side opphører nettselskapets plikt til å betale dagbot. Dagbot beregnes ved å dele folketrygdens grunnbeløp på 400. Nettselskapet skal i varselet angi navn på konkret(e) kontaktperson(er) som grunneier kan kontakte. Det er ikke tilstrekkelig at det oppgis et sentralbordnummer eller lignende. Varselet skal minimum inneholde opplysninger om hva slags arbeid som skal utføres, og tidspunktet for arbeidetuten ugrunnet opphold utbetale dagboten.

Varslingsplikt. Den klare hovedregelen er at grunneier og andre kjente rettighetshavere skal varsles om tiltak som skal gjennomføres på eiendommen. Det kan gjøres unntak når arbeidet er av akutt art, eksempelvis ved strømbrudd eller hendelser som kan føre til strømbrudd, og som må utbedres raskt. I veldig mange av disse akutte tilfellene vil nettselskapene kunne utføre utbedringer med utgangspunkt i alminnelige nødrettsbetraktninger. Nettselskapene vil likevel ha plikt til å erstatte eventuelle skader som oppstår i forbindelse med selve arbeidet. Det er ikke behov for varsling ved inspeksjonskal alltid varsles om alle typer arbeid som innebærer graving, enkelt vedlikehold eller feilrettingstørre utvendig fornying av nettstasjonen og felling av trær. Eksempler på dette kan være befaring til fots og arbeid i eksisterende stolper. Skogrydding og kjøring Kjøring utenfor vei er eksempler et annet eksempel på aktiviteter aktivitet som det alltid skal varsles om på forhånd, med mindre arbeidet er av akutt art. Ved helikopterrydding Videre må varselet inneholde så konkrete opplysninger om tidspunktet grunneier varsles dersom nettselskapet har behov for ryddingen å sperre grunneiers vei for kortere eller lengre periode, også dette med mindre arbeidet er av akutt art. Arbeid på nettstasjonen som muligskyldes akutte hendelser, slik at eventuelle beitedyr kan flyttes fra beite under ryddingenskal varsles i ettertid dersom det har medført inngrep/tiltak på grunneiers eiendom. I disse tilfellene er det ekstra viktig at varselet gir grunneier tilstrekkelig med tid til å utføre tiltaketSlik varsling skal skje snarest mulig etter hendelsen. Varsel skal gis "innen rimelig tid" før arbeidet tar til. Hva som er rimelig vil kunne variere i hvert enkelt tilfelle, og vil avhenge av arbeidets art og den type inngripen som må gjøres på grunneiers eiendom. Varselet skal uansett gis i så god tid at grunneier har rimelig god tid til å kontakte nettselskapet før arbeidet starter opp. Formen for varsling vil avhenge fra sakstype til sakstype, men skal være en direkte varsling til grunneier, for eksempel telefon, brev, SMS, e-post eller lignende. Nettselskapet skal i varselet angi navn på konkret(e) kontaktperson(er) som grunneier kan kontakte. Det er ikke tilstrekkelig at det oppgis et sentralbordnummer eller lignende. Varselet skal minimum inneholde opplysninger om hva slags arbeid som skal utføres, og tidspunktet for arbeidet. Det er ikke behov for varsling ved inspeksjon, vedlikehold eller feilretting på eller i nettstasjon. Eksempler på dette kan være utvendige reparasjoner og maling av nettstasjonen, samt alt av arbeid inne i nettstasjonen.

Varslingsplikt. Den klare hovedregelen er at grunneier og andre kjente rettighetshavere skal varsles om tiltak som skal gjennomføres på eiendommen. Det kan gjøres unntak når arbeidet er av akutt art, eksempelvis ved strømbrudd eller hendelser som kan føre til strømbrudd, og som må utbedres raskt. I veldig mange av disse akutte tilfellene vil nettselskapene kunne utføre utbedringer med utgangspunkt i alminnelige nødrettsbetraktninger. Nettselskapene vil likevel ha plikt til å erstatte eventuelle skader som oppstår i forbindelse med selve arbeidet. Arbeid på kabelanlegget som skyldes akutte hendelser skal varsles i ettertid dersom det har medført inngrep/tiltak på grunneiers eiendom. Slik varsling skal skje snarest mulig etter hendelsen. Det er ikke behov for varsling ved inspeksjon, enkelt vedlikehold eller feilretting. Eksempler på dette kan være befaring til fots og arbeid i eksisterende stolperkummer eller skap. Skogrydding og kjøring Kjøring utenfor vei er eksempler eksempel på aktiviteter aktivitet som det alltid skal varsles om på forhånd, med mindre arbeidet er av akutt art. Ved helikopterrydding må varselet inneholde så konkrete opplysninger om tidspunktet for ryddingen som mulig, slik at eventuelle beitedyr kan flyttes fra beite under ryddingen. I disse tilfellene er det ekstra viktig at varselet gir grunneier tilstrekkelig med tid til å utføre tiltaket. Varsel skal gis "innen rimelig tid" før arbeidet tar til. Hva som er rimelig vil kunne variere i hvert enkelt tilfelle, og vil avhenge av arbeidets art og den type inngripen som må gjøres på grunneiers eiendom. Varselet skal uansett gis i så god tid at grunneier har rimelig god tid til å kontakte nettselskapet før arbeidet starter opp. Formen for varsling vil avhenge fra sakstype til sakstype, men skal være en direkte varsling til grunneier, for eksempel telefon, brev, SMS, e-post eller lignende. Nettselskapet skal i varselet angi navn på konkret(e) kontaktperson(er) som grunneier kan kontakte. Det er ikke tilstrekkelig at det oppgis et sentralbordnummer eller lignende. Varselet skal minimum inneholde opplysninger om hva slags arbeid som skal utføres, og tidspunktet for arbeidet.