Vegetasjon. Utearealer opparbeides i hht. situasjonsplan. Fremtidige strøksakser, gatetun og torg er kun vist veiledende, disse utformes endelig i forbindelse med hvert byggetrinn. Terreng/grunnforhold Tomten ligger i svakt skrånende terreng, og består av leire. Tomten har tidligere vært landbruksareal underlagt Nedre Berger gård, og senere kontor og produksjonslokaler for Elektrisk Bureau.
Vegetasjon. Byggetomta er en tidligere tomt for eneboliger, med noe vegetasjon av gress, trær og buskvekster. Terreng/grunnforhold Grunnforholdene på tomta består av løsmasser, sand og leire. Før byggestart fremstår tomten som relativt flat. I sør-østre hjørnet er det to eneboliger med adresse Xxxxxxxxxx 0 og Gjerdrumsgata 17 som ikke er en del av utbyggingen.
Vegetasjon. Eksisterende vegetasjon på friområder i øst. Ny vegetasjon på tomta etableres.
Vegetasjon. Eksisterende trær bør bevares i så stor utstrekning som mulig. Verneverdig bebyggelse og kulturmiljøer A-lokalitet er sentrumsområde med høy intensitet av ansatte og besøkende og hvor tilgang til lokalitetene med bil er sekundær. Forbildet for en slik lokalitet er kontorer med mange ansatte og/eller besøkende med lav bilavhengighet. A-lokasjon er arbeidsplassintensive virksomheter med god lokal tilgjengelighet og streng parkeringsnorm og høy boligdekning med god tilgjengelighet for gående og syklende. B-lokalitet har høy intensitet av besøkende og ansatte, godt tilgjengelig med offentlig transport og med rimelig tilgang med bil. C-lokalitet har optimal tilgjengelighet med bil og ingen krav til offentlig transport og er arealkrevende næring tilegnet transport- og industrivirksomhet.
Vegetasjon. Utredningen beskriver vegetasjon i deponiområdene og i området nedstrøms deponiene. Forekomster av truede eller sårbare arter og truede eller sårbare vegetasjonstyper skal registreres. Beskrivelse av konsekvensene av etableringen for vegetasjonen i de to områdene. Eventuelt vegetasjon i omkringliggende områder som kan bli påvirket av deponiene skal også tas med i utredningen. Utredningen foreslår avbøtende tiltak med hensyn til eventuelle negative konsekvenser. Drifts og etterdriftsfase inkluderes i vurderingen
Vegetasjon. Tomten består i dag av lett vegetasjon med enkelte trær. Omfanget av skogrydding og planering av tomt for renseanlegget avklares med entreprenør for grave-/grunnarbeid.
Vegetasjon. Det skal plantes minimum 2 trær og 3 busker med spiselige bær pr lekeplass, dersom det ikke allerede er naturlig vegetasjon i form av trær og busker på området. Giftige og typiske allergenfremkallende vekster skal ikke brukes og nyplantinger skal være mest mulig naturlik.
Vegetasjon. Når skog og annen vegetasjon må vike for en ny vei og togtras- sé, reduseres naturens evne til å ta opp CO2, slik at netto CO2-ut- slipp øker. En ny firefelts vei er 20 meter bred. For strekningen LIVSSYKLUS-PERSPEKTIV mellom Oslo og Kristiansand, som er på 322 kilometer, vil en firefelts vei legge beslag på 6.440.000 kvadratmeter, nok areal til 13.000 eneboliger. Ved bygging av en ny dobbeltsporet jernbane beslaglegges om lag det halve, siden traséen vil være i overkant av ti meter bred. Hvis man legger vei og jernbane i samme byggegrop, slik det gjøres ved Mjøsas østlige bredd, får man et bilde av den samlede effekten. så høy som på et fly. Et vanlig tog mellom Oslo og UTSLIPP AV CO2 FRA LUFTFARTEN Nordmenn er som folk flest: Økt inntekt brukes i større grad til å reise enn å kjøpe andre varer og tjenester. Globalt er turisme en viktig næring som bidrar til utvikling og sysselsetting De dominerende utslippskilder til klimagasser i Norge er olje- og gassutvinning, industrien og veitrafikken. Luftfarten stod for 2,3 prosent av innenlandske klimagassutslipp i 2013. Fra 2012 til 2013 er utslippene av CO2 fra luftfarten innenlands uendret, til tross for en passasjervekst på 1,7 prosent. Historisk har utslipp av CO2 fra norsk sivil innenriks luftfart steget med i underkant av tre prosent årlig mellom 1990 til 2013. Veksten i utslippene var spesielt høy mellom 1990 og 1999. Konjunkturkrisene i 2001 og 2008 har gitt store utslag i fly- trafikken og dermed i utslipp av CO2. Utslippene av CO2 fra LUFTFARTEN STO FOR TO PROSENT AV CO2-UTSLIPP I NORGE I 2013 Vurdert i et livssyklus-løp er det mange faktorer som trekker i retning av å velge fly fremfor tog, for å møte økende reisebehov i årene fremover. Flyet har en rekke fordeler, sett i et bærekraftsperspektiv: • Det tar den korteste veien og bruker derfor mindre energi: Turen mellom Oslo og Bergen er 324 km med fly, 462 km med bil, og enda litt lengre med tog. • God materiellutnyttelse: Et fly benyttes hele dagen, og kan for eksempel fly frem og tilbake mellom Bergen Bergen er NSBs 73 B-togsett. Det veier 226,5 tonn og kan ta 243 passasjerer. Et Boeing 737-800 veier 41,7 tonn og tar 186 passasjerer. Det betyr at vekt per togsete er 932 kilo, mot 224 kilo per flysete. Det betyr et mange ganger så høyt energiforbruk for å produsere ett togsete enn et flysete. • Toget trenger store anleggsinvesteringer, blant annet svært store mengder stål. Tunell-boring er også svært energikrevende, med store CO2-utslipp. De bakenfor...
Vegetasjon. Lysakerelven er definert som Elvelandskap (henvisning til Kommuneplan 2015: Visjon om å skape en grønn by og styrke Oslos blågrønne preg og planbestemmelse § 7.6 Verdifull vegetasjon og trær skal sikres)
Vegetasjon. Eksisterende vegetasjon i bakgård vurderes ikke som så verdifull at skal legge føringer for framtidig arealbruk i kvartalet. En utbygging vil frigjøre bakgådsarealer for uteopphold, og opprusting til dette vurderes som langt mer verdifullt enn å beholde dagens vegetasjon.