Vegetasjon. Utearealer opparbeides i hht. situasjonsplan. Fremtidige strøksakser, gatetun og torg er kun vist veiledende, disse utformes endelig i forbindelse med hvert byggetrinn. Terreng/grunnforhold Tomten ligger i svakt skrånende terreng, og består av leire. Tomten har tidligere vært landbruksareal underlagt Nedre Berger gård, og senere kontor og produksjonslokaler for Elektrisk Bureau.
Vegetasjon. Byggetomta er en tidligere tomt for eneboliger, med noe vegetasjon av gress, trær og buskvekster. Terreng/grunnforhold Grunnforholdene på tomta består av løsmasser, sand og leire. Før byggestart fremstår tomten som relativt flat. I sør-østre hjørnet er det to eneboliger med adresse Xxxxxxxxxx 0 og Gjerdrumsgata 17 som ikke er en del av utbyggingen.
Vegetasjon. Utredningen beskriver vegetasjon i deponiområdene og i området nedstrøms deponiene. Forekomster av truede eller sårbare arter og truede eller sårbare vegetasjonstyper skal registreres. Beskrivelse av konsekvensene av etableringen for vegetasjonen i de to områdene. Eventuelt vegetasjon i omkringliggende områder som kan bli påvirket av deponiene skal også tas med i utredningen. Utredningen foreslår avbøtende tiltak med hensyn til eventuelle negative konsekvenser. Drifts og etterdriftsfase inkluderes i vurderingen
Vegetasjon. Tomten består i dag av lett vegetasjon med enkelte trær. Omfanget av skogrydding og planering av tomt for renseanlegget avklares med entreprenør for grave-/grunnarbeid.
Vegetasjon. Maridalen er en gammel jord- og skogbruksbygd hvor skog opptrer i mosaikk med åker, eng, beitemark og annen kulturbe- tinget vegetasjon. Dette gir dalen et rikt mangfold i vegeta- sjonstyper og leveområder for planter og dyr. De største skogsområdene finnes i åssidene langs dalen. Blå- bærgranskog er dominerende skogtype. På noe dypere og rike- re jord finnes lågurtgranskog. Furu dekker mindre areal enn gran, og de to treslagene opptrer ofte i blanding. Vanligste fu- ruskogtype er lav- og lyngrik furuskog som finnes på koller og åsrygger med skrinn og fattig jord. Det er betydelig innslag av lauvtrær i barskogområdene. Lauvtrærne er også i stor grad bundet til kulturmark. Mellom åker og eng opptrer lauvtrekratt og hagemarkskog, som uten menneskelig påvirkning vil utvikle seg til barskog. Varmekjære lauvtrær forekommer på gunstige lokaliteter. I Maridalen fin- nes bare få, spredte forekomster av edellauvskog. Vanligst er gråor-heggeskog som vokser på næringsrike, fuktige områder langs elver og bekker. En lokalitet ved Skarselva med gråor- heggeskog, gråor-askeskog og svartorsumpskog er særlig ver- neverdig. Denne skogen har utviklet seg etter at beite eller dyrking er opphørt. Myrvegetasjon dekker i dag små områder, og de fleste myrene er fattige, mens noen er middels næringsrike. Flere myrområ- der er brukt til skogreisning. Den fineste og mest verneverdige myra i dag er Sørbråtemyra på nordsiden av Dausjøen. Vann- og sumpvegetasjon er fint utviklet enkelte steder ved Maridals-vannet og Dausjøen, men dekker totalt et lite areal. Små lokaliteter er spredt langs Skarselva, Dausjøelva og Skjærsjøelva. Ved Lautabekkens utløp i Maridalsvannet er det dannet et delta med fint utviklet våtmark. Vegetasjonen i Maridalen er i stor grad kulturpåvirket. Dette gjelder ikke bare rundt gårdene, hvor en rekke områder med tidligere eng og beitemark er under gjengroing men også skogs- vegetasjonen. Mange av artene som vokser der er kulturbeting- ete. Floraen er relativt artsrik, men i hovedsak triviell. Dette skyl- des den fattige berggrunnen. Enkelte arter er likevel svært sjeldne. Av plantegeografiske elementer er de sørlige og sør- østlige sterkest representert, men det finnes også mange arter med østlig utbredelse. En rekke verneverdige lokaliteter er registrert. De botanisk mest interessante områdene finnes langs Skjærsjøelva og Dausjøvassdraget. Av spesiell interesse er edellauvskogen ved Skar samt det store myrområdet i nordenden av Dausjøen. Be- standene har verneve...
Vegetasjon. Hele Skogsåsen har vært et skogsområde uten noe tidligere virksomheter. Skogen er i stor grad hogget ned og ryddet, som etterlater et dekke av skogsjord og mindre vegetasjon. Terreng/grunnforhold Skogsåsen er tydelig forhøyet i forhold til området rundt. Grunnforholdene er hovedsakelig fjell og sprengsteinsmasser.
Vegetasjon. Lysakerelven er definert som Elvelandskap (henvisning til Kommuneplan 2015: Visjon om å skape en grønn by og styrke Oslos blågrønne preg og planbestemmelse § 7.6 Verdifull vegetasjon og trær skal sikres)
Vegetasjon. Eksisterende trær bør bevares i så stor utstrekning som mulig. Verneverdig bebyggelse og kulturmiljøer A-lokalitet er sentrumsområde med høy intensitet av ansatte og besøkende og hvor tilgang til lokalitetene med bil er sekundær. Forbildet for en slik lokalitet er kontorer med mange ansatte og/eller besøkende med lav bilavhengighet. A-lokasjon er arbeidsplassintensive virksomheter med god lokal tilgjengelighet og streng parkeringsnorm og høy boligdekning med god tilgjengelighet for gående og syklende. B-lokalitet har høy intensitet av besøkende og ansatte, godt tilgjengelig med offentlig transport og med rimelig tilgang med bil. C-lokalitet har optimal tilgjengelighet med bil og ingen krav til offentlig transport og er arealkrevende næring tilegnet transport- og industrivirksomhet.
Vegetasjon. Tomteområdet er et industriområde som i dag består av fyllinger, deponi av diverse masser og industribygg / lager (og ett bolighus). Det meste avområdet er berørt av ulike typer bygge- og anleggsarbeider, og det finnes bare noen ytterst få trær igjen inne på tomta eller i umiddelbart nærhet av denne.
Vegetasjon. Eksisterende vegetasjon i bakgård vurderes ikke som så verdifull at skal legge føringer for framtidig arealbruk i kvartalet. En utbygging vil frigjøre bakgådsarealer for uteopphold, og opprusting til dette vurderes som langt mer verdifullt enn å beholde dagens vegetasjon.