Utradisjonelle kontraktsbestemmelser. De utradisjonelle kontraktsbestemmelsene er de som inneholder avvik fra de standardiserte og som tilrettelegger for partnering. Disse kan velges dersom totalentreprenøren ønsker å prøve noe nytt og går gjerne under flere navn, som for eksempel samspillskontrakt, samhandlingskontrakt, alliansekontrakt, insentivkontrakt og målpriskontrakt (Xxxxx, 2009). Utradisjonelle kontraktsbestemmelser åpner for å øke integrasjonsgraden mellom totalentreprenøren og underentreprenøren. De har som mål å tilrettelegge for samspill mellom partene for å bedre samarbeidet (Xxxxx, 2012). Ulempen med de utradisjonelle kontraktsbestemmelsene er at de kan føre til noe uklare ansvarsforhold. Når totalentreprenøren er mer aktiv gjennom hele byggeprossen kan det være krevende å avgjør hvem som har ansvar for hva og hvem som skal ta hvilke avgjørelser (Xxxxx, 2009).
Utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Integrerte modeller forbindes ofte med utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Det finnes mange varianter, men alle har til felles at de antyder integrasjonsbasert kontraktstrategi (Deglum, 2011).
Utradisjonelle kontraktsbestemmelser. I alle prosjektene er det inngått en kontrakt med utradisjonelle kontraktsbestemmelser for utviklingsfase to av prosjektene. Denne avtalen beskriver partenes intensjoner om å samarbeide i prosjektene. Kontraktene går under forskjellige navn: Samhandlingskontrakt, utviklingskontrakt for utviklingsfasen, avtaledokument for konseptutviklingsfasen, samspillsavtale og avtale for prosjektgjennomføringen av samarbeidsentreprisen etter ”kost-pluss”-prinsippet. De utradisjonelle kontraktsbestemmelsene som foreligger i disse kontraktene er kartlagt under intervjuene. Det er i tillegg gjennomført en dokumentgjennomgang av to kontrakter med utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Resultatene fremstilles i Tabell 11. Tabell 11: Utradisjonelle kontraktsbestemmelser.
Utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Delkapitlet diskuterer hvilke utradisjonelle kontraktsbestemmelser som er aktuelle å kombinere med BIM. Hvis vi sammenligner modellen med det som defineres som samspillsmodeller av Direktoratet for forvaltning og IKT (2010a), ser vi flere likhetstrekk. Forskjellen er at byggherren har utviklet prosjektet frem mot et skisseprosjekt, uten deltagelse fra totalentreprenøren. Prosjektet er utviklet i et samspill mellom byggherren og totalentreprenøren i store deler av utviklingsfasen, frem mot en omforent målpris. De ulike kontraktene som inngås i denne perioden går under mange forskjellige navn. Alle er kontrakter med utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Kontraktene inneholder en del bestemmelser som kategoriseres som partneringbestemmelser, selv om ingen av prosjektene defineres som partneringprosjekter. Tabell 11 viser at to av prosjektene kan defineres som partneringprosjekter ut fra definisjonen som er gitt av Xxxxxxxxx og EBA (2008), gitt at alle de utradisjonelle kontraktsbestemmelsene må være en del av kontrakten mellom byggherre og totalentreprenør.
Utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Avtalestruktur To-partsavtale X X X X X X Tidlig involvering av nøkkelaktører X X X X X X Felles målsetninger X X X X X X Felles økonomiske interesser Målpris X X Delt finansiell risiko og fortjeneste X X Åpen økonomi X X Riktig team X X Noen felles aktiviteter X X X X X X Noen tillegg og endringer til Norsk Standard X X X X X X De utradisjonelle bestemmelsene i kontraktene varierer, og det er ingen av kontraktene som er identiske. Dette er naturlig da hvert prosjekt er unikt, og aktørene som deltar i prosjektene er forskjellige. Det finnes heller ingen Norsk Standard for kontrakter med utradisjonelle kontraksbestemmelser. Byggherrene benytter seg derfor av egenutviklede standardkontrakter med tillegg og endringer til Norsk Standard. Det kan virke som om disse kontraktene tar utgangspunkt i veiledninger og andre retningslinjer som er utviklet av forskjellige bransjeorganisasjoner og foreninger. Disse kan enkelt tilpasses byggherrens behov og ønsker, noe som er fordelaktig byggherren i større grad enn entreprenøren. Dette kan føre til uklare forhold rundt rammene i kontrakten. Tradisjonelle kontraktsbestemmelser som bygger på Norsk Standard er bestemmelser som er omforente og godt kjent av aktørene i bransjen. Ved å innføre tillegg og endringer til Norsk Standard skal det i utgangspunktet føre til at samarbeidet blir bedre. Dette gjelder spesielt ved endring av varslingsregler og konflikthåndteringer. Det er en tendens til at byggherren tilpasser endringene til sin fordel. Hvis byggherren benytter seg av utradisjonelle kontraktsbestemmelser og endrer kontraktene med tillegg og endringer til sin fordel, er det en risiko for at totalentreprenøren øker prisen i sitt tilbud. Da totalentreprenørene ønsker å ha mer Norsk Standard inn i sine kontrakter enn byggherretilpassede tillegg og endringer, bør det kanskje innføres et kontraktsformat eller Norsk Standard for kontrakter med utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Når kontrakter med utradisjonelle kontraktsbestemmelser benyttes er det viktig at prosjektorganisasjonen er kjent med omfanget av bestemmelsene i kontrakten. Det er hovedsakelig byggherren som innfører bestemmelsene i kontrakten og legger føringene for samarbeidet. Bestemmelsene bør være nedfelt i konkurransegrunnlaget som er utgangspunktet for gjennomføringen av prosjektet. Det er viktig at prosjektteamet har etablert et system for å håndtere bestemmelsene i slike kontrakter. Noen av bestemmelsene krever at aktørene har tilstrekkelige og kvalifiserte...