Analyse. Det skal utarbeides årlige analyser på bakgrunn av hendelsesrapportene.
Analyse. Du samtykker i å bruke data som Apple tilbyr gjennom analysetjenester for apper, utelukkende for å forbedre appene og relaterte produkter. Videre samtykker du i at du ikke skal oppgi slike data til noen tredjeparter, bortsett fra en tjenesteleverandør. Tjenesteleverandøren må bistå med behandling og analyse av slike data på dine vegne, og ikke ha tillatelse til å bruke dem til andre formål eller videreformidle dem til andre parter. Du må for eksempel ikke samle inn (eller tillate at tredjeparter samler inn) data fra Apple som en del av disse tjenestene med andre utvikleres analyseinformasjon. Du kan heller ikke bidra med slik informasjon til et lager for analyse av flere utviklere. Og du må ikke bruke appanalysetjenesten eller analysedata til å prøve å identifisere eller utlede opplysninger om en bestemt sluttbruker eller enhet. For ordens skyld: dette avsnittet forbyr ikke deling eller bruk som er uttrykkelig tillatt i henhold til loven. Apple kan gi deg data i Appanalyser om ytelsen til appene dine i forhold til lignende applikasjoner på App Store. Disse dataene regnes ut med differensielt personvern for å beskytte appene og sluttbrukerne. Personopplysningene dine blir behandlet i samsvar med Apples retningslinjer for personvern, som du kan lese på xxxxx://xxx.xxxxx.xxx/xx/xxxxx/xxxxxxx.
Analyse. 11.1 Vi kan bruke tredjepartsleverandører til å overvåke og analysere bruken av vår Tjeneste.
Analyse. Intervjuene ble tatt opp på en båndopptaker. Når alle intervjuene var gjennomført, transkriberte vi hele intervjuene. Etter at vi hadde transkribert alle intervjuene satt vi igjen med analysedataen. Da respondentene hadde godkjent transkripsjonen begynte arbeidet med å systematisere og analysere dataen. Vi oppdaget underveis, både da vi holdt intervjuene og under transkriberingen i etterkant, at det var lett å gjøre seg opp meninger om hvilke temaer vi kunne skrive om. Vi forsøkte derfor etter beste evne å legge alle antagelser om hva vi hadde i analysedataen til side for å kunne angripe dataen på en objektiv måte. Etter å ha prøvd ulike metoder for valg av kodestrategi endte vi opp med å benytte oss av en empiri-nær koding i henhold til Xxxxx (2018) sin stegvis- deduktiv induktive metode. I empiri-nær koding skal koden gi deg svaret på hva innholdet i analysedataen er, uten at du trenger å gå inn i analysedataen på nytt for å finne svaret. Dette gjorde vi gjennom fargekoding, hvor vi markerte det vi mente var essensen av det respondentene beskrev, slik at mengden analysedata ble overkommelig. Deretter kategoriserte vi etter kodegruppering, hvor vi satte koder med samme tematisk innhold inn i en gruppe. De ulike fargene utgjorde de ulike kodegruppene. De ulike kodegruppene var debrief, erfaring, kommunikasjon, usikkerhet, robusthet og press. Tjora (2018) mener at det i noen tilfeller vil være hensiktsmessig å gjennomføre enda et nivå av gruppering slik at temaene i kodegruppene ikke er for smale. Gjennom å visualisere gruppene på en tavle oppdaget vi at flere av gruppene våre hadde sammenhenger og at det derfor egnet seg å slå sammen flere av gruppene. Vi endte derfor opp med gruppene kompetanse, tillit og debrief. Ut ifra disse kodegruppene har vi endt opp med disse tre funnene; kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? På bakgrunn av disse tre hovedfunnene har vi justert problemstillingen.
Analyse. Etter gjennomført datainnsamling ble rådata behandlet ved å transkribere intervjuene ordrett fra båndopptaker. Vi valgte å normalisere transkripsjonene ved å transkribere på bokmål, da dette kan fungere som en form for anonymisering (Tjora, 2021). Siden hovedfokuset er å få frem variasjon og mangfold i fortolkninger og opplevelser, var fokuset for analysen innholdet i datamaterialet, den dypere meningen i intervjupersonenes opplevelser (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016). Analysen bestod av fire faser. I den første fasen ble det empiriske materialet, transkripsjonene, lest gjennom for å lete etter sentrale tema og få et helhetsinntrykk av materialet. Videre ble empirien kodet, noe som innebærer at man setter «merkelapper» på utsnitt av teksten. Dette brukes for å avdekke og organisere det som er meningsfylt for oppgaven, og bidrar dermed til å redusere datamaterialet for å gjøre analysearbeidet enklere (Xxxxxxxxxxx, xx.xx, 2016). Åpen koding ble benyttet og forskerne ønsket å bruke koder som lå tett på empirien, noe Tjora (2021), betegner som empirinær koding. Disse kodene er utviklet fra datamaterialet og kalles induktive koder (Johannessen, xx.xx, 2016). Måten kodingen foregikk på var at vi kodet samtlige intervjuer hver for oss, før vi sammenlignet kodingen. Xxxxxxx som «øh» og «mhm», ble i denne fasen fjernet fra transkripsjonene. I analysens tredje fase ble det dannet kodegrupperinger. Dette er en form for kategorisering der kodene grupperes etter tematisk sammenheng (Tjora, 2021). Disse kodegrupperingene dannet retningen for undersøkelsen. De kodegrupperingene som ble hyppigst nevnt ble beholdt da disse betraktes som mest relevante, mindre relevante kodegrupperinger ble ekskludert. I den neste fasen av analysen ble det identifisert åtte kodegrupperinger per personellkategori. Av disse ble det utledet to hovedtemaer som ble beholdt og dannet grunnlaget for funn- og drøftingskapitlene.
Analyse. Analysen gjennomføres ved å trekke ut og henvise til hvordan lærer og elever uttrykker seg. Oppgaven sitt mål er å forske på hvordan didaktisk kontrakt kommer til syne i de ulike undervisningsmetodene og da er elevene og lærer sine svar vesentlige. Videre er det også viktig å undersøke hvordan forventningene og holdningene til informantene kommer frem og hvilken didaktisk situasjon de befinner seg i når de arbeider innenfor tradisjonell undervisning og modellering. Situasjonene, språket og informantenes forventninger og holdninger til undervisningsmetodene er nøkkelordene for hva som skal analyseres i denne oppgaven.
Analyse. Analyser er lagt opp slik at forskningsspørsmålene er kategorisert og tematisert etter de data forskeren har funnet relevant for oppgaven. Temaene tilhørende hver enkelt kategori er satt i tabeller for å illustrere hvordan informantene har besvart tematikken. Videre er temaene analysert opp mot utsagn hentet fra transkripsjon. Til slutt i analysen kommer resultat fra forskerens feltobservasjon.
Analyse. Analysere vannprøver for Odda kommune i henhold til avtalt analyseprogram og kontrollere at alle vannprøvene holder kravene til vannkvalitet gitt i drikkevannsforskriften. Lab Lab
Analyse. Drøftingen baserer seg på innhentingen av data gjennom åpne kilder, dokumentanalyser, faglitteratur og intervju. Vi baserer analysen i hovedsak på intervjuet med SJ KVKS og ser dette opp mot de faktiske dataene vi har funnet gjennom utvikling av scenarioet. Mange av utfordringene fra 1989 har dessverre vedvart, blant disse er kapasiteten til å håndtere en ulykke av denne skalaen. Størrelsen og mengden cruiseskip har økt de siste årene. Samtidig som evnene til å håndtere den ikke har utviklet seg, og på noen områder blitt dårligere. Dette har vi sett gjennom reelle hendelser på Svalbard som scooterulykken i Tempelfjorden der sykehuset på Svalbard ble overbelastet av to alvorlig nedkjølte pasienter. Selv med forsterkninger fra Universitetssykehuset i Tromsø klarte de ikke håndtere to kritiske pasienter (Skeie, 2017).
Analyse. Etter at intervjuene var transkribert, leste vi gjennom transkriberingene i fellesskap. Hele tiden i gjennomlesningen hadde vi fokus på problemstillingen, og så etter sammenhenger og påvirkningsfaktorer mellom fagmyndighetsutøvelsen, vedlikeholdet og den operative evnen. Vi noterte oss funn og diskuterte vår fortolkning av de ulike utsagnene. Der fortolkningene var uklare eller utsagnene trengte utdyping, henvendte vi oss til informantene med oppklarende spørsmål (Xxxxxxxxx & Xxxxx, 2015, s. 167). Dette gjaldt spesielt på områder hvor opplysningene fra de ulike informantene gikk på tvers av hverandre. I analysearbeidet oppdaget vi flere momenter som gikk igjen hos de fleste informanter. Kommunikasjon mellom fagmyndigheten og vedlikeholdsorganisasjonen ble av samtlige informanter påpekt som viktig. Videre opplevde vi at kultur hos både fagmyndighet og vedlikehold hadde stor innvirkning på hvordan fagmyndigheten ble utøvd. Mange av informantene hevdet også at de opplevde økt og ukjent risiko som følge av svak kommunikasjon. Andre momenter som kom fram var ressurstilgang, organisasjonsstruktur og historiske organisasjonsendringer. Vi valgte å kategorisere funnene våre etter disse momentene. Dette tydeliggjorde for oss hvor det var likheter og ulikheter i informasjonen. Siden vi har såpass mange informanter er det relativt lett å se trender og divergenser i informasjonen. Analysemetoden gav oss mulighet til en viss grad å kvantifisere svarene på de åpne spørsmålene, det vil si telle hvor mange av informantene som hadde samme oppfatning. Ett av spørsmålene i intervjuguiden var om teknikerne hadde hatt behov for å kontakte, altså kommunisere med fagmyndigheten i sitt arbeid. Med bruk av analyseverktøyet kunne vi fastslå at alle teknikerne vi intervjuet hadde hatt dette behovet. Dette gav en kvantitativt antydning på hvor mange teknikere som mente kommunikasjon var viktig. Gjennom å analysere hvor mange som svarte likt på slike spørsmål kunne vi konkludere med hvilke momenter som spilte større eller mindre roller i sammenhengen mellom fagmyndighetsutøvelse og operativ evne.