Arbeidsmetode Eksempelklausuler

Arbeidsmetode. For å besvare problemstillingen er det brukt et utvalg av dokumenter som vi finner relevante for NATOs uttalte tilnærming til cyber. Deretter beskrives enkelte cyberhendelser – angrep, sabotasje eller liknende – som har preget utviklingen i bruken av digitale måter å påvirke en aktør på. NATOs tilnærming og de utvalgte hendelsene er hentet begge hentet fra samme 20- års periode, og disse blir analysert for å se nærmere på hvorvidt det er en sammenheng mellom de to elementene. Ettersom en sentral del av oppgaven er å se nærmere på eventuelle endringer i alliansens tilnærming til cyberforsvar over tid, er det hensiktsmessig å se på beslutninger tatt på et politisk nivå. Kildegrunnlaget omfatter derfor dokumenter som er publisert av NATO i forbindelse med toppmøter i North Atlantic Council (NAC). Disse dokumentene er det igjen foretatt en kvalitativ innholdsanalyse av, i den hensikt å identifisere innholdet som er relevant for oppgaven. Dette innholdet har blitt sammenfattet i kronologisk rekkefølge for å tegne et bilde av NATOs utvikling innen cyberforsvar over tid. Dette har gitt muligheten til å se nærmere på, og sammenligne uttalelsene som har kommet med ujevne mellomrom i perioden 1999-2019. Metoden er derfor hensiktsmessig for å analysere eventuelle sammenhenger og endringer i uttalelsene. Det er foretatt et utvalg av sikkerhetstruende hendelser i form av cyberangrep. Dette utvalget har basert seg på hendelser som tilsynelatende involverer statlige aktører, hvorpå hensikten med angrepene har vært politisk innblanding, subversjon, eller å svekke eller degradere militær evne. Disse hendelsene er så blitt sammenfattet i kronologisk rekkefølge for å skape et bilde av hvordan cybertrusselen har utviklet seg over tid. Hendelsene sees deretter i sammenheng med endringene i NATOs tilnærming til cyberforsvar for å se hvordan utviklingen av trusselen har påvirket NATOs utvikling. På den måten blir det mulig å peke på hvordan NATOs oppfatning av cybertrusselen kan ha endret seg over tid og hvorvidt denne endringen kan ha sammenheng med hendelsene som blir beskrevet. Den analytiske metoden som er anvendt styrker oppgaven på flere punkter. Blant annet vil anvendelsen av offentlige dokumenter fra NAC gi oppgaven et riktig bilde av hvordan alliansen uttalt forholder seg til cyber, da dette er uttalelser som kommer fra primærkilden. I tillegg bidrar metoden til å gi god oversikt over hvordan faktorene som blir diskutert har endret seg over tid. En svakhet med metoden e...
Arbeidsmetode. Samarbeidsutvalget bør møtes ved behov minst fire ganger pr år for å sikre kontinuitet i arbeidet. I tillegg kan samarbeidsutvalget sammenkalles når et av medlemmene ber om det. Saksliste sendes ut på forhånd og det føres referat fra møtene. Samarbeidsutvalgets mål og mandat evalueres annen hvert år.

Related to Arbeidsmetode

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Arbeidstøy Arbeidstøy, som kitler og bukser, som pålegges brukt holdes og vaskes av kommunen.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–