Common use of Avslutning Clause in Contracts

Avslutning. Problemstillingen i oppgaven vår er “Hva er Luftforsvarets militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret?” Videre hadde vi forskningsspørsmålene F1: “Hvordan kan disse holdningene forklares, og er det forskjell på menn og kvinners holdninger?” og F2: “Har militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret endret seg mellom 2000 og 2021?” Før vi startet satt vi med et lite håp om en markant positiv endring etter 20 år, men oppdaget underveis at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle for at resultatet skal være relevant og anvendelig. Det ble til slutt F1 som fikk størst plass i vår oppgave. Yrkesmessig likestilling i Forsvaret og Luftforsvaret anno 1984 (Forsvarsdepartementet, 2007, s. 8) er i dag tydelig implementert. I tillegg er det tydelig at de militært ansatte blir særlig engasjert når denne tematikken dras frem og stilles spørsmål rundt. Likevel er organisasjonen fortsatt mannsdominert, og særlig i høyere lederstillinger er andelen kvinner påfallende lav. Det er vanskelig å konkludere med hvilke holdninger militært ansatte i Luftforsvaret har til kvinnelige ledere, basert på vår undersøkelse. Resultatene viser hovedsakelig at respondentene ikke ønsker å skille på kjønn, men heller personlige egenskaper og egnethet. Respondentene viste også stort engasjement for temaet, noe som tydelig kommer frem i kommentarer fra fritekst-feltet. Disse svarene omhandlet både undersøkelsens utforming og temaet som helhet, og enkelte respondenter syntes også å være lettere provosert. Dette ser vi på som positivt, da det forteller oss at temaet betyr noe for de militært ansatte i organisasjonen, og at det er viktig for dem at deres holdninger legges frem på riktig måte. I tillegg hadde vi beregnet gjennomføringstiden for undersøkelsen til mellom syv og ti minutter, men den endelige gjennomsnittstiden ble 16 minutter og 43 sekunder. Dette er også en tydelig indikasjon på at respondentene er opptatt av temaet, og derfor tar seg god tid til å besvare undersøkelsen. Samtidig kan vi ikke overse de få kommentarene fra undersøkelsen som viser mindre gode holdninger til kvinnelige ledere. Dette tyder på at Luftforsvaret fortsatt har en vei å gå når det kommer til denne problematikken, og at spørsmålsstillingen, forskningen og de kritiske blikkene ikke må stanse her. Målet om jevn kjønnsfordeling er ennå ikke nådd, og i henhold til måltallene er kvinnelige søkertall til militære stillinger og utdanning ennå altfor lave. Avslutningsvis har vi gjort oss en refleksjon rundt vårt valg av tematikk for studien. Vi stilte oss spørsmålet om vi, som fremtidig kvinnelige ledere, skriver denne oppgaven og fenges av dette temaet fordi vi føler oss som “tokens?” Kanskje finnes det en underliggende bekymring, siden det ennå stilles spørsmål ved temaet og holdningene fortsatt ikke er helt der man skulle ønske. Likestilling mellom kjønn virker uansett å være en naturlig del av Luftforsvarets ansattes hverdag, og det faller naturlig å ikke fokusere på kjønnet til lederen sin, men heller hvilke personlige egenskaper vedkommende har.

Avslutning. Problemstillingen i Målet med denne oppgaven vår er “Hva er Luftforsvarets militært tilsattes holdninger var at jeg skulle finne ut hvilken betydning tillit hadde for samarbeidet mellom barneverntjenesten og barnehagene. Gjennom litteraturstudiet fant jeg relevante artikler, rapporter og fagbøker, som har hjulpet meg til kvinnelige ledere i Luftforsvaret?” Videre hadde vi forskningsspørsmålene F1: “Hvordan kan å finne svar på problemstillingen. Jeg brukte Xxxxxx (2009) sine beskrivelser av tillit-og mistillitsbegrepene til å gi en teoretisk forståelse av disse holdningene forklaresto begrepene, og er det forskjell jeg valgte å ha fokuset på menn personlig og kvinners holdninger?” profesjonell tillit og F2: “Har militært tilsattes holdninger personlig og upersonlig mistillit. Videre fant jeg to empiriske artikler, Xxxxxxx (2009) og Xxxxx-Xxxxxx (2009), som bygges på spørreundersøkelser og intervjuer med ansatte i barneverntjenesten og barnehagene. Jeg har brukt disse to artiklene til kvinnelige ledere å få fram de ansatte i Luftforsvaret endret seg barneverntjenesten og barnehagene sitt syn på samarbeidet. Med å knytte Xxxxxx (2009) og de to empiriske artiklene opp mot hverandre, har jeg diskutert hva som kan skape tillit og mistillit i et tverrfaglig samarbeid mellom 2000 barneverntjenesten og 2021?” Før vi startet satt vi barnehagene. Jeg diskuterte først hvordan urealistiske forventninger, manglende kunnskap om hverandre, erfaringer med et lite håp om en markant positiv endring etter 20 årtillitsbrudd og ubalanse i makt var med på å skape mistillit, men oppdaget underveis at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle for at resultatet skal være relevant og anvendelighvordan denne mistilliten kunne påvirke samarbeidet. Det ble jeg kom fram til slutt F1 som fikk størst plass i vår oppgave. Yrkesmessig likestilling i Forsvaret og Luftforsvaret anno 1984 (Forsvarsdepartementet, 2007, s. 8) er i dag tydelig implementert. I tillegg er det tydelig var at de militært ansatte blir særlig engasjert når denne tematikken dras frem ulike tilfellene var med på å skape det Grimen (2009) beskriver som personlig og stilles spørsmål rundtupersonlig mistillit og lav personlig og profesjonell tillit. Likevel Om samarbeidet mellom barneverntjenesten og barnehagene er organisasjonen fortsatt mannsdominertpåvirket av mistillit og lav tillit, kan det føre til at barnehagene får en svært høy terskel for å ta kontakt med barneverntjenesten. Det vil si at barn i vanskelige omsorgssituasjoner får kanskje ikke den hjelpen de trenger til rett tid. Videre har jeg diskutert hvordan økt kunnskap, positive erfaringer, realistiske forventninger og mer balansert makt kan skape tillit, og særlig i høyere lederstillinger er andelen kvinner påfallende lavforeslått et tiltak under hvert punkt. Jeg har valgt tiltak som kan være med på å gjøre barneverntjenesten til en mer åpen, synlig og tydelig samarbeidspartner. Diskusjonen henger noe sammen med den over, hvor målet har vært å endre personlig og upersonlig og lav personlig og profesjonell tillit til å bli høy personlig og profesjonell tillit. Om en får til denne endringen kan relasjonen og oppfatningene som barneverntjenesten og barnehagen har om hverandre, bygges om til en felles forståelse og en opplevelse av likeverdighet og tillitsverdighet. Det er vanskelig vil bidra til at terskelen for barnehagene å konkludere ta kontakt med hvilke holdninger militært ansatte i Luftforsvaret har til kvinnelige ledere, basert på vår undersøkelse. Resultatene viser hovedsakelig at respondentene ikke ønsker å skille på kjønn, men heller personlige egenskaper og egnethet. Respondentene viste også stort engasjement for temaet, noe som tydelig kommer frem i kommentarer fra fritekst-feltet. Disse svarene omhandlet både undersøkelsens utforming og temaet som helhetbarneverntjenesten blir lavere, og enkelte respondenter syntes også å være lettere provosert. Dette ser vi på som positivt, da det forteller oss at temaet betyr noe for de militært ansatte barn i organisasjonen, vanskelige omsorgssituasjoner får raskere og at det er viktig for dem at deres holdninger legges frem på riktig måte. I tillegg hadde vi beregnet gjennomføringstiden for undersøkelsen til mellom syv og ti minutter, men den endelige gjennomsnittstiden ble 16 minutter og 43 sekunder. Dette er også en tydelig indikasjon på at respondentene er opptatt av temaet, og derfor tar seg god tid til å besvare undersøkelsen. Samtidig kan vi ikke overse de få kommentarene fra undersøkelsen som viser mindre gode holdninger til kvinnelige ledere. Dette tyder på at Luftforsvaret fortsatt har en vei å gå når det kommer til denne problematikken, og at spørsmålsstillingen, forskningen og de kritiske blikkene ikke må stanse her. Målet om jevn kjønnsfordeling er ennå ikke nådd, og i henhold til måltallene er kvinnelige søkertall til militære stillinger og utdanning ennå altfor lave. Avslutningsvis har vi gjort oss en refleksjon rundt vårt valg av tematikk for studien. Vi stilte oss spørsmålet om vi, som fremtidig kvinnelige ledere, skriver denne oppgaven og fenges av dette temaet fordi vi føler oss som “tokens?” Kanskje finnes det en underliggende bekymring, siden det ennå stilles spørsmål ved temaet og holdningene fortsatt ikke er helt der man skulle ønske. Likestilling mellom kjønn virker uansett å være en naturlig del av Luftforsvarets ansattes hverdag, og det faller naturlig å ikke fokusere på kjønnet til lederen sin, men heller hvilke personlige egenskaper vedkommende harbedre hjelp.

Avslutning. Problemstillingen I avslutningen vil jeg dele opp i oppgaven vår tre deler knyttet til lærernes forståelse av friluftsliv og hvordan dette påvirker deres praksisteori og undervisningspraksis. Dette er “Hva praksistrekanten, tidsbehov og oppsummering av funn. I denne studien har jeg funnet ut at lærernes praksisteori er Luftforsvarets militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret?” Videre hadde vi forskningsspørsmålene F1: “Hvordan kan disse holdningene forklarespreget av deres forståelse av friluftslivbegrepet, og dette skaper muligheter men også barrierer. Sentralt for deres forståelse av friluftsliv er at alle tre lærerne mener at friluftsliv bør foregå i fri natur, og at man må komme seg vekk fra skolen. Forståelsen representerer verdien i praksistrekanten som er med på å forme lærernes praksisteori som også former deres undervisningshandling. Lærernes personlige verdier er det forskjell som ser ut til å legge føringer for handlingen og blir fundamentet for praktiseringen av friluftsliv i kroppsøvingsfaget. Verdien legger også føringer for hvor mye tid hver enkelt føler at de trenger for å ha god undervisning i friluftsliv, der deres forståelse kan bidra til å påvirke handlingsrommet de gir seg selv. En overordnet forståelse som kommer frem i denne studien er at friluftslivet bør foregå i fri natur og villmark, helst ikke i skolegården. Med denne forståelsen oppstår det begrensninger for rammevilkårene tid og sted. Alle mener de har gode nok kunnskaper til å undervise en klasse i enkelt friluftsliv, noe de to faglærte påpeker å ha vært innom i løpet av studiet. Dette bekrefter undersøkelsene til Leirhaug & Arnesen (2016) og bekrefter at det er andre faktorer enn lærernes kompetanse som ligger til grunn for funnene om at det bedrives lite friluftsliv i kroppsøvingsfaget selv om det er et hovedområde på menn og kvinners holdninger?” og F2: “Har militært tilsattes holdninger læreplanen. En av faktorene som påvirker undervisningspraksisen er tid. Samtlige lærere som deltok i denne studien påpeker at det er utfordrende å ha god friluftslivundervisning med lite tid til kvinnelige ledere i Luftforsvaret endret seg mellom 2000 og 2021?” Før vi startet satt vi med et lite håp om en markant positiv endring etter 20 år, men oppdaget underveis at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle for at resultatet skal være relevant og anvendeligrådighet. Det ble til slutt F1 som fikk størst plass de legger i vår oppgavefriluftslivsundervisningen har en sammenheng med deres forståelse av friluftsliv. Yrkesmessig likestilling Deres forståelse av friluftsliv rommer mye av den filosofiske forståelsen der man må ut i Forsvaret naturen og Luftforsvaret anno 1984 (Forsvarsdepartementetvekk fra den kjente skolegården. Å gjennomføre et opplegg ut i fra den forståelsen passer ikke helt inn i kroppsøvingsfagets rammer. Man kan stille seg spørsmålet om hvorvidt friluftslivsundervisningen på grunnskolelærerutdanningen reflekter den hverdagen en kroppsøvingslærer må forholde seg til, 2007, s. 8) er eller om det legger fokuset på heldagsturer og overnattingsturer i dag tydelig implementert. I tillegg er det tydelig at de militært ansatte blir særlig engasjert når denne tematikken dras frem og stilles spørsmål rundt. Likevel er organisasjonen fortsatt mannsdominert, og særlig i høyere lederstillinger er andelen kvinner påfallende lavstedet for nærfriluftslivet man kan gjøre fra skolegården. Det er vanskelig viktig for fremtidens kroppsøvingslærere at de blir lært en forståelse som kan passe inn i en skolehverdag med lite tid til rådighet. Det er en mulighet for at lærerne hadde praktisert mer friluftsliv på 40 minutter dersom de visste hvordan. I denne studien har jeg funnet ut at verdien i praksistrekanten påvirker lærernes praksisteori innenfor friluftsliv i kroppsøvingsfaget. Lærernes personlige forståelse av friluftsliv som ser ut til å konkludere med hvilke holdninger militært ansatte legge føringer for handlingen og blir fundamentet for praktiseringen av friluftsliv i Luftforsvaret har kroppsøvingsfaget. Verdien legger også føringer for hvor mye tid hver enkelt føler at de trenger for å ha god undervisning i friluftsliv, der deres forståelse kan bidra til kvinnelige ledere, basert på vår undersøkelseå påvirke handlingsrommet de gir seg selv. Resultatene viser hovedsakelig at respondentene ikke ønsker å skille på kjønn, men heller personlige egenskaper og egnethet. Respondentene viste også stort engasjement for temaet, noe En overordnet forståelse som tydelig kommer frem i kommentarer fra fritekst-feltetdenne studien er at friluftslivet bør foregå i fri natur og villmark, helst ikke i skolegården. Disse svarene omhandlet både undersøkelsens utforming Med denne forståelsen oppstår det begrensninger for rammevilkårene tid og temaet sted. Samtlige av lærerne kommer med gode argument for hvorfor friluftsliv er et viktig emne i faget. Likevel foreligger det barrierer i deres praksisteori som helhet, og enkelte respondenter syntes også hindrer bruken av friluftsliv i kroppsøvingsundervisningen. Xxxxxx på lærernes uttalelser kan denne studien støtte opp under Leirhaug & Xxxxxxx (2016) sitt utsagn om at situasjonen for å være lettere provosertoppnå kompetansemålene i friluftsliv er bekymringsverdig. Dette ser vi Det drives til en viss grad friluftslivundervisning men denne baserer seg i større grad på som positivt, da det forteller oss at temaet betyr noe for de militært ansatte lærernes personlige forståelse av friluftsliv heller enn læring i organisasjonen, og at det er viktig for dem at deres holdninger legges frem på riktig måte. I tillegg hadde vi beregnet gjennomføringstiden for undersøkelsen forhold til mellom syv og ti minutter, men den endelige gjennomsnittstiden ble 16 minutter og 43 sekunder. Dette er også en tydelig indikasjon på at respondentene er opptatt av temaet, og derfor tar seg god tid til å besvare undersøkelsen. Samtidig kan vi ikke overse de få kommentarene fra undersøkelsen som viser mindre gode holdninger til kvinnelige ledere. Dette tyder på at Luftforsvaret fortsatt har en vei å gå når det kommer til denne problematikken, og at spørsmålsstillingen, forskningen og de kritiske blikkene ikke må stanse her. Målet om jevn kjønnsfordeling er ennå ikke nådd, og i henhold til måltallene er kvinnelige søkertall til militære stillinger og utdanning ennå altfor lave. Avslutningsvis har vi gjort oss en refleksjon rundt vårt valg av tematikk for studien. Vi stilte oss spørsmålet om vi, som fremtidig kvinnelige ledere, skriver denne oppgaven og fenges av dette temaet fordi vi føler oss som “tokens?” Kanskje finnes det en underliggende bekymring, siden det ennå stilles spørsmål ved temaet og holdningene fortsatt ikke er helt der man skulle ønske. Likestilling mellom kjønn virker uansett å være en naturlig del av Luftforsvarets ansattes hverdag, og det faller naturlig å ikke fokusere på kjønnet til lederen sin, men heller hvilke personlige egenskaper vedkommende harkompetansemålene.

Avslutning. Problemstillingen I min oppgave har jeg tolket det slik at Zambias verdenbildet og sosiale faktorer kan være avgjørende for hvordan seksualundervisningen til barn og unge foregår i oppgaven vår Zambia. Den zambiske rammeplanen for undervisning sier at elevene skal få tilstrekkelig informasjon for å skape en positiv holdning til seksualitet gjennom læringsinstitusjonen sin. Allikevel, har jeg gjennom forskning, sett at skoler ikke nødvendigvis blir sett på som en institusjon hvor elevene kan utfolde kritisk tenking og prosesser. Zambias tradisjonelle verdier som religiøs tro, dominerende kjønnsroller og en kollektivistisk tankeoppfatning kan, slik jeg tolker det, ha påvirket undervisningen. Lærerne nevnte flere utfordringer som de mener gjør det vanskelig for dem å gjennomføre en optimalt og tilstrekkelig undervisning. De sa at dette kan gjøre det utfordrende for elever å skape positive holdningene og verdiene i tråd med seksualitet og HIV/AIDS. Den økonomiske situasjonen på skoler i Zambia hindrer administrasjonen i å oppdatere læreverk, samtidig som at den tradisjonelle landsbysettingen i samfunnet gir lærerne og foreldrene er “Hva problem når det kom til kontroll av jenter og gutter. Dette, i tråd med et samfunn som er Luftforsvarets militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret?” Videre hadde vi forskningsspørsmålene F1: “Hvordan endring, både gjennom seksualitet og modernisering, kan disse holdningene forklares, være faktorer som skaper utfordringer for lærere og elever. Samtidig er det forskjell viktig og ikke glemme at Zambias økonomiske status fortsatt gjør de til et av de minst utviklede landene i verden. Dette kan på menn mange måter påvirke hvilken oppførsel og kvinners holdninger?” og F2: “Har militært tilsattes holdninger holdning mennesker har til kvinnelige ledere i Luftforsvaret endret seg mellom 2000 og 2021?” Før vi startet satt vi med et lite håp om en markant positiv endring etter 20 år, men oppdaget underveis at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle for at resultatet skal være relevant og anvendeligsex. Det ble I drøftingen min tok jeg til slutt F1 for meg hvem som fikk størst plass hadde ansvar for seksualundervisningen i vår oppgaveZambia. Yrkesmessig likestilling Dette har jeg ikke funnet noe godt svar på. Slik jeg tolker det, viser forskningen at gjennom ritualer, tradisjon og undervisning på skolen, kan elevene tilegne seg kunnskap som står i Forsvaret tråd med hvilke verdier og Luftforsvaret anno 1984 (Forsvarsdepartementet, 2007, s. 8) normer som er viktig og verdsatt i dag tydelig implementertZambia. I tillegg er det tydelig dag ser jeg at de militært ansatte blir særlig engasjert når jeg gikk inn i denne tematikken dras frem prosessen med norske briller, hvor mitt verdensbilde og stilles spørsmål rundtmine referanserammer har preget hvilken oppfatning jeg hadde av ting som skjedde i Zambia. Likevel er organisasjonen fortsatt mannsdominert, Etter og særlig i høyere lederstillinger er andelen kvinner påfallende lav. Det er vanskelig å konkludere med hvilke holdninger militært ansatte i Luftforsvaret har til kvinnelige ledere, basert på vår undersøkelse. Resultatene viser hovedsakelig at respondentene ikke ønsker å skille på kjønn, men heller personlige egenskaper og egnethet. Respondentene viste også stort engasjement for temaet, noe som tydelig kommer frem i kommentarer fra fritekst-feltet. Disse svarene omhandlet både undersøkelsens utforming og temaet som helhet, og enkelte respondenter syntes også å være lettere provosert. Dette ser vi på som positivt, da det forteller oss at temaet betyr noe for de militært ansatte i organisasjonen, og at det er viktig for dem at deres holdninger legges frem på riktig måte. I tillegg hadde vi beregnet gjennomføringstiden for undersøkelsen til mellom syv og ti minutter, men den endelige gjennomsnittstiden ble 16 minutter og 43 sekunder. Dette er også en tydelig indikasjon på at respondentene er opptatt av temaet, og derfor tar seg god tid til å besvare undersøkelsen. Samtidig kan vi ikke overse de få kommentarene fra undersøkelsen som viser mindre gode holdninger til kvinnelige ledere. Dette tyder på at Luftforsvaret fortsatt har en vei å gå når det kommer til denne problematikken, og at spørsmålsstillingen, forskningen og de kritiske blikkene ikke må stanse her. Målet om jevn kjønnsfordeling er ennå ikke nådd, og i henhold til måltallene er kvinnelige søkertall til militære stillinger og utdanning ennå altfor lave. Avslutningsvis har vi gjort oss en refleksjon rundt vårt valg av tematikk for studien. Vi stilte oss spørsmålet om vi, som fremtidig kvinnelige ledere, skriver skrevet denne oppgaven føler jeg selv at jeg har utvidet min horisont og fenges av dette temaet fordi vi føler oss som “tokens?” Kanskje finnes det syns selv at jeg har utviklet en underliggende bekymringbedre forståelse for kultur og globalisering, siden det ennå stilles spørsmål ved temaet og holdningene fortsatt ikke er helt der man skulle ønske. Likestilling mellom kjønn virker uansett å være en naturlig del av Luftforsvarets ansattes hverdag, og det faller naturlig å ikke fokusere på kjønnet til lederen sin, men heller hvilke personlige egenskaper vedkommende harenn hva jeg hadde før.

Avslutning. Problemstillingen Jeg har gjennom oppgaven prøvd å belyse problemstillingen «Hvordan pedagogen håndterer og forstår det omsorgsviktede barn?». Jeg kan som sagt ikke generalisere mine funn, men jeg har fått innblikk i oppgaven vår hva to pedagogiske ledere og to styrere tenker om arbeidet med barnevernstjenesten og hvordan de ser på det omsorgsviktede barn. Gjennom prosessen har jeg sett at hvordan man forstår og håndterer det omsorgsviktede barn, er “Hva mer enn direkte kontakt mellom pedagogen og barnet. Hele prosessen har en virkning på hvordan man står i situasjonen. Hvordan man forstår og håndterer det omsorgsviktede barnet er Luftforsvarets militært tilsattes holdninger ikke sort og hvitt. Pedagogene må forholde seg til kvinnelige ledere i Luftforsvaret?” Videre hadde vi forskningsspørsmålene F1: “Hvordan kan disse holdningene forklaresXxxxxxx synlige nivå gjennom lover, regler og rammer, og barnehagens egne prinsipp og verdier gjennom Scheins verdinivå. I barnehagen har man meldeplikt til barnevernet. Man har opplysningsplikt, og må forholde seg til taushetsplikten barnevernstjenesten har. I tillegg har informantene vist at de er opptatt av foreldrene, kontakt og informasjonsdeling med barnevernstjenesten både i og utenom saker. Spesielt har informantene vist at omsorgen står sterkt i deres yrke som pedagoger i barnehagen. Hvordan pedagogene ser på situasjonen og det forskjell på menn omsorgsviktede barnet tar utgangspunkt i hvordan de arbeider med det formelle og kvinners holdninger?” barnehagens verdier. Å få en felles forståelse med barnet og F2: “Har militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret endret seg mellom 2000 og 2021?” Før vi startet satt vi med et lite håp om en markant positiv endring situasjonen, har jeg sett kan være vanskelig da informantene føler de ikke får nok informasjon fra barnevernstjenesten etter 20 år, men oppdaget underveis at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle for at resultatet skal være relevant og anvendelig. Det ble til slutt F1 som fikk størst plass i vår oppgave. Yrkesmessig likestilling i Forsvaret og Luftforsvaret anno 1984 (Forsvarsdepartementet, 2007, s. 8) er i dag tydelig implementertopprettet sak. I tillegg er det en utfordring da barna ikke alltid formidler tydelig hvordan de har det. Symptomene omsorgsviktede barn viser, kan være vanskelig å oppdage da de ligner personlighetstrekk. Selv om et barn er sky, betyr ikke at barnet nødvendigvis lider av omsorgssvikt. I følge Xxxxxxxxxx (ref. x Xxxxxxxx-Xxxxxx og Bagger, 2009) tar pedagogen da utgangspunkt i sin egen forståelse for situasjonen, og ikke nødvendigvis en felles forståelse med barnet. Informantene forteller at de militært ansatte blir særlig engasjert når denne tematikken dras frem og stilles spørsmål rundt. Likevel er organisasjonen fortsatt mannsdominertarbeider tett med foreldrene, og særlig at de går til foreldrene om de ser noe som vekker bekymring. Informantene har stor tyngde på omsorg, og kan forstå barnet som omsorgstrengende. De jobber for at barnet skal ha det godt i høyere lederstillinger er andelen kvinner påfallende lavbarnehagen, og prøver å veilede foreldrene med samtaler og informasjon før de eventuelt kontakter barnevernstjenesten. Synet pedagogen har på barnet kan på denne måten ses gjennom foreldrene. Pedagogene skaper selv en OAS rundt situasjonen med barnet for å handle videre. Gjennom mine funn i prosessen har jeg sett at pedagogen arbeider med barnevernstjenesten, foreldre, verdier og omsorg. Samlet kan dette trekkes mot hvordan pedagogen håndterer og forstår det omsorgsviktede barn. I etterkant av forskingsprosjektet mitt ser jeg at jeg har tilegnet meg mye kunnskap og tanker om de ulike perspektivene man som pedagogisk leder og pedagog må forholde seg til i arbeid med omsorgsviktede barn. Dette vil være til stor hjelp når jeg skal ut i yrket. Jeg ser viktigheten ved å være bevisst på både det formelle og det uformelle i barnehagen som organisasjon. Det er vanskelig viktig i framtiden at man øker kunnskap og bevissthet rundt temaet for å konkludere arbeide så godt som mulig med hvilke holdninger militært ansatte barna som er utsatt for omsorgssvikt. For å få en større innsikt i Luftforsvaret temaet, kunne jeg intervjuet flere informanter fra barnehagen og undersøkt barnevernstjenesten. Da hadde jeg fått en bredere innsikt i arbeidet med omsorgsviktede barn. Xxxxxxx, X. & Sataøen, S. O. (2009) Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal akademisk. Barnehageloven (2005). Formål. Hentet fra xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxx/0000-00-00- 64/KAPITTEL_1#§1 Barnehageloven (2005). Opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Hentet fra xxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxx/0000-00-00-00?x=xxxxxxxxxx Barnevernloven (1992). Innhenting av opplysninger. Hentet fra xxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxx/0000- 07-17-100/KAPITTEL_7?q=barnevern#KAPITTEL_7 Xxxxxxxxx, X., & Xxxxxxx, M. (2008). Praktisk barnevernarbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Xxxxxxx, X. (2012). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal Akademisk. Xxxxxxxx, X. (2013, 30.05). For få barnehageansatte varsler om omsorgssvikt. Aftenposten. Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxx-xx-xxxxxxxx/--Xxx-xx-xxxxxxxxxxxxxxxx-xxxxxxx-xx-xxxxxxxxxxxx- 7215585.html Drugli. M. B. (2008). Barn som vekker bekymring. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Xxx, X. (2008) Seksuelle overgrep. I Kvello, Ø. (red.) Oppvekst – om barnets utvikling og oppvekstmiljø.(s. 431-442). Oslo: Gyldendal akademisk. Xxxxxx, X. & Xxxxx, X. (2013). Tverrfaglig samarbeid i praksis: til beste for barn og unge i kommune-Norge. Oslo: kommuneforlag. Xxxxxxxx, X. X. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring – innføring i metode for helse- og sosialfagene. Oslo: Høyskoleforlaget. Xxxxxx, X. (2012). Forebyggende arbeid i barnehagen – samspill og tilknytning. Oslo: Kommuneforlaget. Xxxxxx, X. (2008). Omsorgssvikt og barnemishandling Xxxxxx, X., X. (2007). En enklere metode – Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. Xxxxxx, X., X. & Xxxxxxx, M., V. (2014). Nye tider – nye barnehageorganisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Xxxxxxxx-Xxxxxxx, X. & Xxxxxx, X., X. (2009) Foreldresamarbeid. Oslo: GAN Aschehoug. Xxxx, X. X. & Xxxxxxxx, X. Det offentlige hjelpeapparatet – organisering, oppgaver og saksbehandling. I Sjøvik, P. (red.). En barnehage for alle – Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. (s. 103-122). Oslo: Universitetsforlaget. Xxxxxx, X., X. (2010). Organizational culture and leadership. San Francisco: Jossey-Bass Sjøvik, P. (2007). Barn i sorg og krise. I X. Xxxxxx (Red.), En barnehage for alle – Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (194-216). Oslo: Universitetsforlaget. Xxxxx, X., X. (2014). Krever bedre regelverk for varsling av vold og overgrep mot barn. NRK. Hentet fra xxxx://xxx.xxx.xx/xxxxx/xxxxxx-xxxxx-xxxxxxxxx-xxx-xxxxxxxx-xx-xxxx-xx-xxxxxxxx-xxx-xxxx-0.00000000 Xxxxxxxxxx, X. (2013). Bedre samarbeid mellom barnehage og barnevern. Hentet 18.11.14, fra xxxx://xxx.xxxxxxxxx.xx/xxxxxxx/xxxxx-xxxxxxxxx-xxxxxx-xxxxxxxxx-xx-xxxxxxxxx St.meld. Nr. 41 2008-2009 (2009). Kvalitet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xxxxx/0000000/XXXX/XXX000000000000000XXXXXXX.xxx Statistisk Sentralbyrå. (2013). Tabell: 09082: Undersøkingssaker starta av barnevernet, etter innhald i meldinga, kven som melde saka og alder. Hentet fra xxxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxx/XxxxxxXxxXxx/xxxxxxxxxxxxxx.xxx og xxxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxx/XxxxxxXxxXxx/xxxxxxxxxxxxxx.xxx. Xxxxxxxx, X., X. (2014). Tekstforslag til revidert rammeplan for barnehagen. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra xxxx://xxx.xxxx.xx/XxxxXxxxx/00000/Xxxxxxxxxxxx-xxxxxxxxx-00-00-0000.xxx?xxxxxxxxxxx=xx Mitt navn er Xxxxx X. Xxxxxxxxx og jeg er en barnehagelærerstudent ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Veilederen er Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx, epost ******, tlf. ** ** ** **, mobil *** ** ***. Bacheloroppgaven min har til kvinnelige ledere, basert på vår undersøkelsesom tema samarbeid mellom barnehage og barnevern. Resultatene viser hovedsakelig at respondentene ikke Jeg har valgt å jobbe etter kvalitativ metode og ønsker å skille på kjønn, men heller personlige egenskaper og egnethetbruke deg som informant. Respondentene viste også stort engasjement for temaet, noe som tydelig kommer frem Du vil bli anonymisert. Intervjuet vil ta utgangspunkt i kommentarer fra fritekst-felteten intervjuguide. Disse svarene omhandlet både undersøkelsens utforming og temaet som helhetAll deltakelse er frivillig, og enkelte respondenter syntes også du kan trekke deg når som helst. Så lenge det er greit for deg, vil det bli brukt lydopptaker. Lydopptakeren gir meg mulighet til å være lettere provosertfokusere på samtalen vår og samtidig få ordrett informasjon i det senere arbeidet. Dette ser vi på Intervjuet vil bli transkribert. Etter innlevering av bacheloroppgaven 15. desember vil dette blir makulert. Du vil bli anonymisert. Ved videre arbeid vil ingen vite hvem som positivt, da det forteller oss at temaet betyr noe for de militært ansatte i organisasjonener blitt intervjuet, og at det er viktig for dem at deres holdninger legges frem på riktig måteinformasjonen vil ikke kunne tilbakeføres til deg. I tillegg hadde vi beregnet gjennomføringstiden for undersøkelsen til mellom syv og ti minutter, men den endelige gjennomsnittstiden ble 16 minutter og 43 sekunder. Dette er også en tydelig indikasjon Før intervjuet ber jeg deg om å samtykke i deltakelsen ved å undertegne på at respondentene er opptatt av temaet, du har lest og derfor tar seg god tid forstått informasjonen over og ønsker å delta. Jeg har lest og forstått informasjonen over og gir mitt samtykke til å besvare undersøkelsen. Samtidig kan vi ikke overse de få kommentarene fra undersøkelsen som viser mindre gode holdninger til kvinnelige ledere. Dette tyder på at Luftforsvaret fortsatt har en vei å gå når det kommer til denne problematikken, delta i intervjuet Sted og at spørsmålsstillingen, forskningen og de kritiske blikkene ikke må stanse her. Målet om jevn kjønnsfordeling er ennå ikke nådd, og i henhold til måltallene er kvinnelige søkertall til militære stillinger og utdanning ennå altfor lave. Avslutningsvis har vi gjort oss en refleksjon rundt vårt valg av tematikk for studien. Vi stilte oss spørsmålet om vi, som fremtidig kvinnelige ledere, skriver denne oppgaven og fenges av dette temaet fordi vi føler oss som “tokens?” Kanskje finnes det en underliggende bekymring, siden det ennå stilles spørsmål ved temaet og holdningene fortsatt ikke er helt der man skulle ønske. Likestilling mellom kjønn virker uansett å være en naturlig del av Luftforsvarets ansattes hverdag, og det faller naturlig å ikke fokusere på kjønnet til lederen sin, men heller hvilke personlige egenskaper vedkommende har.dato Signatur

Avslutning. Problemstillingen Avslutningsvis vil jeg se på mulige tiltak for å redusere antall konflikter mellom utleier og leietaker i oppgaven vår forbindelse med leieforholdets opphør. En medvirkende årsak til at det ved opphør av leieforhold oppstår uenighet mellom utleier og leietaker om hvorvidt lokalet er “Hva kontraktsmessig tilbakelevert, er Luftforsvarets militært tilsattes holdninger Standardkontraktens generelle utforming. Partene har mulighet til kvinnelige ledere selv å presisere tilbakeleveringsbestemmelsen i Luftforsvaret?” Videre hadde vi forskningsspørsmålene F1: “Hvordan kan disse holdningene forklares, og er det forskjell på menn og kvinners holdninger?” og F2: “Har militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret endret seg mellom 2000 og 2021?” Før vi startet satt vi med et lite håp om Standardkontrakten ved avtaleinngåelsen. Jeg tror likevel ikke at en markant positiv endring etter 20 år, men oppdaget underveis at dette ikke nødvendigvis må mer detaljert tilbakeleveringsbestemmelse vil være tilfelle veien å gå for at resultatet skal være relevant og anvendelig. Det ble til slutt F1 som fikk størst plass i vår oppgave. Yrkesmessig likestilling i Forsvaret og Luftforsvaret anno 1984 (Forsvarsdepartementet, 2007, s. 8) er i dag tydelig implementert. I tillegg er det tydelig at de militært ansatte blir særlig engasjert når denne tematikken dras frem og stilles spørsmål rundt. Likevel er organisasjonen fortsatt mannsdominert, og særlig i høyere lederstillinger er andelen kvinner påfallende lavå få ned antall konflikter ved leieforholdets opphør. Det er vanskelig utenkelig å konkludere med hvilke holdninger militært ansatte i Luftforsvaret har detaljregulere alle situasjoner som kan oppstå. En mer detaljert tilbakeleveringsbestem- melse vil føre til kvinnelige ledere, basert på vår undersøkelse. Resultatene viser hovedsakelig at respondentene ikke ønsker å skille på kjønn, men heller personlige egenskaper og egnethet. Respondentene viste også stort engasjement mulighetene for temaet, noe som tydelig kommer frem i kommentarer fra fritekst-feltet. Disse svarene omhandlet både undersøkelsens utforming og temaet som helhetutøvelse av skjønn blir redusert, og enkelte respondenter syntes også dette kan føre til at flere tvister får et uhensiktsmessig resultat. En avgjørende faktor for å unngå uenighet ved leieforholdets slutt, er at partene utfører en grundig jobb ved overtakelsen av lokalene. Hvilken stand et lokale skal være lettere provosert. Dette ser vi i ved tilbakeleveringen avhenger av lokalets stand på som positivt, da det forteller oss at temaet betyr noe for de militært ansatte i organisasjonen, og at det er viktig for dem at deres holdninger legges frem på riktig måte. I tillegg hadde vi beregnet gjennomføringstiden for undersøkelsen til mellom syv og ti minutter, men den endelige gjennomsnittstiden ble 16 minutter og 43 sekunder. Dette er også en tydelig indikasjon på at respondentene er opptatt av temaet, og derfor tar seg god tid til å besvare undersøkelsen. Samtidig kan vi ikke overse de få kommentarene fra undersøkelsen som viser mindre gode holdninger til kvinnelige ledere. Dette tyder på at Luftforsvaret fortsatt har en vei å gå når det kommer til denne problematikken, og at spørsmålsstillingen, forskningen og de kritiske blikkene ikke må stanse her. Målet om jevn kjønnsfordeling er ennå ikke nådd, og i henhold til måltallene er kvinnelige søkertall til militære stillinger og utdanning ennå altfor lave. Avslutningsvis har vi gjort oss en refleksjon rundt vårt valg av tematikk for studien. Vi stilte oss spørsmålet om vi, som fremtidig kvinnelige ledere, skriver denne oppgaven og fenges av dette temaet fordi vi føler oss som “tokens?” Kanskje finnes det en underliggende bekymring, siden det ennå stilles spørsmål ved temaet og holdningene fortsatt ikke er helt der man skulle ønske. Likestilling mellom kjønn virker uansett å være en naturlig del av Luftforsvarets ansattes hverdagovertakelsestidspunktet, og det faller naturlig er derfor svært viktig at partene bruker tid på å ikke fokusere dokumente- re hvordan lokalet ser ut enten ved å fotografere, filme eller på kjønnet annen måte beskrive loka- lets stand. På denne måten sikrer man at virkelighetsforståelsen i forhold til lederen sinlokalenes fak- tiske stand er lik mellom partene.80 Det vil være hensiktsmessig å innta et krav til dokumentasjonsrutiner ved leieforholdets start i Standardkontrakten, men heller hvilke personlige egenskaper vedkommende har.slik at denne felles virkelighetsforståelsen blir tilstrekkelig do- kumentert. Jeg tror at en slik dokumentasjonsplikt vil føre til at antallet tvister om lokalets stand ved tilbakelevering reduseres betraktelig. Selv om en slik ordning trolig vil medføre ekstra kostnader for partene, vil disse kostnadene være relativt beskjedne sett i forhold til de øvrige kostnadene knyttet til leieforholdet. Etter standard leieavtale for næringsbygg – bare-house varianten pkt. 13 (4) er partene for- pliktet til felles gjennomgang av lokalene hvert år. Hensikten med befaringen er å gjen- nomgå vedlikeholdet og utskiftningene i leieobjektet og kartlegge om partene har oppfylt

Avslutning. Problemstillingen Gjennom intervjuene fikk jeg et innblikk i oppgaven vår er “Hva er Luftforsvarets militært tilsattes holdninger hvordan lærerne bruker nasjonale prøver i lesing i sitt arbeid med elevene. Undersøkelsen gjorde meg nysgjerrig på hvorfor lærerne i min undersøkelse var så positive i forhold til kvinnelige ledere i Luftforsvaret?” Videre hadde vi forskningsspørsmålene F1: “Hvordan kan disse holdningene forklares, og er det forskjell NIFU-rapporten viser. Når jeg gikk litt nærmere inn på menn og kvinners holdninger?” og F2: “Har militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret endret seg mellom 2000 og 2021?” Før vi startet satt vi med et lite håp om en markant positiv endring etter 20 år, men oppdaget underveis at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle for at resultatet skal være relevant og anvendelig. Det ble til slutt F1 som fikk størst plass i vår oppgave. Yrkesmessig likestilling i Forsvaret og Luftforsvaret anno 1984 (Forsvarsdepartementet, 2007, s. 8) er i dag tydelig implementert. I tillegg er det tydelig at hva de militært ansatte blir særlig engasjert når denne tematikken dras frem og stilles spørsmål rundt. Likevel er organisasjonen fortsatt mannsdominert, og særlig i høyere lederstillinger er andelen kvinner påfallende lav. Det er vanskelig å konkludere med hvilke holdninger militært ansatte i Luftforsvaret har til kvinnelige ledere, basert på vår undersøkelse. Resultatene viser hovedsakelig at respondentene ikke ønsker å skille på kjønn, men heller personlige egenskaper og egnethet. Respondentene viste også stort engasjement for temaet, noe som tydelig kommer frem i kommentarer fra fritekst-feltet. Disse svarene omhandlet både undersøkelsens utforming og temaet som helhet, og enkelte respondenter syntes også å være lettere provosert. Dette ser vi så på som positivt, da det forteller oss kom jeg frem til at temaet betyr noe hovedårsaken lå i at lærerne hadde endret undervisningen som følge av nasjonale prøver i lesing og innføringen av lesing som grunnleggende ferdighet. De så på lesing generelt som viktig for de militært ansatte i organisasjonenall læring, og var fornøyde med at alle lærere er blitt leselærere. Positiviteten ser derfor ut til å kunne knyttes til nytteverdien av sin egen utvikling i profesjonen. Selve prøven i seg selv gir de lite ny informasjon om elevene, men er heller en bekreftelse på det de visste fra før. Ingen av lærerne jeg snakket med opplevde at det er viktig for dem at deres holdninger legges frem på riktig måteuklarheter når det gjelder bruken av resultatene, og spenningen mellom prøvens funksjon som styringsverktøy eller pedagogisk verktøy slik som NIFU-rapporten viser til. I tillegg hadde vi beregnet gjennomføringstiden for undersøkelsen Grunnen til mellom syv det er muligens fordi lærerveiledningene til nasjonale prøver fra Utdanningsdirektoratet, har lærernes mulighet til å bruke resultatene fra prøvene til å utvikle og ti minutter, men den endelige gjennomsnittstiden ble 16 minutter og 43 sekunderforbedre elevenes læringsarbeid som hovedtema. Dette er også en tydelig indikasjon på noe som dempes ned og nyanseres i Rammeverket, hvor det er styringsinformasjonen som vektlegges. Lærerveiledningen toner samtidig ned prøvenes funksjon som styrings- og målingsverktøy. En må derfor gå nøye inn i de statlige dokumentene som regulerer nasjonale prøver for å se at respondentene bruken av resultatene omtales ulikt. Lærerne i min undersøkelse, NIFU-rapporten og utdanningsforbundet er alle kritiske til offentliggjøring av resultatene. Lærerne og utdanningsforbundet er spesielt opptatt av temaetat rangeringen skaper konkurranse mellom skolene, som igjen fører til økt press på lærerne og feil fokus i undervisningen. NIFU-rapporten peker spesielt på den statistiske usikkerheten i de publiserte resultatene, og derfor tar seg god tid som kan gi misvisende informasjon. Lærerne var ukritiske til å besvare undersøkelseninndeling av mestringsnivåene, samtidig som de var opptatt av at nasjonale prøver i lesing alene ikke viser det fulle bildet. Samtidig kan vi ikke overse de få kommentarene fra undersøkelsen Ut ifra den sterke kritikken som viser mindre gode holdninger til kvinnelige ledere. Dette tyder på at Luftforsvaret fortsatt har en vei å gå når det kommer til denne problematikkenså mange gir utrykk for, undrer jeg meg over hva politikerne ser som nyttig med offentliggjøringen av resultatene for elevenes læring, og at spørsmålsstillingenfor skoleutviklingen, forskningen og de kritiske blikkene som ikke må stanse herandre ser. Målet Det gjenstår å se om jevn kjønnsfordeling er ennå ikke nåddnasjonale prøver for alle utgår til fordel for utvalgsprøver, og i henhold til måltallene er kvinnelige søkertall til militære stillinger og utdanning ennå altfor lave. Avslutningsvis har vi gjort oss en refleksjon rundt vårt valg om presentasjonen av tematikk for studien. Vi stilte oss spørsmålet om vi, som fremtidig kvinnelige ledere, skriver denne oppgaven og fenges av dette temaet fordi vi føler oss som “tokens?” Kanskje finnes det en underliggende bekymring, siden det ennå stilles spørsmål ved temaet og holdningene fortsatt ikke er helt der man skulle ønske. Likestilling mellom kjønn virker uansett å være en naturlig del av Luftforsvarets ansattes hverdagresultatene endres, og på den måten gir mer presis og riktig informasjon, slik som Representantforslaget 15 S foreslår. Selv om min undersøkelse viser at lærerne generelt er positive til prøveformen, og allerede ser på nasjonale prøver i lesing som et pedagogisk verktøy, blir det faller naturlig spennende å ikke fokusere på kjønnet til lederen sinfølge utviklingen videre, men heller hvilke personlige egenskaper vedkommende harog se hvordan nasjonale prøver vil bli i fremtiden.

Avslutning. Problemstillingen Målet med oppgaven var å belyse hvordan sykepleiers holdninger og kunnskaper kan påvirke smertebehandlingen til ruspasienter. Samt å øke egen kunnskap innenfor temaet, slik at lignende situasjoner i oppgaven vår fremtiden kan håndteres på en god måte. Litteraturen viser at sykepleiers holdninger har sammenheng med sykepleien som blir gitt. Negative holdninger kan påvirke sykepleier-pasient forholdet, der resultatet blir en uønsket pasientbehandling. Holdninger kommer frem gjennom omsorgen man gir, derfor er “Hva er Luftforsvarets militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret?” Videre hadde vi forskningsspørsmålene F1: “Hvordan måten man gir omsorg på like viktig som hvilken omsorg som gis. Ved å møte ruspasienten med en vennlig og høflig fremtoning kan disse holdningene forklaresdette legge grunnlaget for en god relasjon. Og deretter vil det kunne oppstå gjensidig tillit, som fremmer et positivt pasient-sykepleier forhold. Sykepleiers kunnskaper om ruspasienten, har betydning for å kunne gi tilstrekkelig smertebehandling, og å ha innsikt i hvorfor man kan møte motstand i relasjonsoppbyggingen. Samt å forstå de biokjemiske endringene i hjernen, og hva dette gjør med ruspasienten. Manglende kunnskaper vil bidra til uønsket pasientbehandling, derfor er kunnskap om menneskelig nærhet viktig for sykepleier. Rusen kan også brukes for å erstatte relasjonen til andre, selv om hovedhensikten med å nytte eksempelvis alkohol, muligens er et sug eller en trang. Under skriveprosessen fant jeg litteratur som underbygger erfaringene jeg gjorde meg i caset. Forskningen viser at helsepersonell har negative holdninger og lite kunnskap om smertelindring til rusavhengige, samt forventinger om aggressive og truende pasienter. En av årsaker til at det forskjell på menn ikke ble gitt tilfredsstillende smertelindring til ruspasientene, var frykt for respirasjonsdepresjon og kvinners holdninger?” opioidavhengighet. Kunnskapen jeg nå har tilegnet meg, kan brukes i fremtidige lignende situasjoner. Min forståelse er at dersom helsepersonell hadde hatt mer kunnskap om rusavhengige og F2: “Har militært tilsattes hva som skjer når man utsetter kroppen for rusmisbruk over lang tid, kunne det ha gitt bedre pasientbehandling. Samtidig som økt kunnskap om årsaker, vil kunne fremme positive holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret endret seg mellom 2000 og 2021?” Før vi startet satt vi med et lite håp om en markant positiv endring etter 20 år, men oppdaget underveis at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle for at resultatet skal være relevant og anvendelighos personalet. Det ble til slutt F1 som fikk størst plass i vår oppgaveikke fortatt noen datasamling eller intervju med de ansatte om caset med «Sara». Yrkesmessig likestilling i Forsvaret og Luftforsvaret anno 1984 (Forsvarsdepartementet, 2007, s. 8) er i dag tydelig implementert. I tillegg er Ved en eventuell videreutdanning vil det tydelig at de militært ansatte blir særlig engasjert når denne tematikken dras frem og stilles spørsmål rundt. Likevel er organisasjonen fortsatt mannsdominert, og særlig i høyere lederstillinger er andelen kvinner påfallende lav. Det er vanskelig å konkludere med hvilke holdninger militært ansatte i Luftforsvaret har til kvinnelige ledere, basert på vår undersøkelse. Resultatene viser hovedsakelig at respondentene ikke ønsker å skille på kjønn, men heller personlige egenskaper og egnethet. Respondentene viste også stort engasjement for temaet, noe som tydelig kommer frem i kommentarer fra fritekst-feltet. Disse svarene omhandlet både undersøkelsens utforming og temaet som helhet, og enkelte respondenter syntes også å meg kunne være lettere provosert. Dette ser vi på som positivt, da det forteller oss at temaet betyr noe for de militært ansatte i organisasjonen, og at det er viktig for dem at deres holdninger legges frem på riktig måte. I tillegg hadde vi beregnet gjennomføringstiden for undersøkelsen til mellom syv og ti minutter, men den endelige gjennomsnittstiden ble 16 minutter og 43 sekunder. Dette er også en tydelig indikasjon på at respondentene er opptatt av temaet, og derfor tar seg god tid til å besvare undersøkelsen. Samtidig kan vi ikke overse de få kommentarene fra undersøkelsen som viser mindre gode holdninger til kvinnelige ledere. Dette tyder på at Luftforsvaret fortsatt har en vei aktuelt å gå når det kommer til denne problematikken, dypere inn i en lignende situasjon og at spørsmålsstillingen, forskningen og de kritiske blikkene ikke må stanse her. Målet om jevn kjønnsfordeling er ennå ikke nådd, og i henhold til måltallene er kvinnelige søkertall til militære stillinger og utdanning ennå altfor lave. Avslutningsvis har vi gjort oss foreta en refleksjon rundt vårt valg av tematikk kvalitativ studie for studien. Vi stilte oss spørsmålet om vi, som fremtidig kvinnelige ledere, skriver denne oppgaven og fenges av dette å belyse temaet fordi vi føler oss som “tokens?” Kanskje finnes det en underliggende bekymring, siden det ennå stilles spørsmål ved temaet og holdningene fortsatt ikke er helt der man skulle ønske. Likestilling mellom kjønn virker uansett å være en naturlig del av Luftforsvarets ansattes hverdag, og det faller naturlig å ikke fokusere på kjønnet til lederen sin, men heller hvilke personlige egenskaper vedkommende harfra pasientens ståsted.

Avslutning. Problemstillingen i oppgaven vår er “Hva er Luftforsvarets militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret?” Videre hadde vi forskningsspørsmålene F1: “Hvordan kan disse holdningene forklaresMotivasjonen for å skrive denne oppgåva, var for å få ei betre forståing for temaet seksuelle overgrep. Eg ønskte å finne ut kva teikn som tyder på at barn vert utsett for seksuelle overgrep, og lære meir om prosessen vidare når ein mistenkjer at ein elev vert utsett for dette. Gjennom arbeidet har eg fått kunnskap om innhaldet i omgrepet, omfanget, og kven som forgrip seg. Eg har lært om ulike teikn ein kan sjå i barn som vert utsett, samt noko om korleis ein kan handtere mistanke. Dei lærarane som har kunnskap om temaet, er betre rusta både til å oppdage elevane som vert utsett, og samstundes meir budde på den prosessen som kjem i etterkant. Eg trur at vi som lærarar kan ha stor innverknad for desse barna, anten ved at vi ser kva dei vert utsett for og set i gong prosessen med å hjelpe dei, eller ved at vi ikkje oppdagar det og dei traumatiske opplevingane får fortsette. Eg er overtydd om at vår rolle i barnet sitt liv er viktig, og eg trur at den haldninga har mykje å seie. Dersom vi ikkje ser kva vi kan bidra med, er redde for å ta tak i desse situasjonane eller ikkje tek ansvaret vårt på alvor, er mi meining at dette kan få fatale følgjer for barna vi omgås. Val av metode har gjorde at eg fekk høve til å presentere mykje kunnskapar, men lite personlege opplevingar. Fordi det er eit kjensleg område er det forskjell på menn og kvinners holdninger?” og F2: “Har militært tilsattes holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret endret seg vanskeleg å undersøkje gjennom intervju, mellom 2000 og 2021?” Før vi startet satt vi med et lite håp om en markant positiv endring etter 20 år, men oppdaget underveis at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle for at resultatet skal være relevant og anvendelig. Det ble til slutt F1 som fikk størst plass i vår oppgave. Yrkesmessig likestilling i Forsvaret og Luftforsvaret anno 1984 (Forsvarsdepartementet, 2007, s. 8) er i dag tydelig implementert. I tillegg er det tydelig at de militært ansatte blir særlig engasjert når denne tematikken dras frem og stilles spørsmål rundt. Likevel er organisasjonen fortsatt mannsdominert, og særlig i høyere lederstillinger er andelen kvinner påfallende lavanna fordi ein har svært mange etiske omsyn å ta. Det er vanskelig å konkludere med hvilke holdninger militært ansatte i Luftforsvaret har til kvinnelige lederelikevel fleire sider ein kunne undersøkt, basert der ein kunne nytta dei andre metodane på vår undersøkelseein tenleg måte. Resultatene viser hovedsakelig at respondentene ikke ønsker å skille på kjønn, men heller personlige egenskaper Eit anna interessant og egnethet. Respondentene viste også stort engasjement viktig aspekt er korleis ein som pedagog kan handtere elevar som vert utsett for temaet, noe som tydelig kommer frem i kommentarer fra fritekst-feltet. Disse svarene omhandlet både undersøkelsens utforming og temaet som helhet, og enkelte respondenter syntes også å være lettere provosertseksuelle overgrep. Dette ser vi på som positivt, da det forteller oss at temaet betyr noe for de militært ansatte i organisasjonen, og at det er viktig for dem at deres holdninger legges frem på riktig måte. I tillegg hadde vi beregnet gjennomføringstiden for undersøkelsen til mellom syv og ti minutter, men den endelige gjennomsnittstiden ble 16 minutter og 43 sekunder. Dette er også en tydelig indikasjon på at respondentene er opptatt av ville vore interessant å lære meir om dersom eg skulle arbeide vidare med temaet, og derfor tar seg god tid til å besvare undersøkelsen. Samtidig kan vi ikke overse de få kommentarene fra undersøkelsen som viser mindre gode holdninger til kvinnelige ledere. Dette tyder på at Luftforsvaret fortsatt har en vei å gå når det kommer til denne problematikken, og at spørsmålsstillingen, forskningen og de kritiske blikkene ikke må stanse her. Målet om jevn kjønnsfordeling er ennå ikke nådd, og i henhold til måltallene er kvinnelige søkertall til militære stillinger og utdanning ennå altfor lave. Avslutningsvis har vi gjort oss en refleksjon rundt vårt valg av tematikk for studien. Vi stilte oss spørsmålet om vi, som fremtidig kvinnelige ledere, skriver denne oppgaven og fenges av dette temaet fordi vi føler oss som “tokens?” Kanskje finnes det en underliggende bekymring, siden det ennå stilles spørsmål ved temaet og holdningene fortsatt ikke er helt der man skulle ønske. Likestilling mellom kjønn virker uansett å være en naturlig del av Luftforsvarets ansattes hverdag, og det faller naturlig å ikke fokusere på kjønnet til lederen sin, men heller hvilke personlige egenskaper vedkommende har.